Rettslig kjerne
Dommen har særlig betydning på tre punkter. For det første fastslår EU-retten at når et konsortium som har inngitt tilbud ikke har egen rettslig handleevne, kan konsortiets medlemmer anses som adressater for tildelingsbeslutningen og dermed ha søksmålsadgang etter artikkel 230 EF. For det andre presiserer dommen innholdet i prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet i anskaffelser under finansreglementet: oppdragsgiver må gjøre relevant teknisk informasjon tilgjengelig på en klar og entydig måte, men en prosessuell mangel leder bare til annullasjon dersom den kan ha påvirket utfallet, og saksøkeren hadde en reell mulighet til å oppnå et annet resultat. For det tredje understreker dommen at tildelingskriterier ikke må være rent kvantitative. Også kvalitative og skjønnsmessige kriterier kan benyttes når de er knyttet til kontraktens gjenstand og kan anvendes objektivt og ensartet. Retten stadfester dessuten at begrunnelsesplikten i anskaffelser oppfylles gjennom den todelte ordningen i finansreglementet og gjennomføringsbestemmelsene.
Faktum
Kommisjonens generaldirektorat for skatt og tollunion kunngjorde i 2004 en åpen anbudskonkurranse om spesifikasjon, utvikling, vedlikehold og støtte av telematiske systemer for kontroll av bevegelse av særavgiftspliktige varer (EMCS-DEV). Evropaïki Dynamiki leverte tilbud i konsortium med Steria SA. Før tilbudsfristen gjorde saksøkeren gjeldende at konkurransen favoriserte eksisterende leverandører, blant annet fordi nærmere teknisk informasjon og NCTS-kildekode ikke var tilgjengelig. Kommisjonen avviste innvendingene og forlenget ikke fristen. Fem tilbud ble mottatt; tre gikk videre til pris-/kvalitetsvurdering. Intrasoft International SA ble rangert først, mens Evropaïki Dynamiki-Steria ble rangert som nummer tre. Ved brev 18. november 2004 ble konsortiet meddelt at tilbudet ikke var valgt. Etter innsynsbegjæringer mottok saksøkeren et utdrag av evalueringsrapporten med poeng og kommentarer, og anla deretter annullasjonssøksmål for EU-retten.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først søksmålsadgangen. Selv om tildelingsbeslutningen formelt var rettet til konsortiet, la Retten til grunn at konsortiet aldri hadde hatt egen rettslig handleevne. Begge deltakerforetakene måtte derfor anses som adressater for beslutningen, og Evropaïki Dynamiki kunne alene reise søksmål.
I realiteten tok Retten utgangspunkt i finansreglementets krav om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Retten fremhevet at oppdragsgiver på hvert trinn må sikre like muligheter, og at gjennomsiktighetsprinsippet krever at vilkår og regler for tildelingsprosedyren er klare, presise og entydige. Relevant teknisk informasjon må gjøres tilgjengelig for alle i tide. Samtidig presiserte Retten at selv om det foreligger en slik prosessuell mangel, fører det bare til annullasjon dersom det godtgjøres at prosedyren kunne fått et annet utfall, og at saksøkeren hadde en viss sjanse til å oppnå dette.
Ved vurderingen av den påståtte informasjonsasymmetrien om EMCS-spesifikasjonene og NCTS-kildekoden fant Retten ikke grunnlag for å slå fast et relevant brudd som kunne ha påvirket resultatet på den måten saksøkeren anførte. Retten godtok ikke at saksøkeren hadde påvist at den manglende informasjonen ga den vinnende tilbyderen en avgjørende og ulovlig fordel i konkurransen.
Når det gjaldt tildelingskriteriene, viste Retten til artikkel 97 i finansreglementet og artikkel 138 i gjennomføringsbestemmelsene. Oppdragsgiver måtte angi kriteriene og deres vekting, men hadde et vidt skjønn ved valg av kriterier. Retten uttalte at kriteriene ikke nødvendigvis må være kvantitative eller bare knyttet til pris; kvalitative kriterier kan brukes når de er relevante for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og anvendes objektivt og ensartet.
Om begrunnelsesplikten viste Retten til artikkel 100 nr. 2 i finansreglementet og artikkel 149 i gjennomføringsbestemmelsene. Den slo fast at oppdragsgiver kan oppfylle plikten ved først å underrette om avvisningen og deretter, etter anmodning, opplyse om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på vinneren. Den informasjonen Kommisjonen hadde gitt, herunder utdraget av evalueringsrapporten med poeng og kommentarer, ble ansett tilstrekkelig.
Til slutt vurderte Retten de anførte evalueringsfeilene under terskelen om åpenbart uriktig skjønnsutøvelse. Saksøkeren hadde kritisert flere konkrete kommentarer i evalueringen, men Retten fant at dette i stor grad besto av generelle innsigelser uten tilstrekkelig dokumentasjon for at poengsettingen bygget på åpenbare feil. Kommisjonen fikk derfor medhold på alle anførsler.
Konklusjon
EU-retten forkastet annullasjonssøksmålet i sin helhet. Dommen fastslår at et medlem av et konsortium uten egen rettslig handleevne kan ha søksmålsadgang som adressat for en tildelingsbeslutning. I selve anskaffelsesspørsmålene kom Retten til at Kommisjonen ikke hadde handlet i strid med likebehandling, gjennomsiktighet, reglene om tildelingskriterier eller begrunnelsesplikten, og at saksøkeren ikke hadde godtgjort åpenbare feil i evalueringen. Saksøkeren ble pålagt sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for offentlige anskaffelser fordi den samler flere grunnleggende prinsipper for vurdering av tildelingsbeslutninger. Den viser at påstander om informasjonsasymmetri ikke er tilstrekkelige i seg selv; det må også sannsynliggjøres at feilen kunne påvirket utfallet. Dommen bekrefter også at kvalitative tildelingskriterier kan være lovlige selv om de ikke er rene tallkriterier, så lenge de er knyttet til kontraktens gjenstand og brukes ensartet. Videre illustrerer den at begrunnelsesplikten i anskaffelser er funksjonell: oppdragsgiver må gi nok informasjon til at tilbyder kan forstå avslaget og vurdere rettslige skritt, men trenger ikke gi en fullstendig ny evaluering. Endelig er dommen relevant for tilbud inngitt av konsortier.
Ofte stilte spørsmål
Kan ett medlem av et konsortium reise søksmål mot en tildelingsbeslutning?
Ja, etter denne dommen kan et medlem av et konsortium ha søksmålsadgang dersom konsortiet ikke har egen rettslig handleevne og medlemmet derfor må anses som adressat for beslutningen.
Må tildelingskriterier være tallfestede og prisbaserte for å være lovlige?
Nei. Dommen slår fast at tildelingskriterier ikke nødvendigvis må være kvantitative eller utelukkende relatert til pris, så lenge de er knyttet til kontraktens gjenstand og anvendes objektivt og ensartet.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Sak T-50/05 Evropaïki Dynamiki – Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE v Europakommisjonen (Offentlige tjenestekontrakter – Fellesskapets anbudskonkurranse – Levering av datatjenester knyttet til telematikksystemer for kontroll av bevegelser av særavgiftspliktige varer – Avvisning av en tilbyders tilbud – Annullasjonssøksmål – Konsortium av tilbydere – Opptakelse til realitetsbehandling – Prinsippene om likebehandling av tilbydere og gjennomsiktighet – Tildelingskriterier – Prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet – Begrunnelsesplikt – Åpenbart uriktig skjønn)
Sammendrag
av dommen 1. Annullasjonssøksmål – Fysiske eller juridiske personer – søksmålskompetanse (art. 230 fjerde ledd i EF-traktaten)
2De europeiske fellesskaps offentlige anskaffelser – Anbudsprosedyre – Plikt til å overholde prinsippet om likebehandling av anbydere (Rådsforordning nr. 1605/2002, art. 89(1))
3De europeiske fellesskaps offentlige anskaffelser – Anbudsprosedyre – Tildeling av kontrakter – Økonomisk mest fordelaktige tilbud – Tildelingskriterier (Rådsforordning nr. 1605/2002, art. 97(1) og (2); Kommisjonsforordning nr. 2342/2002, art. 138(2) og (3)) 4. Institusjonenes handlinger – Begrunnelse – Forpliktelse – Omfang – Beslutning, i prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt, om ikke å godta et tilbud (art. 253 EF; rådsforordning nr. 1605/2002, art. 100(2); kommisjonsforordning nr. 2342/2002, art. 149)
1I forbindelse med et annullasjonssøksmål mot en beslutning truffet av oppdragsgiver, rettet til en tilbyder i et konsortium som aldri har hatt status som juridisk person, om ikke å godta denne tilbyders tilbud og tildele den aktuelle offentlige kontrakten til en annen anbudsgiver, må de berørte selskapene, medlemmene av konsortiet, anses som adressater for beslutningen. Under slike under slike omstendigheter er det derfor lovlig for et selskap som er medlem av konsortiet, i egenskap av adressat for den omtvistede beslutning, å angripe vedtaket i samsvar med vilkårene fastsatt i EF-traktaten artikkel 230. (se avsnitt 40) 2. Oppdragsgiveren er forpliktet til å sikre at prinsippet om likebehandling, og dermed like muligheter for alle, overholdes på hvert trinn i en anbudsprosedyre. og dermed like muligheter for alle tilbydere overholdes. I henhold til prinsippet om likebehandling mellom tilbyderne mellom tilbydere, som har til formål å fremme utviklingen av en sunn og effektiv konkurranse mellom foretak som deltar i en som deltar i en offentlig anskaffelsesprosedyre, skal alle tilbydere gis like muligheter når de utformer sine tilbud, noe som innebærer at alle konkurrenters tilbud må være underlagt de samme vilkårene. Prinsippet om likebehandling innebærer også en forpliktelse til åpenhet, slik at det er mulig å kontrollere at dette prinsippet prinsippet er overholdt. Prinsippet om gjennomsiktighet er i hovedsak ment å utelukke enhver risiko for favorisering eller vilkårlighet eller vilkårlighet fra oppdragsgiverens side. Det innebærer at alle vilkår og detaljerte regler for tildelingsprosedyren må må være klart, presist og utvetydig formulert i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Prinsippet om prinsippet om gjennomsiktighet innebærer derfor at alle tekniske opplysninger som er relevante for en god forståelse av kunngjøringen eller kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget skal gjøres tilgjengelig så snart som mulig for alle foretak som deltar i en for det første for å gjøre det mulig for alle rimelig velinformerte og normalt aktsomme tilbydere å forstå deres nøyaktige omfang og tolke dem på samme måte, og for det andre for å gjøre det mulig for oppdragsgiveren å faktisk faktisk kan kontrollere om tilbydernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten. En undergraving av like muligheter og prinsippet om gjennomsiktighet utgjør en mangel ved den prejudisielle prosedyren som påvirker de berørte parters rett til informasjon. Denne saksbehandlingsfeil kan imidlertid bare føre til annullering av den aktuelle avgjørelsen bare dersom det påvises at den administrative saksbehandlingen kunne ha fått et annet utfall uten denne mangelen dersom det var en liten sjanse for at søkeren kunne ha fått et annet utfall av den administrative saksbehandlingen administrative prosedyren. (se avsnitt 55-59, 61) 3. Artikkel 97(1) i forordning nr. 1605/2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett, pålegger oppdragsgiver, i tilfeller der kontrakten tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbud, en plikt til å å definere og fastsette tildelingskriteriene for evaluering av tilbudenes innhold i anbudsinvitasjonen. Disse kriteriene skal i samsvar med artikkel 138 nr. 2 i forordning nr. 2342/2002 om nærmere regler for gjennomføringen av finansforordningen, være begrunnet i finansforordningen, være begrunnet i kontraktens gjenstand. I henhold til artikkel 138 nr. 3 skal oppdragsgiveren også i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget angi hvilken vekting den vil legge på hvert av kriteriene for å fastsette beste valuta for pengene. Disse bestemmelsene overlater det likevel til oppdragsgiveren å velge tildelingskriteriene som tilbudene skal vurderes i lys av. Kriteriene som brukes, trenger ikke nødvendigvis å være kvantitative eller utelukkende knyttet til prisen. Selv om tildelingskriterier som ikke er uttrykt i kvantitative termer, er inkludert i konkurransegrunnlaget, kan de brukes objektivt og ensartet for å sammenligne tilbudene og er klart relevante for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. økonomisk mest fordelaktige tilbudet. (se punkt 106-108)
4De lovbestemmelser som bestemmer innholdet i begrunnelsesplikten som en oppdragsgiver har overfor forbigåtte tilbydere i overfor forbigåtte tilbydere i en offentlig anskaffelsesprosedyre, er artikkel 100 nr. 2 i forordning nr. 1605/2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett, og artikkel 149 i forordning nr. 2342/2002, som fastsetter om nærmere regler for gjennomføringen av finansforordningen. Det følger av disse artiklene at på området for offentlige offentlige anskaffelser oppfyller en offentlig oppdragsgiver sin begrunnelsesplikt dersom den begrenser seg til først å informere avviste tilbydere umiddelbart om årsakene til avvisningen av deres respektive tilbud, og deretter, dersom de uttrykkelig dersom det uttrykkelig anmodes om det, gir alle anbydere som har inngitt et antagelig anbud, informasjon om egenskapene og de relative og relative fordeler ved det valgte anbudet, samt navnet på den valgte anbyderen, innen en frist på 15 kalenderdager fra datoen da en skriftlig forespørsel er mottatt. En slik fremgangsmåte oppfyller formålet med begrunnelsesplikten i artikkel 253 EF fastsatt i artikkel 253 EF, som fastsetter at begrunnelsen som ble fulgt av den myndighet som vedtok det aktuelle tiltak må offentliggjøres på en klar og utvetydig måte, slik at de berørte personer på den ene side kan få kjennskap til for å kunne hevde sine rettigheter, og på den annen side for at domstolen skal kunne utøve sin prøving. (se avsnitt 132-134) DOM AV HOVEDDOMSTOLEN (tredje avdeling) 19. mars 2010 (*) (Offentlige tjenestekontrakter – Fellesskapets anbudskonkurranse – Levering av datatjenester knyttet til telematikksystemer for kontroll av flytting av avgiftspliktige varer – Avvisning av en tilbyders tilbud – Annullasjonssøksmål – Konsortium av tilbydere – Opptakelse til realitetsbehandling – Prinsippene om likebehandling av tilbydere og gjennomsiktighet – Tildelingskriterier – Prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet – Begrunnelsesplikt – Åpenbart uriktig skjønn) I sak T-50/05, Evropaïki Dynamiki – Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE, Athen (Hellas), representert ved advokat N. Korogiannakis, saksøker, v Europakommisjonen, først representert ved L. Parpala og K. Kańska, deretter ved L. Parpala og E. Manhaeve, og til slutt ved L. Parpala, E. Manhaeve og M. Wilderspin, som partsrepresentanter, saksøkte, Søksmål med påstand om annullasjon av Kommisjonen for De europeiske fellesskaps beslutning av 18. november 2004 om avvisning av anbudet inngitt av et konsortium bestående av søkeren og et annet foretak i en anbudskonkurranse vedrørende levering av av datatjenester vedrørende spesifikasjon, utvikling, vedlikehold og support av telematikksystemer for kontroll av kontroll av bevegelser av særavgiftspliktige varer innenfor Det europeiske fellesskap under ordningen med avgiftssuspensjon, og tildeling av kontrakten til en annen tilbyder, DOMSTOLEN (Tredje avdeling), sammensatt av president J. Azizi, samt dommerne E. Cremona (refererende dommer) og S. Frimodt Nielsen, justitiesekretær C. Kantza, administrator, under henvisning til den skriftlige saksbehandlingen og etter rettsmøtet den 17. mars 2009, fastsetter følgende Dommen Rettslig sammenheng 1 Tildelingen av tjenestekontrakter fra Kommisjonen for De europeiske fellesskap er underlagt bestemmelsene i del I avdeling V i rådsforordning (EF, Euratom) nr. del V i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps alminnelige De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1, "finansforordningen") og bestemmelsene i kommisjonsforordning (EF, Euratom) (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om nærmere regler for gjennomføringen av finansforordningen (EFT 2002 L 357, s. 1; "gjennomføringsreglene"), i de versjoner som kommer til anvendelse på de faktiske forhold i saken. Bakgrunnen for tvisten I – Edb-registrering av flytting og kontroll av særavgiftspliktige varer (EMCS) 2 Den 16. juni 2003 vedtok Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union beslutning nr. 1152/2003/EF om edb-registrering av flytting og kontroll av særavgiftspliktige varer (EUT 2003 L 162, s. 5), der de fastslo at det er nødvendig å ha et edb-system for kontroll av bevegelser av særavgiftspliktige varer (EMCS), som gjør det mulig for medlemsstatene å få sanntids informasjon om disse varebevegelsene i sanntid og utføre de nødvendige kontroller (betraktning 3 i beslutning nr. 1152/2003). 3 Artikkel 1 i beslutning nr. 1152/2003 fastsetter således opprettelsen av EMCS.
4Videre fastsetter artikkel 3 nr. 2 i vedtak nr. 1152/2003 følgende "Kommisjonen skal sikre at det i arbeidet med felleskomponentene i edb-systemet tas størst mulig hensyn til gjenbruke så mye som mulig av NCTS [det nye datamatiserte transitteringssystemet] og sikre at det datamatiserte systemet er kompatibelt med, og om teknisk mulig integreres i, NCTS med sikte på å skape et integrert datasystem for overvåking både av for overvåking av både bevegelser av særavgiftspliktige varer innen Fellesskapet og av bevegelser av særavgiftspliktige varer og varer som er underlagt som kommer fra eller skal til tredjeland.
5Det fremgår av saksdokumentene at EMCS skulle innføres i fire trinn mellom 2002 og 2009 (trinn 0 parallelt med trinn 1, 2 og 3). og 3). 6 Fase 0 skulle være en mellomfase før selve etableringen av EMCS. I denne fasen skulle de eksisterende datasystemene eksisterende datasystemene som ble brukt i særavgiftssektoren, skulle opprettholdes og støttes frem til de ble integrert i EMCS på et tidspunkt da sistnevnte var blitt operativt. Trinn 0 skulle foregå parallelt med de andre trinnene i EMCS og avsluttes EMCS og avsluttes når EMCS var satt i drift. Oppgavene i fase 0 skulle utføres av leverandøren for den offentlige kontrakten Fiscalis Information Technology Systems, spesifikasjon, utvikling, vedlikehold og support (FITS-DEV). 7 Fase 1 skulle omfatte etableringen av EMCS og fastsettelsen av spesifikasjonene. Disse spesifikasjonene skulle utarbeides av leverandøren for den offentlige kontrakten EMCS System Specifications (ESS) ("ESS-kontrakten"). Arbeidet til denne skulle være ferdig innen midten av 2005.
8Til slutt skulle trinn 2 og 3 være utviklings- og implementeringsfaser, og de skulle knyttes til aktivitetene til leverandøren av den offentlige kontrakten for den offentlige kontrakten kalt "Spesifisering, utvikling, vedlikehold og support av telematikksystemer for kontroll av flytting av av særavgiftspliktige varer innenfor Det europeiske fellesskap under ordningen med avgiftssuspensjon (EMCS-DEV)-(TAXUD/2004/AO-004) ("den omtvistede kontrakt"). II – Tildeling av den omtvistede kontrakt
9Ved en kunngjøring av 20. juli 2004, publisert i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT 2004, S 139), kunngjorde Kommisjonens generaldirektorat for skatt og tollunion (heretter "GD for skatt og tollunion" eller "oppdragsgiver") utlyste en åpen anbudskonkurranse for den omtvistede kontrakt. Kontrakten skulle tildeles til det økonomisk mest fordelaktige anbudet, det vil si det som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Fristen for mottak av for mottak av tilbud var 31. august 2004.
10I punkt 10 i spesifikasjonene som var vedlagt anbudsinnbydelsen, er kriteriene for tildeling av kontrakten definert som følger '10. Tildelingskriterier Kontrakten vil bli tildelt på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige anbudet. Følgende kriterier vil bli tatt i betraktning hensyn til ved vurderingen av tilbudene: (1) Kvaliteten på den foreslåtte løsningen: 1. – Den foreslåtte strategiens egnethet til å utføre oppgavene i kontrakten (40/100) 2. – De foreslåtte metodenes, verktøyenes, kvalitetsmiljøets og kvalitetsprosedyrenes egnethet til å utføre oppgavene (30/100) 3. Den foreslåtte teamorganiseringens egnethet til å utføre oppgavene (20/100) 4. – Forslagets struktur, klarhet og grad av fullstendighet (10/100) Priskomponenten vil bli ytterligere evaluert for de tilbudene som har oppnådd en samlet kvalitetsscore på 60 % på tvers av alle kvalitetskriteriene og minimumsscore (50 %) for hvert av kvalitetskriteriene. (2) Pris Det tilbudet som gir mest valuta for pengene, vil bli identifisert på følgende måte: – Tilbudet med den beste tekniske poengsummen vil få en kvalitetsindikator på 100 poeng. De resterende tilbudene vil få lavere kvalitetsindikatorer i forhold til deres tekniske poengsum; – Det tilbudet som er billigst, får en prisindikator på 100 poeng. De resterende tilbudene vil få høyere prisindikatorer i forhold til prisene. For hvert tilbud beregnes et forholdstall mellom kvalitet og pris ved å dividere kvalitetsindikatoren med prisindikatoren. Det høyeste resultatet vil gå til det tilbudet som gir mest valuta for pengene.
11Ved telefaks av 27. august 2004 sendte søkeren, Evropaïki Dynamiki – Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE, et selskap stiftet i henhold til gresk rett og som driver virksomhet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, uttrykte reservasjoner mot prosedyren for tildeling av den omtvistede kontrakten, basert på en potensiell mangel på objektivitet i anbudskonkurransen til fordel for tilbydere som allerede hadde vært leverandører til Generaldirektoratet for skatt og tollunion, mangel på klare spesifikasjoner i anbudskonkurransen og mangel på presise og objektive kriterier for evalueringen av anbyderne. Ved samme telefaks ba den samme telefaks ba den også oppdragsgiveren om å forlenge fristen for innlevering av tilbud inntil den hadde rettet opp de ovennevnte problemene. 12 Den 31. august 2004 innga søkeren i konsortium med det franske selskapet Steria SA sitt tilbud ("Evropaïki Dynamiki-Steria konsortiets anbud").
13Ved brev av 3. september 2004 ga oppdragsgiver uttrykk for den oppfatning at forbeholdene i søkerens telefaks av 27. august 2004 av 27. august 2004 var ubegrunnet, og avslo å innvilge søkerens anmodning om forlengelse av fristen for inngivelse av tilbud.
14Som svar på ovennevnte brev av 3. september 2004, fremsatte søkeren ved telefaks av 6. september 2004 forbehold med hensyn til anbudsprosedyrens overensstemmelse med artikkel 92 i finansforordningen og artikkel 131 nr. 1 og 2 i i gjennomføringsreglene.
15Ved brev av 5. oktober 2004 svarte oppdragsgiver at vilkårene i artikkel 92 i finansforordningen og artikkel 131 nr. 1 og 2 i gjennomføringsreglene var oppfylt. 16 Åpningen av tilbudene fant sted den 8 september 2004. Fem tilbud ble mottatt, og alle ble erklært antagelige. Ett av tilbudene ble eliminert på utelukkelsesstadiet. Et annet ble eliminert på kvalitetsvurderingsstadiet. Bare tre anbudene, inkludert det fra konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria, ble sammenlignet med hensyn til forholdet mellom pris og kvalitet. 17 Evalueringskomiteen foreslo å tildele kontrakten til Intrasoft International SA ("Intrasoft"), som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet. det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Den besluttet å rangere Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud på tredjeplass. 18 Evalueringskomiteens forslag ble støttet av oppdragsgiver, som ved beslutning av 18. november 2004 tildelte den omtvistede kontrakt. den omtvistede kontrakten. 19 Resultatet av anbudskonkurransen ble meddelt søkeren ved brev av 18. november 2004. I brevet ble det uttalt at "[søkerens] tilbud er ikke valgt ut for tildeling, fordi etter vurderingen av de utvalgte tilbudene og i vurdering av de utvalgte tilbudene og i lys av de tildelingskriterier som er angitt i konkurransegrunnlaget, ikke representerer det beste tilbudet med hensyn til kvalitet og pris".
20Ved rekommandert brev og telefaks av 22. november 2004 anmodet klageren oppdragsgiver om følgende opplysninger og dokumenter oppdragsgiver: navnet på den valgte tilbyder og, i tilfelle den valgte tilbyder hadde en partner (eller partnere) eller en underleverandør (eller underleverandører), deres navn og den prosentandel av kontrakten som skulle tildeles partneren(e)/underleverandøren(e); poengsummen som er gitt til søkerens tekniske tilbud og til den valgte leverandørens tilbud for hvert tildelingskriterium; en kopi av evalueringskomiteens rapport; hvordan søkerens økonomiske tilbud er sammenlignet med den valgte leverandørens tilbud og, nærmere bestemt poengene som ble gitt til hvert av disse to tilbudene. Ved telefaks av 8. desember 2004 gjentok søkeren sin anmodning.
21Som svar oversendte oppdragsgiver i brev av 10. desember 2004 et utdrag av rapporten fra evalueringskomiteen til søkeren. fra evalueringskomiteen. Dette utdrag inneholder blant annet komiteens kommentarer til tilbudene fra Intrasoft og konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria vedrørende hvert av tildelingskriteriene for den omtvistede kontrakt. Disse kommentarene er som følger: "A. Intrasoft ... Generell kommentar Et utmerket tilbud, som viser en dyp forståelse av de involverte problemene med en ekstremt gjennomtenkt og detaljert og detaljert tilnærming til prosjektledelse. Detaljnivået, den grundige tilnærmingen til å analysere potensielle problemer og oppmerksomheten som er lagt og oppmerksomheten på kvalitetsstyringsspørsmål bidrar til den generelle kvaliteten på dette tilbudet. Den eneste svakheten er mangelen på arkitektonisk analyse, noe som likevel ikke forringer tilbudets samlede kvalitet i særlig grad. Tilbudet er basert på en solid forståelse av særavgiftsområdet og dets politiske og organisatoriske omgivelser i Kommisjonen og i medlemsstatene. Metoder og teamorganisering er av meget høy kvalitet og viser at de vil være i stand til å takle oppgavens omfang, inkludert [ved å vise] den nødvendige fleksibiliteten. Som et resultat av dette synes dette forslaget å være helt adekvat for å påta seg ansvaret for prosjektet. Kriteriet "Den foreslåtte strategiens egnethet til å utføre oppgavene i kontrakten" Dette selskapet har en fremragende forståelse av EMCS' forretningsproblemer som skal løses, og en klar forståelse av hvordan prosjektkomponentene passer sammen. Tilbudet inneholder en omfattende og grundig beskrivelse av strategien, implementeringstilnærmingen og en svært detaljert beskrivelse av arbeidspakkene. beskrivelse av arbeidspakker. Visjonen og strategien understøttes av en svært detaljert og solid prosjektplan. Det er en god analyse av muligheten for gjenbruk av NCTS-komponenter. Tilbudet presenterer en uttømmende kravsporingsmatrise som viser deres dype forståelse av prosjektets formål og deres overholdelse av kravene på "høyt nivå" som er definert i konkurransegrunnlaget. Tilbudet foreslår et godt sett med kvalitetsindikatorer som dekker alle aktiviteter, og som utfyller de som er foreslått i konkurransegrunnlaget. referansevilkårene. En liten svakhet ved tilbudet er mangelen på en dyptgående analyse av arkitektoniske spørsmål (robusthet, skalerbarhet og ytelse). Kriteriet "De foreslåtte metodenes, verktøyenes, kvalitetsmiljøets og kvalitetsprosedyrenes egnethet til å utføre oppgavene" Ekstremt detaljert beskrivelse av de foreslåtte metodene og verktøyene. Generell tilnærming som kombinerer RUP [Rational Unified Process] for spesifikasjonsfasen etterfulgt av TEMPO for utviklingsfasen viser en god forståelse av forskjellene mellom mellom de to fasene i utviklingssamarbeidet mellom Kommisjonen og medlemsstatene. Kvalitetssikringstilnærmingen er svært gjennomtenkt, med forslag til kvalitetsindikatorer for både prosess og produkt, avledet fra "sentrale evalueringstemaer". Tilbyderen har en god forståelse av prinsippene i COSMIC FFP [fotnote utelatt], selv om beskrivelsen er litt teoretisk teoretisk, ettersom tilbudet mangler pragmatisk implementering (f.eks. spesifiserer ikke hvilke verktøy som skal brukes). Selv om utviklingsinfrastrukturen er svært godt definert, er sikkerhetsbestemmelsene i anbudets lokaler oversett. Kriteriet "Den foreslåtte teamorganisasjonens egnethet til å utføre oppgavene" Teamstrukturen og organisasjonen er svært godt definert, sammen med rapporteringslinjer, omfattende identifisering av profiler (23 i alt) og beskrivelse, samt (23 totalt) og beskrivelse, full matrise av ferdigheter per profil. Teamsammensetningen er godt balansert mellom lederprofilene, forretningseksperter, forretningsanalytikere, utviklere, designere, helpdeskoperatører osv. Rollene og ansvarsområdene i teamet er svært godt beskrevet. Teamets størrelse (ca. 60 personer) er fornuftig og i samsvar med volumet av aktiviteter som skal utføres. Tilbudet deres garanterer lav turnover ved å holde den på rundt 80 % av teamets personell, slik at man unngår at de blir fjernet for å jobbe på andre prosjekter. Kriteriet "Tilbudets struktur, klarhet og grad av fullstendighet" Forslaget er komplett og omfattende i sin behandling av alle prosjektaktiviteter. Den overordnede presentasjonen er godt strukturert og rik på forklarende diagrammer. Informasjonen er lett å finne og å lese, ettersom den er skrevet i et forståelig språk. Tilbudet mangler kun en tabell over akronymer. B. [Evropaïki Dynamiki-Steria] Overordnet kommentar Selv om dette tilbudet inneholder noen interessante forslag til arkitektur, er forslaget for generisk: beskrivelsen av spesifikasjons- og beskrivelsen av spesifikasjons- og utviklingsprosessen legger ikke særlig vekt på det spesifikke ved [gjennomføringen av] EMCS-prosjektet. EMCS-prosjektet. Den foreslåtte metodikken i tilbudet er en god samling av beste praksis og litteratur om utvikling av datasystemer. Men også her behandles de spesifikke spørsmålene knyttet til utviklingen av EMCS på en svært generisk måte, og den foreslåtte analysen er ikke særlig fullstendig. Beskrivelsen av teamorganiseringen er god, men tyder ikke på at det er forståelse for nødvendigheten av sterk sluttbrukerstøtte under spesifikasjonsaktivitetene i [implementeringen av] EMCS-prosjektet. Tilbudet inneholder noen uoverensstemmelser, og dette sår tvil om forslagets pålitelighet. Kriteriet "Den foreslåtte strategiens egnethet til å utføre oppgavene i kontrakten" Tilbyderen har inkludert en gjennomgang av den tekniske arkitekturen for EMCS, kommet med et interessant forslag vedrørende arkitekturen (f.eks. bruk av webtjenester), gjort innledende forsøk på å foreslå tekniske løsninger og et forslag til etablering av infrastrukturen. Tilbudet inneholder en detaljert liste over arbeidspakker med relevant bestilling, forespørsel, planlegging, leverings-/akseptmekanisme, og kvalitetsindikatorer. Den overordnede tilnærmingen er imidlertid svært generisk, og det er få nærmere undersøkelser av EMCS-spesifikke spørsmål. Den foreslåtte strategien er litt forenklet med mange utdrag fra eksterne kilder (f.eks. store utdrag fra IBM Rational RUP-dokumentasjon) uten å vise hvordan denne dokumentasjonen passer inn i prosjektet. Tilbudet viser en viss mangel på forståelse av mandatet, ettersom det henvises til aktiviteter som allerede er allerede er gjennomført, eller vil være gjennomført når kontrakten trer i kraft, eller foreslår arkitekturelementer som ikke arkitekturelementer som ikke vil passe til EMCS-miljøet når det gjelder ytelse eller skalerbarhet. Tilbudet inneholder noen uoverensstemmelser, særlig når det gjelder planleggingen: Noen utviklingsaktiviteter starter for eksempel utviklingsaktiviteter starter allerede før spesifikasjonene er utarbeidet. Kriteriet "De foreslåtte metodenes, verktøyenes, kvalitetsmiljøets og kvalitetsprosedyrenes egnethet til å utføre oppgavene" De foreslåtte metodene er generelt godt presentert. Tilbudet gir en nøyaktig beskrivelse av IT-utviklingsinfrastrukturen og en god beskrivelse av og en god beskrivelse av relevante sikkerhetsaspekter. Det er mange læreboklignende referanser til arkitektur, standarder, IT-verktøy og infrastrukturkomponenter (f.eks. XML, X509, J2EE), ledsaget av noen hundre sider med manualer og brosjyrer fra HP, Oracle, CISCO, etc., men ofte uten noen begrunnelse eller kobling til EMCS' mål. Tilbudet gir en detaljert beskrivelse av Cosmic FFP, men de foreslåtte verktøyene for estimater (Calico og Costar) er kun egnet for estimater basert på Cocomo II-metodikken, som er usammenhengende (se avsnitt 4.1.3.5.1). RUP anses gjennomgående i tilbudet som "den" prosjektstyringsmetodikken, men deres forslag til programvare for utviklingsmiljøet utviklingsmiljøet inneholder ingen IBM-Rational-lisens. Kriteriet "Den foreslåtte teamorganisasjonens egnethet til å utføre oppgavene" God beskrivelse av teamorganiseringen, som viser forståelse for utviklingen av teamsammensetningen etter hvert som prosjektet skrider frem fra spesifikasjon til utvikling til produksjon, til overlevering, inkludert sikkerhet, testing og helpdesk. Interaksjoner i teamorganisasjonen teamorganisasjonen er godt beskrevet. Teamets størrelse, med 67 teammedlemmer, er tilstrekkelig. Selv om toll- og avgiftserfaring er identifisert i tilbudet som et must når det gjelder kompetanse, viser ikke tilbudet i praksis slik kompetanse. ikke slik kompetanse i praksis. Kriteriet "Tilbudets struktur, klarhet og grad av fullstendighet" Presentasjonen av tilbudet er tydelig. Strukturen og oversikten er god. Det overveldende generiske materialet og det lave detaljnivået reduserer imidlertid tilbudets lesbarhet. 22 Utdraget fra bedømmelseskomiteens rapport som ble sendt til søkeren, inneholder også en sammenlignende evalueringstabell vedrørende kvaliteten på tilbudene fra konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria og Intrasoft, og en sammenlignende evalueringstabell for forholdet mellom pris og kvalitet i de to anbudene. De to tabellene er som følger: Sammenlignende evalueringstabell ITT TAXUD/2004/AO-004 EMCS-DEV Kriterier ... Intrasoft Evropaïki Dynamiki-Steria ... ... Kvalitet Den foreslåtte strategiens egnethet til å utføre oppgavene i kontrakten (/40) 35.1 23.
2De foreslåtte metodenes, verktøyenes, kvalitetsmiljøets og kvalitetsprosedyrenes egnethet til å utføre oppdraget (/30) 24.5 16.7 Den foreslåtte teamorganiseringens egnethet til å utføre oppgavene (/20) 17.6 14.5 Forslagets struktur, klarhet og grad av fullstendighet (/10) 8.5 5.8 Total kvalitet 85.7 60.2 Kvalitetsindikator (maksimal referanse er 100) Tabell for sammenlignende evaluering ITT TAXUD/2004/AO-004 EMCS-DEV Kriterier ... Intrasoft Evropaïki Dynamiki-Steria ... ... Total kvalitet 85.7 60.2 Kvalitetsindikator (maksimal referanse er 100) Notert pris TBP/(IS+EI) (i euro) (IT-tjenester og tilrettelegging for utvikling av infrastrukturen) 11 634 533 15 078 693 Normalisert prisindikator (minimumsreferanse er 100) Kvalitetsindikator / Prisindikator 0.54
23Ved rekommandert brev og telefaks av 30. desember 2004 fremsatte søkeren sine merknader til det utdrag fra evalueringskomiteens rapport som var evalueringskomiteens rapport og gjentok sitt syn om at prosedyren for tildeling av den omtvistede kontrakten var i strid med i strid med finansforordningen og gjeldende lovgivning.
24Ved brev av 14. januar 2005 opplyste oppdragsgiver at den var i ferd med å undersøke nøye de punkter som søkeren hadde tatt opp i sitt brev av i sitt brev av 30. desember 2004, og at søkeren ville motta et utførlig svar så snart som mulig.
25Ved brev av 17. februar 2005 svarte oppdragsgiver på søkerens merknader i brevet av 30. desember 2004. 30 desember 2004. 26 Kunngjøringen om tildeling av den omtvistede kontrakt ble offentliggjort 2. mars 2005 i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT 2005, S 43). Fremgangsmåte og partenes påstander
27Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 28. januar 2005 anla saksøkeren det foreliggende søksmål.
28Ved brev av 30. oktober 2006 anmodet EFTA-domstolen, som et prosessledende tiltak, søkeren om å svare skriftlig på skriftlig på spørsmål om saken kan tas opp til realitetsbehandling. Søkeren etterkom denne anmodningen innen fristen. fristen. 29 Etter å ha hørt den refererende dommers rapport besluttet EFTA-domstolen (Tredje avdeling) å åpne muntlig forhandling.
30Ved brev av 3. februar 2009 anmodet EFTA-domstolen, som et prosessledende tiltak, partene om å svare skriftlig på skriftlig på visse spørsmål. I samme brev ba EFTA-domstolen også Kommisjonen om å fremlegge visse dokumenter. Partene etterkom disse anmodningene disse anmodninger innen den fastsatte frist.
31Ved brev av 2. mars 2009 anmodet EFTA-domstolen, som ledd i saksforberedelsen, hver av partene om å inngi sine skriftlige sine skriftlige bemerkninger til den annen parts svar på de skriftlige spørsmål EFTA-domstolen hadde stilt i brev av 3. februar 2009. Partene etterkom disse anmodninger innen den fastsatte frist. 32 Partene fremla muntlige innlegg og besvarte EFTA-domstolens spørsmål i rettsmøtet som fant sted 17. mars 2009. 33 Søkeren gjør gjeldende at EFTA-domstolen bør – Kommisjonens beslutning om ikke å velge søkerens tilbud og om å tildele kontrakten til den valgte tilbyder, annulleres; – Kommisjonen dømmes til å betale saksomkostningene, selv om begjæringen ikke tas til følge.
34Kommisjonen gjør gjeldende at EFTA-domstolen bør – Avvise søksmålet som ubegrunnet; – Kommisjonen dømmes til å betale sakens omkostninger. Rettspraksis I – Opptak til realitetsbehandling A – Partenes anførsler 35 Uten formelt å reise avvisningsinnsigelse, gjør Kommisjonen EFTA-domstolen oppmerksom på at Steria, det andre medlem av konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria, ikke har bestridt oppdragsgivers beslutning om ikke å velge om ikke å velge konsortiets tilbud og tildele den omtvistede kontrakt til en annen tilbyder, og at det dessuten det ikke fremgikk klart av søknaden at denne beslutning ble bestridt av søkeren på vegne av Steria. Kommisjonen Kommisjonen bemerker derfor at søkeren bestrider denne beslutning bare på egne vegne.
36I sitt svar svarer søkeren at som leder av konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria, og som det medlem som har det fulle ansvar for å forberede og utarbeide for å forberede og utarbeide anbudet, har søkeren søksmålskompetanse, og at ingen fellesskapslovgivning eller rettspraksis krever at alle medlemmer i et konsortium av tilbydere til å bestride en omtvistet beslutning om tildeling av en kontrakt. Videre har søkeren redegjort for disse argumentene i sine skriftlige svar på EFTA-domstolens spørsmål (se avsnitt 28 ovenfor).
37Kommisjonen bestred ikke søkers standpunkt slik det er beskrevet ovenfor. B – Rettens konklusjoner 38 EFTA-domstolen finner det hensiktsmessig i den foreliggende sak å undersøke om søkeren har søksmålskompetanse til å reise søksmål mot oppdragsgivers beslutning, meddelt ved brev av 8. november 2004, om ikke å velge anbudet inngitt av Evropaïki Dynamiki Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud, og følgelig å tildele den omtvistede kontrakt til en annen tilbyder ("den omtvistede beslutning"). 39 Etter artikkel 230 fjerde ledd EF kan "[e]nhver fysisk eller juridisk person kan på samme vilkår reise søksmål mot en beslutning som er rettet til vedkommende, eller mot en beslutning som, selv om den har form av en forordning eller en beslutning rettet til en annen person, er av direkte og individuell betydning for den førstnevnte".
40I den foreliggende sak, selv om den omtvistede beslutning formelt er rettet til anbyderen, det vil si Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiet, gjenstår det faktum at, som søkeren anførte i sine skriftlige svar på EFTA-domstolens spørsmål (se avsnitt 28 ovenfor), som ikke ble bestridt av Kommisjonen, og som Retten ikke har noen grunn til å betvile, har Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiet har aldri hatt status som juridisk person. Følgelig, med hensyn til artikkel 230 EF, gitt at konsortiets ettersom dets medlemmer forble synlige i denne ad hoc-struktur, må de to omtvistede foretak begge anses å være adressater av den omtvistede beslutning. Som adressat for det omtvistede vedtak hadde søkeren derfor rett til å angripe dette vedtak på de vedtaket i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 230 EF.
41Det følger av dette at saksøkers søksmål kan tas til realitetsbehandling. II – Sakens realitet
42Til støtte for sitt annullasjonssøksmål anfører søkeren fem anførsler. Det første anbringende gjelder brudd på prinsippene om prinsippene om ikke-diskriminering og konkurransefrihet. Det andre anbringende gjelder brudd på bestemmelsene i finansforordningen finansforordningen, gjennomføringsreglene, rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige offentlige tjenestekontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114). Det tredje anførselen er at det foreligger et åpenbart feilskjønn i oppdragsgivers evaluering av Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud. Det fjerde anførselen gjelder en mangel på relevant informasjon og begrunnelse. Det femte anførselen gjelder brudd på prinsippet om god forvaltningsskikk og aktsomhet. 43 EFTA-domstolen finner det hensiktsmessig å begynne med å undersøke det første anførsel, deretter det andre, så det femte, så det fjerde og til slutt det tredje. Denne rekkefølge er diktert av det faktum at det første, andre og femte anførsel gjelder tildelingsprosedyren for den omtvistede kontrakt, mens det fjerde og tredje anførselen gjelder selve den omtvistede
avgjørelse
. A – Det første anbringende: Brudd på prinsippene om ikke-diskriminering og konkurransefrihet 1. Partenes anførsler 44 Søkeren anfører at Kommisjonen har brutt prinsippene om ikke-diskriminering og fri konkurranse mellom anbudsgivere ved ikke å stille til rådighet for søkeren – til tross for en anmodning om dette fra søkeren før fristen for inngivelse av for inngivelse av anbud – to typer teknisk informasjon som var nødvendig for utformingen av anbudene for den omtvistede den omtvistede kontrakt, nemlig for det første de nøyaktige spesifikasjonene for EMCS og for det andre teknisk informasjon vedrørende eksisterende dataprogrammer knyttet til EMCS og, mer spesifikt, kildekoden for NCTS. Denne påståtte utelatelsen fra Kommisjonens side var til fordel for tilbydere som var tidligere eller nåværende kontraktører for Generaldirektoratet for skatt og toll, eller som hadde Union, eller som hadde forbindelser til slike kontraktører, og som derfor hadde eksklusiv tilgang til ovennevnte informasjon. Disse tilbyderne, herunder den valgte tilbyder, var dermed i stand til å inngi tilbud som var mer konkurransedyktige enn både teknisk og økonomisk. 45 Når det for det første gjelder spesifikasjonene for EMCS, understreker søkeren at de ennå ikke var tilgjengelige på tidspunktet anskaffelsesprosedyren for den omtvistede kontrakt, men at de var under utarbeidelse av en annen entreprenør under en separat kontrakt. kontrakt. Søkeren anfører at Kommisjonen ikke forklarer hvordan en tilbyder i tilstrekkelig grad kunne oppfylle målene og kravene til et datasystem som den ikke hadde mottatt detaljerte spesifikasjoner for, og spør seg hvordan dens tilbud kunne ha vært "bedre" enn den etablerte leverandørs tilbud, som var den eneste som hadde tilgang til slike spesifikasjoner. 46 Når det for det andre gjelder NCTS' kildekode, understreker søkeren at Kommisjonen nektet å gi den tilgang uten gyldig grunn og til tross for at den hadde bedt om det. grunn og til tross for at søkeren hadde anmodet om dette. Derimot hadde den valgte anbyder tilgang til denne kildekode, siden Kommisjonens kontraktspart for NCTS, og var av den grunn i stand til å inngi et anbud som var mer konkurransedyktig enn enn søkerens tilbud.
47For å vise betydningen av NCTS-kildekoden for utformingen av tilbudene for den omtvistede kontrakt, peker søkeren på følgende peker søkeren på følgende aspekter.
48For det første viser søkeren til artikkel 3 nr. 2 i beslutning nr. 1152/2003, som foreslår at leverandøren av den aktuelle kontrakt gjenbruke NCTS i størst mulig utstrekning, med sikte på å skape et integrert datasystem for bevegelser av av særavgiftspliktige varer. Søkeren tolker innholdet i denne artikkel slik at beslutningen krever at leverandøren av den omtvistede kontrakt gjenbruker gjenbruk av NCTS' kildekode og arkitektur av leverandøren av den omtvistede kontrakt.
49For det andre viser søkeren til beskrivelsen av arbeidspakke nr. 7.1 i det tekniske vedlegg til konkurransegrunnlaget, hvor NCTS kildekoden ble nevnt.
50For det tredje viser søkeren til evalueringskomiteens kommentarer til anbudet inngitt av den valgte tilbyder, hvor det valgte anbyder, ifølge hvilke dette tilbud inneholdt en god analyse av muligheten for gjenbruk av komponentene i NCTS. Søker anfører at begrepet "komponenter" i dette tilfelle "klart" viser til "ulike blokker av kildekode".
51For det fjerde, med hensyn til det finansielle tilbud, anfører søkeren, for å vise at det var nødvendig å kjenne til NCTS-kildekoden for prisfastsettelsen av sitt tilbud, hevder at Kommisjonen ba tilbyderne om å nevne i sine tilbud ikke bare enhetspriser som Kommisjonen hevder, men også, og viktigere, et budsjett og en totalpris for levering av EMCS og alle tilknyttede tjenester. tilhørende tjenester. Dette kravet fra Kommisjonens side krevde at anbyderne måtte foreta en presis vurdering av prosjektets omfang og kompleksitet, noe som prosjektets omfang og kompleksitet, noe som i sin tur krevde kjennskap til kildekoden. Det faktum at søkeren ikke kjente kildekoden, tvang tvang søkeren til å øke prisen på sitt tilbud for å inkorporere risikoen som fulgte av denne manglende kunnskapen. I motsetning til dette anbudsgiveren som ble valgt, og som kjente til koden, kunne inngi et mer konkurransedyktig tilbud som kun krevde 50 % av budsjettet som var stilt til rådighet for den aktuelle kontrakt.
52Endelig anfører søkeren at i forbindelse med anbudskonkurransen for en annen kontrakt (en kontrakt for spesifikasjon utvikling, vedlikehold og support av IT-systemer for Toll- og avgiftsdirektoratets IT-systemer (CUST-DEV) (TAXUD/2005/AO-001)), ikke lenge etter anbudskonkurransen for den omtvistede kontrakten, og hvor GD for toll- og avgiftsunion også var også var oppdragsgiver, ble NCTS-kildekoden gjort tilgjengelig for tilbyderne. Søkeren ber derfor Kommisjonen om å forklare Kommisjonen om å forklare denne forskjellsbehandlingen. Videre anførte søkeren under høringen at den foreliggende sak sak var lik sak T-345/03 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, Sml. 2008 s. II-341, der EFTA-domstolen godtok søkerens anførsel om at det hadde skjedd et brudd på prinsippet om likebehandling av prinsippet om likebehandling av anbydere, og annullerte dermed Kommisjonens beslutning om tildeling av kontrakt.
53Kommisjonen bestrider søkerens argumenter. 2. Rettens konklusjoner
54I henhold til artikkel 89 nr. 1 i finansforordningen skal alle offentlige kontrakter som helt eller delvis finansieres over budsjettet være i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet, forholdsmessighet, likebehandling og ikke-diskriminering.
55I henhold til fast rettspraksis er oppdragsgiveren derfor forpliktet til å sikre at prinsippet om likebehandling og ikke-diskriminering overholdes på hvert trinn i en anbudsprosedyre. anbudsprosedyren at prinsippet om likebehandling og dermed like muligheter for alle tilbydere overholdes (sak C-496/99 P Kommisjonen mot Cassucchi di Frutta, Sml. 2004 s. I-3801, avsnitt 108; sak T-203/96 Embassy Limousines& Services mot Parlamentet, Sml. 1998 s. II-4239, avsnitt 85; og sak T-160/03 AFCon Management Consultants m.fl. mot Kommisjonen, Sml. 2005 s. II-981, avsnitt 75).
56I henhold til prinsippet om likebehandling av anbydere, som har til formål å fremme utviklingen av en sunn og effektiv konkurranse effektiv konkurranse mellom foretak som deltar i en offentlig anskaffelsesprosedyre, må alle tilbydere gis like muligheter ved utformingen av sine tilbud, noe som innebærer at alle konkurrenters tilbud må være underlagt de samme vilkår (jf. samme vilkår (se i denne retning sak C-19/00 SIAC Construction, Sml. 2001 s. I-7725, avsnitt 34, og sak C-470/99 Universale-Bau m.fl., Sml. 2002 s. I-11617, avsnitt 93). 57 Rettspraksis viser også at prinsippet om likebehandling innebærer en forpliktelse til åpenhet, slik at det er mulig å å kontrollere at prinsippet er overholdt (sak C-92/00 HI, Sml. 2002 s. I-5553, avsnitt 45, og Universale-Bau m.fl. avsnitt 56, avsnitt 91). 58 Prinsippet om gjennomsiktighet er i hovedsak ment å utelukke enhver risiko for favorisering eller vilkårlighet fra oppdragsgivers side. fra oppdragsgiverens side. Det innebærer at alle vilkår og detaljerte regler for tildelingsprosedyren må være utformet på en klar, presis og klart, presist og utvetydig i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget (Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, avsnitt 55 ovenfor, avsnitt 111). 59 Prinsippet om gjennomsiktighet innebærer derfor at alle tekniske opplysninger som er relevante for en god forståelse av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget må gjøres tilgjengelig så snart som mulig for alle foretak som deltar i en som deltar i en offentlig anskaffelsesprosedyre, for det første for å gjøre det mulig for alle rimelig velinformerte og normalt aktsomme tilbudsgivere å forstå den nøyaktige rekkevidden av dem og tolke dem på samme måte, og for det andre for å gjøre det mulig for oppdragsgiveren myndighet faktisk kan kontrollere om tilbydernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakt (Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 over, avsnitt 145).
60I den foreliggende sak kritiserer søkeren Kommisjonen for ikke å ha gitt den to typer teknisk informasjon, som ifølge søkeren var nødvendige for utarbeidelsen av anbudene, og som dessuten var tilgjengelige for andre anbudsgivere. I lys av den rettspraksis som er gjengitt i avsnitt 55 til 58 ovenfor, ville denne påståtte unnlatelse fra Kommisjonens side, dersom den ble bevist, ha dersom den ble bevist, være til skade for like muligheter mellom anbyderne samt prinsippet om gjennomsiktighet som en følge av prinsippet om likebehandling.
61Som EFTA-domstolen la til grunn i Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 ovenfor (avsnitt 147), ville en slik undergraving av like muligheter og prinsippet om gjennomsiktighet, forutsatt at dersom den var bevist, ville utgjøre en mangel ved den saksforberedende prosedyre som ville ha en negativ innvirkning på partenes rett til berørte parters rett til informasjon. Denne saksbehandlingsfeil vil bare kunne føre til annullering av den aktuelle
avgjørelse
dersom det påvises at den administrative saksbehandlingen kunne ha fått et annet utfall dersom søkeren hadde hatt tilgang til den aktuelle til den aktuelle informasjonen, og hvis det var en liten sjanse for at søkeren kunne ha fått et annet utfall av utfallet av den administrative saksbehandling (se Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 over, avsnitt 147 og den rettspraksis som det vises til der).
62Det er derfor hensiktsmessig først å undersøke om det forelå en forskjell med hensyn til informasjon i den foreliggende sak, i den forstand at i forbindelse med anbudskonkurransen var informasjon som søkeren hevder ikke å ha hatt, tilgjengelig tilgjengelig for noen tilbydere, herunder den valgte tilbyder. Dersom det ble funnet at det forelå en slik forskjell, ville det da være hensiktsmessig for det andre undersøke om den relevante informasjonen var nyttig for utformingen av tilbudene. Bare dersom dette hadde vært tilfelle, ville anbyderen med tilgang til denne informasjonen ha hatt en fordel på bekostning av de andre anbyderne. For det tredje ville det være hensiktsmessig å undersøke om den påståtte ulikhet med hensyn til nyttig informasjon var resultat av en saksbehandlingsfeil forårsaket av Kommisjonen. Dersom det forelå en slik feil, ville det være hensiktsmessig å undersøke for det fjerde om anbudsprosedyren kunne ha fått et annet utfall uten denne mangelen. Ut fra dette synspunkt kan en slik mangel bare utgjøre en krenkelse av anbydernes like muligheter i den utstrekning forklaringene søkerens forklaringer på en plausibel og tilstrekkelig detaljert måte viser at prosedyren kunne ha fått et annet et annet utfall for søkerens vedkommende (se, i denne retning, Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 over, avsnitt 148 og 149). 63 Dette resonnement gjelder for hver av de to typer teknisk informasjon som søkeren hevder ikke ble gjort tilgjengelig tilgjengelig, nemlig spesifikasjonene for EMCS (første del av anførselen) og kildekoden til NCTS (andre del av anførselen). a) Anførselen om at spesifikasjonene for EMCS ikke var tilgjengelige, første del 64 Søkeren anfører i hovedsak at den manglende tilgang til de eksakte spesifikasjonene for EMCS på tidspunktet for anskaffelsesprosedyren, skapte en fordel for anbydere som allerede leverte tjenester til GD for toll- og avgifts Toll- og avgiftsdirektoratet – herunder den valgte anbyder – og som av den grunn allerede var kjent med de nevnte spesifikasjonene. Disse tilbydere var derfor i stand til å inngi tilbud som var mer presise og følgelig mer konkurransedyktige enn søkerens tilbud. enn søkerens tilbud.
65Som påpekt i avsnitt 62 ovenfor, er det hensiktsmessig først å undersøke om det i den foreliggende sak forelå en forskjell med hensyn til informasjon ved at spesifikasjonene for EMCS var tilgjengelige for noen tilbydere, inkludert den valgte anbudsgiveren, men ikke for søkeren. 66 Anbudsspesifikasjonene for den omtvistede kontrakt (se avsnitt 7 ovenfor) viser at prosjektet for etableringen av EMCS, som den omtvistede kontrakt skulle være en del av, forutsatte en fase 1 hvor leverandøren av ESS-kontrakten skulle skulle definere spesifikasjonene for EMCS. Kommisjonen forklarte at det dreide seg om spesifikasjoner på "høyt nivå" for EMCS. I de ovennevnte anbudsspesifikasjonene står det også at leverandøren av ESS-kontrakten skulle utarbeide disse spesifikasjonene før og delvis parallelt med utarbeidelsen av spesifikasjonene av leverandøren for den omtvistede kontrakten. Kommisjonen Kommisjonen forklarte at spesifikasjonene som ble utarbeidet under den omtvistede kontrakten, gjelder anvendelsen av EMCS ("anvendelsesrelaterte spesifikasjoner"), i motsetning til "high level"-spesifikasjonene for dette systemet, som ble utarbeidet under ESS-kontrakten. Endelig fremgår det klart av de ovennevnte anbudsspesifikasjonene at leverandøren av ESS-kontrakten skulle fullføre sitt arbeid innen midten av 2005. midten av 2005. 67 Søkerens argumenter viser at klagen gjelder den påståtte unnlatelse av å kommunisere "high level" spesifikasjonene for EMCS til tilbyderne. spesifikasjonene for EMCS.
68I tillegg har Kommisjonen hevdet, uten å bli motsagt av søkeren, at leverandøren for ESS-kontrakten, nemlig Siemens, hadde begynt å arbeide, nemlig Siemens, hadde begynt å arbeide med spesifikasjonene for EMCS i juni 2004 (og at dette arbeidet ble avsluttet i april 2005), mens anbudskonkurransen for den omtvistede kontrakt ble offentliggjort i juli 2004, og fristen for inngivelse av anbud var 31. august 2004. var 31. august 2004. I lys av Kommisjonens argument, som ikke er bestridt av søkeren, må det derfor legges til grunn at det kun gikk tre måneder fra Siemens startet arbeidet med spesifikasjonene for EMCS og frem til fristen for inngivelse av anbud på fristen for inngivelse av tilbud på den omtvistede kontrakt, noe som betyr at mens anbudskonkurransen fortsatt var åpen, forelå det ikke forelå noen spesifikasjoner for EMCS som faktisk var brukbare, og som en tilbyder med tilgang til disse spesifikasjonene kunne ha anbudsgiver med tilgang til disse spesifikasjoner.
69Endelig har både søkeren og Kommisjonen opplyst at Siemens, leverandøren av ESS-kontrakten, også hadde inngitt et anbud på den omtvistede kontrakt. anbud på den omtvistede kontrakt. 70 Følgende konklusjoner kan trekkes av ovennevnte informasjon.
71For det første synes det som om ingen anbyder – heller ikke den valgte anbyder – kunne ha hatt mer informasjon om spesifikasjonene spesifikasjonene for EMCS enn søkeren, siden disse spesifikasjonene ikke eksisterte, eller var på et embryonalt stadium. Det er derfor ikke derfor ikke vist at det forelå en informasjonsforskjell som ville ha ført til et brudd på prinsippet om likebehandling av behandling av anbydere.
72For det andre var det faktum at spesifikasjonene for EMCS ikke eksisterte da anbudskonkurransen for den omtvistede kontrakt ble ikke skyldtes en saksbehandlingsfeil fra Kommisjonens side, men var et resultat av den faktiske planleggingen av for etableringen av EMCS, som forutsatte at disse spesifikasjonene skulle utarbeides i henhold til en ESS-kontrakt som var som var atskilt fra den omtvistede kontrakt og gikk forut for denne.
73For det tredje, selv om Siemens, under ESS-kontrakten som selskapet var kontraktør for, klarte å utarbeide spesifikasjoner som kunne som kunne brukes ved utformingen av tilbud på den omtvistede kontrakt, er det åpenbart at dette ikke var avgjørende, siden Siemens' tilbud på den omtvistede kontrakt tilbud, som ble inngitt for den omtvistede kontrakt, ikke ble valgt. Videre er det faktum at Siemens innga et tilbud på den omtvistede omtvistede kontrakt og dermed inngikk i direkte konkurranse med den valgte anbyder om tildelingen av den omtvistede kontrakt omtvistede kontrakt tyder på at Siemens ikke delte sin påståtte kunnskap om spesifikasjonene for EMCS med denne anbyder. Det er følgelig ikke grunnlag for å hevde at noen av tilbyderne hadde noen form for privilegert tilgang til nevnte spesifikasjoner. 74 Gitt at søkeren ikke har vist at noen av tilbyderne, inkludert den valgte tilbyder, hadde mer informasjon om spesifikasjonene for EMCS spesifikasjonene for EMCS enn søkeren selv, bør det konkluderes med at det, når det gjelder denne type teknisk informasjon, ikke forelå noen forskjellsbehandling av anbyderne. Følgelig må den første del av anførselen forkastes. b) Den andre del av anførselen, som gjelder unnlatelsen av å kommunisere NCTS-kildekoden 75 Søkeren anfører i hovedsak at oppdragsgivers nektelse av å meddele ham NCTS-kildekoden skapte en fordel for den valgte anbyder, som også var oppdragstaker for Kommisjonen da NCTS ble opprettet og av den grunn uunngåelig hadde tilgang til kildekoden. Siden valgte leverandør hadde denne informasjonen, kunne valgte leverandør var i stand til å inngi et tilbud som var mer konkurransedyktig enn søkerens, både teknisk og økonomisk. Ulik informasjon til fordel for den valgte tilbyder
76Kommisjonen bestrider ikke det faktum at NCTS-kildekoden var tilgjengelig for oppdragsgiver før datoen anbudskonkurransen for den omtvistede kontrakt ble innledet, og at den ikke kommuniserte den til tilbyderne. Den anfører at den ikke anså den som nyttig for utformingen av tilbudene.
77Det bestrides heller ikke at den valgte tilbyder kjente til NCTS' kildekode da han utarbeidet sitt tilbud, ettersom han var var oppdragstaker for GD for skatt og tollunion for NCTS.
78Det følger av dette at da anbudskonkurransen for den omtvistede kontrakt ble utlyst og frem til fristen for inngivelse av anbud fristen for inngivelse av tilbud, var teknisk informasjon som var blitt nektet for søkeren, tilgjengelig for den valgte anbyder, fordi fordi denne var oppdragstaker for GD for skatt og tollunion for NCTS. Nytten av NCTS-kildekoden for utformingen av tilbudene
79For at den konstaterte informasjonsforskjellen skulle utgjøre en fordel til fordel for den valgte anbyder ved utarbeidelsen av ved utarbeidelsen av sitt tilbud, er det videre nødvendig å vise at den relevante informasjon var nyttig for utviklingen av av tilbud på den aktuelle kontrakten, i den forstand at det å ikke ha denne informasjonen kunne være til skade for tilbudet med hensyn til kvalitet og det økonomiske tilbud.
80I den foreliggende sak, og i lys av partenes anførsler, er nytten av NCTS' kildekode for utformingen av tilbudene for kontrakten utformingen av tilbud for den aktuelle kontrakt må vurderes. To innledende bemerkninger er påkrevet.
81For det første er kildekoden, som det fremgår av partenes anførsler, et sett instruksjoner skrevet i et programmeringsspråk programmeringsspråk som gjør det mulig å lage et dataprogram. Argumentene viser også at kildekoden er en av de første delene av av materialet som produseres i hele programvarens livssyklus.
82Videre forklarte Kommisjonen under høringen, uten å bli motsagt av søkeren, at det er klare forskjeller mellom NCTS og EMCS, for så vidt som NCTS gjaldt tollsektoren, mens EMCS gjaldt særavgiftssektoren. sektoren. I forbindelse med NCTS er hovedbrukerne tolltjenestemenn, mens i forbindelse med EMCS er hovedbrukerne er de økonomiske aktørene. Det følger av dette at "målene" for de to systemene er forskjellige, og at de to systemene derfor ikke har samme funksjon.
83For det første viser søkeren, til støtte for sin påstand om nytten av tilgang til NCTS' kildekode, til artikkel 3(2) i vedtak til artikkel 3 nr. 2 i vedtak nr. 1152/2003, som sitert i avsnitt 4 over.
84I denne sammenheng er det på sin plass å påpeke at vedtak nr. 1152/2003 utgjør det rettslige grunnlag for opprettelsen av EMCS, og at artikkel 3 nr. 2 i nevnte beslutning definerer forholdet mellom EMCS og NCTS. Kommisjonens oppgave var å sørge for at EMCS ble integrert i NCTS, dersom det var teknisk mulig, med sikte på å skape et integrert datasystem for å overvåke bevegelsene av særavgiftspliktige varer innenfor Fellesskapet. Det var for å utføre dette oppdraget oppdraget som den hadde fått av fellesskapslovgiveren, at Kommisjonen satte i gang anbudsprosedyren for den omtvistede for den omtvistede kontrakt. I forbindelse med denne prosedyren la Kommisjonen, som oppdragsgiver, til grunn at uttrykket "gjenbruke så mye som mulig av NCTS" i artikkel 3 nr. 2 i vedtaket ikke innebar at tilbyderne måtte få måtte få oppgitt NCTS-kildekoden i forbindelse med utformingen av tilbudene. Kommisjonen formidlet dette "budskapet til tilbyderne i dokumentasjonen knyttet til den aktuelle anbudskonkurranse.
85I denne sammenheng viser Kommisjonen særlig til punkt 4.2.1 i forvaltningsplanen for opprettelsen av EMCS – med tittelen "The EMCS development based on NCTS experience" – som ble distribuert til tilbyderne og dermed også til søkeren. beskrivelsen i denne planen av "NCTS-erfaringene" som skal tas i betraktning ved utviklingen av EMCS ikke henviser til NCTS-kildekoden eller, a fortiori, til behovet for å ha tilgang til den for å kunne utforme et anbud. Videre, i presisering nr. 46, som ble gitt som en del av tildelingsprosedyren for den aktuelle kontrakten, forklarte oppdragsgiveren at når kontrakten først var tildelt "[vil] oppdragstakerens plikt [for den aktuelle kontrakten være] å foreslå, og [GD for skatt og tollunion] å bestemme hvor mye av NCTS-applikasjonenes arkitektur og kildekode som skal gjenbrukes", og at denne "informasjonen [nemlig NCTS-kildekoden] bare vil være tilgjengelig for den valgte anbyder". 86 Følgelig kan ikke søkeren i den foreliggende sak påberope seg artikkel 3 nr. 2 i beslutning nr. 1152/2003 til støtte for sitt krav om nytten av tilgang til NCTS' kildekode, siden oppdragsgiver innarbeidet artikkelens krav om å "gjenbruke om å "gjenbruke så mye som mulig av NCTS" i den aktuelle anbudskonkurransen på en konkret og åpen måte på en slik måte at det ikke var nødvendig for tilbyderne å ha tilgang til denne kildekoden for å kunne utforme sine tilbud. sine tilbud.
87For det andre påberoper søkeren seg, til støtte for sin påstand, beskrivelsen av arbeidspakke nr. 7.1 i det tekniske vedlegg til konkurransegrunnlaget. vedlegget til anbudsspesifikasjonene. Denne beskrivelse har følgende ordlyd "Arbeidspakke 7.1.: Applikasjonsutvikling Denne arbeidspakken dekker utvikling og vedlikehold av de sentralt utviklede applikasjonene (CDA), testapplikasjoner og sentrale tjenesteapplikasjoner (f.eks. MCC, ETA, SETA, CS/RD og CS/MIS). Applikasjonene som utvikles, vil i størst mulig grad hente inspirasjon fra arkitekturen og til og med kildekoden til NCTS-applikasjonene: ...' 88 Beskrivelsen av denne arbeidspakken nevner riktignok NCTS-kildekoden. Beskrivelsen viser imidlertid ikke at kildekoden er nyttig for utarbeidelsen av anbud, slik søkeren hevder, men viser at kildekoden vil være være nyttig for det arbeid som må utføres på et stadium etter tildelingen av den omtvistede kontrakt, nemlig under nemlig under den valgte tilbyders utførelse av kontrakten.
89Denne opplysning fremgår for øvrig klart av ovennevnte presisering nr. 46 (se avsnitt 85 ovenfor).
90Det følger av dette at både beskrivelsen av arbeidspakke nr. 7.1 og, fremfor alt, presisering nr. 46, langt fra viser nytten NCTS-kildekoden for utformingen av tilbudene for den aktuelle kontrakten, viser at det "budskap" som oppdragsgiver ønsket å oppdragsgiver ønsket å kommunisere til tilbyderne, for det første var at denne koden ikke var relevant for utformingen av tilbud, men men at den først ville bli det på et senere stadium av den valgte tilbyders utførelse av den omtvistede kontrakten, og for det for det andre at det ville være opp til oppdragsgiver å avgjøre hvor mye av NCTS' kildekode som skulle gjenbrukes. Videre under høringen at oppdragsgiveren til slutt hadde besluttet å ikke bruke en eneste linje av NCTS-kildekoden til NCTS-kildekoden for utviklingen av prosjektet for å etablere EMCS. 91 Følgelig kan ikke søkerens argument knyttet til henvisningen i beskrivelsen av arbeidspakke nr. 7.1 til NCTS-kildekoden ikke godtas.
92For det tredje gjelder det samme for søkers anførsel om en spesifikk kommentar fra bedømmelseskomiteen om tilbudet fra den valgte leverandør. om tilbudet inngitt av den valgte tilbyder (se avsnitt 50 ovenfor). Søkeren legger ikke frem noe bevis for å vise at uttrykket "komponenter i NCTS", som bedømmelseskomiteen brukte, er en henvisning til komponentene i NCTS-kildekoden. I denne sammenheng viser anbudsdokumentene for den omtvistede kontrakt at oppdragsgiver ga tilbyderne et visst antall tilbyderne et visst antall referansedokumenter vedrørende NCTS som, slik Kommisjonen med rette har hevdet, dekker et stort spekter av emner, fra metodikk til kvalitetssikringsprosedyrer, fra systemspesifikasjoner til testprosedyrer, og fra funksjonsbeskrivelsen av NCTS-applikasjoner til spesifikasjonene av sentrale operasjoner. Det må derfor legges til grunn at evalueringskomiteen, når den henviste til muligheten for gjenbruk av "komponenter i NCTS", siktet til muligheten for gjenbruk av til muligheten for å gjenbruke de elementene i NCTS som er nevnt i de dokumentene som er gjort tilgjengelige for tilbyderne. Under enhver omstendighet søkeren fremlegger uansett ikke noen påvisning eller bevis som kan undergrave denne analyse.
93For det fjerde påviser søkeren heller ikke nytten av tilgang til NCTS-kildekoden for prisfastsettelsen av anbud. av anbud. Det minnes om at søkeren i hovedsak anfører at denne prisfastsettelsen krevde at anbyderne måtte foreta nøyaktige estimater med hensyn til prosjektets størrelse og kompleksitet, noe som krevde kjennskap til kildekoden. Manglende tilgang til kildekoden gjorde det umulig for søkeren å anslå prosjektets størrelse og kompleksitet nøyaktig, noe som i det vesentlige tvang søkeren til å øke prisen på sitt tilbud. 94 Dette argumentet fra søkeren kan ikke opprettholdes.
95For det første var NCTS-kildekoden ikke nødvendig for å anslå størrelsen og kompleksiteten av prosjektet for etableringen av EMCS. etableringen av EMCS. Som tidligere nevnt er NCTS og EMCS forskjellige fra hverandre (se avsnitt 82 ovenfor) og oppdragsgiver kommuniserte klart til tilbyderne – og dermed til søkeren – at NCTS-kildekoden ikke var ikke var relevant for utformingen av tilbudene (se avsnitt 90 over).
96Videre, som Kommisjonen hevdet og som søkeren innrømmet under rettsmøtet, med hensyn til de aktiviteter hvis prisfastsettelse angivelig var avhengig av et estimat av prosjektets størrelse og kompleksitet, hadde oppdragsgiver, etter selv å ha oppdragsgiver, etter selv å ha fastsatt antall dager som skulle brukes til å utføre disse aktivitetene, bare ba tilbyderne om å oppgi enhetspriser enhetspriser uttrykt i dagrater for hver personalprofil som trengtes (nemlig utvikler, programmerer og analytiker). For å komme frem til For å komme frem til anbudsprisen skulle disse enhetsprisene multipliseres med det antall dager som var fastsatt av oppdragsgiveren. Ved å fastsette antall dager som trengtes for å utføre de ovennevnte aktivitetene, anslo oppdragsgiveren selv omfanget av arbeidet som skulle utføres. oppdragsgiveren selv anslått omfanget av det arbeidet som skulle utføres, og dermed fritatt tilbyderne fra å påta seg denne oppgaven og konsentrert konkurransen konkurransen mellom anbyderne på de foreslåtte dagsprisene for hver nødvendig personalprofil. Søkeren har ikke vist at manglende kjennskap til av NCTS-kildekoden hadde noen form for innvirkning på den dagsats som ble tilbudt for søkerens personale.
97Det følger av dette at det ikke er godtgjort at tilgang til NCTS kildekoden ville ha vært nyttig for prisfastsettelsen av søkerens tilbud.
98Endelig støttes ikke søkerens argument om nytten av tilgang til NCTS' kildekode av Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 ovenfor. I motsetning til den foreliggende sak, der datasystemet som kontrakten gjelder – EMCS – er forskjellig fra systemet hvis kildekode ikke ble levert – NCTS – (se avsnitt 82 ovenfor), gjaldt saken som søkeren har vist til, et datasystem gjaldt et datasystem – Cordis-systemet – som bare var en ny versjon av det samme Cordis-systemet som kildekoden ikke var kildekoden ikke var blitt fremlagt (Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 ovenfor, avsnitt 7). Siden den foreliggende sak gjelder nytten av NCTS-kildekoden, kan det ikke trekkes noen analogi trekkes noen analogi mellom den foreliggende sak og Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 52 ovenfor.
99Det samme gjelder for søkers argument om CUST-DEV-kontrakten (se avsnitt 52 ovenfor). I denne forbindelse Kommisjonen uttalte i sine merknader som svar på EFTA-domstolens brev av 2. mars 2009 (se avsnitt 31 ovenfor) over) at CUST-DEV-kontrakten gjaldt dataprogrammer i tollsektoren, som også er den relevante sektoren for NCTS, og at det derfor var riktig å gi tilbyderne kildekoden til dette systemet. Dette var derimot ikke ikke var tilfelle for den aktuelle kontrakten, som gjaldt dataprogrammer i særavgiftssektoren, med andre ord en annen sektor enn toll, en annen sektor enn tollvesenet. Søkeren bestred ikke Kommisjonens påstand under rettsmøtet, og EFTA-domstolen har ingen grunn til å betvile den. til å betvile den.
100I lys av resonnementet ovenfor må konklusjonen være at nytten av NCTS-kildekoden for utformingen av anbud i forbindelse med tildelingen av av anbud i forbindelse med tildelingen av den omtvistede kontrakt ikke er påvist. Følgelig må den andre del av søkerens anførsel må følgelig forkastes.
101Det følger av dette at anførselen må forkastes i sin helhet. B – Det andre anbringende: Brudd på finansforordningen, gjennomføringsreglene og direktivene 92/50 og 2004/18 1. Partenes anførsler 102 Søkeren gjør gjeldende at tildelingskriteriene for den omtvistede kontrakt ikke er tilstrekkelig spesifikke og kvantifiserbare, og følgelig ikke kunne undersøkes objektivt av bedømmelseskomiteen. Denne unnlatelse fra oppdragsgivers side oppdragsgivers unnlatelse utgjør et brudd på artikkel 97 nr. 1 i finansforordningen, artikkel 138 i gjennomføringsreglene gjennomføringsreglene artikkel 138, direktiv 92/50 artikkel 17 nr. 1 og bestemmelsene i direktiv 2004/18.
103Kommisjonen bestrider søkerens anførsler. 2. EFTA-domstolens konklusjoner 104 Innledningsvis må det bemerkes at i henhold til artikkel 105 i finansforordningen, fra og med 1. januar januar 2003 – datoen for forordningens ikrafttredelse – direktivene om samordning av framgangsmåtene for tildeling av ved inngåelse av offentlige vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter ikke gjelder for offentlige kontrakter som Fellesskapets institusjoner inngår på egne vegne, unntatt når det gjelder spørsmål om terskelverdiene som er bestemmende for kunngjøringsordningen, valg av av prosedyrer og tilsvarende tidsfrister. Det følger av dette at klagerens klage på tildelingskriteriene for den omtvistede omtvistede kontrakt må utelukkende vurderes i lys av bestemmelsene i finansforordningen og gjennomføringsreglene. gjennomføringsreglene.
105I tillegg må det erindres at i henhold til artikkel 97 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 138 nr. 1 bokstav b) i gjennomføringsreglene skulle den aktuelle kontrakt tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbud.
106Det må dernest erindres at for å sikre at prinsippene om gjennomsiktighet, likebehandling og ikke-diskriminering overholdes på det stadium hvor tilbudene velges ut med sikte på tildeling av en kontrakt, pålegger artikkel 97 nr. 1 i finansforordningen artikkel 97 nr. 1 pålegger oppdragsgiveren, i tilfeller der kontrakten tildeles det økonomisk mest fordelaktige anbudet plikt til å definere og fastsette tildelingskriteriene for evaluering av tilbudenes innhold i anbudsinvitasjonen. Disse kriteriene må, i samsvar med artikkel 138 nr. 2 i gjennomføringsreglene, være begrunnet i kontraktens gjenstand. I henhold til I henhold til artikkel 138 nr. 3 skal oppdragsgiveren i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget også angi hvilken vektingen den vil anvende på hvert av kriteriene for å fastsette beste forhold mellom pris og kvalitet.
107Disse bestemmelsene overlater det likevel til oppdragsgiveren å velge hvilke tildelingskriterier tilbudene skal vurderes i lys av. tilbudene vil bli vurdert. Tildelingskriteriene som oppdragsgiveren foreslår å bruke, må imidlertid under alle omstendigheter ta sikte på å identifisere det tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige (se i denne retning sak T-4/01 Renco mot Rådet, Sml. 2003 s. II-171, avsnitt 66, og sak T-183/00 Strabag Benelux mot Rådet, Sml. 2003 s. II-135, avsnitt 74).
108I tillegg trenger ikke nødvendigvis kriteriene som oppdragsgiver bruker for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud nødvendigvis være kvantitative eller utelukkende knyttet til pris. Selv om tildelingskriterier som ikke er uttrykt i kvantitative termer, er er inkludert i konkurransegrunnlaget, kan de anvendes objektivt og ensartet for å sammenligne tilbudene, og er klart relevante for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud (se i denne retning Renco mot Rådet, avsnitt 107 over, avsnitt 67 og 68).
109I den foreliggende sak må det for det første erindres at tildelingskriteriene for den aktuelle kontrakt fremgår både av kunngjøringen kunngjøringen (avsnitt IV 2) og i spesifikasjonene vedlagt anbudsinnbydelsen. Derfor er vilkåret om offentliggjøring fastsatt i artikkel 97 nr. 1 i finansforordningen er derfor oppfylt.
110Videre bør det erindres at tildelingskriteriene, som av søkeren beskrives som vage og subjektive, lyder som følger '1. Kvaliteten på den foreslåtte løsningen: – Den foreslåtte strategiens egnethet til å utføre oppgavene i kontrakten (40/100); – De foreslåtte metodenes, verktøyenes, kvalitetsmiljøets og kvalitetsprosedyrenes egnethet til å utføre oppgavene (30/100); – den foreslåtte teamorganiseringens egnethet til å utføre oppgavene (20/100); – forslagets struktur, klarhet og grad av fullstendighet (10/100).
111Det må derfor legges til grunn at søkeren, langt fra å underbygge sitt argument om at disse kriteriene er vage og subjektive, motsies av de klare vilkårene i disse kriteriene. Søkeren legger særlig ikke frem noe bevis til støtte for for sine påstander som gjør det mulig å konkludere med at oppdragsgiver, da han definerte disse kriterier, unnlot å ta hensyn til forpliktelse til å overholde prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling av tilbydere. Tvert imot gjentar tvert imot gjentar søkeren i realiteten det argument han fremførte i forbindelse med det første anbringende, om den påståtte mangel på en eksakt beskrivelse av de tjenester som kreves og av de spesifikke krav til arbeidet som skal utføres.
112En gjennomgang av de ovennevnte kriterier viser at de fokuserer på følgende elementer: strategien som er foreslått av tilbyderne (første kriterium), metodene, verktøyene, kvalitetsmiljøet og kvalitetsprosedyrene som er foreslått av tilbyderne (andre kriterium), den foreslåtte teamorganiseringen (tredje kriterium) og tilbudets struktur, klarhet og grad av fullstendighet (fjerde kriterium). kriterium). Søkeren forklarer ikke, eller viser ikke, hvorfor disse kriteriene ikke er begrunnet i kontraktens gjenstand. kontraktsgjenstanden. Videre er det ingen grunn til å betvile at disse kriteriene er relevante for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige økonomisk mest fordelaktige tilbud, siden disse kriterier garantert vil påvirke kvaliteten på de tjenester som leveres under den aktuelle kontrakt, og dermed verdien av selve anbudet. 113 Selv om disse kriterier ikke er kvantitative, kan ikke dette faktum alene tas til inntekt for at oppdragsgiver ikke anvendt dem objektivt og ensartet (se i denne retning Renco mot Rådet, avsnitt 107 over, avsnitt 67 og 68). Det bør bemerkes at søkeren i den foreliggende sak ikke har fremlagt noen bevis for dette.
114Endelig bør det for fullstendighetens skyld bemerkes at oppdragsgiver, i samsvar med gjeldende bestemmelser, spesifiserte gjeldende bestemmelser, den relative vekting den ville anvende på hvert av tildelingskriteriene, og dermed informerte tilbyderne om tilbyderne om hvilken vekt den hadde til hensikt å legge på hvert kriterium ved den sammenlignende evalueringen av tilbudene.
115Det følger av det ovenstående at søkeren ikke har godtgjort at oppdragsgiveren ikke oppfylte sin plikt til til å definere tildelingskriteriene i anbudskonkurransen i samsvar med regelverket og de prinsipper som er nedfelt i fastsatt i rettspraksis som beskrevet i avsnitt 104 til 108 ovenfor.
116Det følger av det ovenstående at det andre anførselspunkt må forkastes. C – Det femte anførselen: Brudd på prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet 1. Partenes anførsler 117 Søkeren gjør i hovedsak gjeldende at Kommisjonen har brutt prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet ved å unnlate ikke å ha gitt et raskt og adekvat svar på søkerens telefaks av 27. august 2004, der søkeren uttrykte sine reservasjoner mot anbudskonkurransen, særlig med hensyn til prinsippet om ikke-diskriminering.
118Kommisjonen bestrider søkerens argumenter. 2. Rettens konklusjoner
119I samsvar med det generelle prinsipp om god forvaltningsskikk, som også omfatter omsorgsplikten, må en fellesskapsinstitusjon må en fellesskapsinstitusjon overholde rimelige tidsfrister i sin saksbehandling og opptre aktsomt i sine forbindelser med offentligheten (sak C-47/07 P Masdar (UK) mot Kommisjonen, Sml. 2008 s. I-9761, avsnitt 92, og sak T-394/03 Angeletti mot Kommisjonen, Sml. 2006 s. I-A-2-95 og II-A-2-441, avsnitt 162). 120 Når det gjelder tildelingen av offentlige kontrakter i Fellesskapet, er dessuten kontakten mellom oppdragsgiveren på den ene side og potensielle tilbydere eller anbydere på den annen side, regulert av gjennomføringsreglene artikkel 141 og 148. 121 Artikkel 141 i gjennomføringsreglene fastsetter følgende '1. Forutsatt at forespørselen ble fremsatt i god tid før fristen for inngivelse av tilbud, skal spesifikasjonene og tilleggsdokumenter innen seks kalenderdager etter mottak av forespørselen sendes til alle økonomiske aktører som har har bedt om konkurransegrunnlaget eller uttrykt interesse for å inngi tilbud. 2. Forutsatt at det er bedt om det i god tid, skal tilleggsopplysninger til konkurransegrunnlaget sendes samtidig til alle økonomiske aktører som har bedt om konkurransegrunnlaget eller som har vist interesse for å inngi tilbud, senest seks dager seks dager før fristen for mottak av tilbud, eller, dersom anmodningen om opplysninger mottas mindre enn åtte kalenderdager før fristen for mottak av tilbud kalenderdager før fristen for mottak av tilbud, så snart som mulig etter mottak av forespørselen. ...'
122Videre fastsetter artikkel 148 i gjennomføringsreglene følgende '1. Kontakt mellom oppdragsgiveren og tilbyderne under prosedyren for kontraktstildeling kan unntaksvis finne sted på de vilkår som er unntaksvis finne sted på de vilkår som er fastsatt i nr. 2 og 3. 2. Før utløpet av fristen for inngivelse av tilbud kan oppdragsgiveren, når det gjelder tilleggsdokumentene og opplysningene nevnt nevnt i artikkel 141, kan den offentlige oppdragsgiveren (a) på oppfordring fra tilbyderne gi tilleggsopplysninger utelukkende for å klargjøre kontraktens art, og disse opplysningene skal kontraktens art, og disse opplysningene skal meddeles på samme dato til alle tilbydere som har bedt om spesifikasjonene; ...'
123De ovennevnte bestemmelsene viser derfor at kontakten mellom oppdragsgiveren på den ene side og potensielle eller tilbydere på den annen side, før tilbudsfristen er utløpt, er tillatt i den utstrekning det er for å innhente "tilleggsopplysninger" vedrørende spesifikasjonene (artikkel 141(2) i gjennomføringsreglene) og "tilleggsopplysninger" med hensyn til tilleggsdokumentene og tilleggsopplysningene nevnt i artikkel 141, og "utelukkende med det formål å klargjøre kontraktens art" (gjennomføringsreglene artikkel 148 nr. 2 bokstav a)). 124 Når det gjelder "tilleggsopplysningene" nevnt i artikkel 141 nr. 2 i gjennomføringsreglene, er oppdragsgiveren forpliktet til å gi dem til de potensielle tilbydere innen de frister som er fastsatt i nevnte artikkel. Når det gjelder de "supplerende opplysninger" nevnt i gjennomføringsreglene artikkel 148 nr. 2 bokstav a), har oppdragsgiver rett til å meddele dem til tilbyderne, men tilbyderne, men er ikke forpliktet til å gjøre det.
125I den foreliggende sak må det legges til grunn at faksen av 27. august 2004 som søkeren viser til, ikke inneholder en anmodning om de opplysninger som er omhandlet i de ovennevnte bestemmelser i gjennomføringsreglene. Som tidligere nevnt (se avsnitt 11 ovenfor), uttrykte søkeren i denne telefaks reservasjoner med hensyn til prosedyren for tildeling av den omtvistede kontrakt, basert på en potensiell mangel på objektivitet i anbudskonkurransen til fordel for anbydere som allerede hadde vært leverandører til GD for skatt og tollunion, mangel på klare spesifikasjoner i anbudskonkurransen og mangel på presise og objektive kriterier for og objektive kriterier for evalueringen av anbyderne. Ved samme telefaks anmodet søkeren også GD for skatt og tollunion om å forlenge fristen for innlevering av anbud. om å forlenge fristen for inngivelse av anbud inntil ovennevnte problemer var utbedret. Det følger av dette at Kommisjonen var ikke forpliktet til å besvare dette brevet. Den svarte likevel, på en måte som var både rask og adekvat, ved brev av 3. september 2004. tilstrekkelig, ved brev av 3. september 2004, der den ga uttrykk for at søkerens forbehold var ubegrunnet, og nektet å etterkomme å innvilge anmodningen om å forlenge fristen for inngivelse av tilbud (se avsnitt 13 ovenfor). Det er derfor ingen tvil om tvil om at saksøkte handlet aktsomt, i en ånd av god forvaltningsskikk, så mye mer som, som nevnt ovenfor lovgiver ikke hadde pålagt saksøkte noen plikt til å gi et svar i den foreliggende sak. Det følger av dette at Kommisjonens Kommisjonens oppfølging av søkerens telefaks av 27. august 2004 ikke på noen måte er i strid med prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet.
126For fullstendighetens skyld bør det bemerkes at søkeren ikke bestred Kommisjonens påstand om at den kontraherende hadde svart raskt på alle spørsmålene fra tilbyderne om konkurransegrunnlaget, hvorav de fleste var stilt av søkeren. stilt av klageren.
127I lys av det ovenstående må dette anførselen forkastes som ubegrunnet. D – Det fjerde anførselen: Mangel på relevant informasjon og manglende begrunnelse 1. Partenes anførsler 128 Søkeren gjør gjeldende at den omtvistede
avgjørelse
er ugyldig på grunn av det faktum at GD for skatt og tollunion ikke har gitt tilstrekkelig begrunnelse for sine handlinger. Anførselen er basert på to klagepunkter.
129For det første ga ikke GD for skatt og tollunion søkeren alle de opplysninger som ble bedt om vedrørende begrunnelsen for avvisningen av tilbudet, i strid med artikkel 253 EF og artikkel 8 i direktiv 92/50. Dette generaldirektorat har ikke klart angitt begrunnelsen for å avvise søkerens tilbud, og det ble ikke henvist til det valgte tilbudets egenskaper og komparative fordeler Det valgte anbuds egenskaper og komparative fordeler, og fratok dermed søkeren muligheten til effektivt å kommentere det valg som var gjort, og enhver mulighet til å søke rettslig oppreisning. Søkeren tilføyer at GD for skatt og tollunion ikke påberopte seg noen grunn offentlig orden eller forretningshemmeligheter som begrunnelse for å nekte å utlevere evalueringsrapporten som Kommisjonen normalt sender til alle tilbydere i slike tilfeller, i samsvar med artikkel 12 nr. 2 i direktiv 92/50. Ifølge klageren er en utilstrekkelig utilstrekkelig begrunnelse, slik som i den foreliggende sak, gjør Rettens prøving av den omtvistede beslutning ekstremt vanskelig, om ikke vanskelig, om ikke umulig.
130For det andre peker søkeren i tilsvaret på den manglende overholdelse av 15-dagers fristen for å gi tilbyderne utdrag fra bedømmelseskomiteens rapport, i strid med finansforordningen og lovgivningen om offentlige kontrakter. Denne manglende overholdelse og den fullstendige mangel på begrunnelse for visse aspekter ved den omtvistede
avgjørelse
har gjort det vanskelig for søkeren vanskeligheter med å bringe saken inn for EFTA-domstolen.
131Kommisjonen gjør gjeldende at denne anførsel bør forkastes. 2. Rettens konklusjoner
132Det må innledningsvis bemerkes at de lovbestemmelser som bestemmer innholdet av begrunnelsesplikten som en begrunnelsesplikt som en oppdragsgiver har overfor forbigåtte tilbydere i en offentlig anskaffelsesprosedyre, er artikkel 100(2) i 100(2) i finansforordningen og artikkel 149 i gjennomføringsreglene, og ikke bestemmelsene i direktiv 92/50, slik som anført av søkeren (se avsnitt 104 over).
133Det følger av disse artikler at på området offentlige anskaffelser oppfyller en oppdragsgiver sin begrunnelsesplikt dersom han begrenser seg til å begrunnelsesplikt dersom den begrenser seg til først å informere forbigåtte tilbydere umiddelbart om årsakene til avvisningen av deres av deres respektive tilbud, og deretter, dersom det uttrykkelig anmodes om det, gir alle tilbydere som har inngitt et antagelig anbud, karakteristikkene og de relative fordelene ved det valgte anbudet samt navnet på den valgte valgte anbyder, innen en frist på 15 kalenderdager fra den dato en skriftlig anmodning er mottatt (se dom av 12. juli 2007 i sak 2007 i sak T-250/05 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml. 2007 s. 68, avsnitt 68, og dom av 10. september 2008 i sak T-465/04 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml. 2008 s. 47 og den rettspraksis som det vises til der).
134En slik framgangsmåte oppfyller formålet med begrunnelsesplikten fastsatt i EF-traktaten artikkel 253, som fastsetter at begrunnelsen som ble fulgt av den myndighet som vedtok det aktuelle tiltak, må offentliggjøres på en klar og utvetydig måte, slik at de berørte personene på den ene side kan få kjennskap til begrunnelsen for tiltaket for å kunne hevde sine rettigheter, og på den annen side for EFTA-domstolen å utøve sin prøvingsrett (se i denne retning sak T-19/95 Adia interim mot Kommisjonen, Sml. 1996 s. II-321, avsnitt 32; sak T-169/00 Esedra mot Kommisjonen, Sml. 2002 s. II-609, avsnitt 190; Strabag Benelux mot Rådet, avsnitt 107 over, avsnitt 55; og sak T-250/05 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 133 over, avsnitt 69).
135Videre må oppfyllelsen av begrunnelsesplikten vurderes i lys av den informasjon som er tilgjengelig for søkeren på det tidspunkt søksmålet reises (Strabag Benelux mot Rådet, avsnitt 107 over, avsnitt 58, og Renco mot Rådet, avsnitt 107 over, avsnitt 96).
136For å kunne avgjøre om Kommisjonen oppfylte sin begrunnelsesplikt i den foreliggende sak, er det følgelig nødvendig å undersøke brevene av 18. november 2004 og 10. desember 2004 som Kommisjonen sendte til søkeren før det foreliggende søksmål ble reist. søksmålet ble anlagt.
137I brevet av 18. november 2004 informeres søkeren om at hans anbud (inngitt sammen med Steria som en del av Evropaïki Dynamiki-Steria konsortiets anbud) ikke ble valgt. Det opplyses at dette anbudet ikke ble valgt fordi det, i lys av tildelingskriteriene det ikke representerte det beste anbudet med hensyn til kvalitet og pris. I brevet tilføyes det at søkeren kan få ytterligere informasjon om begrunnelsen for avvisningen av tilbudet, og at søkeren, dersom han fremsatte en skriftlig anmodning, kunne bli informert om det valgte tilbuds egenskaper og relative fordeler samt navnet på den valgte tilbyder. Til slutt i brevet brevet at visse detaljer om det valgte anbudet ikke ville bli offentliggjort dersom en slik offentliggjøring ville hindre anvendelsen av av loven, ville være i strid med allmennhetens interesse eller ville skade offentlige eller private foretaks legitime forretningsinteresser eller eller private foretak eller kunne forvrenge rettferdig konkurranse mellom disse foretakene. Det følger av dette at brevet, selv om det er noe formell karakter, er utformet i samsvar med artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen. 138 Brevet av 10. desember 2004 fra Kommisjonen til søkeren gir sistnevnte et utdrag fra evalueringskomiteens rapport. evalueringskomiteens rapport. Brevet ble sendt som svar på en skriftlig anmodning fra søkeren datert 22. november 2004, gjentatt den 8. desember 2004. 139 Utdraget fra bedømmelseskomiteens rapport viser til navnet på den valgte tilbyder. Det inneholder også evalueringskomiteens evalueringskomiteens detaljerte kommentarer til det valgte tilbud og Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud med hensyn til hvert av tildelingskriteriene (se avsnitt 21 ovenfor). Dette utdraget inneholder også en tabell med poengene som ble gitt til hvert av de to tilbudene med hensyn til hvert av tildelingskriteriene, og en tabell som viser de respektive prisene på de to tilbudene og den sammenlignende evalueringen av forholdet mellom pris og kvalitet (se avsnitt 22 over). 140 Følgelig finner EFTA-domstolen at ved for det første å meddele søkeren de vesentlige grunner for avvisningen av Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud, og deretter det nevnte utdrag fra evalueringskomiteens rapport, Kommisjonen har i samsvar med den nødvendige rettslige standarden angitt årsakene til at søkerens tilbud ble forkastet, i samsvar med artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 149 nr. 2 i gjennomføringsreglene. Det skal bemerkes at dette utdraget refererer til navnet på den valgte anbyderen og, gjennom evalueringskomiteens kommentarer og de to ovennevnte og de to ovennevnte tabeller, "det valgte anbuds egenskaper og relative fordeler". Brevet av 18. november 2004 og dette utdraget, brevet av 10. desember 2004, gjorde det således mulig for søkeren umiddelbart å identifisere årsakene til at hans tilbud ikke ble valgt, nemlig fordi det var mindre økonomisk fordelaktig enn den valgte anbudsgivers tilbud, som hadde et bedre som tilbød et bedre forhold mellom pris og kvalitet. 141 Når det endelig gjelder søkerens klage over manglende overholdelse av 15-dagersfristen for å gi ham utdrag av evalueringskomiteens rapport fra bedømmelseskomiteens rapport, må det faktisk bemerkes at dette utdrag ble sendt til søkeren ved brev av 10. desember 2004 og således nådde den minst 18 kalenderdager etter at den skriftlige anmodningen ble sendt til Kommisjonen per telefaks og rekommandert brev den 22. november 2004. brev den 22. november 2004. Selv om det er beklagelig, har denne lille forsinkelsen imidlertid ikke på noen måte begrenset muligheten for søkeren til å gjøre sine rettigheter gjeldende for EFTA-domstolen, og kan derfor ikke i seg selv føre til annullering av den omtvistede avgjørelsen. Det fremgår klart av dokumentene for EFTA-domstolen at søkeren har brukt alle opplysningene i dette utdrag for å anlegge det foreliggende søksmål (se i denne retning sak T-465/04 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 133 ovenfor, avsnitt 52).
142På bakgrunn av det ovenstående må det konkluderes med at begrunnelsen i det omtvistede vedtak gjorde det mulig for søkeren til å gjøre sine rettigheter gjeldende og EFTA-domstolen til å utøve sin prøvingsrett. Følgelig må dette anførselen forkastes. E – Det tredje anførselen: Åpenbart uriktig skjønn ved oppdragsgivers evaluering av klagers tilbud 1. Partenes anførsler 143 Søkeren gjør gjeldende at GD for toll og avgift har foretatt et åpenbart feilskjønn ved ikke å ha foretatt en korrekt og objektiv vurdering av korrekt og objektivt kvaliteten på søkerens tilbud, og ved å beslutte at dette tilbud var dårligere enn det som ble inngitt av den valgte tilbyder. valgte anbudsgiveren.
144I forbindelse med dette ankemiddel gjør søkeren for det første gjeldende at siden GD for toll- og avgiftsunion ikke fulgte en objektiv og forhåndsbestemt metode som var og forhåndsbestemt metode som var kjent for tilbyderne for å komme frem til den endelige rangering, er det åpenbart at bedømmelseskomiteens beslutning var evalueringskomiteens beslutning var basert på uriktige forutsetninger.
145For det andre anfører søkeren at den generelle karakter av kriteriene som ble brukt, og tilbydernes manglende kjennskap til den eksakte kontraktsoppgaven som skulle utføres, førte til en subjektiv vurdering av anbudenes verdi.
146Endelig kritiserer søkeren konkrete kommentarer fra bedømmelseskomiteen, som viser at bedømmelsen av søkers tilbud inneholdt åpenbare feilvurderinger.
147Kommisjonen bestrider søkerens argumenter. 2. Rettens konklusjoner
148I henhold til fast rettspraksis har oppdragsgiver en vid skjønnsmargin med hensyn til hvilke faktorer som skal som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, og EFTA-domstolens prøving må begrenses til å Domstolen må begrense seg til å kontrollere at saksbehandlingsreglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske de faktiske forhold som er lagt til grunn, og at det ikke foreligger et åpenbart uriktig skjønn eller myndighetsmisbruk (sak T-211/02 Tideland Signal mot Kommisjonen, Sml. 2002 s. II-3781, avsnitt 33, og sak T-148/04 TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen, Sml. 2005 s. II-2627, avsnitt 47; se også sak 56/77 Agence européenne d'intérims mot Kommisjonen, Sml. 1978 s. 2215, avsnitt 20, i samme retning).
149I den foreliggende sak bør det bemerkes at søkeren i hovedsak baserer sin argumentasjon på to faktorer for å vise at oppdragsgiver har foretatt en åpenbart uriktig vurdering.
150For det første hevder søkeren at GD for skatt og tollunion ikke fulgte en objektiv og forhåndsbestemt metode som var kjent for tilbyderne for å komme frem til den endelige rangering. Det vises også til den påståtte mangel på kunnskap om arten av de kontraktsmessige oppgavene som skulle utføres og den påståtte generelle karakteren av tildelingskriteriene, og tildelingskriteriene, og konkluderer ut fra dette med at evalueringen av tilbudene må ha vært subjektiv og basert på feilaktige forutsetninger.
151Det må legges til grunn at klageren begrenser seg til generelle påstander som ikke er underbygget og ikke støttes av noen bevis. Anførselen er en gjentakelse av anførselen som er fremsatt i forbindelse med det første og andre anbringende, som er blitt forkastet av Domstolen. Videre viser ikke søkeren på noen måte hvordan alle disse påståtte manglene fra oppdragsgivers oppdragsgivers side førte til at oppdragsgiver gjorde uriktige antagelser og foretok en subjektiv vurdering av tilbudene. Det må derfor må det konkluderes med at dette argument ikke kan støtte den foreliggende anførsel.
152For det andre bestrider søkeren konkrete kommentarer fra evalueringskomiteen til Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud. konsortiets anbud.
153For det første bestrider søker evalueringskomiteens kommentar om at "[t]ilbudet viser en viss mangel på forståelse av oppdragsbeskrivelsen ettersom tilbudet viser til aktiviteter som allerede er fullført, eller som vil være fullført tidspunktet kontrakten vil tre i kraft". Søkeren bestrider berettigelsen av denne kommentaren, som den beskriver som subjektiv og urettferdig, og anfører i hovedsak at dersom det forelå en misforståelse, skyldtes denne misforståelsen det faktum at søkeren var blitt invitert til å inngi et anbud på et prosjekt der spesifikasjonene var ukjente. Søkeren hevder, videre at kommentaren uansett er vag, og at det er umulig å argumentere mot den. 154 Evalueringskomiteens ovennevnte kommentar gjelder det første tildelingskriteriet for den omtvistede kontrakten, nemlig nemlig "den foreslåtte strategis egnethet til å utføre kontraktens oppgaver". Når det gjelder dette tildelingskriterium, har Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud fikk en poengsum på 23,2/40, mens det valgte tilbud fikk en poengsum på 35,1/40.
155Det må konstateres at søkeren, i forbindelse med sin kritikk av ovennevnte kommentar, nok en gang gjentar de argumenter som ble fremført i forbindelse med det første anførselen, som ble forkastet av EFTA-domstolen. Videre viser ikke søkeren ved bare å komme med uttalelser, viser søkeren ikke på noen måte berettigelsen av sin påstand om at kommentaren sitert ovenfor er subjektiv, urettferdig og vag. Det følger av dette at søkerens kritikk av den ovennevnte kommentaren fra bedømmelseskomiteen ikke viser at denne kommentaren var feil, og enda mindre at det forelå en åpenbar feilvurdering av tilbudet. anbud.
156For det andre bestrider søker evalueringskomiteens kommentar om at "[t]ilbudet inneholder noen uoverensstemmelser, og særlig i særlig i planleggingen: for eksempel starter noen utviklingsaktiviteter allerede før spesifikasjonene starter". I sitt svar på et skriftlig spørsmål fra EFTA-domstolen opplyste søkeren at en nøye gjennomgang av Gantt-diagrammene som inngikk i tilbudet i anbudet viste at søkeren, i motsetning til evalueringskomiteens kommentar, hadde forutsatt at utviklingsaktivitetene, bortsett fra noen unntak, ville utviklingsaktivitetene starte etter aktivitetene knyttet til spesifikasjonene. 157 Evalueringskomiteens ovennevnte kommentar, som bestrides av søkeren, gjelder også det første tildelingskriterium for den omtvistede kontrakt. tildelingskriteriet for den omtvistede kontrakten. 158 Etter å ha undersøkt Gantt-diagrammene fremlagt av søkeren, og tatt i betraktning svarene som partene har gitt på spørsmålene fra EFTA-domstolen partene har gitt på spørsmål fra EFTA-domstolen under rettsmøtet, finner EFTA-domstolen at diagrammene faktisk gir inntrykk av at søkeren i sin planlegging av prosjektet for den omtvistede kontrakten så for seg at i det minste noen utviklingsaktiviteter ville påbegynnes før de tilsvarende spesifikasjonsaktivitetene, noe som viser at bedømmelseskomiteens kommentar var velbegrunnet. begrunnet. Riktignok hevdet søkeren i hovedsak under høringen at enhver misforståelse som måtte oppstå ved lesning av Gantt-diagrammene skyldtes det faktum at disse diagrammene, slik de ble fremlagt for retten og også inngikk som en del av tilbudet, var presentert i A4-format, noe som medførte at en del informasjon – som var nødvendig for å forstå planleggingen av prosjektet i Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets anbud – ikke var synlig. Søkeren har hevdet at den også hadde inkludert samme Gantt-diagrammer, men i A3-format, som synliggjorde relevant informasjon om planleggingen av prosjektet og av prosjektet var synlig og viser at evalueringskomiteens kommentar var ubegrunnet. Uavhengig av deres påståtte betydning Gantt-diagrammene i A3-format var imidlertid ikke tilgjengelige for EFTA-domstolen. 159 Uansett, selv om man antar at dette argumentet fra søkeren er velbegrunnet, må det bemerkes at det gjelder det første tildelingskriteriet for til det første tildelingskriteriet for den aktuelle kontrakten. Som det fremgår av tabellene i avsnitt 22 ovenfor, selv om søkeren, med hensyn til dette tildelingskriteriet hadde fått maksimum poeng, nemlig 40/40, kunne ikke søkeren ha blitt tildelt kontrakten, tatt i betraktning kontrakten, tatt i betraktning det antall poeng søkerens tilbud fikk på de tre andre tildelingskriteriene. tildelingskriteriene.
160Under disse omstendigheter må det konkluderes med at søkeren ikke har godtgjort at den aktuelle kommentar fra bedømmelseskomiteen var komiteen var uriktig, og at søkeren under enhver omstendighet ikke har vist at den angivelig uriktige kommentaren gjenspeiler en åpenbar feilvurdering ved evalueringen av tilbudet.
161For det tredje bestrider søker følgende kommentar fra bedømmelseskomiteen: "Tilbudet gir en detaljert beskrivelse av Cosmic FFP, men verktøyene som er foreslått for estimater (Calico og Costar) er kun egnet for estimater basert på Cocomo II-metodikken, som er usammenhengende (se punkt 4.1.3.5.1 [i tilbudet]).
162Denne kommentaren gjelder det andre tildelingskriteriet for den aktuelle kontrakten, nemlig "egnethet av de foreslåtte metoder, verktøy, kvalitetsmiljø og kvalitetsprosedyrer til å utføre oppgavene". Når det gjelder dette tildelingskriterium, fikk søkerens tilbud en poengsum på 16,7/30, mens det valgte tilbud fikk en poengsum på 24,5/30.
163Kommisjonen forklarte i sine skriftlige innlegg og under høringen at den uoverensstemmelse som evalueringskomiteen hadde bemerket bestod i det faktum at mens søkeren i sitt tilbud beskrev verktøyene den hadde til hensikt å bruke for å støtte Cocomo Cocomo-metoden, som det ikke ble bedt om i anbudskonkurransen, men ikke ga noen informasjon om infrastrukturen for å støtte Cosmic FFP-metoden, som var den metoden som ble etterspurt i konkurransegrunnlaget. Videre forklarte ikke søkeren sammenhengen sammenhengen mellom de to metodene, Cocomo og Cosmic FFP, som var nevnt i anbudet, eller sammenhengen mellom Cocomo-metoden, som som søkeren nevnte i sitt tilbud uten noen åpenbar grunn, og det system som er gjenstand for den omtvistede kontrakt.
164I sitt svar på et skriftlig spørsmål fra EFTA-domstolen anførte søkeren at henvisningen til Cocomo-metoden i tilbudet ikke bør anses som en Cocomo-metoden ikke skulle anses som en inkonsekvens, og at grunnen til at søkeren ikke hadde foreslått spesifikke verktøy for Cosmic FFP-metoden var at slike spesifikke verktøy ikke var nødvendige. Den valgte tilbyderen på sin side heller ikke foreslått slike verktøy i sitt tilbud.
165Det bør for det første bemerkes at konkurransegrunnlaget for den aktuelle kontrakt faktisk krever bruk av Cosmic FFP Cosmic FFP-systemet for å gi estimater, i hovedsak knyttet til den innsats som kreves for å utføre visse dataaktiviteter til den aktuelle kontrakten. En gjennomgang av punkt 4.1.3.5.1 i Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud viser også at viser også at det i svært korte og generelle vendinger henvises til Cocomo-metoden og verktøyene Calico og Costar. Til slutt bør det bemerkes at evalueringskomiteen ikke bare kritiserte Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiet, men også den valgte anbyderen for ikke å ha spesifisert for ikke å ha spesifisert hvilke verktøy som ville bli brukt innenfor rammen av Cosmic FFP-systemet. 166 EFTA-domstolen finner at søkeren ikke har fremsatt et eneste argument for å godtgjøre at disse faktiske elementer, som ikke bestrides, innebærer at evalueringskomiteens kommentar som angitt i avsnitt 161 ovenfor, var uriktig eller, a fortiori, støtter konklusjonen om at denne kommentar førte til at oppdragsgiver i denne henseende foretok en åpenbart uriktig vurdering av Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud, særlig siden poengsummen som ble gitt til dette tilbud med hensyn til det andre tildelingskriterium for den omtvistede kontrakt, langt fra å være basert på denne analysen alene, også var basert på evalueringskomiteens andre, tilsvarende kommentarer (se i denne retning sak T-250/05 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 133 ovenfor, avsnitt 106).
167For det fjerde bestrider søker evalueringskomiteens kommentar om at "RUP [ble] vurdert gjennom hele [Evropaïki Dynamiki-Steria konsortiets] tilbud som "prosjektstyringsmetoden", [selv om] dets forslag til programvare for utviklingsmiljøet ikke inneholder noen IBM-Rational-lisens". Denne kommentaren gjelder også det andre tildelingskriterium for den aktuelle kontrakt.
168Kommisjonen forklarte i sine skriftlige innlegg og under høringen at evalueringskomiteen med denne kommentaren hadde pekt på på en inkonsekvens i Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud, som besto i at tilbudet ved flere anledninger henviste til RUP som "den" metoden som skulle følges, men unnlot å oppgi om konsortiet hadde lisens for programvaren IBM-Rational, som var programvaren, som var nødvendig for denne metoden, og dermed lot spørsmålet om hvem som skulle betale for bruken av denne programvaren, søkeren eller oppdragsgiveren, stå åpent. søkeren eller den offentlige oppdragsgiveren. 169 Ifølge søkeren var ovennevnte kommentar egnet til å villede oppdragsgiveren og er dessuten irrelevant. De nødvendige lisenser måtte betales av søkeren, og det var derfor ingen grunn til i det hele tatt å henvise til dette spørsmålet i anbudet, siden dette ikke var et krav i anbudskonkurransen. Ifølge søkeren var det åpenbart at han ville bruke produkter som var lisensierte produkter for å utføre sitt arbeid.
170Det er i denne sammenheng tilstrekkelig å konstatere at søkerens argument er av generell karakter og ikke støttes av noen bevis. Den er derfor ikke i stand til å vise at den ovennevnte kommentaren fra evalueringskomiteen var uriktig, eller enda mindre at oppdragsgiver enda mindre at oppdragsgiver har foretatt en åpenbar feilvurdering.
171For det femte bestrider søkeren relevansen av evalueringskomiteens kommentar om at "[s]elv om toll- og avgiftserfaring er identifisert i [Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud] som et must når det gjelder kompetanse, viser deres tilbud i praksis ikke viser slik kompetanse". Denne kommentaren gjelder det tredje tildelingskriteriet for den omtvistede kontrakten, nemlig "den foreslåtte teamorganisasjons egnethet av den foreslåtte teamorganisasjonen til å utføre oppgavene". Poengsummen som ble gitt til Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud på dette tildelingskriterium var 14,5/20, mens det valgte tilbud fikk en poengsum på 17,6/20.
172For det første anfører søkeren at ovennevnte kommentar ikke er velbegrunnet, siden konsortiet Evropaïki Dynamiki-Steria konsortiet hadde erfaring på toll- og avgiftsområdet, og denne erfaring var beskrevet i anbudet. For det andre For det andre anfører søkeren at det ikke var noen grunn til å ta med detaljert informasjon om dette området i anbudet, siden det i anbudskonkurransen ikke ba om det, og anbudsspesifikasjonene ikke krevde at slik "kompetanse" skulle tilbys. Endelig gjør søkeren gjeldende hevder søkeren at det faktum at Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets påståtte mangel på erfaring på toll- og avgiftsområdet på toll- og avgiftsområdet ble brukt som begrunnelse for en middelmådig evaluering av konsortiets tilbud, utgjør et brudd på anbudskonkurransen. anbudskonkurransen, siden anbudskonkurransen ikke angir denne erfaring som et evalueringskriterium. 173 Søkerens kritikk gjelder både relevansen av bedømmelseskomiteens kommentar og dens saklighet. 174 Når det gjelder relevansen av kommentaren, bemerker EFTA-domstolen at selv om konkurransegrunnlaget ikke krevde at tilbyderne anbudsspesifikasjonene ikke krevde at tilbyderne skulle ha toll- og avgiftserfaring, ønsket evalueringskomiteen med denne kommentaren bare å understreke at det var en inkonsekvens i Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud. Denne inkonsekvensen besto i det faktum at konsortiet opplyste at anbyderen, for å bli valgt, måtte ha erfaring med toll- og avgiftsspørsmål, men det fremgikk ikke av konsortiets anbud imidlertid ikke viste at den hadde slik erfaring. I motsetning til søkerens påstand bidro en slik kommentar fra evalueringskomiteen til å bidratt til å klargjøre saken for oppdragsgiver. 175 Når det gjelder verdien av kommentaren, forklarte Kommisjonen at kommentaren ble fremsatt i tilknytning til punkt 6.3.1 i Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud, der det ble opplyst at forretningsanalytikerne i det foreslåtte team hadde "proven erfaring på området særavgifter/skatt/toll i EU". Ifølge Kommisjonen var evalueringskomiteen av den oppfatning at søkerens curriculum vitae for forretningsanalytikerne ikke viste denne erfaringen. Søkeren var ikke i stand til å tilbakevise disse forklaringer gitt av Kommisjonen. Under disse omstendigheter finner EFTA-domstolen at det ikke er godtgjort at den aktuelle kommentaren fra bedømmelseskomiteen var uriktig.
176Endelig bør det bemerkes at søker bestrider bedømmelseskomiteens kommentar til det andre tildelingskriteriet, som kritiserer Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud for å inneholde læreboklignende henvisninger til, i særdeleshet arkitekturen og IT-verktøyene som brukes, uten noen begrunnelse eller tilknytning til målene for EMCS. Søkeren tilbakeviser også evalueringskomiteens kommentar til det fjerde tildelingskriteriet, som gjelder den påståtte generelle karakteren av Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud. Retten finner imidlertid at søkeren også her bare fremsetter påstander påstander, argumenterer på en generell måte og ikke legger frem noen støttende bevis. Følgelig må disse klager forkastes. avvises.
177For fullstendighetens skyld anser EFTA-domstolen det viktig å understreke at søkerens tilnærming, som er å kritisere evalueringskomiteens konkrete uttalelser, er ineffektiv, siden søkeren ikke på noen måte viser hvordan disse angivelig uriktige kommentarer var egnet til å føre til en åpenbart uriktig vurdering av Evropaïki Dynamiki-Steria konsortiets anbud. I denne sammenheng bør søkeren først og fremst forklare hvordan den angivelig uriktige kommentaren påvirker poengsummen som er gitt til anbudet. Søkeren har ikke gitt en slik forklaring.
178På bakgrunn av det ovenstående må konklusjonen være at søkeren ikke har godtgjort at oppdragsgiver har gjort åpenbare feilvurderinger ved evalueringen av Evropaïki Dynamiki-Steria-konsortiets tilbud. Følgelig må det foreliggende anførselen må følgelig forkastes.
179Det følger av dette at søksmålet må forkastes. Saksomkostninger 180 Søkeren har anmodet EFTA-domstolen om å pålegge Kommisjonen å betale alle saksomkostninger, selv om begjæringen ikke tas til følge. Søkeren gjør gjeldende at som følge av at GD for toll og avgift ikke i tide har gitt den en tilstrekkelig begrunnelse, har ikke var i stand til fullt ut å vurdere sine muligheter til å angripe det omtvistede vedtak, og at den derfor var tvunget til å anlegge dette søksmål for å bevare sine rettigheter.
181Kommisjonen anfører at denne anmodning ikke har noe grunnlag i fellesskapsretten. 182 Etter artikkel 87(2) i EFTA-domstolens rettergangsordning skal den tapende part dømmes til å betale saksomkostningene dersom de dersom den vinnende part har nedlagt påstand om dette i sine prosesskriv.
183Videre fastsetter artikkel 87 nr. 3 i disse regler følgende "Dersom hver av partene vinner frem på noen punkter og taper på andre, eller dersom omstendighetene er eksepsjonelle, kan domstolen beslutte at saksomkostningene skal deles, eller at hver part skal bære sine egne omkostninger. Retten ... kan pålegge en part, selv om den har vunnet saken, å betale saksomkostninger som den anser at parten på urimelig eller plagsom måte har påført motparten.
184I den foreliggende sak er det blant annet lagt til grunn at det fjerde anbringende, om mangel på relevant informasjon og manglende begrunnelse, var ubegrunnet. Videre er det heller ingen annen grunn for EFTA-domstolen til å fravike regelen i artikkel 87(2) i rettergangsordningen. Følgelig må må søkerens begjæring forkastes.
185Ettersom søkeren ikke har fått medhold i sin sak, må den dømmes til å betale saksomkostningene i samsvar med Kommisjonens påstand. På denne bakgrunn DOMSTOLEN (Tredje avdeling) herved 1. Søksmålet forkastes; 2. Evropaïki Dynamiki – Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE bærer sine egne saksomkostninger og betaler betale Europakommisjonens
sakskostnader
. Azizi Cremona Frimodt Nielsen Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 19. mars 2010. [Underskrifter] Innholdsfortegnelse Juridisk kontekst Bakgrunn for tvisten I – Edb-registrering av flytting og kontroll av særavgiftspliktige varer (EMCS) II – Tildeling av den omtvistede kontrakten Fremgangsmåte og partenes påstander Rettslige spørsmål I – Avvisning av saken A – Partenes anførsler B – Rettens konklusjoner II – Sakens realitet A – Det første anbringende: Brudd på prinsippene om ikke-diskriminering og konkurransefrihet 1. Partenes anførsler 2. Rettens konklusjoner a) Første del av anførselen, vedrørende den manglende tilgjengeligheten av spesifikasjonene for EMCS b) Anførselenes andre del, som gjelder manglende meddelelse av NCTS-kildekoden Ulik informasjon til fordel for den valgte tilbyder Nytten av NCTS-kildekoden for utarbeidelsen av tilbudene B – Det andre anbringende: Brudd på finansforordningen, gjennomføringsreglene og direktivene 92/50 og 2004/18 1. Partenes anførsler 2. Rettens konklusjoner C – Det femte anbringende: Brudd på prinsippene om god forvaltningsskikk og aktsomhet 1. Partenes anførsler 2. Rettens konklusjoner D – Det fjerde anførselen: Mangel på relevant informasjon og manglende begrunnelse 1. Partenes anførsler 2. Rettens konklusjoner E – Det tredje anførselen: Åpenbare feilvurderinger ved oppdragsgivers evaluering av søkerens tilbud 1. Partenes anførsler 2. Rettens konklusjoner Kostnader * Sakens språk: Engelsk.