Ti kommuner har fått overtredelsesgebyr fordi de ikke har fulgt godt nok opp lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene sine. Det går fram av en sak i FriFagbevegelse 17. april 2026. Bodø kommune fikk det høyeste gebyret, på 500 000 kroner.
Bodø topper listen
Etter oversikten som er gjengitt i artikkelen, har Bodø kommune fått det høyeste overtredelsesgebyret med 500 000 kroner. Deretter følger Øygarden kommune med 370 000 kroner, Bjørnafjorden kommune med 250 000 kroner og Ås kommune med 210 000 kroner. På delt femteplass kommer Namsos kommune og Voss herad, begge med 200 000 kroner.
Videre på listen står Kvinnherad kommune med 170 000 kroner, Verdal kommune og Vefsn kommune med 160 000 kroner hver, og Melhus kommune med 150 000 kroner. Samlet gebyrnivå i denne runden er drøyt 2,3 millioner kroner.
Fra rapport til navn og beløp
Forum OA omtalte i mars Arbeidstilsynets årsrapport for 2025. Der framgikk det at det ble ilagt ni overtredelsesgebyr i fjor, alle knyttet til manglende kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Den nye saken fyller ut bildet med navn og beløp, og viser dermed håndhevingen langt mer konkret enn en prosentuell bruddstatistikk.
Tilsynet: fra 2019 til 2025
Seksjonsleder Dag Selsjord i Arbeidstilsynet forklarer til FriFagbevegelse at det første tilsynet på dette området ble gjennomført i 2019, med undersøkelser hos 85 kommuner. Funnene viste at mange ikke etterlevde forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. I 2025 ble det ført tilsyn med 35 kommuner. Ti av disse hadde fortsatt ikke på plass rutiner eller gjennomførte kontroller, og fikk gebyr.
Selsjord peker på at kommunene har et særskilt ansvar fordi de forvalter skattebetalernes penger, og viser til at kommunesektoren årlig kjøper varer og tjenester for mellom 250 og 300 milliarder kroner – rundt 40 til 45 prosent av all offentlig anskaffelse i Norge.
Hva Arbeidstilsynet har reagert på
Slik saken er omtalt, er det særlig tre svakheter som går igjen hos kommunene som har fått gebyr. De har ikke foretatt tilstrekkelige risikovurderinger, de har ikke iverksatt nødvendige kontroller, og de har ikke fulgt opp kontraktskravene godt nok i praksis. Kontraktskravene gjelder blant annet lønn, arbeidstid, HMS-kort og obligatorisk tjenestepensjon, og treffer bransjer som renhold, transport og bygg og anlegg.
Poenget er viktig for oppdragsgivere generelt. Det er ikke tilstrekkelig å ta inn standardvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakten. Kontrollplikten etter forskriften § 7 forutsetter både risikovurdering, faktisk kontroll og dokumentasjon.
Tre kommuner har klaget
Bodø, Melhus og Øygarden har klaget på vedtakene. Assisterende kommunedirektør i Bodø, Anna Welle, opplyser til FriFagbevegelse at de ikke vil kommentere saken før klagen er avgjort. Utfallet av klagebehandlingen vil bli interessant både for de berørte kommunene og for praksis omkring kontrollpliktens rekkevidde.
Utviklingen går riktig vei
Til tross for de konkrete gebyrene peker Selsjord på en positiv utvikling: Tilstanden oppleves som bedre i 2025 enn i 2019. Samtidig viser saken at området fortsatt er prioritert hos Arbeidstilsynet, og at manglende kontroll ikke lenger bare utløser pålegg og veiledning, men også økonomiske sanksjoner i seks- og sjusifret klasse.
For oppdragsgivere er budskapet tydelig: Det hjelper ikke å ha kontraktsvilkår på papiret dersom risikovurdering, kontroll og dokumentasjon ikke er på plass i praksis. Konsekvensen er ikke lenger teoretisk – den er målt i kroner, med navn.
Fakta: Gebyrene i oversikten
- Bodø kommune: 500 000 kroner
- Øygarden kommune: 370 000 kroner
- Bjørnafjorden kommune: 250 000 kroner
- Ås kommune: 210 000 kroner
- Namsos kommune: 200 000 kroner (delt femteplass)
- Voss herad: 200 000 kroner (delt femteplass)
- Kvinnherad kommune: 170 000 kroner
- Verdal kommune: 160 000 kroner
- Vefsn kommune: 160 000 kroner
- Melhus kommune: 150 000 kroner
Kilde: FriFagbevegelse 17. april 2026.