I KOFA-sak 2026/0092 hadde Balsfjord kommune lyst ut en totalentreprise for oppføring av fire omsorgsleiligheter. Tildelingskriteriet «Kompetanse og kvalifikasjoner» var vektet 20 prosent. Leverandørene skulle legge ved CV for nøkkelpersonell og relevante referanser.
Tre av fem tilbydere fikk full score – 10 av 10 poeng. Problemet var at begrunnelsen tydet på at kommunen bare hadde sjekket om det var levert CVer, ikke hva de inneholdt.
Hva gikk galt?
I tildelingsbrevet skrev kommunen at valgte leverandør hadde «CV levert på alle deltakere i prosjektet på alle ansvarsområder». Da klager påpekte forskjeller, svarte kommunen at valgte leverandørs team «ble vurdert å inneha den nødvendige erfaring og kompetanse». Men ingen sammenligning ble synliggjort.
Og forskjellene var reelle: Valgte leverandør manglet CV for arkitekt helt – i en totalentreprise der leverandøren påtar seg prosjekteringen. Prosjektleder og prosjekteringsgruppeleder manglet relevant erfaring fra disse rollene. Klager hadde på sin side en arkitekt med lang erfaring, en kombinert prosjektleder/anleggsleder med erfaring fra begge roller, og en PGL med relevant bakgrunn.
Konkurransegrunnlaget krevde en komplett prosjekteringsgruppe med PGL, arkitekt, RIB, RIV, RIE og RIBr. Kommunen hadde også presisert i svar på spørsmål at det skulle leveres CV for «prosjekterende, prosjektledere og anleggsledere». For en rimelig opplyst tilbyder måtte det fremstå som at nettopp disse rollene ville bli vurdert.
Kommunen innvendte at bygget allerede var tegnet av Asplan Viak, slik at arkitektarbeidet i utførelsesfasen primært ville dreie seg om detaljering. KOFA var ikke enig: De vedlagte tegningene var skisser som skulle danne grunnlag for videre utvikling. Entrepriseformen var totalentreprise etter NS 8407 – altså full prosjekteringsrisiko hos leverandøren.
Hva sa KOFA?
Nemnda slo fast at når tildelingskriteriet legger opp til en bred og skjønnsmessig vurdering av kompetanse, kan oppdragsgiver gi tilbud lik uttelling – men da må man kunne dokumentere at forskjellene ikke representerer merverdi, eller at styrker og svakheter utjevner hverandre.
Her hadde kommunen ikke klart å synliggjøre hvordan evalueringen var gjennomført. Det var ikke redegjort for hvordan valgte leverandørs personell ivaretok de påkrevde fagfunksjonene, eller hvordan forskjeller i erfaring var veid mot hverandre. Resultatet ble brudd.
Hva kan oppdragsgivere lære?
Å vurdere «kompetanse og kvalifikasjoner» betyr å gå inn i substansen. Det holder ikke å konstatere at CVer er levert – innholdet må sammenlignes. Har én leverandør mer erfaring i de rollene som er etterspurt? Dekker den andre leverandøren alle påkrevde fag?
Hvis du likevel lander på lik score, må du kunne forklare hvorfor forskjellene ikke ga utslag. Uten den forklaringen har du ikke en evalueringsprotokoll – du har en sjekkliste.