Er spillereglene i offentlige anbud i ferd med å forvitre?

Miljøløfter som forsvinner etter kontraktsignering og evalueringsregler som skrotes etter at tilbudene er åpnet. To ferske avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) reiser spørsmål om leverandørene kan stole på forutsigbarheten i offentlige konkurranser.

Offentlige innkjøp for hundrevis av milliarder kroner skal skje gjennom rettferdig konkurranse og forutberegnelige regler. Men hva skjer når reglene endres etter at kortene er delt ut? To avgjørelser fra slutten av 2025 og starten av 2026 antyder at oppdragsgivere får stadig større rom til å korrigere kursen underveis – selv når det utfordrer prinsippet om at den beste leverandøren skal vinne på like vilkår.

Miljøkravet som ble borte

I Modum kommune vant en entreprenør konkurransen om å bygge «Familiens hus». En avgjørende faktor var miljøkriteriet, som ble vektet med 30 prosent. Den valgte leverandøren fikk full score, blant annet ved å love utstrakt gjenbruk av en eksisterende underetasje i betong og Leca.

Kort tid etter at kontrakten var signert, endret imidlertid forutsetningene seg dramatisk. Leverandøren konkluderte med at underetasjen var i for dårlig stand og besluttet å rive alt. Til tross for at gjenbruksløsningen var et sentralt element i den miljømessige evalueringen som sikret seieren, konkluderte KOFA med at dette var en lovlig endring. Nemnda mente at riving fremfor gjenbruk ikke endret prosjektets «overordnede karakter», og at prisendringen lå innenfor de lovlige grensene på 15 prosent.

For konkurrenter som kanskje tapte fordi de i utgangspunktet planla en mer realistisk, men mindre «grønn» løsning, fremstår avgjørelsen som en aksept av at ambisiøse miljøløfter kan fravikes uten konsekvenser når hverdagen melder seg.

Tre forsøk på å regne riktig

Enda mer prinsipielt utfordrende er saken fra Trøndelag, der Driftsassistansen skulle kjøpe laboratorietjenester. Her ble metoden for å evaluere miljøkriteriet endret hele tre ganger etter at tilbudene var åpnet og leverandørene var kjent.

Først ble det brukt en matematisk modell basert på antatt flytransport. Da dette ble påklaget, forsøkte man å legge biltransport til grunn. Da heller ikke dette førte frem, valgte oppdragsgiver til slutt å skrote regnemodellene helt til fordel for en rent skjønnmessig vurdering.

Mindretallet i KOFA rettet skarp kritikk mot dette. De pekte på at det å bytte logikk midt i en prosess åpner for favorisering, og at oppdragsgiver her utøvde et nytt og utpreget skjønn etter at de visste hvem som lå an til å vinne. Flertallet lot det likevel passere, med henvisning til at oppdragsgiver hadde en plikt til å rette opp de tidligere ulovlige evalueringene.

En bekymringsfull tendens

Sett under ett tegner disse sakene et bilde av en klagenemnd som strekker seg langt for å redde offentlige oppdragsgivere fra egne feil. Spørsmålet er om prisen for denne fleksibiliteten er for høy.

Det rettslige vernet for leverandører hviler på to pilarer: forutberegnelighet og likebehandling. Når en leverandør vinner på et premiss som senere slettes (Modum), eller når regnemåten endres til den "passer" (Trøndelag), uthules disse prinsippene. Det oppstår en risiko for at anbudskonkurranser ender opp som en øvelse i hvem som skriver de mest kreative løftene, fremfor hvem som faktisk er best skikket til oppdraget.

Dersom KOFA fortsetter å legge listen så høyt for hva som regnes som en ulovlig endring eller en ulovlig evaluering, kan det svekke tilliten til hele anskaffelsesinstituttet. Seriøse leverandører vil i lengden kvie seg for å bruke store ressurser på anbud dersom spillereglene viser seg å være flytende helt frem til målstreken.

Referanser