ForumOA
Forum for offentlige anskaffelser
Kurs · innsikt · rådgivning

«Skal være 1,2 meter» er ikke «minst 1,2 meter»

Kjernen i saken
Ordlyden teller. «Skal være 1,2 m» er ikke det samme som «minst 1,2 m». Og når et avvik kommer leverandøren til gode i tildelingsevalueringen – særlig på miljø – skal det mye til for at avviket ikke blir vesentlig.
Den gamle Feda bru fotografert 18. august 2006, før den ble revet
Den gamle Feda bru, fotografert 18. august 2006. Brua ble revet etter at E39 fikk ny trasé, men tre fundamenter står igjen i Fedaelva og skal gjenbrukes til den nye gang- og sykkelbrua. Foto: Øyvind Larsen Nygård / Wikimedia Commons / CC BY-SA 4.0

Kvinesdal kommune lyste sommeren 2025 ut en totalentreprise med løsningsforslag for ny gangbro på Feda. Kontraktssummen var fastsatt til 22 millioner kroner, og tildelingen skulle avgjøres av kvalitative kriterier: estetikk (45 %), miljø (30 %) og vedlikehold (15–20 %). Pris talte bare 5–10 %. Holm AS vant konkurransen. KOFA har nå slått fast at tilbudet skulle vært avvist.

Rekkverket som vokste

Den tekniske beskrivelsen sa at «høyde rekkverk skal være 1,2 m». Holm AS leverte et rekkverk som varierte fra rundt 1,25 meter til 3,6 meter. Kommunen mente kravet måtte leses som et minimumskrav – høyere rekkverk gjør jo broa enda tryggere.

KOFA var ikke enig. Ordlyden «skal være 1,2 m» angir en bestemt høyde, ikke et gulv. Og nemnda var tydelig på hvordan kommunen burde ha skrevet kravet hvis det var ment som en terskel:

«Dersom innklagede hadde ment å sette et krav om at rekkverket skulle være på minst 1,2 meter, og ikke et krav til konkret angitt høyde, er det naturlig å formulere kravet annerledes, for eksempel ved bruk av ordet «minst».»

Dette er en god huskeregel for alle som skriver tekniske krav: Er høyden et tak, et gulv eller et punkt? Ordlyden må svare på det spørsmålet. «Skal», uten «minst» eller «maks», tolkes som et bestemt mål.

En stålbro forblir en stålbro

Konkurransegrunnlaget skilte mellom slitelag for «betong og stålbru» (asfalt) og for «trebruer» (furu, med asfalt som fremtidig alternativ). Holm tilbød en bro med fagverk i stål og dekke i CU-impregnert tre – og la inn treslitelag.

KOFA la vekt på at brotype normalt bestemmes av hovedmaterialet i overbygningens bæresystem. Holms egne tegninger og klimagassbudsjett viste at stål utgjorde 84 % og tre 16 % av overbygningen. Dekket ble regnet som sekundært bæresystem. Dermed var broen en stålbro, og kravet om asfaltslitelag gjaldt. Slitelaget i tre var et avvik.

Poenget har overføringsverdi: Når et konkurransegrunnlag stiller ulike krav avhengig av materialvalg, kan ikke en leverandør plukke det mest gunstige regelsettet ved å sette et lite innslag av et annet materiale inn i konstruksjonen.

Håndbøkene gjelder – også i forprosjekt

Statens vegvesens håndbok N400 krever minst 0,2 meters fritt rom mellom rekkverkets føringselement og overliggende bæring. Holms løsning tok ikke høyde for dette. Kommunen mente det ikke var vesentlig, siden det bare var et forenklet forprosjekt og tilpasninger kunne gjøres i kontraktsfasen.

KOFA godtok ikke argumentet. Selv om konkurransen la opp til videreutvikling av løsningsforslaget etter tildeling, må tilbudet ligge innenfor rammene i konkurransegrunnlaget. Ellers kan ikke oppdragsgiver sammenligne tilbudene på et forsvarlig grunnlag.

Når avvik hjelper miljøscoren

Det er her saken blir prinsipielt viktig. Tildelingskriteriet «Miljø» ble evaluert ut fra et klimagassbudsjett, der lavere CO₂-utslipp ga høyere poengsum. Tre scorer bedre enn stål og betong. Alle tre avvikene trakk i samme retning: mer tre og mindre materiale.

Det betydelig høyere trerekkverket tilførte budsjettet mer trematerialer. Slitelag i tre i stedet for asfalt ga samme effekt. Og fordi broen var for smal – uten sikkerhetsavstanden på 0,2 meter – ble det heller ikke lagt inn korrekt mengde og type materiale i budsjettet. Summen: En konkurransefordel i et kriterium som veide 30 % av tildelingen.

KOFA viste til Høyesteretts ferske dom HR-2025-1098-A (avsnitt 42 og 46) om vesentlighetsvurderingen. Hvert avvik alene ville kanskje ikke vært vesentlig. Men samlet, og sett i lys av at de ga en konkurransefordel det ikke lot seg korrigere for, ble de vesentlige. Kommunen hadde derfor avvisningsplikt etter forskriften § 9-6 (1) bokstav b.

Hva du bør ta med deg

Er du oppdragsgiver: Skriv tekniske krav med presise kvantifikatorer. «Skal være 1,2 m», «minst 1,2 m» og «maks 1,2 m» betyr tre forskjellige ting. Når konkurransegrunnlaget behandler materialer ulikt, pek tydelig på hva som avgjør hvilken kategori tilbudet havner i. Og husk at avvik som løfter et tilbud i tildelingsevalueringen – særlig under miljøkriteriet – lett blir vesentlige.

Er du leverandør: Når du leverer et løsningsforslag, må du holde deg innenfor rammene i grunnlaget, også der konkurransen åpner for videreutvikling. Ikke regn med at åpenbare fravik kan «repareres» i kontraktsfasen. Det kan koste tildelingen.

Klagenemndas avgjørelse 14. april 2026 i sak 2026/0098 – Module Solutions & Systems AS mot Kvinesdal kommune. Les avgjørelsen hos Klagenemndssekretariatet.

← Tilbake til Innsikt