foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2009/90

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2009/90: Likebehandling ved rekonkurranse på ambulansetjenester

Saksnummer
2009/90
Avgjort
2009-11-23
Kunngjort
2009-03-27
Innklaget
Helse Midt-Norge RHF
Klager
Arne Okkenhaug Eftf AS - IN Ambulanse
Regelverk
FOA 2006
Sakstype
Klage på tildeling – likebehandling og plikt til å utjevne fordeler for eksisterende leverandør
Anskaffelsens verdi
ikke spesifisert i avgjørelsen
Art
Tjeneste
Prosedyre
Konkurranse med forhandlinger
Terskelverdi
Ikke spesifisert
KOFA fant at Helse Midt-Norge RHF ikke hadde brutt likebehandlingsprinsippet i loven § 5 ved gjennomføringen av konkurranse med forhandlinger om ambulansetjenester. Verken kontraktsperiodens lengde, sammenslåing av ambulanseområder, krav til kjøretøyenes alder, tilbudsfristens lengde eller krav til garantistillelse ga eksisterende leverandør en ulovlig konkurransefordel.
Hovedspørsmål
Hadde Helse Midt-Norge RHF plikt til å utjevne eksisterende leverandørs konkurransefordeler gjennom kontraktsperiodens lengde, sammenslåing av ambulanseområder, krav til kjøretøyenes alder, tilbudsfristen og krav til garantistillelse? Innebar noen av disse forholdene brudd på likebehandlingsprinsippet i LOA 1999 § 5?

Faktum

Helse Midt-Norge RHF kunngjorde i mars 2009 en ny konkurranse med forhandlinger om ambulansetjenester i ti geografiske områder, etter at tilsvarende kontrakter inngått i 2007 var blitt hevet. De ti områdene ble slått sammen til fire hovedområder; tilbud kunne kun gis på hele hovedområder. Kontraktsperioden ble satt til litt over tre år, fra desember 2009 til desember 2012 – ikke fem år som en innhentet advokatbetenkning hadde anbefalt for å unngå forskjellsbehandling. Tilbudsfristen var fire uker, som inkluderte påskeferien. Opprinnelig krav om bankgaranti tilsvarende seks måneders drift ble underveis redusert til to måneder, og fristen for å fremlegge garantien ble utsatt til kontraktsinngåelse. Eksisterende leverandør, Namsos Trafikkselskap ASA, som hadde vunnet de hevede kontraktene i 2007, ble tildelt kontrakten for hovedområde 2. IN Ambulanse påklaget tildelingen og anførte at flere av konkurransegrunnlagets vilkår var tilpasset eksisterende leverandørs situasjon i strid med likebehandlingsprinsippet.

KOFAs vurdering

1. Rettslig utgangspunkt – plikt til å utjevne fordeler
Rettsregel: LOA 1999 § 5 oppstiller et likebehandlingsprinsipp som innebærer en aktivitetsplikt for oppdragsgiver til å utjevne fordeler eksisterende leverandør måtte ha. KOFA tolket prinsippet i samsvar med EF-domstolen – Retten i Første Instans – T-345/03 premiss 60–61, som slår fast at plikten ikke er absolutt: utjevning kreves bare der det er "teknisk enkelt" og "økonomisk rimelig", og der det ikke krenker eksisterende leverandørs rettigheter, jf. T-345/03 premiss 73–76. KOFA utvidet denne begrensningen til også å gjelde der utjevning er administrativt enkelt å gjennomføre. Avgjørende faktum var at alle fire anførte forhold måtte vurderes mot denne terskelen.

2. Kontraktsperiodens lengde (tre år)
Rettsregel: Oppdragsgiver har plikt til å utjevne fordeler eksisterende leverandør har som følge av sin investeringsposisjon, men kun i den utstrekning T-345/03 tillater. KOFA la til grunn at en forlengelse til fem år ville medføre at ambulansetjenestekontraktene utløp på to ulike tidspunkter, noe som representerte en "ikke ubetydelig administrativ og økonomisk byrde" for innklagede. Innklagedes begrunnelse – samlet vurdering av fremtidig organisering av alle ambulansetjenester ved felles utløpstidspunkt – ble akseptert som saklig. Delkonklusjon: Ingen plikt til å forlenge kontraktsperioden; ikke brudd på § 5.

3. Sammenslåing av ambulanseområder
Rettsregel: Det hører under oppdragsgivers skjønn å organisere sine tjenester, men plikten til å utjevne fordeler kan begrense dette. KOFA la avgjørende vekt på at sammenslåingen var varslet allerede i 2007-konkurransen, at den var begrunnet i effektivisering og bedre fagmiljø, og at alle ti tidligere ambulanseområder – ikke bare de eksisterende leverandør hadde betjent – ble slått sammen. Klager hadde ikke sannsynliggjort at sammenslåingen hadde til formål å favorisere eksisterende leverandør. Delkonklusjon: Ikke brudd på § 5.

4. Krav til kjøretøyenes alder
Rettsregel: Oppdragsgiver fastsetter krav til ytelsen, men plikter å utjevne fordeler der dette er enkelt og rimelig. KOFA konstaterte at eksisterende leverandørs kjøretøy – anskaffet med tanke på oppstart 1. januar 2008 – med all sannsynlighet ville være eldre enn to år ved kontraktoppstart 15. desember 2009. Kravet ga derfor ikke eksisterende leverandør noen faktisk fordel. Delkonklusjon: Ikke brudd på § 5. KOFA bemerket likevel at sammenhengen mellom alderskravet og pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og klimavennlighet fremsto som "uklar", uten at dette var påberopt.

5. Tilbudsfristens lengde og garantistillelse
Rettsregel: FOA 2006 § 10-1 krever at leverandørene gis tilstrekkelig tid til å innhente dokumentasjon og foreta nødvendige undersøkelser, vurdert konkret ut fra ytelsens art, størrelse og kompleksitet, jf. KOFA 2008/48 premiss 47. KOFA la til grunn at ambulansetjenester ikke er en spesielt kompleks ytelse, at fristen på fire uker var to uker lengre enn varslet, og at det ble mottatt flere tilfredsstillende tilbud innen fristen. Garantikravet ble under konkurransen redusert og fristen for fremleggelse utsatt – endringer som ble kommunisert likt til alle tilbydere. Delkonklusjon: Ikke brudd på § 10-1 eller § 5.

Konklusjon

Klagenemnda fant at Helse Midt-Norge RHF ikke hadde brutt regelverket om offentlige anskaffelser på noen av de anførte punktene. Ingen av de påklagede forholdene – kontraktsperiode, sammenslåing av ambulanseområder, krav til kjøretøyenes alder, tilbudsfristen eller garantistillelse – innebar brudd på likebehandlingsprinsippet i LOA 1999 § 5 eller tilbudsfristregelen i FOA 2006 § 10-1.

Praktisk betydning

Avgjørelsen presiserer rekkevidden av oppdragsgivers plikt til å utjevne eksisterende leverandørs konkurransefordeler ved rekonkurranser. Plikten er ikke absolutt: den inntrer bare der utjevning er teknisk eller administrativt enkelt og økonomisk rimelig, og ikke krenker eksisterende leverandørs rettigheter. Saklig begrunnede valg – som samordning av kontraktsutløp for helhetlig fremtidig planlegging – kan legitimere løsninger som formelt sett gir eksisterende leverandør en viss fordel. Avgjørelsen illustrerer dessuten at varsling gjennom veiledende kunngjøring kan tillegges vekt ved vurderingen av tilbudsfristens tilstrekkelighet, og at endringer i konkurransegrunnlaget som kommuniseres likt til alle tilbydere, ikke uten videre utgjør forskjellsbehandling.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

2009/90 Helse Midt-Norge RHF

Innklaget: Helse Midt-Norge RHF

Klager: IN Ambulanse

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i konkurranse med forhandlinger vedrorende ambulansetjenester. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt sin plikt til å utjevne de fordeler eksisterende leverandør hadde, og at det derfor ikke forelå brudd på kravet til likebehandling i lovens § 5. Klagenemndas avgjørelse 23. november 2009 i sak 2009/90 Klager: Arne Okkenhaug Eftf AS - IN Ambulanse Innklaget: Helse Midt-Norge RHF Klagenemndas medlemmer: Tone Kleven, Kai Krager og Andreas Wahl Saken gjelder: Likebehandling. Plikt til å utjevne forskjeller. Bakgrunn:

(1) Helse Midt-Norge RHF (heretter kalt innklagede) gjennomførte våren 2007 en konkurranse med forhandlinger vedrørende ambulansetjenester i 16 forskjellige geografiske områder, kalt ambulanseområder, i helseregionen. Namsos Trafikkselskap ASA ble tildelt kontrakten for ambulanseområde 3, 4 og 5. Kontraktene ble inngått med en varighet på fem år, frem til og med 2012. Kort tid senere ble kontraktene for ti av ambulanseområdene, herunder de med Namsos Trafikkselskap ASA, hevet. Det er ikke nødvendig å gå inn på bakgrunnen for dette.

(2) Innklagede måtte på denne bakgrunn kunngjøre en ny konkurranse for disse ti ambulanseområdene. I den forbindelse publiserte innklagede 22. desember 2008 en veiledende kunngjøring. Orientering om denne veiledende kunngjøringen ble 18. desember 2008 sent til alle tilbyderne som deltok i den første konkurransen i 2007. Av orienteringen fremgikk det blant annet at når ny konkurranse skulle gjennomføres, ville planlagt tilbudsfrist bli kort, trolig 14 dager fra ordinær kunngjøring.

(3) Forut for kunngjøringen av den nye konkurransen, innhentet innklagede 18. februar 2009 en betenkning fra advokatfirmaet Haavind vedrørende hvor lang en kontraktsperiode burde være i dette tilfellet. Betenkningen konkluderte med at en kontraktsperiode på tre år mest sannsynlig ville innebære et brudd på kravet til likebehandling, da det ville gi eksisterende leverandør en konkurransefordel. Det ble derfor anbefalt å sette kontraktsperioden til fem år.

(4) Innklagede kunngjorde således 27. mars 2009 en konkurranse med forhandlinger for ambulansetjenester i de ti aktuelle ambulanseområdene. Tilbudsfrist var satt til 27. april

2009. I kunngjøringen var kontraktsperioden fastsatt til litt over tre år, fra 15. desember 2009 til 31. desember 2012.

(5) Av konkurransegrunnlaget fremkommer blant annet følgende vedrørende økonomiske og administrative krav: "Bankgaranti for 6 mnd. drift kreves. Tilsagn fra bank må vedlegges tilbudet."

(6) Av konkurransegrunnlagets punkt 5.4 "Tilbud på hovedområder" fremgår at de tidligere ti ambulanseområdene var slått sammen til fire hovedområder. Blant annet var ambulanseområde 3, 4 og 5 nå slått sammen til hovedområde 2. Det fremgår videre at det kun var mulig å gi tilbud på hele hovedområder.

(7) Videre fremgår det av konkurransegrunnlagets punkt 5.6 blant annet følgende om kravspesifikasjon: "5.6.1.1 Kjøretøy f...1 M: Miljokrav. Operative biler (unntatt reservebiler) skal ikke være eldre enn 2 år ved kontraktens oppstart og ikke eldre enn 5 år i kontraktens løpetid eller ved kontraktens utløp. Maksimal kjørelengde i kontraktens lopetid eller ved kontraktens utløp skal ikke overskride 300 000 km."

(8) Innklagede mottok innen tilbudsfristens utløp flere spørsmål fra tilbyderne. Fra innklagedes notat av 14. april 2009, som ble sendt til alle tilbyderne, fremgår blant annet følgende: "Tilleggsopplysning 12 [..]Vi vil ikke kreve at garantien skal vedlegges tilbudet, det er tilstrekkelig at denne foreligger ved kontraktsinngåelse. Tilbyder må bekrefte i sitt tilbudsbrev at garantien vil foreligge til riktig tid. Garantien må være virksom fra kontraktsoppstart. Garantiens utforming legges ut sammen med dette dokumentet. Vi endrer også kravet til garantiens lengdefra 6 måneders drift til 2 måneders drift."

(9) Innen tilbudsfristens utløp mottok innklagede flere tilbud på hovedområde 2, deriblant fra Namsos Trafikkselskap ASA (heretter kalt eksisterende leverandør), og IN Ambulanse (heretter kalt klager) og Namdal Ambulanse i fellesskap. Kontrakten for hovedområde 2 ble tildelt eksisterende leverandør.

(10) Klager inngav 24. april 2009 klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Innklagede opplyste i brev av 8. mai 2009 at estimert tidspunkt for inngåelse av kontrakt var primo juni 2009.

Anforslen Klagers anførsler:

(11) Klager anfører at flere av vilkårene i konkurransegrunnlaget, herunder noen av de endringer som var gjort fra første konkurranse, synes å være tilpasset eksisterende leverandørs situasjon. Dette innebærer brudd på likebehandlingsprinsippet etter lov om offentlige anskaffelser 5. Det er videre anført at likebehandlingsprinsippet innebærer en plikt for innklagede til å utj evne de fordeler eksisterende leverandør har.

(12) Klager viser til advokatfirmaet Haavinds betenkning av 18. februar 2009, der det vurderes at en kontraktstid på kun tre år mest sannsynlig vil være i strid med kravet til likebehandling. Dette er særlig grunnet i at eksisterende leverandør besitter nødvendige kjøretøy og annet utstyr, mens potensielle konkurrenter må gå til innkjøp av dette. Eksisterende leverandør får da anledning til å avskrive sine kjøretøy over fem år, mens potensielle konkurrenter kun kan avskrive over tre år. Det anføres at en avskriving over kun tre år medfører at disse da må prise sine tjenester høyere enn eksisterende leverandør, mens en kontraktstid på fem år vil være tilstrekkelig til å utj evne den fordel eksisterende leverandør har.

(13) Det er videre vist til at eksisterende leverandør, etter første anbudskonkurranse, vant kontraktene for ambulanseområde 3, 4 og 5, som nå er slått sammen til hovedområde 2. Dette gir eksisterende leverandør fordeler ved at de har tilpasset sin organisasjon, infrastruktur m.m. til de tre områdene. Herunder vil sammenslåingen i realiteten medføre et økt krav til egenkapital for potensielle leverandører. Videre tvinger sammenslåingen av ambulanseområder klager til å inngi tilbud på alle de tre tidligere ambulanseområder, dersom klager ønsker å inngi tilbud. Dette medførte at klager ikke var i stand til å inngi tilbud alene.

(14) Klager anfører videre at kravet om at kjøretøyene måtte være yngre enn to år ved kontraktens oppstart, synes å være en tilpasning til eksisterende leverandørs kjøretøy. Det vises til at eksisterende leverandør i forbindelse med den første, hevete kontrakten, hadde anskaffet kjøretøyer med tanke på oppstart 1. januar 2008, slik at selskapet på denne måten får en fordel.

(15) Klager anfører videre at ettersom det kun var gitt fire ukers tilbudsfrist, hvor påskeferien inngikk som en del av fristen, gav dette nye tilbydere svært liten tid til å utarbeide sine tilbud. Dette gjorde det også vanskelig å skaffe til veie den påkrevde garanti for 6 måneders drift. Klager anfører dessuten at også endringen av garantikravet fra seks til to måneders drift, er en tilpasning av konkurransegrunnlaget til eksisterende leverandør. Innklagedes anførsler:

(16) Innklagede bestrider at anbudskonkurransen er i strid med kravet til likebehandling og konkurranse i lovens § 5. Det anføres at det har vært en reell konkurranse, som ikke har vært tilpasset noen av leverandørene. Det vises til at det er mottatt mange gode, konkurransedyktige tilbud på alle ambulanseområdene, herunder fire tilbud på ambulanseområde 2, som denne klagen knytter seg til. Det vises videre til at

eksisterende leverandør, Namsos Trafikkselskap ASA, ikke ble tildelt alle kontrakter de innga tilbud på.

(17) Innklagede viser dessuten til at bakgrunnen for at kontraktsperioden er satt til tre år, er et ønske om at kontraktsperioden skal utløpe samtidig med de kontrakter som ble inngått etter den første konkurransen i 2007, som hadde kontraktsperioder på fem år. Etter utløpet av kontraktsperiodene, skal det foretas en gjennomgang av om tjenestene skal tas inn i egenregi eller fortsatt konkurranseutsettes. Det er ønskelig å foreta denne vurderingen samlet for alle ambulanseområdene.

(18) Bakgrunnen for sammenslåing av ambulanseområdene, er ønske om mer effektiv ressursbruk, herunder å unngå oppsplittelse av tjenestene i for små kontrakter. Erfaring tilsier at man ved større kontrakter får en mer hensiktsmessig utnyttelse av personell og utstyr, ved at man kan rotere disse mellom forskjellige stasjoner, avhengig av pågangen av oppdrag. Dette gir kompetanseheving på stasjonene, og et bedre faglig og sosialt miljø. Slik sammenslåing var varslet allerede i den første konkurransen i 2007. Klager innga tilbud i samarbeid med Namdal Ambulanse AS, noe som viser at klager ikke reelt ble avskåret fra å inngi tilbud på grunn av endringene.

(19) Det anføres at kravet om at kjøretøy skal være nyere enn to år, er saklig begrunnet ved at nyere biler bedre ivaretar hensynet til pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og klimavennlighet.

(20) Innklagede anfører videre at tilbudsfristen på fire uker ikke er utilstrekkelig, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 10-1. Det er vist til at klager, allerede ved den veiledende kunngjøringen, ble gjort oppmerksom på den fremtidige konkurranse. Det var da opplyst at tilbudsfristen ville bli kort, men fristen ble likevel satt to uker lenger enn varslet. Bakgrunnen for den korte fristen var at etter at de opprinnelige kontraktene var hevet, benyttet innklagede midlertidige kontrakter, hjemlet i unntaksbestemmelsene om hasteanskaffelser. Kontraktene løp imidlertid kun frem til november 2009, og kan uansett ikke ha lenger varighet enn nødvendig. Samtidig ville innklagede gi samtlige potensielle leverandører tilstrekkelig tid til å foreta undersøkelser og beregninger som er nødvendige for å inngi tilbud. Klagenemndas vurdering:

(21) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen er en uprioritert tjeneste, jf. forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser vedlegg 6 kategori (25), og omfattes således av forskriften del I og II, jf. § 2-1 femte ledd og lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. Kontraktsperiodens lengde

(22) Klager har anført at en kontraktsperiode på kun tre år gir eksisterende leverandør en fordel som medfører forskjellsbehandling i strid med lovens § 5. De grunnleggende kravene nedfelt i lovens § 5 innebærer blant annet at oppdragsgiver er forpliktet til å likebehandle alle leverandører gjennom hele anskaffelsesprosessen. Kravet til

likebehandling medfører at oppdragsgiver har en aktivitetsplikt i forhold til å utj evne eventuelle fordeler en leverandør måtte ha ut fra sitt forhold til oppdragsgiveren, slik at alle leverandørene stiller mest mulig likt i konkurransen, jf. blant annet avgjørelse fra EF-domstolen — Retten i Første Instans - T-345/03 premiss (60) og (61), og klagenemndas uttalelse i sak 2004/46 premiss (52) og (53).

(23) Fra sak T-345/03 premiss (73) følger imidlertid at oppdragsgiver ikke har plikt til å utjevne enhver forskjell. Det følger videre av premiss (75) og (76) at det ved vurderingen av omfanget av oppdragsgivers plikt til å utjevne slike forskjeller, må skje en avveining av de berørte interesser. Oppdragsgiver har bare plikt til å utjevne forskjeller "... i det omfang det i teknisk henseende er enkelt at foretage en sådan udligning, hvis udligningen er økonomisk rimelig, og hvis den ikke indebærer en tilsidesettelse af den eksisterende kontrahents [...] rettigheter."

(24) Eksisterende leverandør hadde i forbindelse med inngåelse av den opprinnelige kontrakten anskaffet påkrevet kjøretøy, og startet nedskrivning av disse fra 1. januar 2008. Ved å kunne spre avskrivningen fra 2008 og ut 2012, får leverandøren en lavere avskrivningsutgift per år enn potensielle konkurrenter i foreliggende konkurranse, som bare kan foreta avskriving over tre år. Dette vil gi de potensielle konkurrenter en høyere kostnad per år, enn eksisterende leverandør. Spørsmålet er således om innklagede hadde plikt til å utvide kontraktsperioden fra tre til fem år for å utj evne den fordelen eksisterende leverandør hadde.

(25) Klagenemnda bemerker at i utgangspunktet vil eksisterende leverandør ofte kunne ha en fordel av å ha på plass det utstyr og personell som potensielle konkurrenter kanskje må anskaffe, dersom de blir tildelt den aktuelle kontrakt. Dette innebærer imidlertid ikke i seg selv brudd på kravet til likebehandling. Det hører i utgangspunktet under oppdragsgivers skjønn å definere og fastsette vilkår i konkurransegrunnlaget etter hva man finner nødvendig og hensiktsmessig.

(26) Som nevnt ovenfor har oppdragsgiver kun plikt til å utjevne forskjeller "... i det omfang det i teknisk henseende er enkelt at foretage en sådan udligning" jf. EF-domstolen — Retten i Første Instans - avgjørelse T- 345/03. Den samme begrensning må etter klagenemndas syn også gjelde der det er administrativt enkelt å foreta en ujevning. Innklagede fremhever at bakgrunnen for at kontraktsperioden ble satt til tre år, var et ønske om at samtlige ambulansetjenestekontrakter skulle utløpe samtidig. Begrunnelsen var at innklagede fant det hensiktsmessig å foreta en samlet vurdering av hvordan ambulansetjenestene burde organiseres i fremtiden. Å fastsette en lengre kontraktsperiode enn tre år, ville medføre at innklagedes avtaler om ambulansetjenester ville utløpe på to forskjellige tidspunkter. Dette ville utgjøre en ikke ubetydelig administrativ og økonomisk byrde for innklagede, ved at man mistet muligheten til samlet å konkurranseutsette ambulansetjenesten, eller innta den i egenregi. Den ekstra belastning dette ville medføre, ligger utenfor det som kreves av innklagede for å utjevne denne fordel for eksisterende leverandør. Klagers anførsel kan etter dette ikke føre frem.

Sammenslaing av ambulanseområder

(27) Klager har videre anført at sammenslåingen av tre ambulanseområder til ett større hovedområde, medfører en fordel for eksisterende leverandør, som er i strid med lovens § 5 om at det ikke skal finne sted forskjellsbehandling.

(28) Det må som utgangspunkt være opp til oppdragsgiver å avgjøre hvordan man ønsker å organisere sine tjenester. Som nevnt over, kan oppdragsgiver etter omstendighetene likevel ha en plikt til å utjevne de fordeler en leverandør måtte ha ut fra sitt forhold til oppdragsgiveren, jf. EF-domstolens —R etten i Første Instans —a vgjørelse T-345/03.

(29) Sammenslåingen av ambulanseområdene var varslet allerede i den første konkurransen i 2007. Bakgrunnen for sammenslåingen er hensynet til effektivisering, herunder økt kompetanseheving, samt et bedre faglig og sosialt miljø for personalet. Klagenemnda viser til at samtlige tidligere ambulanseområder i denne konkurransen er slått sammen til større hovedområder. Dette gjelder således også ambulanseområder der eksisterende leverandør opprinnelig ikke var tildelt kontrakt. Klagenemnda kan på denne bakgrunn ikke se at klager har sannsynliggjort at endringen har skjedd for å favorisere eksisterende leverandør. Klagers anførsel kan etter dette ikke føre frem. Krav til kloretoyenes alder

(30) Klager anfører dessuten at vilkåret om at kjøretøyene måtte være yngre enn to år, gir eksisterende leverandør en fordel, som er i strid med kravet til likebehandling i lovens § 5.

(31) Det må som utgangspunkt være opp til oppdragsgiver å avgjøre hvilke alders- og miljøkrav som skal stilles til kjøretøyene. Oppdragsgiver kan, som nevnt ovenfor, etter omstendighetene likevel ha en plikt til å utjevne de fordeler leverandør måtte ha ut fra sitt forhold til oppdragsgiveren, jf. EF-domstolens —R etten i Første Instans —a vgjørelse T-345/03.

(32) I den første konkurransen i 2007 var det ikke stilt krav til kjøretøyenes alder, men leverandørene ble bedt om å gi en beskrivelse av de kjøretøy som var planlagt benyttet ved utføringen av oppdragene. I foreliggende konkurransen er det som nevnt stilt krav om at kjøretøyene ikke må være eldre enn to år ved kontraktens oppstart, og ikke eldre enn fem år i kontraktens løpetid eller ved kontraktens utløp Innklagede begrunner kravet med hensyn til miljø, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Klagenemnda viser til at selv om eksisterende leverandør, etter den første konkurransen, anskaffet kjøretøy med henblikk på oppstart 1. januar 2008, vil også disse kjøretøyene med all sannsynlighet være eldre enn to år ved en eventuell oppstart 15. desember 2009. Klagenemnda kan da ikke se at dette kravet til alder ga eksisterende leverandør en fordel, og er ut fra ovenstående kommet til at det ikke foreligger brudd på kravet til likebehandling i lovens § 5 ved innklagedes oppstilling av alderskrav. Klagers anførsel kan etter dette ikke føre frem. Klagenemnda bemerker for øvrig at sammenhengen mellom kravet til alder og pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og klimavennlighet fremstår som uklar. Forholdet er imidlertid ikke påberopt.

Tilbudsfristens lengde

(33) Klager har videre anført at en tilbudsfrist på fire uker var for kort til at potensielle konkurrenter i realiteten kunne inngi noe tilbud, og at det således foreligger et brudd på forskriften § 10-1.

(34) Det følger av forskriften § 10-1 at frist for innlevering av tilbud skal fastsettes slik at "leverandørene får tilstrekkelig tid til å innhente nødvendig dokumentasjon, og foreta nødvendige undersøkelser og beregninger." Spørsmålet om tilbudsfristen oppfyller forskriftens krav, må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Ved vurderingen vil blant annet ytelsens art, størrelse og kompleksitet, samt hvor omfattende tilbud som skal leveres, være forhold som har betydning, jf. klagenemndas sak 2008/48 premiss (47).

(35) Tilbudsfristen ble satt til fire uker som var to uker lengre enn varslet i den veiledende kunngjøring. Ambulansetjenester kan ikke karakteriseres som en spesielt kompleks ytelse, og den dokumentasjon og de undersøkelser som må gjøres forut for inngivelse av et tilbud, er ikke særlig omfattende. Det er ved vurderingen også lagt noe vekt på opplysninger fra innklagede om at det innen fristen ble mottatt flere tilfredsstillende tilbud. Klagenemnda finner etter en samlet vurdering at tilbudsfristen på fire uker ikke kan anses som brudd på kravet til å gi tilstrekkelig tilbudsfrist, jf. forskriften § 10-1 Klagers anførsel på dette punkt kan etter dette ikke føre frem. Krav til garantistillelse

(36) Klagenemnda forstår klager slik at det anføres at kravet til garantistillelse for seks måneders drift gav eksisterende leverandør en fordel som skulle vært utjevnet, jf. kravet til likebehandling i lovens § 5. Klager påpeker i denne sammenheng at det var vanskelig for klager å fremskaffe en slik garantistillelse innen tilbudsfristen.

(37) Klagenemnda viser til ovenstående drøftelse hvor det er konkludert med at tilbudsfristen er tilstrekkelig til at klager skulle kunne innhente nødvendig dokumentasjon, og foreta nødvendige undersøkelser og beregninger, jf. forskriften § 101. Klagenemnda er således av den oppfatning at kravet til garantistillelse for seks måneders drift ikke gav eksisterende leverandør noen fordel i strid med lovens § 5.

(38) For øvrig bemerkes at da garantien ble redusert fra seks måneders drift til to måneders drift, ble samtlige leverandører informert om dette samtidig. I tillegg ble tidspunktet for fremleggelse av slik garanti utsatt til inngåelse av kontrakt. Endringene gjaldt alle leverandører, og klagenemnda kan heller ikke se at dette ga eksisterende leverandør noen fordel foran konkurrentene. Klagers anførsel kan etter dette ikke føre frem. Konklusjon: Helse Midt-Norge RHF har ikke brutt regelverket om offentlige anskaffelser. For klageneinnda 23. nov ber 0 9 reas Wahl

Refererte rettskilder

  • LOA 1999 § 5 — Likebehandlingsprinsippet – aktivitetsplikt til å utjevne fordeler eksisterende leverandør har
  • FOA 2006 § 2-1 — Virkeområde – uprioriterte tjenester i vedlegg 6 kategori 25 omfattes av del I og II
  • FOA 2006 § 10-1 — Krav om tilstrekkelig tilbudsfrist – leverandørene skal ha tid til dokumentinnhenting og nødvendige beregninger
  • T-345/03 (Retten i Første Instans T-345/03) — Premiss 60–61 og 73–76: plikt til å utjevne fordeler eksisterende leverandør har, men kun der utjevning er teknisk enkelt, økonomisk rimelig og ikke krenker eksisterende leverandørs rettigheter
  • KOFA 2004/46 — Premiss 52–53: likebehandlingsprinsippets innhold og aktivitetsplikt ved fordeler knyttet til eksisterende leverandørforhold
  • KOFA 2008/48 — Premiss 47: vurderingstema for tilbudsfristens tilstrekkelighet – ytelsens art, størrelse og kompleksitet
  • FOA 2006 § 6 — Klagenemndforskriften FOR-2002-11-15-1288 § 6 – saklig klageinteresse bekreftet for klager som deltok i konkurransen

Lignende saker

KOFA 2008/99
KOFA 2008/99 – Manglende evaluering av tildelingskriterium
Klagenemnda fant at Oppland Vaskeri AS brøt kravet til forutberegnelighet ved å utelate tildelingskriteriet «service og vedlikehold» fra...
KOFA 2011/221
KOFA 2011/221: For kort tilbudsfrist – avlysningsplikt
Klagenemnda fant at Utenriksdepartementet brøt kravet til konkurranse ved å sette en tilbudsfrist på kun åtte kalenderdager for utvikling av...
KOFA 2011/168
KOFA 2011/168: Mangelfullt konkurransegrunnlag – avlysningsplikt
Klagenemnda fastslo at Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid brøt forutberegnelighetskravet i anskaffelsesloven § 5 da...
KOFA 2008/209
KOFA 2008/209: Ulovlig delvis avlysning – vaskeritjenester
Vefsn kommune kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om vaskeritjenester i september 2008, men tildelte kun en liten del av kontrakten gjennom...
KOFA 2015/135
KOFA 2015/135: Mangelfull begrunnelse ved advokatanskaffelse
KOFA fant at Tysvær kommune brøt begrunnelsesplikten etter FOA 2006 § 11-14 ved tildeling av rammeavtale for advokattjenester til...
KOFA 2015/8
KOFA 2015/8: Utenforliggende hensyn i tilbudsevaluering
Hamar kommune vektla negativt at en leverandør «snakket ned» konkurrenter under forhandlingsmøtet, og trakk leverandøren 0,5 poeng på...
KOFA 2015/16
KOFA 2015/16: Utsatt tilbudsfrist og åpnet tilbud – Voss kommune
Voss kommune forlenget tilbudsfristen i en anbudskonkurranse for gravemaskin, men endringen ble kunngjort i Doffin og TED først etter at den...
KOFA 2016/133
KOFA 2016/133: Vilkårlig evaluering av kompetanse og erfaring
KOFA fant at BIR Avfallsenergi AS brøt anskaffelsesloven § 5 ved å gi valgte leverandør full poenguttelling under tildelingskriteriet...

Ofte stilte spørsmål

Har oppdragsgiver alltid plikt til å utjevne de fordeler en eksisterende leverandør har ved rekonkurranse?
Nei. Ifølge KOFA 2009/90 og EF-domstolens avgjørelse T-345/03 gjelder plikten bare der utjevning er teknisk eller administrativt enkelt og økonomisk rimelig, og der den ikke krenker eksisterende leverandørs rettigheter. Saklige hensyn – som ønske om å samordne utløpstidspunkter for flere kontrakter – kan legitimere at oppdragsgiver ikke foretar full utjevning.
Kan en oppdragsgiver slå sammen kontraktsområder ved rekonkurranse uten at dette anses som forskjellsbehandling?
KOFA la i sak 2009/90 til grunn at sammenslåing av kontraktsområder i utgangspunktet hører under oppdragivers organisatoriske skjønn. Sammenslåingen ble ikke ansett som forskjellsbehandling fordi den var varslet i forrige konkurranse, var begrunnet i effektivisering, og gjaldt alle områder – ikke bare de eksisterende leverandør betjente.
Hvilken betydning har det at tilbudsfristen inkluderer ferieperioder?
KOFA vurderte i sak 2009/90 tilbudsfristens tilstrekkelighet etter en konkret helhetsvurdering, hvor ytelsens art, omfang og kompleksitet er sentrale momenter, jf. FOA 2006 § 10-1. At påskeferien inngikk i en fire ukers frist, ble ikke alene ansett tilstrekkelig til å konstatere brudd, særlig fordi tjenesten ikke ble ansett som spesielt kompleks og fordi alle tilbyderne var forhåndsvarslet gjennom veiledende kunngjøring.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...