Tre av fire rammeavtaler mangler maksimalverdi

I juni 2021 avsa EU-domstolen dom i sak C-23/20 (Simonsen & Weel). Der ble det slått fast at oppdragsgiver plikter å oppgi rammeavtalens maksimale verdi i kunngjøringen, og at denne verdien setter et bindende tak for avrop. Dommen gjaldt dansk rett, men prinsippet er direktivbasert og gjelder i hele EØS.

Nå, nesten fem år senere, har vi gjennomgått samtlige konkurransekunngjøringer for rammeavtaler over EØS-terskelverdi publisert i Norge fra 2018 til i dag — 10 943 kunngjøringer hentet fra TED og Doffin.

Andelen har falt, ikke steget

I perioden 2018–2020, altså før C-23/20, oppga rundt 55 til 60 prosent av kunngjøringene en maksimalverdi for rammeavtalen. I 2024 hadde andelen falt til 26 prosent. I 2025 og 2026 ligger den rundt 30 prosent.

Tallene tyder på et reelt fall. Maksimalverdi og estimert verdi er hentet fra ulike strukturerte felt med ulike funksjoner — hovedbildet kan ikke forklares med at de er behandlet likt i analysen.

Estimert verdi er ikke maksimalverdi

Blant de kunngjøringene der begge verdier er oppgitt, har to av tre satt dem helt likt. Det tyder på at oppdragsgiverne ikke har tatt stilling til forskjellen, men fylt inn samme tall to steder.

Estimert verdi er oppdragsgivers beste anslag på forventet forbruk. Maksimalverdien er noe annet: det er taket — det bindende øvre beløpet for hva som kan avroperes under rammeavtalen. En oppdragsgiver som setter disse likt, har i praksis null buffer for uforutsett økt behov.

De som faktisk har satt ulik verdi legger typisk maksimalverdien 25 til 30 prosent over estimert verdi. Det er i tråd med hva dansk Klagenævn for Udbud har akseptert.

Etterlevelsen synes å ha svekket seg

Det kan virke paradoksalt at andelen har falt etter at EU-domstolen klargjorde kravet. Forklaringen er trolig sammensatt. Eldre TED-kunngjøringer (2018–2020) inneholdt oftere en verdi i et strukturert felt fordi det var en del av skjemaet — uten at oppdragsgiver nødvendigvis tenkte på det som et bindende tak. Etter overgangen til eForms i 2024 er feltet for maksimalverdi tydeligere adskilt fra estimert verdi, og da viser det seg at mange oppdragsgivere ikke fyller det ut.

Men uansett årsak er resultatet det samme: tre av fire konkurransekunngjøringer for rammeavtaler over EØS-terskelverdi i 2024–2026 mangler den opplysningen som EU-domstolen i C-23/20 sa var nødvendig for å sikre transparens og likebehandling.

Om datagrunnlag og metode

Analysen bygger på 10 943 konkurransekunngjøringer for rammeavtaler publisert i Norge fra 2018 til april 2026. For perioden 2018–2023 er dataene hentet fra TED (Tenders Electronic Daily), som publiserer alle kunngjøringer over EØS-terskelverdi. For 2024–2026 er dataene hentet direkte fra Doffin, der kunngjøringene nå publiseres i eForms-format.

Vi har kun telt kunngjøringer av typen «Kunngjøring av konkurranse» (competition announcements). Kontraktstildelinger, endringsmeldinger og rettelser er filtrert bort for å unngå dobbelttelling av samme rammeavtale.

Maksimalverdien er hentet fra det strukturerte feltet «Rammeavtalens maksimale verdi» (BT-271) i eForm-dataene og det tilsvarende feltet i TED XML. Estimert verdi hentes fra et annet felt (BT-27). Der maksimalverdi ikke er oppgitt i kunngjøringen, er avtalen registrert uten maksimalverdi — vi har ikke brukt estimert verdi som erstatning.

I analysen oppdaget vi at et tidligere bearbeidingsskript feilaktig leste feil feltnavn fra eForms-strukturen, noe som ga identiske verdier for estimert og maksimal verdi. Feilen ble identifisert, rettet og alle berørte kunngjøringer ble reprosessert med korrekt feltuttrekk.

I tillegg til den maskinelle gjennomgangen har vi gjort manuelle stikkprøver ved å slå opp enkeltkonkurranser på Doffin og kontrollere at verdiene i databasen stemmer med det som faktisk står i den publiserte kunngjøringen. Stikkprøvene bekrefter at datauttrekket er korrekt etter rettingen.