EU-domstolen har i dom C-313/24 avklart et praktisk viktig spørsmål om Russland-sanksjoner og offentlige anskaffelser: Kan en offentlig kontrakt nektes et selskap bare fordi sentrale personer i ledelsen er russiske statsborgere? Dommen trekker et tydelig skille mellom nasjonalitet som et formelt forhold, og de reelle kontroll- og omgåelsesrisikoene som sanksjonsreglene er ment å treffe.
Saken kort: kafédrift ved Uffizi i Firenze
Saken oppstod etter en konkurranse om drift av kafé/lett servering i Palazzo Pitti og Boboli-hagen, som inngår i Uffizi-komplekset i Firenze. Kontrakten hadde en varighet på ti år og en verdi på 8 892 215 euro eks. mva. Den ble tildelt et italiensk selskap.
En konkurrent anførte at tildelingen var i strid med sanksjonsreglene, blant annet fordi to av tre styremedlemmer i selskapet var russiske statsborgere, og den ene av disse også var både styreleder og daglig leder. Klageren mente at dette i seg selv var tilstrekkelig til å konkludere med at selskapet kunne handle «på vegne av eller etter anvisning fra» russiske interesser.
Hovedavklaringen: passet er ikke avgjørende
EU-domstolen slår fast at russisk statsborgerskap i ledelsen ikke automatisk utløser kontraktsforbud. Kontrakten tildeles selskapet som juridisk enhet, ikke ledelsespersonene personlig. Det er derfor ikke tilstrekkelig å peke på nasjonalitet alene.
Samtidig understreker domstolen at bestemmelsen om å handle «på vegne av eller etter anvisning fra» har en tydelig funksjon som anti-omgåelsesregel. Formålet er å hindre at forbudet mot kontrakter med russisk tilknytning omgås ved bruk av mellomledd eller kontrollstrukturer som på papiret fremstår «ikke-russiske».
Kontroll og omgåelsesrisiko er nøkkelen
Det avgjørende blir om forholdene tilsier de facto kontroll eller instruksjon, slik at det foreligger en sannsynlig risiko for at kontraktsmidler kan kanaliseres til russiske interesser. Vurderingen må være konkret og ses i lys av formålet med sanksjonene, som er å redusere Russlands økonomiske mulighet til å finansiere krigføringen.
Oppdragsgiver må foreta en «uttømmende undersøkelse» i den aktuelle situasjonen
Dommen nøyer seg ikke med å anbefale en konkret vurdering. EU-domstolen legger til grunn at oppdragsgiver må foreta en uttømmende undersøkelse av relevante omstendigheter i situasjoner der oppdragsgiver har til hensikt å tildele kontrakt til et selskap som ikke er etablert i Russland, men som forvaltes av en direktør med russisk statsborgerskap.
Domstolen peker på flere momenter som kan inngå i en slik undersøkelse, blant annet:
- selskapets eier- og kontrollstruktur, herunder om mellommenn som handler på vegne av russiske interesser besitter betydelige kapitalandeler
- personlige og profesjonelle bånd mellom nøkkelpersoner
- transaksjoner, finansiering og lån, herunder forhold som kan indikere instruksjon, koordinering eller omgåelse
- indikasjoner på at det tidligere er mottatt instrukser fra eller handlet i samordning med sanksjonerte enheter
- om en majoritetsandel nylig er avhendet kort tid før konkurransen ble iverksatt, som et mulig omgåelsesmoment
Poenget er ikke at oppdragsgiver alltid må foreta full gransking av enhver leverandør, men at vurderingen må være reell, systematisk og knyttet til forhold som i den konkrete saken kan belyse kontroll eller omgåelse.
Relevans for Norge: Ukrainaforskriften § 8n
I Norge er tildelingsforbudet mot visse russisk-tilknyttede leverandører gjennomført i Ukrainaforskriften § 8n. Dommen gir derfor holdepunkter for hvordan norske oppdragsgivere kan forstå grensen mellom formelle forhold (som nasjonalitet) og forhold som kan innebære faktisk kontroll eller omgåelse.
Dommen viser også at temaet ikke bare er relevant i tildelingsfasen. Dersom kontroll- eller styringsforhold endres i kontraktsperioden, kan dette få betydning for om kontrakten lovlig kan videreføres. Leverandøren skal i slike tilfeller underrette oppdragsgiver hurtigst mulig om relevante endringer.
Hva betyr dette i praksis?
I morgendagens Live innsikt går jeg gjennom praktiske konsekvenser for:
- utforming av konkurransegrunnlag
- krav til egenerklæringer og dokumentasjon
- avvisningsvurderinger og proporsjonalitet (hva er et realistisk kravnivå?)
- kontraktsoppfølging og varslingsmekanismer