foa
Forum
for offentlige anskaffelser

Kontrollplikten svikter fortsatt: Arbeidstilsynet fant brudd hos over 40 prosent i 2025

Kjernen i saken
Kontrollplikten er lovpålagt og reell. Arbeidstilsynet gjennomførte 115 tilsyn med offentlige oppdragsgivere i 2025 og vedtok ni overtredelsesgebyr. Utviklingen går riktig vei, men over 40 prosent bryter fortsatt. Med maksgebyr på 50 G — over 6,5 millioner kroner — er konsekvensene konkrete.

Offentlige oppdragsgivere er pålagt å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i sine kontrakter, og å kontrollere at kravene etterleves. I praksis gjør de fleste det første, men svikter på det andre. Både Arbeidstilsynet og Riksrevisjonen har dokumentert problemet over flere år.

Fra 80 prosent til over 40 prosent — bedre, men ikke bra nok

I 2023 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn med 46 kommuner. Resultatet var at 80 prosent fikk pålegg fordi de ikke oppfylte kontrollplikten etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Avdelingsdirektør Torgeir Moholt i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidslivskriminalitet pekte på manglende kunnskap og kompetanse hos kommunene.

Arbeidstilsynets årsrapport for 2025 viser en klar forbedring. I 2025 gjennomførte tilsynet 115 tilsyn med offentlige oppdragsgivere, og fant brudd hos i overkant av 40 prosent — omtrent en halvering fra tidligere år. Utviklingen viser at oppmerksomheten virker, men at det fortsatt er betydelige mangler.

Riksrevisjonen: sterkt kritikkverdig

Det er ikke bare kommunene som har sviktet. Riksrevisjonen undersøkte 49 statlige anskaffelser til en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner i høyrisikobransjer. Bare 5 av 49 var kontrollert forskriftsmessig. Konklusjonen var at statlige virksomheter i liten grad kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte hos leverandørene. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kalte det «rett og slett nedslående».

Riksrevisjonen klassifiserte forholdet som sterkt kritikkverdig — det nest alvorligste nivået. De fant at de fleste virksomhetene stiller krav i kontraktene, men svikter i neste ledd: de følger ikke opp at kravene faktisk etterleves. Det samme problemet ble påpekt allerede i 2016, og igjen i Stortingsmeldingen «Smartere innkjøp» i 2019.

Hva krever forskriften?

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 7 krever at oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kontraktsvilkårene overholdes. Graden av kontroll kan tilpasses, men den må gjennomføres og dokumenteres.

Fra 1. januar 2024 ble kravene utvidet. Nye obligatoriske kontraktsvilkår omfatter krav om obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort, språkferdigheter og lønnsbetaling til bankkonto. Oppdragsgiver må kontrollere også disse vilkårene.

Nye virkemidler fra 1. juli 2025

Arbeidstilsynet har fått betydelig utvidet myndighet. Fra 1. juli 2025 gjelder blant annet:

  • Overtredelsesgebyr kan ilegges på stedet, også til fysiske personer som i praksis leder virksomheten.
  • Foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr er økt fra to til fem år.
  • Arbeidstilsynet har fått lovfestet tilgang til å hente opplysninger fra tredjeparter.
  • Tilsynet kan sikre bevis under tilsyn med rettens godkjenning.

Endringene gjelder tilsyn etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven. Maksimalt overtredelsesgebyr er 50 ganger folketrygdens grunnbeløp — per i dag 6 508 000 kroner.

I 2025 vedtok Arbeidstilsynet ni overtredelsesgebyr, alle knyttet til manglende kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Så langt i 2026 er det vedtatt gebyr i én sak. Tallene er foreløpig lave, men signalet er tydelig: Arbeidstilsynet bruker de nye virkemidlene.

Hvorfor dette er viktig

Manglende kontroll er først og fremst et kontraktsoppfølgingsproblem. Når oppdragsgiver ikke følger opp, kan leverandører og underleverandører operere med lovstridige vilkår uten at noen fanger det opp. Over tid kan det også bidra til konkurransevridning i markedet: seriøse leverandører som betaler riktig lønn konkurrerer på ulike vilkår mot de som ikke gjør det.

Kontrollplikten er lovpålagt, og den er der av en grunn. Utviklingen fra 80 prosent brudd i 2023 til over 40 prosent i 2025 viser at innsatsen virker. Men med over 40 prosent brudd er det fortsatt langt igjen. Med de nye sanksjonsmidlene fra 2025 har Arbeidstilsynet for første gang reelle verktøy til å følge opp.

Er du oppdragsgiver: Sørg for at dere har rutiner for risikovurdering og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Start med høyrisikokontrakter i renhold, transport og bygg og anlegg. Bruk DFØs risikostyringsverktøy og veileder som utgangspunkt.

Er du leverandør: God kontraktsoppfølging hos oppdragsgiver er i din interesse. Det sikrer at alle konkurrerer på like vilkår. Arbeidstilsynets tilsynsresultater viser at mange oppdragsgivere fortsatt har en vei å gå.

← Tilbake til Innsikt