Begrunnelsesplikten i offentlige anskaffelser er et tema som går igjen i KOFA-praksis. I sak 2026/0092 fikk Balsfjord kommune nok en påminnelse om hva som kreves – særlig når flere tilbud får lik score på skjønnsmessige kriterier.
Hva skjedde?
Kommunen hadde tre tildelingskriterier: pris (50 %), kompetanse og kvalifikasjoner (20 %) og miljø (30 %). I den opprinnelige tildelingsbeslutningen 10. november 2025 fikk tre av fem leverandører – Tromsbygg, Nysted og Volt – alle 10 av 10 poeng på både kompetanse og miljø. Det var altså bare prisen som skilte dem. Nysted vant på pris. Kommunen foretok senere en reevaluering etter klage, men det er den samtidige begrunnelsen som følger med den opprinnelige tildelingen KOFA vurderer.
I tildelingsbrevet var det inntatt en kort oppsummering for hver leverandør. For de tre som fikk full score, var teksten begrenset til å konstatere hva som var levert: at miljørutiner var «svart ut», at CVer var levert «på alle ansvarsområder». Punktum.
Hva manglet?
Leverandørene fikk riktignok enkelte opplysninger om hvordan kommunen hadde vurdert tilbudene opp mot kriteriene. Men det fremgikk ikke konkrete opplysninger om hvorfor de tre tilbudene ble vurdert som like gode. Og det er nettopp her begrunnelsesplikten biter.
Forskriften § 10-1 (2) krever en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene. Begrunnelsen skal sette leverandørene i stand til – på objektivt grunnlag – å forstå hvilke forhold som har gjort at vinneren ble vurdert som best.
KOFA pekte på at det stilles strengere krav til begrunnelsen jo mer skjønnsmessig et tildelingskriterium er utformet. Her var kriteriene vide og la opp til bred vurdering. Når tre tilbud med ulik kompetansesammensetning og ulik miljøbesvarelse likevel får identisk score, trenger leverandørene å forstå vurderingen som ligger bak.
Å konstatere at CVer er levert og at miljørutiner er «svart ut» forteller ikke noe om den sammenlignende vurderingen. Det forteller ikke om styrker hos den ene veide opp for svakheter hos den andre. Det forteller ikke hvilke kvalitative forskjeller som ble vurdert, men ikke ga utslag.
Et viktig skille
KOFA presiserte at det er den samtidige begrunnelsen som vurderes – altså den første begrunnelsen som gis sammen med tildelingsbeslutningen. Etterfølgende forklaringer som kommunen ga i forbindelse med klagebehandlingen, ble ikke lagt til grunn som en del av den opprinnelige begrunnelsen.
Etterfølgende forklaringer kan derfor ikke kurere manglene ved den opprinnelige begrunnelsen. Begrunnelsen må være tilstrekkelig fra starten.
Hva kan oppdragsgivere lære?
Lik score er lov – men det er ikke gratis. Når tilbud med synlige forskjeller likevel får samme poengsum, må begrunnelsen forklare hvorfor forskjellene ikke ga utslag. Det kan være at styrker og svakheter utjevnet hverandre, eller at forskjellene var for små til å gi poengmessig utslag. Men det må stå der.
Skriv begrunnelsen som om leverandøren som ikke vant skal lese den og forstå – uten å måtte gjette. Det er hele poenget med § 10-1.