En kommune kan unnta organinterne dokumenter fra innsyn etter offentleglova § 14. I retten er spørsmålet et annet. Der er det ikke avgjørende om dokumentet er internt, men om det er relevant for anførslene i saken, og om det er proporsjonalt å kreve det fremlagt.
Det er hovedpoenget i Oslo tingretts kjennelse TOSL-2025-165292. Saken gjaldt en erstatningstvist etter en mobiltelefonanskaffelse. Den forbigåtte leverandøren krevde blant annet fremlagt prisskjemaer, historiske prisopplysninger, priskontrollmateriale og et stort antall fakturaer. Retten endte med å kreve fremlagt skriftlig materiale om priskontroll, men ikke de konkrete prisene. Fakturaene og prisskjemaene ble ikke krevd fremlagt.
Innsyn og bevisfremleggelse er to forskjellige spor
| Tema | Innsyn etter offentleglova | Bevisfremleggelse i retten |
|---|---|---|
| Interne dokumenter | Organinterne dokumenter kan unntas etter § 14 offentleglova. | Det er ikke avgjørende om dokumentet er internt. |
| Taushetsplikt / forretningshemmeligheter | Taushetsbelagte opplysninger skal unntas, jf. forvaltningsloven § 13. | Taushetsplikt vurderes også her, men retten kan pålegge fremleggelse hvis materialet er nødvendig for saken. |
| Hva vurderes? | Om dokumentet eller opplysningene kan unntas fra innsyn. | Om dokumentene er relevante for anførslene i saken, og om det er proporsjonalt å kreve dem fremlagt. |
| Omfang / arbeidsmengde | Ingen generell hjemmel til å nekte innsyn fordi dokumentmengden er stor. | Arbeidsmengde kan få betydning for hvor mye som må fremlegges. I saken var 9145 fakturaer for mye. |
Det viktige skillet er derfor dette: Ved innsyn kan interne dokumenter unntas. I retten hjelper ikke det i seg selv. Der er spørsmålet om dokumentene er relevante for de anførslene som er reist, og om det er proporsjonalt å kreve dem fremlagt.
Kontrollsporet måtte frem
Det mest interessante i kjennelsen er ikke fakturaene, men at retten påla kommunen å legge frem all skriftlig dokumentasjon som gjaldt priskontroll, med unntak for konkrete priser og opplysninger som kunne avsløre slike priser.
Priskontrollen var, slik saken er beskrevet, korrespondanse mellom kommunen og leverandøren, samt oppstillinger og sammenligninger av avtalte enhetspriser og faktisk fakturerte priser.
Poenget er klart: Selv om prisene kunne skjermes, kunne ikke kommunen holde tilbake hele dokumentasjonen om sin egen kontroll og oppfølging.
Det er her kjennelsen har praktisk verdi. Ved innsyn kan slike dokumenter ofte unntas som interne. I retten er det ikke avgjørende. Hvis kontrollsporet er relevant for tvisten, kan det måtte fremlegges.
Fakturadelen er dårlig begrunnet
Retten nektet også tilgang til fakturaene. Den sa at totalprisene kunne være forretningshemmeligheter fordi de potensielt kunne avsløre enhetspriser og påslag. I tillegg viste retten til at det dreide seg om 9145 fakturaer, og at dette ikke var proporsjonalt å kreve fremlagt.
Akkurat denne delen av begrunnelsen er svak.
At 9145 fakturaer kan være for mye, er enkelt å forstå. Men rettens syn om at totalprisene i seg selv kunne avsløre enhetspriser og påslag, fremstår lite begrunnet. Retten sier det, men forklarer ikke ordentlig hvordan dette faktisk skulle være mulig i den konkrete saken. Det er derfor vanskelig å se at dette resonnementet kan være riktig uten en langt bedre forklaring.
Det sentrale i kjennelsen er derfor ikke fakturasporet. Det sentrale er at retten skilte mellom prisopplysninger, som kunne skjermes, og kontrollsporet, som måtte frem.
Hva oppdragsgivere bør merke seg
For meg er lærdommen ganske enkel.
For det første: Innsyn og bevisfremleggelse er ikke det samme. At et dokument kan unntas fra innsyn, betyr ikke at det kan holdes unna i retten.
For det andre: Interne dokumenter står svakere i retten enn i innsynssporet. Hvis de er relevante for tvisten, kan de måtte fremlegges.
For det tredje: Oppdragsgivers egen kontraktsoppfølging kan bli et bevistema. Har kommunen kontrollert priser eller undersøkt avvik, kan den dokumentasjonen senere bli viktig i en erstatningssak.
Det er derfor denne avgjørelsen er interessant:
Prisene kunne skjermes. Men ikke hele kontrollsporet.
Kilder
Oslo tingretts kjennelse TOSL-2025-165292. Offentleglova § 14 om organinterne dokumenter. Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt. Tvisteloven §§ 26-5 og 21-7 om bevisfremleggelse og proporsjonalitet.