Den nye 500 000-grensen gir mer fleksibilitet, men den tar ikke bort de grunnleggende kravene til saklighet, likebehandling og sporbarhet. Den fjerner først og fremst deler av FOA-formalia. Resten består – og blir i praksis viktigere, fordi du må kunne forklare og dokumentere valgene dine uten at prosedyren "forklarer" dem for deg.
Det er her mange går feil: de tror de gjør det ryddig ved å "ta inn noen priser" fra flere leverandører, men uten å skrive spilleregler, uten én kanal for spørsmål og svar, og uten et kort evalueringsnotat. Da skaper du en konkurransesituasjon med forventning om lik behandling – men uten verktøyene som gjør lik behandling mulig å etterprøve.
Resultatet kommer nesten alltid på samme måte: innsynsbegjæring, spørsmål om hvorfor vinneren vant, og diskusjon om ulik informasjon eller skjønn. Og plutselig blir "forenklingen" den mest tidkrevende anskaffelsen du gjør.
Budskapet under de nye reglene er derfor ikke "mindre juss". Det er riktig nivå av prosess:
- Direkte kjøp med et minimumsspor som tåler innsyn.
- Eller en enkel konkurranse med klare kriterier, én kanal og kort evaluering.
Det som er risikabelt, er mellomformen: flere invitert – men uten regler og uten spor.
Testen er enkel: Har du skrevet ned hva du vurderer dem på før du inviterer flere? Hvis ikke, er det ikke "konkurranse". Det er bare eksponering.
Onsdag 4. mars holder vi kurset «Nye anskaffelsesregler 2026 – alt du trenger å vite og forberede deg på». Vi går gjennom alle de praktiske konsekvensene av lovendringene, inkludert hevingen av terskelverdi til 500 000 – med konkrete oppskrifter, maler og stoppregler du kan bruke dagen etter. Meld deg på her.