KOFA 2010/299: Én dags frist for revidert tilbud var for kort

2010/299 Oslo kommune

Innklaget: Oslo kommune

Klager: Voksenliv AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en konkurranse med forhandling i forbindelse med inngåelse av rammeavtaler for kjøp av hjelpetiltak i barneverntjenesten. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt det grunnleggende kravet til god forretningsskikk i loven § 5, ved å sette frist for inngivelse av revidert tilbud til en dag. Klagers øvrige anførsler førte enten ikke frem, eller ble ikke behandlet. Klagenemndas avgjørelse l4. mai 2012 i sak 2010/299 Klager: Voksenliv AS Innklaget: Oslo kommune Klagenemndas Arve Rosvold Alver, Gro Amdal, og Jakob Wahl medlemmer: Saken gjelder: Ulovlig tildelingskriterium. Gjennomføringen av forhandlinger – kravet til god forretningsskikk og likebehandlingsprinsippet i § 5. Avvisning av valgte leverandører. Tildelingsevalueringen.

Bakgrunn

(1)Oslo kommune (heretter kalt innklagede) kunngjorde 16. mars 2010 en konkurranse med forhandling i forbindelse med inngåelse av rammeavtaler for kjøp av hjelpetiltak i barneverntjenesten. Totalverdien av kontraktene var i kunngjøringen punkt II.1.4) estimert til en verdi av 600 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Tilbudsfrist var i konkurransegrunnlaget punkt 2.2 angitt å være 3. mai 2010.

(2)Av kunngjøringen punkt II.1.4) fremgikk det at det skulle inngås rammeavtaler med flere leverandører, og at rammeavtalens varighet var fire år.

(3)Av konkurransegrunnlaget punkt 1.2 ”Anskaffelsens formål og omfang” fremgikk: ”Leverandøren skal gi tilbud på tjenester for barn og ungdom etter vedtak med hjemmel i lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (barnevernloven) § 4-4, annet ledd. Tiltakene skal normalt være lokalisert i Osloområdet. Oppdragsgiver utarbeider tiltaksplan for det enkelte barn. All kommunikasjon om innholdet i tiltaksplanen med barnet og barnets foreldre skal utføres av barnevernet. Barnevernet skal sørge for at tiltaksplanen er oppdatert og for evaluering av tiltaksplanene. Anskaffelsen omfatter tiltak for barn og ungdom som, pga. forholdene i hjemmet, eller av andre grunner, har et særlig behov for oppfølging, se nedenfor. For tiltak 1 og 2 i hjemmet vil problematikken ofte være knyttet til omsorgssvikt, rusmiddelmisbruk, voldsproblematikk, og/eller psykiske vansker, som kan komme til uttrykk i bl.a. relasjons- og/eller kommunikasjonsvansker, og /eller varierende grad av adferdsvansker.

Tiltak 3 er enten begrunnet med at foreldrene trenger avlastning, eller at det i andre tilfeller kan være barnets behov som begrunner tiltaket. Ofte er tiltakene både begrunnet i foreldrenes behov for avlastning og i barnets behov. Dette er ment å være tiltak som skal bidra til å stimulere barnet sosialt i fritiden, som f.eks. ved å medvirke til at barnet kan delta i ulike typer fritidsaktiviteter. Tiltak 4 og 5 skal være støttetiltak og tilsyn for ungdom som bor for seg selv. Omfanget av støttetiltakene vil kunne variere ut fra den enkeltes behov for oppfølging. Leverandøren skal arbeide helhetlig med relasjonsproblematikk, omsorgssvikt, psykiske vansker, rusproblematikk, utagerende adferd, voldsproblematikk, suicid adferd, kommunikasjonsvansker, innadvendt adferd, skolevegring, flerkulturell bakgrunn. Tiltakene må være fleksible med hensyn til når oppdragene utføres (dag, ettermiddag, kveld, helger). Det skal leveres tilbud på ett eller flere av følgende områder: 1. Fleksible tiltak som kan drive målrettet/metodisk endringsarbeid i familier rettet mot familiens samspill, foreldreautoritet og omsorgsfunksjoner samt tilrettelegging av den praktiske hverdagen i familien, herunder ulike fritidsaktiviteter. 2. Fleksible tiltak som kan drive målrettet/metodisk arbeid med barn og ungdom som bor hjemme og deres familier der problematikk er knyttet til utagering/rus/kriminalitet m.m. 3. Fritidstiltak og/eller aktivitetstiltak hjemlet i barnevernloven, med overnatting for barn og ungdom med så store sosiale vansker at de ikke kan benytte seg av ordinære støttekontakter og aktivitetstilbud. 4. Tiltak som gir oppfølging på hybel og kan gi strukturert og målrettet arbeid fram mot voksenlivet. 5. Tiltak som gir oppfølging på hybel og kan gi strukturert og målrettet arbeid fram mot voksenlivet og hvor leverandør også tilbyr leie av hybel.”

(4)Videre ble det opplyst følgende i konkurransegrunnlaget punkt 1.5 ”Kontrakt”: ”Det skal inngås rammeavtaler med fire til åtte leverandører innenfor hvert av de fem tiltaksområdene, forutsatt at det mottas så mange egnede tilbud. Fordeling av oppdrag innenfor de enkelte områdene for tiltak vil i all hovedsak finne sted etter minikonkurranse mellom leverandørene, jfr 1.6.1. […] Alle kommunens virksomheter plikter å foreta sine kjøp hos de leverandørene det er inngått rammeavtale med og de valgte leverandører er, etter bestilling fra den enkelte virksomhet forpliktet til å levere i henhold til rammeavtalen.”

(5)Av konkurransegrunnlaget punkt 1.6.1 ”Minikonkurranser” fremgikk følgende: ”Avrop på avtalen gjøres ved gjennomføring av minikonkurranser mellom samkjøpsavtaleleverandørene. […] Minikonkurransene skal vurderes etter følgende kriterier:

 Kvalitet i henhold til bestilling  Pris (kan telle maks 50 %) Det skal framgå av hver enkelt minikonkurranse hvordan kriteriene vektes. Maksimal timepris på henholdsvis høyere fagutdannet og miljøarbeider skal oppgis i vedlegg 3, Prisskjema.”

(6)Av konkurransegrunnlaget punkt 2.1 fremgikk prosedyre for konkurransen, og det hitsettes: ”Konkurransen gjennomføres som konkurranse med forhandling etter forskriftens del I og II.”

(7)Videre fremgikk det av konkurransegrunnlaget punkt 2.6 ”Deltilbud” at det var anledning til å gi tilbud på deler av oppdragets fem områder.

(8)Av konkurransegrunnlaget punkt 3 fremgikk konkurransens kvalifikasjonskrav. Det hitsettes fra punkt 3.3 ”Andre kvalifikasjonskrav” underpunkt 3.3.2 ”Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling”: "Krav – Dokumentasjonskrav - eksempler eksempler God soliditet  Komplett årsregnskap siste 3 år, inkludert noter, styrets årsberetning og revisors beretning.  Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 1 år, og som baserer seg på siste kjente regnskapstall. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen kredittvurdering ved behov. Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere.”

(9)Videre fremgikk det av konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 ”Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner”: "Krav Dokumentasjonskrav  Det kreves erfaring fra  Liste over de viktigste leveranser eller tilsvarende oppdrag. utførte tjenester de siste tre år, herunder opplysninger om verdi, tidspunkt, samt navnet på den offentlige eller private mottaker. For nystartede selskap må de ansattes erfaring dokumenteres på samme måte.  Det kreves et godt og  En beskrivelse av metoder for velfungerende kvalitetssikring samt at kvalitetssikringssystem for innholdsfortegnelsen i tjenestene som skal kvalitetssikringshåndbok eller tilsvarende

leveres. skal legges ved.  Det kreves at  Organisasjonskart samt en beskrivelse på Leverandøren har en hvordan Leverandøren sikrer tilgang på organisasjon som har kvalifisert personale. " kapasitet til å utføre tjenestene.

(10)Videre fremgikk det av konkurransegrunnlaget punkt 3.3.5 ”Underleverandører” følgende om bruken av underleverandører: ”Dersom leverandøren planlegger å overlate deler av kontrakten til underleverandører, skal det gis en kort beskrivelse av underleverandørene og angis hvilke ytelser de vil utføre. Disse spesifiseres på eget ark, jfr. pkt 9.7 og 9.7.1 i avtaledokument for samkjøpsavtale.”

(11)Anskaffelsens tildelingskriterier fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 4.3, og det hitsettes: ”Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende kriterier:  Pris 40 %  Kvalitet og kompetanse 60 % For nærmere beskrivelse av tildelingskriterienes innhold, se kravspesifikasjonen punkt 2.”

(12)Av konkurransegrunnlaget punkt 4.4 ”Vektingsmodell” fremgikk følgende: ”Ved evaluering av tilbudene vil det innenfor hvert tildelingskriterium bli gitt en poengscore på 0-10. Beste tilbud innenfor hvert kriterium vil få 10, mens det blir gitt en poengscore som gjenspeiler relevante forskjeller i tilbudene nedover for øvrige tilbud. Poengscoren multipliseres med den angitte vekten og summeres. Tilbudet med høyeste vektede poengsum, vil bli tildelt kontrakt”.

(13)Vedlagt konkurransegrunnlaget var som vedlegg 1 konkurransens kravspesifikasjon. I kravspesifikasjonen ble det i punkt 2 ”Kvalitetskrav til tiltakene” opplyst følgende: ”I dette kapittel er det beskrevet de kvalitetskrav som er satt til Tjenesteyterens tjeneste, herunder Tjenesteyterens tilnærming, oppfølging og organisering av arbeidet, samt Tjenesteyterens vedlikehold av kompetanse, veiledning og opplæring overfor de ansatte.”

(14)Videre fremgikk følgende seks underpunkter til kravspesifikasjonen punkt 2.1 ”Rutiner og organisering av tjenestene”; ”Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk”, ”Organisering av Tjenesteyterens faglige arbeid”, ”Rapportering av resultater”, ”Samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet”, ”Uforutsett problemutvikling og krisesituasjoner”, og ”Kompetanse, opplæring og veiledning”.

(15)Det hitsettes fra underpunktet "Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk”:

"Tjenesteyteren skal beskrive hvilke teorier og metoder man arbeider etter. Arbeidets målsetting, teoretiske grunnlag, faglige prinsipper og metoder skal beskrives. Tjenesteyteren skal beskrive arbeidet med barnet/ungdommen/familien. Tjenesteyteren skal redegjøre for hvordan det skapes kontakt og tillit hos barnet/ungdommen/familien og som sikrer brukermedvirkning. Tjenesteyteren skal beskrive arbeidet med barnet/ungdommens familie, venner og øvrige nettverk. Det skal redegjøres for hvordan faglige prinsipper er innarbeidet i det daglige arbeidet og hvordan de faglige prinsipper styrer arbeidet i det enkelte tilfelle. Tjenesteyteren skal beskrive hvordan Tjenesteyteren forbereder og planlegger oppstart og avslutning av et tiltak. Dokumentasjonskrav:  Tjenesteyterens beskrivelse som ovenfor angitt.”

(16)Av punktet ”Kompetanse, opplæring og veiledning” fremgikk blant annet: ”Tjenesteyteren skal angi tilbudt personell og vedlegge utfyllende CV for tilbudt personell. Under evalueringen av tildelingskriteriet kompetanse, vil det bli vurdert det tilbudte personells kompetanse. Det vil bli vektlagt at kompetansen er tilpasset de ulike tiltaksgruppene og det vil bli vektlagt at Tjenesteyteren styrker og videreutvikler fagkunnskap. Tjenesteyteren bes beskrive hvordan veiledning og opplæring av personell ivaretas. Videre skal det beskrives hva som gjøres for å evaluere, vedlikeholde og utvikle fagkunnskap. Dokumentasjonskrav:  CV for tilbudt personell  Opplæringsprogram for nye medarbeidere”

(17)Videre fremgikk det følgende av kravspesifikasjonen punkt 3 ”Pris”: ”Maksimal timepris skal oppgis på henholdsvis høyere fagutdannet og miljøarbeider i vedlegg 3, Prisskjema. Timeprisen som benyttes for beregningen av tilbud i minikonkurranser kan ikke overstige denne maksimaltimeprisen. Oppdragsgiver vurderer gjennomsnittsprisen av begge maksimaltimeprisene i sammenheng med øvrige tildelingskriterier som gjelder i denne konkurransen. […] Dokumentasjonskrav:  Utfylt prisskjema (vedlegg 3)”

(18)Som vedlegg 2 til konkurransegrunnlaget var det vedlagt ”Avtaledokument for samskjøpsavtale”, og det hitsettes: 1. ”Formål Rammekontrakten fastsetter vilkårene for alle kommunens virksomheters kjøp av hjelpetiltak i barneverntjenesten i kontraktsperioden. Kontrakten er gjensidig bindende

for partene. Oslo kommunes respektive virksomheter er forpliktet til å kjøpe angitte hjelpetiltak i barneverntjenesten ved å avrope på inngått rammekontrakt, og Tjenesteyteren forplikter seg til å levere i henhold til kontrakten. […] 9.7.1 Avtalte underleverandører (Fylles ut dersom det avtales hvilke underleverandører Tjenesteyteren skal benytte.) Følgende underleverandører er avtalt benyttet: ……………………………………………… Org. Nr…………………….. ……………………………………………… Org. Nr…………………….. Tjenesteyteren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon tilsvarende Oppdragsgivers konkurransegrunnlag punkt 3.3.4 for sine underleverandører. […] 9.15 Endringer Tjenesteyter plikter å melde fra til oppdragsgiver om alle endringer av forhold som kan ha betydning for kontrakten.”

(19)Av dokumentet ”Prisskjema vedlegg 3” til konkurransegrunnlaget fremgikk det følgende: ”Jf. konkurransegrunnlaget punkt 1.5.1 Prisene som tilbys i dette prisskjemaet for henholdsvis høyere fagutdanning og miljøarbeider er de maksimale priser som kan tilbys i minikonkurranser. Prisene skal inkludere alle kostnader for oppdraget og er faste i kontraktsperioden, så som reiser til tiltaksstedet, rapportskriving, aktivitetskostnader, administrasjon og gjennomføring av tiltaket etc. Dette gjelder også kvelds-, natt – og helgedagstillegg. Leverandøren SKAL fylle inn grønne celler (og kun de) Tiltak 1 vekt Pris pr. time Vektet pris Høyere fagutdanning 40 % 0 Miljøarbeider 60 % 0 Pris til evaluering 100 % 0

(20)Innklagede viste til tilsvarende pristabell for de fire øvrige tiltakene.

(21)Innklagede mottok førti tilbud innen tilbudsfristens utløp, herunder fra Voksenliv AS (heretter kalt klager), og de valgte leverandører deriblant Ungdom mot Vold, Etnisk Utsikt AS (heretter Etnisk Utsikt), Stiftelsen Hvasser og Forus Kirkens Bymisjon (heretter Forus). Åtte leverandører ble avvist som følge av at kvalifikasjonskravene ikke ble ansett oppfylt. Oppdragsgiver gjennomførte deretter en forhandlingsrunde med hver av de trettito gjenstående kvalifiserte tilbyderne.

(22)Det ble sendt ut et notat datert 21. april 2010 fra innklagede med tittel ”Spørsmål og svar – konkurranse om hjelpetiltak i barneverntjenesten” til tilbyderne i konkurransen.

(23)Klager ble kalt inn til forhandlingsmøte ved brev 5. juli 2010, og det hitsettes fra brevet:

”Det vises til Deres tilbud på hjelpetiltak innenfor barneverntjenesten. Det innkalles i den forbindelse til forhandlingsmøte vedrørende tiltak 1, 2, 3, 4 og 5. Forhandlingene vil finne sted: Onsdag 25. august kl. 09.00. Det er avsatt inntil 1 ½ time til forhandlinger. […]”

(24)Forhandlinger ble gjennomført med de kvalifiserte tilbyderne i perioden 16. august 2010 – 31. august 2010.

(25)Av klagers forhandlingsprotokoll datert 25. august 2010, fremgikk følgende om innlevering av revidert tilbud: ”Svarfrist på spørsmål / oppgaver er senest innen 26. august kl. 16.00 2010.”

(26)Klager innga revidert tilbud 26. august 2010, herunder brev til innklagede med utfylt prisskjema. Det hitsettes fra brevet til innklagede: "Viser til forhandlingsmøte mandag 25.08.2010. Voksenliv ønsker med dette å trekke sitt tilbud på tiltak 3. Etter nærmere vurdering har vi kommet frem til at på nåværende tidspunkt har vi ikke mulighet til å levere et god nok tilbud iht. kravspesifikasjonen. Revidert tilbud for tiltak 1,2,4 og 5, se prisskjema vedlegg 3 av 26.08.2010."

(27)Av Etnisk Utsikts tilbud fremgikk at selskapet leverte inn tilbud på alle konkurransens fem tiltak. Videre ble det opplyst at selskapet var et resultat av fusjoneringen mellom Incommunicado og Somali Consult. Det fremgikk av dokumentet ”Krav knyttet til Etnisk Utsikt AS' økonomiske og finansielle stilling”, at selskapet ble etablert 1. april 2009, og hadde oppstart 1. januar 2010. I tilbudet var det vedlagt kvartalsregnskap utarbeidet av regnskapsfører for perioden 1. januar 2010 – 31. mars 2010, samt stiftelsesdokumenter. Videre ble det henvist til følgende: ”Siden vi er et ny etablerte har vi ingen årsregnskap eller historikk å vise til.”

(28)I stiftelsesdokument for Somali Consult AS/Etnisk Utsikt fremgikk blant annet følgende: ”§ 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK 600 000 fordelt på 1000 aksjer, hver pålydende NOK 600."

(29)Videre fremgikk det av dokumentet ”Åpningsbalanse for Somali Consult AS” at sum egenkapital og gjeld var på ”NOK 610 000”. Videre ble det bekreftet følgende i selskapets revisorerklæring: ”Vi bekrefter samtidig at selskapet har mottatt aksjeinnskudd i penger som dekker aksjekapitalen pålydende kr 600 000 samt avsetning til stiftelseskostnader kr 10 000.”

(30)Det fremgikk av Etnisk Utsikts resultatregnskap at selskapet hadde et overskudd på 184 392,41 kroner fra og med periode 1 til og med periode 3 i 2010. Av en kredittvurdering utført av Lindorff fremgikk videre at selskapet ble ansett som ”Kredittverdig” med en ”Decision score 1-5“ på 3 per 15. mai 2010.

(31)Av Stiftelsen Hvassers tilbud fremgikk at selskapet leverte inn tilbud på tiltak 2, 4 og 5. For alle tiltakene fremgikk følgende om selskapets bemanning:

”Når det gjelder bemanning har vi en 2 delt strategi: Både øke antall egne ansatte og økt bruk av underleverandører. Gjennom vår historie har vi etablert ett stort kontaktnett av ressurser med spesialkompetanse innenfor sosialfaglig område. Vi har lagt ved ”Vedlegg 5_0 Tilknytta ressurser underleverandører og ansatte” (Dette er svar på konkurransegrunnlagets pkt 3.5) som viser de ressurser som er tilknyttet oss enten som potensielle underleverandører eller ansatte. Vi vil gjøre løpende vurderinger hvordan forholdet mellom fast ansatte og underleverandører skal utvikle seg basert på omfang og varighet av oppdrag”.

(32)I tilbudets vedlegg nummer ”5_0 Tilknytta ressurser underleverandører ansatte” punkt 3.3.5 "Underleverandører" var det gitt en kort redegjørelse for den kompetanse Stiftelsen Hvasser tilbød. Det var utarbeidet en liste over tjue personer, og angitt utdanning og relevant erfaring/fagområder for disse. Det var videre vedlagt CV-er for alle de tjue opplistede personene. Av listen fremgikk at fire personer var fast ansatt i Stiftelsen Hvasser ved innlevering av tilbudet. Videre fremgikk at ni ansatte var ”Del og time ansatt”, mens syv ansatte var å betrakte som ”Underleverandør”. Tilknyttet denne listen fremgikk følgende tekst: ”Ressursen er tilknyttet Stiftelsen Hvasser gjennom avtaler hvor de er leverandører til Stiftelsen Hvasser (pr definisjon underleverandør), mens andre vil være hel / deltid eller timeansatt. For hver enkelt kan dette variere over tid. pga kontraktens varighet. Medarbeidere som beskrevet over har bred, spesialisert og omfattende erfaring innenfor områdene som beskrives av tilbyder. I tillegg har så godt som alle erfaring fra institusjon, nettverksbasert arbeid, egen klinisk praksis og oppdrag for kommuner / førstelinje – tjenesten.”

(33)Ungdom mot Vold innga tilbud på tiltak 1-4. Vedlagt selskapets tilbud var dokumentet ”Liste over de viktigste leveranser eller utførte tjenester de siste tre år”, og av dette fremgikk at Ungdom mot Vold hadde ”benyttet tildelte midler” på arbeid for skoler, friomsorgen, politiet og til lavterskeltilbud. Det ble eksempelvis vist til at innen utdanningssektoren så hadde selskapet utført tjenester som: "KAMP tiltak – Kognitive samtaler", "MMS: Motivasjon, og mestringssamtaler", og "KAMP tiltak – Konfliktmegling på individ- og gruppenivå på skolen".

(34)Under kategorien "Lavterskeltilbud" fremgikk blant annet at selskapet hadde utført følgende tjenester: "Oppsøkende sosialt arbeid", "Dansegrupper", "Turer", "Rekreasjon og friluftsaktiviteter", "Stabilitetsoppfølging (ettervern)", "Familieavlastning", "Råd og veiledning ifbm familiekonflikter, arbeidssøkerhjelp, juridisk bistand, økonomi", samt "Botrening". Det hitsettes videre til følgende beskrivelse av kategorien: ”Alle tjenester i denne kategorien utføres som ledd i vårt oppsøkende arbeid, eller oppfølgende arbeid ifbm gamle klienter, eller at vi blir oppsøkt av mottakerne selv for råd og hjelp.”

(35)Videre vises det til enkelte utdrag fra Ungdom mot Volds tilbud under "Tiltak 4 – bistand til voksenlivet". Det hitsettes fra punkt 2.5: ”[…] Vårt tilbud vil være målrettet og metodisk med tanke på endringsarbeid i familier. Arbeidets metode er KAMP, samtaler, leksjoner og praktisk støtte. Forslag til

samtaleemner vil være dynamisk og skal tilpasses, brukerne skal også være med og utforme samtaleemnene. UmV har lang erfaring med å følge opp ungdom i egne hybler. UmV tilbyr oppfølging av ungdom på egen hybel. Ungdommen kan ha vært på institusjon, i fosterhjem eller som kommer direkte fra biologisk hjem. Arbeidet vil bestå i å jobbe med mestring av dagtilbud, utvikling av sosial kompetanse og ferdigheter for egenomsorg. Dette arbeidet vil utføres med tre av KAMPs tiltak: MMS, PRAKSIS3, MOTTO og KOM 1-7, henholdsvis ”Motivasjon og mestringssamtale”, ”Praktisk støtte i S3” Motivasjon til teoretisk opplæring og ”Konfliktmegling”.

(36)Videre fremgikk følgende overskrifter i tilbudet under dette punkt: ”2.5.1 Samordne og styrke tiltaket”, ”2.5.2 UmVs tilgjengelighet”, ”2.5.3 KAMP – Tiltak for måloppnåelse”, ”2.5.4 Tilrettelegging av den praktiske oppfølgingen”, ”.2.5.5 Motivasjon og mestringssamtaler (MMS), "2.5.6 Praktisk støtte i Samfunnet (PRAKSIS3)", ”2.5.7 Motivasjon til teoretisk opplæring (MOTTO)", ”2.5.8 Konfliktmegling (KOM 1-7)”, ”2.5.9 Motivasjon til utdanning”, 2.5.10 Samtale forslag til individuell fremtidsplan for brukeren tilhørende tiltak: 4”.

(37)Under tilbudets punkt ”2.5.6 Praktisk støtte i Samfunnet (PRAKSIS3)” ble det blant annet opplyst at: ”Tiltakenes bruksområde er vid og kan tilpasses Barnevernet og brukernes ønske. Praksis3 kan etter ønske fra Barnevernet og brukeren også omfatte brukerens fritidsaktiviteter. Styrken med dette metodetiltaket er at læring oppnås gjennom praktisk erfaring i ulike situasjoner. Blant annet kan aktivitetene være fotturer i mark og skog, fisketurer, teltturer og hytteturer. Av erfaring har vi ofte lyktes med å oppnå god kontakt, ved å tenne et bål og samle oss rundt bålet, og rett og slett nullstille oss fra en hektisk hverdag. Ingen av tiltakene vil være i strid med oppdragsgivers ideologi og retningslinjer. Alle våre metodetiltak har som målsetting å gjøre brukeren selvstendig slik at brukeren kan i etterkant tilegne seg kunnskap til å håndtere hverdagen.”

(38)Av tilbudet til Forus fremgikk det under ”Beskrivelse av tiltak 5” side 2, et punkt med navnet ”Metoder og faglige prinsipper”. Videre fremgikk det under ”Beskrivelse av tiltak 5” side 4 – 5 et punkt med navn ”Arbeidsform og modell”, og det hitsettes fra dette punkt: ”Pr. i dag tilbyr ikke TU støttetiltak og tilsyn for ungdom som bor for seg selv, men vi har kunnskap og kompetanse i TU og FORUS til å utvikle slike oppfølgingstiltak. Vi velger å presentere erfaringer fra Kubeprosjektet for å underbygge tiltak som gir oppfølging på hybel. Oppstart  Henvendelser: mottak og registrering av henvendelser  Beslutning om inntak;  vurdere forespørselens omfang og innhold  vurdere forespørselens alvorlighetsgrad  sikkerhetsvurdering  vurdere type kompetanse og erfaring som er nødvendig

 inntakssamtale med barneverntjenesten og ungdommen for å utdype mandatet og avklare forventninger  tilbakemelding fra barneverntjenesten om de bekrefter eller avslår tilbudet  Kontrakt: det inngås kontrakt for et avtalt tidsrom som avsluttes med evaluering og evt. avtale om videreføring Gjennomføring Kontaktetablering  relasjonsbygging gjennom å være tydelige, åpne og ærlige  ofte praktiske gjøremål for å komme i posisjon til ungdommen  søke etter et felles språk og forståelse  være tilretteleggere for ungdommen  valg av terapeutisk tilnærming og metoder […] Samarbeid med ungdommen TU vil i samarbeid med den enkelte ungdom kartlegge muligheter, utfordringer og begrensninger slik at målene for oppfølgingstiltaket blir realistiske og målbare. Gjennom dette og med fokus på endring kan følgende tilbys bl.a.;  Systematisk og målrettet miljøterapi  Miljøterapeutiske aktiviteter og oppfølging av ungdommen på hybel og i nærmiljøet (fritid, nettverk, skole etc)  Sosial ferdighetstrening, modellæring  Belønningssystemer  Støtte- og utviklingssamtaler med ungdommen  Løsningsfokuserte samtaler  Nettverksarbeid”

(39)Videre ble det i tilbudet side 6 redegjort for ”Erfaringer fra Kubeprosjektet”, det hitsettes: ”I perioden 2005-2007 var Kubeprosjektet i FORUS et botilbud med tilpasset støtte og oppfølging til mennesker i en overgangsfase i livet. Det var totalt 19 beboere i løpet av prosjektets tre år, og barneverntjenester og sosialtjenester var primære innsøkende instanser. […] Kubeprosjektets faglige tilbud var individuell oppfølging med gjennomsnittlig 1-3 samtaler/avaler pr. uke, i tillegg til et gruppetilbud for alle beboere en kveld i uken. Målrettet miljøterapi stod sentralt i utviklings- og endringsarbeidet, med fokus på beboernes ressurser og positive sider. […] Kubeprosjektets målgruppe var ungdom og unge voksne i alderen 18-25 år, og foreldre som var fratatt omsorgen for sine barn. […]”

(40)Av meddelelsesbrev 23. september 2010 fremgikk det at innklagede besluttet å inngå kontrakter med åtte leverandører innenfor hvert av de fem avtaleområdene, deriblant Ungdom mot Vold, Etnisk Utsikt, Stiftelsen Hvasser og Forus Kirkens Bymisjon.

(41)Videre fremgikk at klager under tiltak 1 ble rangert som nummer 15, under tiltak 2 som nummer 19, under tiltak 4 som nummer 21, og under tiltak 5 som nummer 13.

(42)Vedlagt tildelingsmeddelelsen var en matrise for hvert av de fem tiltakene som viste poengscore under tildelingskriteriet ”Kvalitet” og gjennomsnittsprisen til de som ble valgt som leverandører. Av matrisen fremgikk det at tildelingskriteriet ”Kvalitet” ble vurdert etter følgende seks underkriterier: ”Oppdragsforståelse, herunder leverandørenes tilnærming og metodikk”, ”Organisering av leverandørenes faglige arbeid”, ”Rapportering resultater”, ”Uforutsett problemutvikling og krisesituasjoner”, og ”Kompetanse opplæring og veiledning”. Det vises i det følgende til enkelte punkt i denne matrisen.

(43)For Tiltak 1 fikk alle leverandørene 10 poeng for tildelingskriteriet ”Kvalitet” sitt underkriterium ”Rapportering resultater”. Videre fikk alle så nær som én leverandør 10 poeng for underkriteriene ”Organisering av leverandørens faglige arbeid” og ”Samarbeid med øvrige hjelpeapparatet”. For tiltak 2 fikk alle leverandørene 10 poeng for tildelingskriteriet ”Kvalitet” sitt underkriterium ”Oppdragsforståelse, herunder leverandørens tilnærming og metodikk”, og ”Organisering av leverandørens faglige arbeid”. Videre fikk alle leverandørene så nær som én leverandør 10 poeng på underkriteriene ”Rapportering resultater” og ”Samarbeid med øvrige hjelpeapparatet”. For tiltak 3 fikk alle leverandørene 10 poeng for tildelingskriteriet ”Kvalitet” sitt underkriterium ”Rapportering resultater”. For tiltak 4 fikk også alle leverandørene 10 poeng for tildelingskriteriet "Rapportering resultater", mens alle så nær som én leverandør fikk 10 poeng for underkriteriene ”Samarbeid med øvrige hjelpeapparatet”, og ”Kompetanse, opplæring og veiledning”. For tiltak 5 fikk alle leverandørene så nær som én 10 poeng på tildelingskriteriet ”Kvalitet” sine underkriterier ”Organisering av leverandørens faglige arbeid”, ”Rapportering resultater” og ”Samarbeid med øvrige hjelpeapparatet”.

(44)Klager påklaget tildelingsbeslutningen ved brev 6. oktober 2010.

(45)Innklagede opprettholdt sin tildelingsbeslutning ved brev 25. oktober 2010.

(46)Saken ble klaget inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (heretter kalt klagenemnda) ved brev 28. oktober 2010.

(47)Av e-post 12. november 2010 fremgikk at innklagede ikke ville avvente kontraktsinngåelse til klagenemndas behandling av saken. Kontrakter ble inngått 12. og 15. november 2010.

(48)På forespørsel fra klagenemndas sekretariat vedrørende konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3, herunder hva innklagede oppfattet som tilstrekkelig kapasitet i henhold til bemanning under rammeavtalens enkelte oppdrag, mottok sekretariatet en e-post fra innklagede 7. mai 2012. Det hitsettes: ”[…] Kvalifikasjonskravet er knyttet til om leverandørens organisasjon er egnet til å oppfylle kommunens behov. Det er derfor ikke et bestemt antall personer som er avgjørende. Bakgrunnen for kvalifikasjonskravet var at oppdragene under rammeavtalen varierer i omfang og kompleksitet. Fordelingen av oppdrag skjer ved gjennomføring av minikonkurranser, og ingen av leverandørene er garantert oppdrag. Det er behovet i det enkelte avrop som avgjør hvilke ressurser som til enhver tid er

nødvendige. Dette innebærer at det må stilles krav til leverandørenes organisasjon for å sikre at denne er tilstrekkelig robust og fleksibel for å kunne tilpasse bemanning til oppdragene.”

Anførsler

Klagers anførsler

Ulovlig tildelingskriterium

(49)Klager anfører at tildelingskriteriet ”Pris” slik det er benyttet i denne konkurransen er ulovlig, ettersom det i konkurransegrunnlagets vedlegg 3 er bedt om timepris på både faglært og ufaglært arbeidskraft uten at leverandøren plikter å tilby begge disse kategorier i etterfølgende minikonkurranser. Det vises til at tildelingskriteriet pris således ikke har tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden, og derfor ikke er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, jf. forskriften § 13-2 annet ledd og likebehandlingsprinsippet i loven § 5. Klager fremholder at oppdragsgiver må stille krav i tilknytning til tildelingskriteriet, som gjør det mulig å føre en effektiv kontroll med de opplysninger som gis, jf. EU-domstolens sak C-448/01 (Wienström). Klager viser til at ettersom det i denne konkurranse ikke er bedt om dokumentasjon på hvilken arbeidskraft leverandøren faktisk vil kunne tilby, kan en tilbyder vinne konkurransen på grunnlag av en lav timepris på faglært arbeidskraft, uten intensjoner om å faktisk tilby dette. Forhandlinger i strid med god forretningsskikk og likebehandling

(50)Det anføres at innklagede har anvendt en for kort frist for inngivelse av revidert tilbud, og med dette har brutt kravet til god forretningsskikk i loven § 5. Det vises til at klager unnlot å levere inn revidert tilbud på ett av tiltakene, ettersom selskapet ikke rakk å lage et revidert tilbud til neste dag. Hertil kommer at konkurransen var krevende, og at det var omfattende tilbud som måtte utarbeides.

(51)Videre anføres at innklagede har brutt kravet til likebehandling i loven § 5. For det første ved at det var forskjeller i tiden den enkelte tilbyder fikk til å forberede seg fra den opprinnelige tilbudsfristens utløp til forhandlingene. For det annet ved at tidsrommet fra forhandling til frist for innlevering av revidert tilbud varierte mellom tilbyderne. Klager viser til at enkelte andre leverandører fikk to til tre dager til å levere inn revidert tilbud. Videre vises til at tidsspennet mellom forhandlingene for de ulike tilbyderne var for stort, slik at enkelte leverandører fikk en tilfeldig og uberettiget fordel ved å kunne forberede seg bedre til forhandlingene. Det bemerkes også at det bare ble gjennomført én forhandlingsrunde, og at tilbyderne forut for forhandlingene måtte utarbeide forhandlingsstrategier og foreta en kommersiell vurdering av tilbudene. Hvorvidt tre av tilbyderne skulle vært avvist

(52)Klager anfører videre at tre av de valgte leverandører skulle vært avvist, idet tilbyderne ikke oppfyller kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget.

(53)For det første anfører klager at Etnisk Utsikt skulle vært avvist, ettersom selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2 til ”God soliditet”. Det vises til at selskapet ut fra innleverte regnskap ikke kan klassifiseres som et selskap med solid økonomi.

(54)For det annet anfører klager at Stiftelsen Hvasser skulle vært avvist, idet selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 vedrørende "…en organisasjon som har kapasitet til å utføre tjenestene.” Det vises til at det fremgår av selskapets tilbud at selskapet hadde tre ansatte i 2008. Videre vises til at Stiftelsen Hvasser i realiteten har blitt et holdingselskap, ettersom selskapet har mistet den aktiviteten de tidligere hadde innenfor barnevern. Klager viser også til at det ikke er relevant om selskapet vil ansette personell dersom selskapet får kontrakten, ettersom kvalifikasjonskravet skulle vært oppfylt på tilbudstidspunktet.

(55)For det tredje anfører klager at Ungdom mot Vold skulle vært avvist, idet selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 hva gjaldt “…erfaring fra tilsvarende oppdrag”. Det vises til at Ungdom mot Vold ikke har erfaring med den type tjenester som nærværende konkurranse omfatter, og til at tilbudet stort sett viser til hvordan selskapet skal håndtere voldsdømte. Tildelingsevalueringen

(56)Klager anfører at innklagede har brutt de grunnleggende kravene i loven § 5, ved at skjønnsutøvelsen i poengsettingen i tildelingsevalueringen ikke har vært forsvarlig. Klager har konkret vist til tildelingsevalueringen for to av tilbyderne.

(57)For det første anføres at innklagedes tildelingsevaluering har vært vilkårlig når Ungdom mot Vold har fått beste poengsum for sine redegjørelser av metoder og faglige prinsipper. Det vises til at det av kravspesifikasjonen fremgikk at det skulle tilbys tjenester basert på anerkjente metoder. Ungdom mot Vold bruker imidlertid metoder som selskapet har utviklet selv, og som ikke er anerkjente, vitenskapelig evaluert eller systematisert. Videre er selskapets redegjørelse for hvordan det jobbes, og hva slags grunnlag det arbeides etter tynn og tom for innhold. Klager bemerker at det er umulig å ha en formening om hva de egenutviklede metodene går ut på. Eksempelvis vises det til at metoden ”MOTTO” beskriver domfelte som en målgruppe, og dersom metoder som brukes overfor domfelte skal brukes på andre målgrupper bør det redegjøres for hvordan metoden er tenkt tilpasset disse. Tilsvarende mangelfulle redegjørelser gjelder også andre slagordpregede metoder, som KAMP og dets underordnede metoder MMS, Praksis3, og KOM 1-7.

(58)For det annet anføres at innklagede har vært vilkårlig i sin poengsetting i tildelingsevalueringen, ved at Forus har fått 10 poeng på alle kvalitetskriteriene under tiltak 5. Det vises til at det ikke er gjort rede for hvordan faglige prinsipper gjør seg gjeldende i arbeidet med den enkelte ungdom, eller hvordan dette er styrende for det daglige arbeidet, selv om dette uttrykkelig kreves i kravspesifikasjonen. Konkret henvises til at redegjørelsen i tilbudets side fem er svært generell og tynn. Ettersendelse av dokumentasjon

(59)Klager har i prosesskrift 23. april 2012 fremsatt en ytterligere anførsel i saken. Det anføres at innklagede har brutt forskriften § 12-3, samt forhandlingsforbudet i forskriften § 12-1, ved at det i brev 10. mai 2010 ble bedt om at Etnisk Utsikt sendte kopi av innholdsfortegnelse fra selskapets kvalitetssikringshåndbok, jf. konkurransegrunnlaget 3.3.3. Klager fremholder at dette klart ikke er et offentlig dokument. Klager viser til at innklagede har begrunnet anmodningen om ettersendelse av dokumenter i forskriften § 12-4, men at denne gjelder supplerende dokumentasjon der leverandørene i utgangspunktet har fremlagt den dokumentasjon det er bedt om. I

forliggende tilfelle er det således tale om ettersendelse av dokumentasjon, og det fremgår av § 12-3 at det bare er anledning til å be om ettersendelse av offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

Innklagedes anførsler

Ulovlig tildelingskriterium

(60)Innklagede bestrider at det er i strid med regelverket om offentlige anskaffelser å legge vekt på tildelingskriteriet pris i foreliggende konkurranse. Ettersom konkurransen gjelder anskaffelse av hjelpetiltak for barn og barnefamilier etter barnevernloven § 4-4 annet ledd, har innklagede behov for ulike typer arbeidskraft ut fra barnets og familiens behov. Dette betyr at den enkelte leverandør må tilby både fagutdannet arbeidskraft og miljøarbeidere for at tilbudet skal være fullstendig. På tidspunktet for utlysningen av konkurransen hadde ikke innklagede oversikt over hvor ofte det ville være behov for faglært eller ufaglært arbeidskraft, ettersom de aktuelle hjelpetiltak iverksettes når det på grunn av forhold i hjemmet, eller av andre grunner er behov for det. Avrop på rammeavtalen skal videre hovedsakelig fordeles ved gjennomføring av minikonkurranser, og det er barneverntjenesten i bydelene i Oslo kommune som avgjør behov for personale i forkant av en minikonkurranse. Det er således først på dette stadiet bydelsbarnevernet avgjør om det er behov for fagutdannet arbeidskraft eller miljøarbeidere.

(61)Videre vises det til at det fremgår av prisskjemaet at innklagede har oppgitt vekting av de to ulike priskategoriene som ble benyttet ved beregningen av gjennomsnittsprisen, som ble lagt til grunn for evalueringen av tilbudet. Dette viser hvilken kategori innklagede antakelig vil ha størst behov for. Det er imidlertid ikke mulig å oppgi et mer nøyaktig estimat for behovet for de ulike kategoriene arbeidskraft. De oppgitte priser er for øvrig maksimalpriser som vil være førende for hvilke priser den enkelte tilbyder maksimalt kan tilby i en minikonkurranse. Det er den enkelte leverandør som har risikoen for eget tilbud, og som derav selv må kalkulere hvilke priser den har mulighet til å tilby. Forhandlinger i strid med god forretningsskikk og likebehandlingsprinsippet

(62)Innklagede anfører at forhandlingene med tilbyderne ble gjennomført i tråd med anskaffelsesregelverket, ved at innklagede avklarte uklarheter og forbehold med mer i innkomne tilbud, og ved at tilbyderne fikk adgang til å utdype disse forhold i sine tilbud. Når det gjelder spørsmålet om fristen for inngivelse av revidert tilbud, vises til at dette må avgjøres konkret ut fra anskaffelsens og forhandlingens art, og at fristen i foreliggende sak er tilstrekkelig.

(63)Innklagede fremholder at ingen av tilbyderne har hatt noen fordel når forhandlingsmøtene ble gjennomført i perioden 16. august til 31. august 2010. Det vises til at det ikke har vært kontakt mellom innklagede og tilbyderne før forhandlingene ble gjennomført, og at ingen av tilbyderne fikk bestemte oppgaver til forhandlingsmøtene. Det var kun tilbudene som ble gjennomgått under forhandlingsmøtet. Videre vises det til at det ikke var store forskjeller i frister for innlevering av tilbud. De som møtte til forhandlinger før lunsj fikk til klokken 12.00 påfølgende dag, og de som møtte etter lunsj fikk til klokken 16.00 påfølgende dag. Lørdag og søndag regnes ikke som virkedager, og fristen for disse ble derfor satt til påfølgende mandag.

(64)Innklagede bemerker videre at spørsmål om pris ble tatt opp med alle tilbyderne, og at samtlige fikk anledning til å vurdere prisen sin på nytt. Innklagede kan ikke se at dette kan ha kommet overraskende på tilbyderne, ettersom pris var et av konkurransens tildelingskriterier. Det må således forutsettes at en profesjonell tilbyder av eget tiltak ville forberede seg på dette. Videre vises det til at det ikke er mottatt verken spørsmål, eller andre innsigelser før forhandlingsmøtene ble gjennomført. Det ble heller ikke reist innsigelser mot dette i forhandlingsmøtene. Innklagede fremholder således at klager fikk en reell mulighet til å forbedre sitt tilbud. Hvorvidt tre av tilbyderne skulle vært avvist

(65)Innklagede bestrider at tre av konkurransens valgte leverandører skulle vært avvist, og viser til at det er utvist et forsvarlig skjønn ved vurderingen om kvalifikasjonskravene er oppfylt.

(66)For det første anføres at Etnisk Utsikt oppfyller kvalifikasjonskravet til ”God soliditet” med tilhørende dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2. Det vises til at selskapet har levert inn etterspurt dokumentasjon, og at innklagede på dette grunnlag fant kvalifikasjonskravet oppfylt. Som et nystartet firma ble Etnisk Utsikt vurdert på bakgrunn av åpningsbalansen og kredittvurderingen, jf. dokumentasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2 til ”…ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere”. Etnisk Utsikt ble videre vurdert som ”Kredittverdig.” Innklagede har også vært i kontakt med Etnisk Utsikt før utløpet av tilbudsfristen, hva gjaldt selskapets situasjon som nyetablert, jf. konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2. Innklagede fant ikke noe som skullet tilsi at leverandøren ikke tilfredsstilte kravet. Innklagede bemerker også at for alle leverandører gjaldt det at det var liten risiko for innklagede ved denne anskaffelsen, blant annet fordi de aktuelle tjenester ikke skal forhåndsbetales.

(67)For det annet anføres at Stiftelsen Hvasser oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 med tilhørende dokumentasjonskrav, ved å ha ”…en organisasjon som har kapasitet til å utføre tjenestene”. Det vises til at Stiftelsen Hvasser driver egen virksomhet som kan levere etterspurte tiltak etter barnevernloven. I tillegg fremholder innklagede at kvalifikasjonskravet er knyttet til om leverandørens organisasjon er egnet til å oppfylle kommunens behov. Det er ikke et bestemt antall personer som er avgjørende, og det er behovet i det enkelte avrop som avgjør hvilke ressurser som til enhver tid er nødvendig. Videre vises det til at Stiftelsen Hvasser har tilknyttet syv underleverandører utover fast ansatte i selskapet. Innklagede finner også at en leverandør ut fra ordlyden i dokumentasjonskravet, ”beskrivelse på hvordan Leverandøren sikrer tilgang på kvalifisert personell”, kan oppfylle kravet til kapasitet ved å benytte underleverandører. Videre bemerkes at eventuell bruk av underleverandører skulle spesifiseres på eget ark, jf. konkurransegrunnlaget punkt 3.3.5. Bruken av underleverandører kan imidlertid endres over tid, og oppdragsgiver skal i henhold til rammekontrakten punkt 9.7.1 og punkt 9.15 informeres og godkjenne et slikt skifte. Innklagede har således ikke bedt om kopi av arbeidsavtalen mellom leverandør og underleverandør.

(68)For det tredje anføres at Ungdom mot Vold oppfyller kvalifikasjonskravet til ”…erfaring fra tilsvarende oppdrag”, jf. konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3. Innklagede viser til at selskapet har erfaring fra endringsarbeid overfor brukere med tilsvarende problematikk som det man finner hos brukere med behov for barneverntiltak. Innklagede fant at selskapet hadde tilstrekkelig relevant erfaring for

oppfyllelse av kvalifikasjonskravet. Det bemerkes at klager kun har gjennomgått et sladdet tilbud fra denne leverandøren. Tildelingsevalueringen

(69)Det bestrides at tildelingsevalueringen er i strid med regelverket, idet kommunen har gjennomført en forsvarlig vurdering av konkurransens tildelingskriterier. Videre vises til at vurderingen av tildelingskriteriet kvalitet med dets underpunkter ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, og er basert på et barnevernfaglig skjønn utøvd av en ressursgruppe med blant annet barnevernsledere.

(70)Innklagede anfører videre at evalueringen av Ungdom mot Volds beskrivelse av kravspesifikasjonens punkt 2.1 underpunkt ”Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk” er forsvarlig, idet innklagede mener selskapets beskrevne metoder holder faglig mål. Videre viser innklagede til at det innen barnevernsfeltet opereres med mange forskjellige metoder, og at de ulike metodene i varierende grad er vitenskapelig basert. Det er heller ikke stilt krav om å benytte vitenskapelige anerkjente metoder i kravspesifikasjonen. Innklagede har i sin evaluering vurdert innholdet i leverandørenes beskrivelser av selskapenes metoder. Det er således ikke avgjørende at Ungdom mot Vold har beskrevet en ukjent metode.

(71)Endelig anfører innklagede at evalueringen av Forus’ redegjørelse for hvordan faglige prinsipper gjør seg gjeldende i arbeidet med den enkelte ungdom er forsvarlig. Det vises til at Forus under tiltak 4 og 5 har beskrevet arbeidet med Kubeprosjektet, og innholdet i denne beskrivelsen utgjør en god og relevant besvarelse på det som etterspørres for hvordan de faglige prinsipper gjør seg gjeldende i arbeidet med den enkelte ungdom. Det vises til at denne beskrivelsen vurderes å holde godt i forhold til faglige mål, og innklagede kan ikke se at poengtildelingen skulle vært annerledes. Ettersendelse av dokumentasjon

(72)Innklagede ber prinsipalt om at anførselen fremsatt i prosesskriv 23. april 2012 avskjæres for behandling, ut fra at den er fremsatt for sent.

(73)Subsidiært bestrider innklagede at kommunen har brutt forskriften § 12-3, og/eller forhandlingsforbudet i forskriften § 12-1. Det vises til at innklagede ved vurderingen av kvalifikasjonskrav under konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 har bedt om supplering av dokumentasjon som Etnisk Utsikt hadde sendt inn ved sitt tilbud. Det siteres hvilke punkter innklagede fremholder suppleringen gjaldt: ”- Skilleark 1, ”Besvarelsene på kravspesifikasjonen..”, sidene 12 til og med 16. Dette er også gjengitt under skilleark 6, ”Organisasjonskart og kvalitetssikring.” Beskrivelsen finnes på sidene 4, 5 og 6. - Innholdet på sidene 41 til og med 45 gjelder samarbeid, informasjonssikkerhet, videreutvikling av kunnskap og strukturering av møtevirksomheten knyttet til tiltakene. Forhold som kan forventes å være deler av et kvalitetssystem. En del av punktene som inngår som en naturlig del av et kvalitetssystem er også å finne som selvstendig dokumentasjon i andre deler av tilbudet. Dette gjelder blant annet opplæring/videreopplæring*, håndtering av krisesituasjoner**.

*Under skilleark 1, - etter cv’er -, finner vi punktet ”Opplæringsplan og utviklingsplan for ansatte og nyansatte”. ** Det samme gjelder innholdsfortegnelsen for ”Retningslinjer og rutiner for krisesituasjoner” som utgjør de siste sidene under skilleark 1.”

Klagenemndas vurdering

(74)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen gjelder inngåelse av rammeavtaler for kjøp av hjelpetiltak i barneverntjenesten som er en tjenestekontrakt i kategori (25), jf. forskriften vedlegg 6 uprioriterte tjenester. Anskaffelsens verdi var i kunngjøringen punkt II.1.4) estimert til en verdi av 600 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. I tillegg til lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og II, jf. forskriften § 2-1 (5) og § 2-2. Ulovlig tildelingskriterium

(75)Klagenemnda tar først stilling til anførselen om at tildelingskriteriet ”Pris” slik det er benyttet i denne konkurransen er ulovlig, ettersom det i konkurransegrunnlagets vedlegg 3 er bedt om timepris på både faglært og ufaglært arbeidskraft uten at leverandøren plikter å tilby begge disse kategorier i etterfølgende minikonkurranser, jf. forskriften § 13-2 (2) og likebehandlingsprinsippet i loven § 5.

(76)Det følger av forskriften § 13-2 (2) at dersom tildeling av kontrakt skal skje på basis av det økonomisk mest fordelaktige tilbud, skal det benyttes kriterier som har tilknytning til kontraktsgjenstanden. Med dette menes at de tildelingskriterier som benyttes må være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, jf. klagenemndas sak 2009/80 premiss (26). Videre må tildelingskriteriene være i samsvar med kravene i loven § 5, herunder kravene til likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

(77)Det fremgår av konkurransegrunnlaget vedlegg 1 punkt 3, jf. vedlegg 3, at leverandørene skal oppgi priser på både høyere fagutdannet personell og på miljøarbeidere, for alle fem tiltak anskaffelsen omfatter. Foruten at leverandørenes timepriser skal telle 40 prosent for fagutdanning og 60 prosent for miljøarbeidere, av priskriteriet som teller 40 prosent i konkurransen, har innklagede ikke angitt i hvilket omfang kommunen har behov for den ene eller annen type arbeidskraft. Det er heller ikke under priskriteriet bedt om noen form for dokumentasjon på at tilbyderne faktisk kan tilby både faglært og ufaglært arbeidskraft. Klager fremholder at dette er vilkårlig, ettersom en tilbyder dermed kan vinne konkurransen på grunnlag av en lav timepris på faglært arbeidskraft, uten intensjoner om å faktisk tilby dette.

(78)Klagenemnda finner at oppdragsgiver i denne anskaffelsen i tilstrekkelig grad har tilkjennegitt at anskaffelsen omfatter både faglært og ufaglært arbeidskraft, da det fremgår klart av konkurransegrunnlaget at tilbyder skal gi pris på begge typer kompetanse. Det ligger i en rammeavtales natur at innklagede ikke kan spesifisere og konkretisere hva som er kommunens nøyaktige behov før ved gjennomføringstidspunktet. I hvilken grad innklagede vil ha behov for henholdsvis faglært og ufaglært arbeidskraft vil således først bli bestemt ved gjennomføringen av de konkrete hjelpetiltakene. Ved å be om pris på begge typer kompetanse har innklagede sikret seg at tilbyderne kan stille med det personell som behøves ved tildeling av

kontrakt ved minikonkurranser. Nemnda kan med andre ord ikke se at konkurransegrunnlaget åpner for at leverandøren kan unnlate å tilby en av kompetanseformene.

(79)På denne bakgrunn har nemnda kommet til at tildelingskriteriet ”Pris” slik det er utformet i konkurransegrunnlaget, har tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand, jf. forskriften § 13-2 (2). Klagers anførsel kan således ikke føre frem. Forhandlinger i strid med god forretningsskikk og likebehandling

(80)Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har anvendt en for kort frist for inngivelse av revidert tilbud, og med dette har brutt kravet til god forretningsskikk i loven § 5.

(81)Forskriften inneholder ikke noe spesifikt krav til frister for inngivelse av reviderte tilbud. Det er imidlertid lagt til grunn i klagenemndas praksis at det er tillatt for oppdragsgiver å sette frist for inngivelse av revidert tilbud, men tilbudsfristen må da settes slik at leverandøren får tilstrekkelig tid til å foreta de nødvendige undersøkelser og beregninger, jf. blant annet klagenemndas saker 2006/118, 2006/31 og 2008/135. Videre er det lagt til grunn at hva som skal anses som tilstrekkelig tid, må tolkes på bakgrunn av forskriften § 10-1 som gjelder tilbudsfristen for det første tilbudet. En frist på én dag vil ikke i seg selv være ulovlig. Hva som anses som tilstrekkelig tid til å revurdere tilbudene beror på en konkret helhetsvurdering. I klagenemndas sak 2008/135 ble en frist på fem dager ansett tilstrekkelig, mens i klagenemndas sak 2006/118 ble en frist på åtte dager ansett for kort.

(82)I nærværende konkurranse ble forhandlingene gjennomført i et tidsrom på 16 dager, mellom 16. august og 31. august 2010. Fristen for innlevering av revidert tilbud ble satt til første virkedag etter at forhandlingene med den aktuelle tilbyder var gjennomført, enten klokken 12 eller klokken 16, alt etter når på dagen forhandlingen med tilbyder ble avholdt.

(83)På den ene side synes oppdragsgiver å ha forventet få endringer ved innlevering av revidert tilbud i denne konkurransen. Innklagede viser til at alle tilbyderne ved forhandlingene i hovedsak fikk anledning til å vurdere prisen sin på nytt, og at dette ikke kan ha kommet overraskende på tilbyderne, idet pris var et av konkurransens tildelingskriterier. Endringer i tilbudets pris synes således ikke som en omfattende oppgave. Dette taler for at en frist påfølgende dag kan være tilstrekkelig. Klager anmodet heller ikke om forlenget frist for det reviderte tilbud, noe som også kan tale for at fristen er tilstrekkelig, jf. sak 2008/135. Nemnda vil for øvrig bemerke at klagers valg om ikke å inngi revidert tilbud på tiltak nummer 3, ikke ble begrunnet med at fristen var for kort, men med at Voksenliv AS av andre grunner ønsket å trekke tilbudet for denne delen av anskaffelsen.

(84)En frist på én dag er imidlertid svært kort. Konkurransen var krevende, og det var omfattende tilbud som var utarbeidet i konkurransen. Under en viss tvil har nemnda kommet til at innklagede har brutt kravet til god forretningsskikk i regelverket, ved å sette fristen for innlevering av revidert tilbud til første virkedag etter forhandlingene. Klagers anførsel har ført frem.

(85)Det neste spørsmålet for klagenemnda er om innklagede har brutt kravet til likebehandling i loven § 5, ved at det var forskjeller i tiden den enkelte tilbyder fikk til å forberede seg fra den opprinnelige tilbudsfristens utløp til forhandlingene, samt ved at tidsrommet fra forhandling til frist for innlevering av revidert tilbud varierte mellom tilbyderne.

(86)Nemnda tar først stilling til om det ulike tidsrommet den enkelte tilbyder fikk til å forberede seg fra den opprinnelige tilbudsfristens utløp til forhandlingene, er i strid med likebehandlingsprinsippet. Det er på det rene at forhandlingene ble avholdt på ulike tidspunkt, jf. premiss (82). I omfattende konkurranser som den foreliggende må det imidlertid, etter nemndas syn, aksepteres at det foreligger et visst tidsspenn mellom forhandlingene med de ulike tilbyderne. På ene side kan dette utgjøre en fordel, ved at enkelte leverandører fikk forberedt seg over lengre tid til forhandlingene, og således kunne bruke mer tid på å utarbeide forhandlingsstrategier. På den annen side ble det ikke gjennomført omfattende forhandlinger og ingen av tilbyderne fikk bestemte oppgaver å forberede til forhandlingene. Det var videre kun leverandørenes tilbud som ble gjennomgått under forhandlingsmøtet. I dette tilfellet fikk også samtlige tilbydere mer enn tre måneder på å forberede seg til forhandlingsmøtet, regnet fra tilbudsfristens utløp den 3. mai 2010. Det faktum at noen tilbydere fikk ytterligere tid til å forberede seg kan da etter nemndas vurdering ikke tillegges avgjørende vekt. På denne bakgrunn kan forskjellene i forhandlingstidspunkt således ikke anses i strid med likebehandlingsprinsippet i loven § 5. Klagers anførsel har ikke ført frem på dette punkt.

(87)Når det gjelder spørsmålet om innklagede har brutt kravet til likebehandling ved å gi leverandørene ulike frister for inngivelse av revidert tilbud etter gjennomført forhandlingsmøte, tar nemnda ikke stilling til dette spørsmålet under henvisning til at nemnda i premiss (84) over har konkludert med at èn dag er for kort frist for inngivelse av revidert tilbud. Hvorvidt tre av tilbyderne skulle vært avvist

(88)Klager har videre anført at tre av tilbyderne skulle vært avvist, idet tilbyderne ikke oppfyller kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget. Klagenemnda vurderer dette separat for hver enkelt tilbyder.

(89)Det følger av forskriften § 20-12 (1) bokstav a at oppdragsgiver skal avvise leverandører som ikke oppfyller krav satt til leverandøren for deltakelse i konkurransen. Ved denne vurderingen har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn, som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Klagenemnda kan imidlertid prøve om vurderingen som er foretatt er i strid med de grunnleggende kravene i loven § 5, eller på annen måte er uforsvarlig, usaklig, vilkårlig eller bygd på feil faktum. Etnisk Utsikt

(90)Klager anfører at Etnisk Utsikt skulle vært avvist, idet selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget til “God soliditet”.

(91)Kvalifikasjonskravets ordlyd i konkurransegrunnlaget 3.3.2 ”God soliditet” indikerer at det er stilt et visst krav til leverandørenes økonomiske stilling. Det følger videre av klagenemndas praksis at et kvalifikasjonskrav skal tolkes i lys av

dokumentasjonskravene, jf. blant andre klagenemndas sak 2009/43 premiss (49), samt sakene 2008/98 og 2010/201. Av konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2 fremkommer følgende dokumentasjonskrav: ”Komplett årsregnskap siste 3 år, inkludert noter, styrets årsberetning og revisors beretning”, samt ”Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 1 år, og som baserer seg på siste kjente regnskapstall. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen kredittvurdering ved behov”. I tillegg fremgår det at dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kunne fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har anmodet, kan han fremlegge ”ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere”. Klagenemnda forstår dette slik at leverandørene skal ha en sikker finansiell stilling, og at momenter som positiv egenkapital og årsresultat dermed er relevant ved oppdragsgivers vurdering.

(92)Av Etnisk Utsikts tilbud fremgår at selskapet er nyopprettet med oppstart 1. januar 2010, og at det på tidspunktet for innklagedes vurdering ikke forelå noe årsregnskap for selskapet. Det opplyses imidlertid i Etnisk Utsikts åpningsbalanse at selskapet har en aksjekapital på 600 000 kroner, og egenkapitalandelen var således høy ved oppstart. Videre fremgår at Etnisk Utsikt er ratet som ”Kredittverdig” med en Decision score på 3 av 5 i en kredittvurdering utført av Lindorff, og selskapet hadde således ingen betalingsanmerkninger på tidspunktet for kvalifikasjonsvurderingen. Det bemerkes at Decision score 2 tyder moderat risiko, mens 4 tyder høy kredittverdighet. Ut fra at Etnisk Utsikt både er ansett som kredittverdig og en aksjekapital på 600 000 kroner, synes innklagedes vurdering av kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.2 å være forsvarlig. Hertil kommer at innklagede fant at det var liten risiko ved kontrakten som skulle inngås i nærværende konkurranse, ettersom tjenestene ikke skulle forhåndsbetales, jf. klagenemndas sak 2010/2 premiss (25), hvor det fremgår at: ”Innklagede må ha lov til å vurdere kravet til soliditet ut fra størrelsen på og risikoen ved kontrakten som skal inngås.” Klagenemnda finner at det var forsvarlig av innklagede å ikke avvise valgte leverandør på ovennevnte grunnlag. Klagers anførsel vedrørende avvisning av denne leverandøren fører således ikke frem. Stiftelsen Hvasser

(93)Videre anfører klager at Stiftelsen Hvasser skulle vært avvist, idet selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 om “en organisasjon som har kapasitet til å utføre tjenestene”.

(94)Etter kvalifikasjonskravets ordlyd må hva som anses som tilstrekkelig "kapasitet” tolkes på bakgrunn av anskaffelsens art og omfang. Videre fremgår følgende dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3: ”Organisasjonskart samt en beskrivelse på hvordan Leverandøren sikrer tilgang på kvalifisert personale.” Klagenemnda forstår dette dit hen at tilbyderne må ha tilgang til tilstrekkelig bemanning for å gjennomføre den aktuelle anskaffelse, og at tilgangen må dokumenteres i tilbudet.

(95)Det fremgår av Stiftelsen Hvasser tilbud vedlegg nummer ”5_0 Tilknytta ressurser underleverandører ansatte” at selskapet driver egen virksomhet, med fire fast ansatte. I tillegg fremgår at ni personer er ”Del og time ansatt”. Videre har Stiftelsen Hvasser vist til at selskapet i noen grad vil benytte underleverandører, og konkret vist til syv ulike personer som underleverandører.

(96)Innklagede har ved sin vurdering av om kvalifikasjonskravet til "kapasitet" er oppfylt, vurdert Stiftelsen Hvassers kapasitet både på bakgrunn av Stiftelsens Hvassers egne

ansatte og bruken av underleverandører. Stiftelsen Hvasser har imidlertid ikke i sitt tilbud vedlagt dokumentasjon som viser at stiftelsen har ”sikret tilgang på kvalifisert personale” hos sine underleverandører. Nemnda kan derfor ikke se at denne tilbyderen har dokumentert at stiftelsen vil ha tilgang til disse ressursene. Hvorvidt Stiftelsen Hvasser er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene, jf. forskriften § 8-4 (1), må foretas utelukkende på bakgrunn av Stiftelsen Hvassers egen bemanningssituasjon.

(97)Etter nemndas syn vil Stiftelsen Hvassers bemanning være tilfredsstillende, dersom det under det aktuelle avrop er tilstrekkelig med fire fast ansatte og ni deltidsansatte. Dette må kunne antas å være tilfelle for en del avrop, men nemnda har ikke mottatt dokumentasjon som gjør nemnda i stand til å vurdere dette fullt ut. For å vurdere dette uten innklagedes hjelp trengs fagkunnskap og nærmere kjennskap til hvilket omfang av personer som er nødvendig i denne typen anskaffelser. Denne typen kompetanse besitter ikke klagenemnda, som utelukkende består av jurister. Anførselen avvises på denne bakgrunn som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9. Ungdom mot Vold

(98)Endelig anfører klager at Ungdom mot Vold skulle vært avvist, idet selskapet ikke oppfyller kvalifikasjonskravet i konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 til “erfaring fra tilsvarende oppdrag”. Av konkurransegrunnlaget punkt 3.3.3 fremkommer følgende dokumentasjonskrav: ”Liste over de viktigste leveranser eller utførte tjenester de siste tre år, herunder opplysninger om verdi, tidspunkt, samt navnet på den offentlige eller private mottaker. For nystartede selskap må de ansattes erfaring dokumenteres på samme måte.” Klagenemnda har tidligere oppfattet et krav om erfaring fra ”tilsvarende oppdrag” slik at leverandørene måtte dokumentere erfaring fra oppdrag av tilsvarende verdi, art og omfang som det oppdraget konkurransen gjaldt, jf. sak 2008/54 premiss

(25)og sak 2009/159 premiss (32).

(99)Ungdom mot Vold, inngav tilbud på tiltak 1, 2, 3 og 4. Vedlagt selskapets tilbud var dokumentet ”Liste over de viktigste leveranser eller utførte tjenester de siste tre år”, og av dette fremgikk at Ungdom mot Vold har ”benyttet tildelte midler” på arbeid for skoler, friomsorgen, politiet og til lavterskel tilbud. Det vises eksempelvis til at innen utdanningssektoren så har selskapet utført tjenester som: "KAMP tiltak – Kognitive samtaler", "MMS: Motivasjon, og mestringssamtaler", og "KAMP tiltak – Konfliktmegling på individ- og gruppenivå på skolen". Under kategorien "Lavterskeltilbud" fremgikk blant annet at selskapet hadde utført følgende tjenester: "Oppsøkende sosialt arbeid", "Dansegrupper", "Turer", "Rekreasjon og friluftsaktiviteter", "Stabilitetsoppfølging (ettervern)", "Familieavlastning", "Råd og veiledning ifbm familiekonflikter, arbeidssøkerhjelp, juridisk bistand, økonomi", samt "Botrening".

(100)Klagenemnda finner ovennevnte beskrivelse generell, og det foreligger kun en opplisting av ulike tiltak/leveranser Ungdom mot Vold har gjennomført siste år. For å vurdere hvorvidt disse leveransene er av samme verdi, art, og omfang som de etterspurte hjelpetiltak innen barneverntjenester, kreves det kunnskap om hvilke type oppdrag som det faktisk vil bli aktuelt å gjennomføre. Videre kreves det også kjennskap til leverandørmarkedet på dette området, og hvilke typer tjenester/tiltak det vanligvis leveres. Denne typen kompetanse besitter ikke klagenemnda, som utelukkende består av

jurister. Denne anførselen avvises derfor som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9. Tildelingsevalueringen

(101)Klager anfører at innklagede har brutt de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser § 5, ved at skjønnsutøvelsen i poengsettingen i tildelingsevalueringen ikke har vært forsvarlig. Klager har konkret vist til tildelingsevalueringen for to av tilbyderne, og klagenemnda vil behandle det som konkret er anført for hver av disse tilbyderne.

(102)Ved tildelingsevalueringen har oppdragsgiver et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig av klagenemnda. Nemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers evaluering er saklig, forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5, samt om evalueringen er basert på konkurransegrunnlagets tildelingskriterier og riktig faktisk grunnlag, jf. klagenemndas saker 2009/241 premiss (21) og 2009/192 premiss (28). Ungdom mot Vold

(103)For det første anføres at innklagedes tildelingsevaluering har vært vilkårlig når Ungdom mot Vold har fått beste poengsum for sine redegjørelser av metoder og faglige prinsipper i tilbudene.

(104)I kravspesifikasjonen punkt 2.1. underpunkt ”Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk” fremgikk det følgende: ”det skal redegjøres for hvordan faglige prinsipper er innarbeidet i arbeidet og hvordan de faglige prinsipper styrer arbeidet i det enkelte tilfelle”.

(105)Klager viser til at Ungdom mot Vold bruker metoder som selskapet har utviklet selv, og som ikke er vitenskapelig evaluert eller systematisert. Videre vises det til at selskapets redegjørelse for hvordan det arbeides, og hva slags grunnlag det arbeides etter, er tynn og tom for innhold. Det henvises særlig til redegjørelsen under ”Tiltak 4”. Innklagede på sin side mener Ungdom mot Vold sine beskrevne metoder holder faglig mål. Videre viser innklagede til at det innen barnevernsfeltet opereres med mange forskjellige metoder, og at de ulike metodene i varierende grad er vitenskapelig basert.

(106)Klagenemnda bemerker at det ikke er stilt krav i kravspesifikasjonen punkt 2.1 underpunkt "Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk" om å benytte faglige vitenskapelige anerkjente metoder. Ut over dette krever en vurdering av om Ungdom mot Volds beskrevne faglige prinsipper og metoder er egnet for bruk i barnevernstjenester, inngående faglig kunnskap til arbeidet i barnevernet. Denne typen kompetanse besitter ikke klagenemnda, som utelukkende består av jurister. Denne anførselen avvises derfor som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9. Forus

(107)For det andre hevder klager at evalueringen av Forus på kvalitetskriteriet, for så vidt gjelder oppdragsforståelse, under tiltak 5 er vilkårlig, ettersom det ikke er gjort rede for hvordan faglige prinsipper gjør seg gjeldende i arbeidet med den enkelte ungdom eller hvordan dette er styrende for det daglige arbeidet. Konkret henvises det til at

redegjørelsen i tilbudets side fem er svært generell og tynn. Nemnda finner å kunne vurdere denne anførselen, idet anførselen forstås dit hen at Forus ikke har beskrevet faglige prinsipper på en tilstrekkelig måte i sitt tilbud under tiltak 5, og således skiller seg fra klagers anførsel gjengitt over i premiss (103).

(108)Innholdet i kravspesifikasjonen punkt 2.1 og dets underpunkt ”Oppdragsforståelse, herunder Tjenesteyterens tilnærming og metodikk” er gjengitt over.

(109)Av Forus tilbud under tiltak 5 fremgår det et punkt med navnet ”Metoder og faglige prinsipper”, samt et punkt med navn ”Arbeidsform og modell”. Det fremgår under sistnevnte punkt at Forus per i dag ikke tilbyr støttetiltak og tilsyn for ungdom som bor for seg selv. Forus viser imidlertid til annen erfaring (Kubeprosjektet) som grunnlag for hvordan faglige prinsipper er innarbeidet og styrende for selskapets arbeid. Det er videre laget en handlingsplan for de ulike rutinene ved hybelarbeid, og en plan for hvordan kontaktetableringen og samarbeidet med ungdommen skal gjennomføres. I tillegg har Forus gitt en utførlig redegjørelse av det såkalte Kubeprosjektet fra perioden 2005-2007, som gjaldt et botilbud med tilpasset støtte og oppfølging til ”…mennesker i en overgangsfase i livet”. Det er i tilbudet opplyst at barneverntjenester og sosialtjenester var primære innsøkende instanser.

(110)Innklagede har begrunnet sin poengsetting til Forus under tiltak 5 med at selskapet har beskrevet arbeidet med Kubeprosjektet, og med at innholdet i denne beskrivelsen utgjør en god og relevant besvarelse på det som etterspørres for hvordan de faglige prinsipper gjør seg gjeldende i arbeidet med den enkelte ungdom. Etter klagenemndas oppfatning fremstår dettet i utgangspunktet verken som uforsvarlig eller vilkårlig. Dette støttes av at Forus beskrivelse av Kubeprosjektet er omfattende. Klagers anførsel kan således ikke føre frem på dette punkt. Ettersendelse av dokumentasjon

(111)Endelig har klager i prosesskrift 23. april 2012 anført at innklagede har brutt forskriften § 12-3, samt forhandlingsforbudet i forskriften § 12-1, ved i brev 10. mai 2010 å be om at Etnisk Utsikt sendte kopi av innholdsfortegnelse fra selskapets kvalitetssikringshåndbok jf. konkurransegrunnlaget 3.3.3.

(112)Av klagenemndforskriften § 6 (2) annen setning fremgår det at klage må fremsettes innen seks måneder etter at kontrakt er inngått. Dette inkluderer også de klagegrunner som ønskes anført, slik at nye anførsler som først fremmes etter dette tidspunkt er fremsatt for sent. Dette er tilfelle for aktuelle anførsel, og den avvises dermed med hjemmel i klagenemndsforskriften § 6 (2) annen setning.

Konklusjon

Oslo kommune har brutt det grunnleggende kravet til god forretningsskikk i loven § 5 ved å sette frist for inngivelse av revidert tilbud til én dag. Klagers øvrige anførsler har enten ikke ført frem, eller har ikke blitt behandlet.

Bergen, 14. mai 2012

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Gro Amdal