Sykehusinnkjøp anførte at miljøreglene er i strid med EØS – KOFA lot sjansen gå fra seg

Sykehusinnkjøp HF fortjener ros for å tørre å stille det ubehagelige spørsmålet: Er de norske særreglene for miljøvekting egentlig lovlige? Dessverre valgte klagenemnda å ikke gripe denne muligheten til å skape sårt tiltrengt juridisk klarhet.

I en nylig avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i sak 2025/1001, ble Sykehusinnkjøp HF frikjent for brudd på anskaffelsesregelverket. Men det mest interessante ved saken er ikke selve frifinnelsen, men den prinsipielle argumentasjonen helseforetaket førte til torgs.

Tok det prinsipielle ansvaret Saken gjaldt en stor kontrakt for pasientreiser, hvor en leverandør klaget på at miljø ikke var vektet med 30 prosent, slik hovedregelen i anskaffelsesforskriften § 7-9 krever. Sykehusinnkjøp hadde i stedet valgt å stille absolutte minstekrav, noe de mente ga en bedre og mer forpliktende miljøeffekt.

I stedet for å kun forsvare seg med unntaksbestemmelsene i det norske regelverket, valgte Sykehusinnkjøp å løfte blikket. De anførte at den norske miljøbestemmelsen i § 7-9 faktisk strider mot EØS-retten, nærmere bestemt anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 5.

Dette er en anførsel det står respekt av. Det krever mot av en offentlig oppdragsgiver å utfordre nasjonale føringer, men i dette tilfellet var det høyst på sin plass.

Gode grunner for EØS-argumentet Sykehusinnkjøps argumentasjon hviler på et solid juridisk fundament. EØS-loven § 2 slår fast at ved motstrid skal EØS-regler gå foran norsk lovgivning.

Kjernen i problemstillingen er om norske myndigheter har adgang til å innskrenke oppdragsgiveres handlingsrom mer enn det EU-direktivet legger opp til. Direktivet gir oppdragsgivere stor frihet til å velge hvordan miljøhensyn best skal ivaretas – enten gjennom krav til ytelsen eller som tildelingskriterier. Når den norske forskriften pålegger en bestemt vekting (30 prosent), kan det argumenteres for at dette er en ulovlig innskrenking av det skjønnet direktivet garanterer.

Ved å påberope seg dette, forsøkte Sykehusinnkjøp å rydde opp i en rettstilstand som lenge har vært preget av usikkerhet. Det er prisverdig at en stor aktør bruker ressurser på å få avklart spillereglene for hele Innkjøps-Norge.

En tapt mulighet for avklaring Det er derfor sterkt beklagelig at KOFA valgte å ikke ta stilling til dette spørsmålet.

Nemnda kom til at klageren, Fron Taxi AS, uansett ikke kunne vunnet konkurransen fordi de ikke hadde kapasitet til å dekke hele kontraktsområdet . Dermed konkluderte nemnda med at klager manglet "saklig interesse" i miljøspørsmålet, og avviste å behandle anførselen . Videre uttalte nemnda at de ikke kunne vurdere Sykehusinnkjøps EØS-anførsel isolert, da det er klagers anførsler som setter rammene for saken .

Dette er en formelt korrekt, men likevel skuffende utgang. Innkjøps-Norge trenger å vite om miljøbestemmelsen står seg mot EØS-retten. Sykehusinnkjøp gjorde jobben sin ved å legge ballen på straffemerket, men KOFA valgte å ikke sparke den i mål.

Resultatet er at vi fortsatt lever i uvisse, men Sykehusinnkjøp har i det minste vist vei ved å synliggjøre at de norske særreglene står på leirføtter.