Endringer i kontrakter er en av de vanligste kildene til ulovlige direkte anskaffelser i praksis. DFØs veileder (juni 2025) samler og tydeliggjør kjernereglene: Hvis kontrakten endres på en måte som gjør den vesentlig forskjellig fra den opprinnelige avtalen, er utgangspunktet at dette i realiteten er en ny anskaffelse som skulle vært konkurranseutsatt.
Pressetext som hovedregel – og § 28-2 som "rødt flagg"
DFØ knytter vurderingen til Pressetext-læren og forklarer at § 28-2 i stor grad kodifiserer denne. Veilederen lister fire typer endringer som alltid skal anses som vesentlige:
- Nye betingelser som kunne gjort at andre leverandører deltok, eller at en annen kunne vunnet.
- Endringer som forskyver kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren.
- Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig.
- Leverandørskifte utenfor de hjemlene forskriften åpner for.
Dette er en nyttig huskeliste: treffer endringen ett av punktene, er det i praksis høy risiko.
"Økonomisk balanse" – ofte undervurdert
Veilederen peker på at det normalt skal lite til før endringen blir vesentlig dersom leverandøren får en økonomisk fordel, og at balansen vurderes opp mot det som var forutsatt ved kontraktsinngåelsen.
Et praktisk poeng DFØ løfter frem, er at også manglende håndheving av kontrakten kan innebære en vesentlig endring – fordi resultatet blir det samme som om man hadde avtalt en endring til leverandørens fordel.
"Betydelig omfang" – ikke bare prosent
Mange tenker "0,7 % av kontraktsverdien må være uproblematisk". DFØ viser til KOFA-praksis som illustrerer at også små prosentvise endringer kan være vesentlige dersom det som kjøpes er kvalitativt annet enn det som ble konkurranseutsatt.
Poenget er at vesentlighet ikke er en ren matematikkøvelse.
Helhetsvurderingen – og de tre praktiske momentene
Utover "alltid vesentlig"-kategoriene, sier DFØ at det må gjøres en konkret helhetsvurdering av kontrakten før og etter endringen. Veilederen trekker særlig frem tre momenter som kan spille inn:
- Eksterne forhold utenfor partenes kontroll (for eksempel lovpålagte endringer) kan trekke i retning av at endringen ikke er vesentlig.
- Tidspunkt: det kan være større rom for endringer i kontrakter som har løpt lenge enn i nylig inngåtte kontrakter.
- Kompleksitet: det kan være mer endringsbehov i komplekse kontrakter (typisk IT), men dette må vurderes i lys av EU-praksis (bl.a. Finn Frogne), som samtidig understreker at risiko ofte kan forutsees og bør håndteres gjennom konkurransegrunnlaget.
En enkel praktisk test
Før en endring gjennomføres, bør oppdragsgiver stille tre kontrollspørsmål:
- Kunne dette påvirket konkurransen (hvem som deltok eller hvem som vant) hvis vilkåret lå der fra start?
- Får leverandøren en fordel (pris, risiko, leveringsbetingelser eller håndheving) som ikke lå inne i den opprinnelige balansen?
- Kjøper vi i realiteten noe annet eller mye mer enn det som ble konkurranseutsatt?
Hvis svaret er "ja" på ett av dem, er det ofte grunn til å stoppe og vurdere om endringen må hjemles klart – eller om det i realiteten må gjennomføres en ny konkurranse.