Storebrand klaget i 2022 til EFTAs overvåkingsorgan ESA og ba om avklaring: er kommunal tjenestepensjon underlagt anskaffelsesregelverket? I februar 2024 kom ESAs foreløpige svar. Svaret var ja. Men Norge er uenig, og saken er langt fra avgjort.
Hva ESA mener
I et brev av 29. februar 2024 ga ESA uttrykk for at kontraktene om kommunal tjenestepensjon er offentlige tjenestekontrakter som omfattes av anskaffelsesregelverket. ESA mente at dette dreide seg om en generell og konsekvent praksis der kommuner, fylkeskommuner og helseforetak ikke har gjennomført konkurranse om pensjonstjenester.
ESA pekte på at pensjonsordningene ble vesentlig endret da SGS 2020 ble innført, og at dette etter ESAs syn burde ha utløst plikt til ny konkurranse. ESA mente også at tidsubegrensede kontrakter hadde løpt uforholdsmessig lenge, og at det var gjort endringer som etter ESAs vurdering var ulovlige.
I praksis konkurranseutsetter nesten ingen kommuner pensjon. I perioden 2019–2021 var det ifølge Storebrand bare rundt 1 prosent av kommunene som gjennomførte anbud.
Norge bestrider ESAs tolkning
Saken har gått i to runder mellom Norge og ESA:
14. juni 2024 sendte Norge sitt første svar. Regjeringen fastholdt at egenregiunntaket kom til anvendelse, at verdiberegningen måtte gjøres annerledes enn ESA la til grunn, og at kontraktenes varighet og de endringene som var gjort kunne forsvares.
30. oktober 2024 sendte ESA et oppfølgingsbrev der de fokuserte på den samlede virkningen av kontraktsendringer siden 2009 og fraværet av tidsbegrensninger.
25. februar 2025 svarte Norge igjen. Departementet argumenterte med at EØS-avtalens anskaffelsesregler ikke inneholder noe forbud mot tidsubegrensede kontrakter, og at EU-domstolen aldri har slått fast at det eksisterer en oppsigelsesplikt. Norge bestred også at endringene — herunder SGS 2020, levealdersjusteringen i 2011 og AFP-premieendringer — var vesentlige nok til å utløse ny konkurranse. Norge fastholdt dessuten at avtaler inngått før EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ikke kan pålegges oppsigelsesplikt i ettertid.
Per april 2025 var det ifølge Stortingets EU/EØS-nytt ennå ikke sendt åpningsbrev fra ESA, noe som betyr at saken fortsatt er på et tidlig stadium i ESAs formelle prosedyre.
Milliarder i spill
Tallene i saken spriker. Fagforbundet bestilte en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse som anslo at anbudsplikt kan koste kommunene to milliarder kroner. Men rapporten har fått kritikk. Advokat Kristian Jåtog Trygstad ved Mageli mener den konstruerer et unntak fra anskaffelsesregelverket som ikke finnes. Økonom Rolf Sverre Asp ved Oslo Economics peker på at prisforskjellene mellom Storebrand og KLP har vært betydelige i de konkurransene som faktisk er gjennomført, og at transaksjonskostnadene rapporten beregner utgjør bare 0,6 promille av premievolumet.
Storebrand viser på sin side til at kommuner som har gjennomført anbud har oppnådd besparelser, uten at ansattes pensjonsrettigheter er endret.
Hva betyr dette?
Saken er fortsatt åpen. ESA har ikke fattet endelig vedtak, og det er ikke sendt åpningsbrev. KLP har uttalt at ESA fortsatt er i en forberedende fase der de samler informasjon. Men dersom ESA til slutt konkluderer med at regelverket er brutt, kan konsekvensene bli betydelige for kommuner med løpende pensjonsavtaler som ikke har vært konkurranseutsatt. KLP betjener i dag over 900 000 medlemmer og dominerer markedet.
Dette er en av de mest prinsipielle anskaffelsessakene i Norge akkurat nå. Spørsmålet er om pensjon skal behandles som enhver annen tjenesteanskaffelse — med de krav til konkurranse, dokumentasjon og likebehandling det innebærer — eller om dagens praksis kan forsvares. Svaret er foreløpig ikke gitt.
Er du oppdragsgiver: Følg med på utviklingen. Dersom ESA til slutt får gjennomslag, vil kommuner som ikke har konkurranseutsatt måtte forberede en anskaffelsesprosess. Det kan være klokt å kartlegge egen situasjon allerede nå.
Er du leverandør: Utfallet kan åpne et marked som i praksis har vært lukket. Følg ESAs behandling.