KOFA 2011/102: Gebyr for avrop på utgått rammeavtale

2011/102 Forsvaret v/ FLO

Innklaget: Forsvaret v/ FLO

Klager: NHO

Avgjørelse: Vedtak om overtredelsesgebyr

Type sak: Gebyrsak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda ila Forsvaret v/FLO et gebyr på 1,5 millioner kroner for ulovlig direkte anskaffelse av sanitetsmateriell og nærmere definerte tjenester. Gebyret utgjorde ca. 8,8 prosent av anskaffelsens verdi. Klagenemndas gebyrvedtak 9. februar 2012 i sak 2011/102 Klager: Næringslivets Hovedorganisasjon Innklaget: Forsvaret v/FLO Klagenemndas Magni Elsheim, Andreas Wahl, Jakob Wahl medlemmer: Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse og ileggelse av overtredelsesgebyr Innledning:

(1)Det vises til klage fra Næringslivets Hovedorganisasjon datert 20. desember 2010. Klagen er foranlediget av utdrag fra kapittel om Forsvarsdepartementet i Riksrevisjonens rapport vedrørende revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 (Dokument 1 2010-2011 Forsvarsdepartementet), som ble fremlagt i klagesak 2010/359. På bakgrunn av påstandene i klagen, besluttet sekretariatet å skille ut sak 2011/102 fra sak 2010/359. Sistnevnte sak ble avvist 21. mars 2011. Foreliggende sak gjelder anskaffelse av sanitetsmateriell og nærmere definerte tjenester i 2009, foretatt av Forsvaret v/ FLO (heretter kalt innklagede).

(2)Klagenemnda for offentlige anskaffelser er kommet til at innklagede ilegges et gebyr på 1 500 000 kroner. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b første ledd.

Bakgrunn

(3)Forsvarets logistikkorganisasjon/drift inngikk 14. juli 2005 avtale med NMD Grossisthandel AS (org. nr. 982 187 168) om vare- og tjenesteleveranse på sanitetsmateriell. I avtalens "SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR" fremgikk følgende under punkt 1.1 "Formål": "Ved denne Kontrakten påtar Leverandøren seg mot betaling av avtalt vederlag å dekke Forsvarets og Sivilforsvarets (samlet omtalt som "Forsvaret" nedenfor) totalbehov for Sanitetsmateriell og Kontraktstjenester i fred, krise og krig. Kontrakten omfatter i hovedsak leveranse av:  Legemidler og Medisinsk Utstyr til dekning av Forsvarets totale behov  Elektromedisinsk og medisinsk teknisk tilsyn, vedlikehold, rådgivning og reparasjon

 Laboratorieutstyr med tilhørende systemoppfølging, reparasjoner, forbruksmateriell og rådgivning i forhold til Forsvarets behov Farmasøytisk Tilsyn av Forsvarets legekontor og sykestuer."

(4)Følgende var angitt om kontraktsperiode i punkt 33: "Denne Kontrakten gjelder fra Oppstartsdato og skal deretter løpe i 3 kalenderår. Forsvaret har opsjon til å forlenge Kontrakten på (1) uendrede vilkår eller (2) med de endringer som partene er enig om bør implementeres, med inntil to påfølgende perioder à ett år hver. Opsjonene må erklæres skriftlig senest 3 måneder før Kontrakten utløper. Hvis Forsvaret også vil erklære opsjonen for den andre ettårsperioden, må dette gjøres skriftlig senest 3 måneder før den første ettårsperioden utløper. Hvis opsjonen(e) ikke erklæres, løper Kontrakten automatisk ut etter utløp av Kontraktsperioden."

(5)Innklagede har videre fremlagt tre endrings-/tilleggsavtaler til avtalen av 14. juli 2005. Den første av disse er benevnt "ENDRINGSAVTALE/TILLEGGSAVTALE" og ble undertegnet 15. og 16. juni 2006. Avtaleparter var Forsvarets logistikkorganisasjon/Forsyning og NMD Grossisthandel AS. Her fremgikk det at i punkt 32 om kontraktsperiode var "Oppstartsdato" erstattet med "14. juli 2005", dvs. slik at det fremgikk følgende: "Denne Kontrakten gjelder fra 14. juli 2005 og skal deretter løpe i 3 kalenderår."

(6)Den andre av avtalene var benevnt "ENDRINGSAVTALE" og var inngått 3. juli 2008 mellom Forsvarets logistikkorganisasjon/Forsyning/Forsvarets rammeavtalesenter og Norsk Medisinaldepot AS. (I Foretaksregisteret ble det 6. juli 2007 kunngjort at NMD Grossisthandel AS var innfusjonert i Norsk Medisinaldepot AS.) Av endringsavtalen fremgikk følgende: "Kontraktspartene er enige om at ovenfor angitt kontrakt/bestilling endres således: Rammeavtale FRAM-04-0015-00 Prolongeres med ett år frem til 14. juli 2009, i henhold til pkt. 31 i Spesielle kontraktsvilkår."

(7)Innklagede har videre fremlagt en avtale benevnt "ENDRINGSAVTALE/TILLEGGSAVTALE" mellom Forsvarets logistikkorganisasjon/Forsyning og NMD Grossisthandel AS. Avtalen var undertegnet 12. mai og 18. mai 2009, og av denne fremgikk følgende: "Denne reviderte Kontrakt og vedlegg til Kontrakten gjelder i tillegg til og dels erstatter opprinnelig kontrakt og vedlegg til kontrakten. Kontrakten gjelder fra 01.04.2009 til og med 14.07.2010."

(8)Saken ble brakt inn for klagenemnda ved brev av 20. desember 2010. Innklagede ble varslet ved klagenemndas brev av 28. desember 2010.

(9)Fra kapittel om Forsvarsdepartementet i Riksrevisjonens rapport vedrørende revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 (Dokument 1 2010-2011 Forsvarsdepartementet) fremgår følgende på side 134: "2.1.4 Driftsanskaffelser […] Kontrollen avdekket videre at Forsvarets sanitet har kjøpt varer fra en leverandør uten at gyldig rammeavtale er gjort tilgjengelig på Forsvarets innkjøpsportal. Det er kjøpt varer for 116 mill. kroner fra denne leverandøren. Innkjøperne har ikke hatt kjennskap til avtalens innhold og kjøpene avviker fra standard prosedyre. Den interne kontrollen svekkes ved at alle bestillingene må registreres i etterkant. Dette gir redusert mulighet for mottakskontroll, føring av forpliktelsesregnskap og budsjettoppfølging."

(10)I e-post av 11. mars 2011 ba sekretariatet om at innklagede redegjorde og fremla dokumentasjon for anskaffelsen som ifølge Riksrevisjonens rapport var kjøpt "fra en leverandør uten at gyldig rammeavtale [var] gjort tilgjengelig på Forsvarets innkjøpsportal".

(11)I e-post av 18. mars 2011 opplyste sekretariatet følgende: "På bakgrunn av den innkomne informasjon i saken har sekretariatet besluttet å opprette en ny gebyrsak 2011/102. Det følger av forskriften § 15-1 (4) at rammeavtaler ikke kan inngås for mer enn fire år med mindre det er tale om et "særlig berettiget tilfelle". Avrop som er foretatt i en rammeavtales femte år kan derfor utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse."

(12)I e-post av 7. desember 2011 la innklagede ved en oversikt over uttak mot Norsk Medisinaldepot AS foretatt i perioden juli 2009 til juli 2010. Det ble opplyst følgende: "Vedlagt ligger oversikt over uttak mot NMD. Det har ikke vært mulig å trekke ut nøyaktig hvor mye av summen, som fremkommer i oversikten, som er utfakturert nettopp over den aktuelle avtalen, men det er grunn til å tro at det meste er gått nettopp over denne."

(13)Av den vedlagte oversikten fremgikk følgende: juli 2009: 1 488 000 kroner august 2009: 2 875 000 kroner september 2009: 1 183 000 kroner oktober 2009: 1 503 000 kroner november 2009: 1 783 000 kroner desember 2009: 2 550 000 kroner januar 2010: 988 000 kroner februar 2010: 1 232 000 kroner

mars 2010: 1 239 000 kroner april 2010: 730 000 kroner mai 2010: 1 025 000 kroner juni 2010: 1 057 000 kroner juli 2010 390 000 kroner Totalt 18 043 000 kroner

(14)I e-post av 8. desember 2011 opplyste innklagede følgende: "Forsvaret bekrefter at de tall som fremkommer i oversendt regneark, kan legges til grunn ved vurderingen av hva som er tatt ut over avtalen, i den perioden som fremkommer."

(15)I e-post av 19. desember 2011 ba sekretariatet opplyst om det var vare- eller tjenestedelen av kontrakten som var av høyest verdi. Innklagede opplyste i e-post av 20. desember 2011 at "[u]ttak av varer utgjør pengemessig det største uttaket over kontrakten".

(16)Klagenemnda sendte 21. desember 2011 et forhåndsvarsel til innklagede om ileggelse av gebyr pålydende 1 500 000 kroner, noe som utgjorde ca. 8,8 prosent av anskaffelsens verdi. I e-post av 16. januar 2012 bekreftet innklagede at forhåndsvarselet var mottatt og at innklagede ikke hadde kommentarer til dette.

Anførsler

Klagers anførsler

(17)Klager anfører at innklagede, på bakgrunn av opplysningene i utdrag fra kapittel om Forsvarsdepartementet i Riksrevisjonens rapport vedrørende revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 (Dokument 1 2010-2011 Forsvarsdepartementet), har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.

Innklagedes anførsler

(18)Innklagede bestrider at det er foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Prinsipalt hevder innklagede at forskriften § 15-1 fjerde ledd ikke kommer til anvendelse, ettersom rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot AS ble inngått før forskriften trådte i kraft. Rammeavtalen ble inngått 14. juli 2005 etter forutgående konkurranse gjennomført i tråd med det dagjeldende anskaffelsesregelverk. Etter innklagedes syn er rammeavtalens varighet innenfor regelverket som gjaldt på tidspunktet for avtaleinngåelsen.

(19)Subsidiært, under forutsetning av at gjeldende anskaffelsesregelverk legges til grunn, anføres det at varigheten på fem år var "særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand", jf. forskriften § 15-1 fjerde ledd.

(20)Før kunngjøringen av konkurransen besluttet Forsvaret at rammeavtalen skulle dekke hele Forsvarets behov for samtlige materiellprosesser innenfor Sanitetsmateriellforvaltningen. Kontrakten skulle omfatte sivile leverandørers vare- og

tjenesteleveranser som direkte understøtter Forsvarets operative virksomhet. Rammeavtalen slik den er satt sammen har høye kostnader og høy forsyningsrisiko, dette er klart strategiske viktige anskaffelser for Forsvaret. For denne type anskaffelser er det anbefalt å søke langsiktige leverandørrelasjoner som de primære virkemiddel for å sikre en god anskaffelse. Forsvaret valgte en løsning med én kontraktspart og én rammeavtale. Dette var begrunnet i enklere kontrakts- og leverandøroppfølging, samt at det ville medføre en viktig og nødvendig leverandørutvikling. Behovet for Forsvarets tilstedeværelse i leverandørgrensesnittet ville således bli mindre, og ressursforbruket ville bli redusert.

(21)I 2005 som i dag er det få om noen leverandører som kan imøtekomme behovet Forsvaret beskrev. Løsningen fordrer derfor leverandørkonstellasjoner hvor flere leverandører går sammen om å løse oppgavene som Forsvaret søker en kontraktspart til å løse. Norsk Medisinaldepot AS skulle, ut over leveranser fra egen portefølje inkludert Lagerhotell og sett & sats, også sikre separate og felles-/prosjektleveranser fra egen virksomhet og alle underleverandørene.

(22)Leveransene over rammeavtalen i herværende sak skiller seg vesentlig fra mer "ordinære" rammeavtaler på legemidler og medisinsk utstyr. For avtalen med Norsk Medisinaldepot AS gjelder følgende utvalgte forhold: - Implementering av kontrakten og "opplæring" av leverandøren frem til denne var i full drift ville ta lang tid. Rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot AS var ikke i full drift før over ett år fra kontraktsinngåelsen - Forsvarets behov ble endret og endres kontinuerlig og måtte imøtekommes av leverandøren. Rammeavtaleleverandøren måtte kunne håndtere slike endringer innenfor rammeavtalens grenser, herunder sikre tilgang på ny teknologi. - Gjennomgående gode leveranser var og er nødvendig for Forsvaret, og flere leveranser var og er knyttet til virksomhetskritiske aktiviteter. Rammeavtalen inkluderte også leveranser til utenlandsoppdrag (f.eks. Afghanistan og Tchad) med direkte understøttelse av Forsvarets operative oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Dette legger strenge krav på og gir leverandøren utfordringer. - Det var i 2005 og er fortsatt ikke i 2011 et etablert leverandørmarked for totalleveranser som rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot AS representerte.

(23)Ovennevnte viser at det i denne sak foreligger flere hensyn og forhold som tilsier at rammeavtalen måtte kunne ha en varighet på mer enn fire år. Kompleksiteten i avtaleforholdet, virksomhetskritiske leveranser og et lite etablert leverandørmarked, gjør rammeavtaler på fire år eller mindre svært lite egnet. Både etter anskaffelsesregelverket fra 2005 og någjeldende regelverk hadde innklagede derfor grunnlag for å inngå en rammeavtale på fem år med Norsk Medisinaldepot AS.

Klagenemndas vurdering

Innledning

(24)Saken gjelder spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a første ledd.

Hvorvidt klagen er rettidig

(25)Av klagenemndsforskriften § 13a fremgår det at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov om offentlige anskaffelser § 7b tredje ledd. Av bestemmelsen fremgår at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Foreliggende klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble fremsatt ved brev av 20. desember 2010, og meddelt innklagede ved klagenemndas brev av 28. desember 2010.

(26)Innklagedes rammeavtale med Norsk Medisinaldepot AS ble inngått 14. juli 2005. Dette er ca. fem og et halvt år før klagenemnda meddelte innklagede at det var mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Klagefristen for den aktuelle kontrakt er dermed i utgangspunktet oversittet.

(27)Klagenemnda har imidlertid tidligere lagt til grunn at klagefristen i enkelte situasjoner kan anses overholdt, selv om klage er blitt fremsatt senere enn to år fra kontraktsinngåelse. I disse situasjonene har klagenemnda funnet at manglende oppsigelse av en løpende avtale kan utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, fordi innklagede i visse tilfeller har en plikt til å si opp en avtale som er/har blitt ulovlig. Dersom oppdragsgiver forsømmer denne plikten, vil dette kunne likestilles med inngåelse av nye avtaler, som igjen kan utgjøre ulovlige direkte anskaffelser, jf. klagenemndas sak 2011/14 premiss (18) med videre henvisninger.

(28)Sak 2007/19 gjaldt anførsel om ulovlig direkte anskaffelse i forbindelse med inngåelse av rammeavtaler om produksjon av kjennemerkeplater til motorkjøretøy i 2001. Avtalene som hadde en varighet på fire år, var en fortsettelse av tidligere avtaler, og ble automatisk forlenget hvert år dersom ingen av partene sa opp avtalene. På avgjørelsestidspunktet hadde de eksisterende avtalene løpt i ca. 5,5 år. Klagenemnda fant at en rammeavtale som hovedregel ikke skulle gjelde mer enn fire år, og på den bakgrunn kunne i hvert fall anskaffelser av kjennemerkeplater etter 1. januar 2007 ikke lenger antas å være hjemlet i avtalene fra 2001. Bakgrunnen for at nemnda ikke gikk lenger tilbake enn til 1. januar 2007, var at bestemmelsen om overtredelsesgebyr i loven § 7b først trådte i kraft fra dette tidspunktet. Nemnda fant at innklagede hadde foretatt løpende anskaffelser i strid med kunngjøringsreglene etter 1. januar 2007. Klagen ble dermed ansett for å være rettidig.

(29)På samme måte som i sak 2007/19 er i det i vår sak tale om en rammeavtale som har vart i mer enn fire år. Avgjørende for om klagen kan anses rettidig vil dermed være om avropene foretatt etter 14. juli 2009 kan anses hjemlet i rammeavtalen. Dette spørsmålet vil det tas stilling til nedenfor. Rammeavtalens varighet

(30)Av forskriften § 15-1 fjerde ledd fremgår det at rammeavtaler ikke kan inngås for mer enn fire år "med unntak av tilfeller som er særlig berettiget ut fra kontraktens gjenstand". Denne bestemmelsen var ny i forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (som trådte i kraft 1. januar 2007), og gjaldt således ikke på tidspunktet for inngåelsen av rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot 14. juli 2005. Imidlertid har klagenemnda slått fast at bestemmelsen i § 15-1 fjerde ledd er en kodifisering av det som var gjeldende rett også før den nye forskriftens ikrafttredelse 1. januar 2007, jf. klagenemndas sak 2007/19 premiss (28). Forbudet mot å inngå rammeavtaler for mer enn ca. fire år "med unntak av tilfeller som er særlig berettiget ut fra kontraktens

gjenstand" gjaldt således også på tidspunktet for inngåelsen av rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot AS 14. juli 2005.

(31)Klagenemnda må dermed ta stilling til om det var "særlig berettiget ut fra kontraktens gjenstand" at rammeavtalen med Norsk Medisinaldepot AS til sammen hadde en varighet på fem år.

(32)I Direktiv 2004/18/EF fremgår følgende av artikkel 32 nr. 2 fjerde ledd: "Rammeaftaler må højst gælde for en periode på fire år, undtagen i særlige tilfælde, som er behørigt begrundet navnlig i rammeaftalens formål."

(33)I Kommisjonens notat om rammeavtaler er det på side 5 uttalt følgende om denne bestemmelsen: "The duration of framework agreements is limited to 4 years, which is also the case for the contracts based on framework agreements. However, framework agreements may have a longer duration in "exceptional cases duly justified, in particular by the subject of the framework agreement". Thus, for example, a longer duration could be justified in order to ensure effective competition for the contract in question if its performance required investment with a depreciation period of more than 4 years. This is because the development of effective competition in the public procurement sector is one of the objectives of the Directives dealing with this area, as recalled by established case law and the second recital of the Classic Directive."

(34)I "EU's Udbudsdirektiver", 2008, har Steinicke/Groesmeyer uttalt følgende om bestemmelsen i artikkel 32 nr. 2 fjerde ledd på side 902-903: "Situationer, hvor en længere varighed end 4 år er tilstrekkæligt begrundet, kan være, hvor rammeaftalen forudsætter udvikling af et specialprodukt, som de økonomiske aktører kun kan forventes at påtage sig, hvis kontraktperioden er noget længere end 4 år, bl.a. under hensyn til, at leveranceperioden bliver kortere som følge af den tid, der medgår til udvikling, samt i øvrigt i betragtning af de investeringer, som skal foretages. Også i andre tilfælde kan navnlig en rimelig afskrivningsperiode for de investeringer, som kreves af kontraktparten som led i rammeaftalen, begrunde en længere varighed end 4 år. Endvidere kan også forhold, som ikke angår rammeaftalens formål, begrunde en længere varighed end 4 år, forudsat at dette fremstår som åpenbart rimeligt."

(35)Klagenemnda har lagt til grunn at det som i hovedsak kan begrunne en lenger kontraktsperiode etter § 6-1 fjerde ledd (som inneholder tilsvarende bestemmelse som § 15-1 fjerde ledd) "er i første rekke at man sikrer konkurranse der kontrakten krever investeringer med en nedskrivningsperiode ut over normalregelen om fire år", jf. klagenemndas sak 2010/23 premiss (42).

(36)Rettskildene ovenfor viser at en avtaleperiode utover fire år typisk kan være tillatt der anskaffelsen krever betydelige investeringer, eller der en del av kontraktstiden vil gå med til utvikling.

(37)Innklagede har vist til en rekke forhold som etter innklagedes syn tilsier at rammeavtalen lovlig kunne inngås for en periode på mer enn fire år. Blant annet er det vist til at implementering av kontrakten og opplæring av leverandøren tok lang tid og at rammeavtalen ikke var i full drift før over ett år fra kontraktsinngåelsen. Klagenemnda er enig i at de angitte forholdene er relevante for vurderingen av om

unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. I forhåndsvarselet av 21. desember 2011 la nemnda imidlertid til grunn at innklagede ikke hadde konkretisert sine innsigelser tilstrekkelig. Nemnda viste til at innklagede ikke hadde redegjort nærmere for hvorfor implementering og opplæring tok så lang tid, og at innklagede hadde vist til ”kompleksiteten i rammeavtalen” uten at det var redegjort nærmere for hvilke særskilte forhold som gjorde avtalen så kompleks at det eventuelt kunne begrunne unntak fra fireårsregelen. I e-post av 16. januar 2012 bekreftet innklagede å ha mottatt forhåndsvarselet og at innklagede ikke hadde ytterligere kommentarer i sakens anledning. Ettersom innklagede etter å ha mottatt forhåndsvarselet verken har gitt noen ytterligere redegjørelse eller fremlagt dokumentasjon som underbygger innsigelsene, finner klagenemnda ikke at unntaket i forskriften § 15-1 fjerde ledd kommer til anvendelse.

(38)Dette medfører at kjøp av legemidler fra Norsk Medisinaldepot AS foretatt etter 14. juli 2009 ikke anskaffelsesrettslig kan antas hjemlet i rammeavtalen fra 2005, jf. klagenemndas sak 2007/19 premiss (29). Klagen er dermed rettidig for avropene på rammeavtalen som er foretatt etter 14. juli 2009, jf. premiss (25)-(29). Ulovlig direkte anskaffelse

(39)Neste spørsmål er om innklagedes avrop på rammeavtalen i perioden 15. juli 2009 til 14. juli 2010 utgjør en ulovlig direkte anskaffelse.

(40)Av loven § 7b første ledd følger det at med en ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven, jf. forskrift om offentlige anskaffelser §§ 2-1 og 2-2, jf. forskriften §§ 9-1 og 18-1. Den aktuelle anskaffelsen gjelder i hovedsak leveranse av de varer og tjenester som er gjengitt i premiss (3). Ettersom verdien av varene som omfattes av kontrakten er høyere enn verdien av de aktuelle tjenestene, skal kontrakten anses som en varekontrakt, jf. forskriften § 2-4 første ledd.

(41)Oppdragsgiver har i utgangspunktet plikt til å kunngjøre anskaffelser med en anslått verdi på over 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, jf. forskriften § 9-1/§ 18-1, jf. § 2-1 andre ledd jf. § 2-2 første ledd.

(42)Klagenemnda har ikke fått opplyst det eksakte beløpet som er påløpt for innklagedes avrop på rammeavtalen foretatt i perioden mellom 15. juli 2009 og 14. juli 2010. Innklagede har imidlertid fremlagt en oversikt som viser at det i perioden juli 2009 til juli 2010 er foretatt avrop for 18 043 000 kroner eks. mva. For å komme frem til beløpet som skal legges til grunn, har klagenemnda trukket fra beløpet som er påløpt for første halvdel i juli 2009 og siste halvdel av juli 2010. Etter denne reduksjonen finner nemnda at innklagede har anskaffet for 17 104 000 kroner eks. mva. i perioden 15. juli 2009 til 14. juli 2010, og dette beløpet legges til grunn i det følgende. Anskaffelsen følger dermed etter sin verdi reglene i forskriften del I og III, jf. § 2-1 første ledd og § 2-2 første ledd, og skulle således som utgangspunkt vært kunngjort i henhold til forskriften § 18-1.

(43)For anskaffelser som er omfattet av forskriften del III, er unntak fra kunngjøringsplikten uttømmende regulert i forskriften § 14-4. Klagenemnda kan ikke se at innklagede har gjort gjeldende at noen av disse unntakene skulle komme til anvendelse. Ettersom verdien av anskaffelsen overstiger kunngjøringsgrensen, legger klagenemnda til grunn

at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse av sanitetsmateriell og nærmere definerte tjenester i perioden 15. juli 2009 til 14. juli 2010. Skyldkravet – loven § 7b første ledd

(44)Skyldkravet for å kunne ilegge overtredelsesgebyr er at oppdragsgiver, eller noen som handler på dennes vegne, må ha opptrådt ”forsettlig eller grovt uaktsomt”, jf. loven § 7b første ledd.

(45)I Ot. prp. nr. 62 (2005-2006) er det nærmere redegjort for skyldkravet, og det fremgår følgende på side 26: ”Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettlig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver. Skyldkravet gjelder både det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen. Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse rettsuvitenhet som grovt uaktsomt. Ved vurderingen bør det tas hensyn til om regelverket eller den konkrete subsumsjonen fremstår som uklar og hvilke tiltak som er truffet for å sikre god regelkunnskap og innsikt.”

(46)Ut fra anskaffelsens verdi er det klart at anskaffelsen skulle vært kunngjort. Klagenemnda har ovenfor lagt til grunn at det ikke forelå omstendigheter som kvalifiserte til unntak fra kunngjøringsplikten. Etter nemndas syn kan det heller ikke anses tvilsomt at det ikke forelå rettslig grunnlag for å unnta anskaffelsen fra kunngjøringsplikten. Det vises blant annet til at opsjonen for perioden mellom 15. juli 2009 og 14. juli 2010 ble utløst i mai 2009, dvs. nesten to år etter klagenemndas avgjørelse i sak 2007/19 (avgjort 13. august 2007). Nemnda anser etter dette innklagedes handlemåte som i det minste grovt uaktsom. Skyldkravet i loven § 7b er dermed oppfylt. Hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr

(47)Det følger av loven § 7b første ledd at oppdragsgiver ”kan” ilegges overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne, ”forsettlig eller grovt uaktsomt” foretar en ulovlig direkte anskaffelse. Avgjørelsen av om det skal ilegges gebyr beror på en skjønnsmessig vurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på ”overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets preventive virkning”, jf. § 7b andre ledd.

(48)I Ot. prp. nr. 62 (2005-2006) side 6 uttalte Fornyings- og administrasjonsdepartementet at overtredelsesgebyret ble foreslått innført ”for å sikre større etterlevelse av regelverket”. Det er således preventive hensyn som er hovedformålet bak reglene om overtredelsesgebyr, jf. også klagenemndas sak 2010/24 premiss (42) med videre henvisninger.

(49)I klagenemndas sak 2007/90 premiss (52) uttalte nemnda følgende om bakgrunnen for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser: ”Hensynet bak reglene om overtredelsesgebyr er at fravær av konkurranse fører til mindre effektiv ressursbruk og risiko for prioritering av utvalgte leverandører.

Manglende kunngjøring av en konkurranse iht regelverket vil normalt føre til mindre transparens omkring en anskaffelsesprosess, og dermed mindre mulighet for markedet og andre til å påse at konkurranse gjennomføres. Mangel på kunngjøring av en konkurranse bør derfor sanksjoneres hardere enn andre overtredelser av regelverket for offentlige anskaffelser.”

(50)Som nevnt i premiss (37), kan de forhold som etter innklagedes syn tilsa at rammeavtalen lovlig kunne inngås for en periode på mer enn fire år, være relevante for vurderingen av om unntaksbestemmelsen i § 15-1 fjerde ledd kommer til anvendelse. I forhåndsvarselet av 21. desember 2011 ble innklagede oppfordret til å konkretisere innsigelsene nærmere, ettersom nemnda ikke kunne se at innsigelsene var tilstrekkelig konkretisert eller dokumentert. På tross av denne oppfordringen har innklagede unnlatt å kommentere forhåndsvarslet. Innklagede har således ikke dokumentert at vilkårene for å inngå en rammeavtale på fem år er oppfylt, jf. også premiss (37). Videre er det tale om en anskaffelse av relativt høy verdi. Hensynet til gebyrets preventive virkning gjør seg derfor etter nemndas syn gjeldende. Nemnda viser videre til at plikten til å kunngjøre konkurranse for anskaffelser over terskelverdi er absolutt, med mindre noen av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Kunngjøring av anskaffelser skal også ivareta flere hensyn enn de rent økonomiske, blant annet allmennhetens tillit til at offentlige tjenesteoppdrag tildeles på en objektiv og nøytral måte, og fremme av likebehandling mellom private leverandører, jf. loven § 1 og 5.

(51)Klagenemnda finner på denne bakgrunn at det skal ilegges overtredelsesgebyr. Gebyrets størrelse

(52)Ved utmålingen av gebyret skal det legges vekt på de samme momenter som nevnt ovenfor; overtredelsens grovhet, anskaffelsens størrelse, eventuelle gjentagelser av ulovlige direkte anskaffelser og den preventive virkning, jf. loven § 7b andre ledd. Opplistingen av hva som kan vektlegges er ikke uttømmende. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi, jf. loven § 7b andre ledd andre punktum.

(53)I klagenemndas sak 2009/120 premiss (36) uttalte nemnda følgende om gebyrets størrelse: ”Siden klagenemnda 1. januar 2007 fikk myndighet til å sanksjonere ulovlige direkte anskaffelser, er det ilagt overtredelsesgebyr i elleve saker. I den første saken, 2007/19, la klagenemnda i formildende retning vekt på at ordningen med overtredelsesgebyr var ny. I sak 2008/5 og 2008/56 uttalte nemnda at reglene om overtredelsesgebyr nå måtte forutsettes kjent blant oppdragsgiverne. Siden disse sakene, som ble avgjort i juni og oktober 2008, er det ikke blitt færre saker om ulovlige direkte anskaffelser. Både antall saker som klages inn for KOFA, og generell medieomtale viser at ulovlige anskaffelser foretas i et ikke ubetydelig omfang. De preventive hensyn bak overtredelsesgebyrene synes dermed ikke fullt ut å ha hatt ønsket effekt. På denne bakgrunn finner klagenemnda at gebyrpraksis bør skjerpes, og at satsene gradvis bør bli høyere. De høyeste prosentsatsene, opp mot 15 prosent, bør likevel reserveres for særlig grove tilfeller der de skjerpende omstendigheter er iøynefallende, og det ikke foreligger formildende omstendigheter."

(54)I den nevnte sak ila klagenemnda et gebyr på ca. 12,3 prosent av kontraktssummen. Skjerpingen av gebyrsatsen er blant annet fulgt opp i sakene 2009/40, 2009/229,

2010/165 og 2010/270, hvor det ble ilagt gebyrer for i overkant av 12 prosent av kontraktssummene, i 2009/144, hvor det ble ilagt gebyr på ca. 13,9 prosent, i 2010/222, hvor det ble ilagt gebyr på i underkant av 14 prosent av anskaffelsens anslåtte verdi for avtaleperioden, og i 2011/13, hvor det ble ilagt gebyr på ca. 13,2 prosent av anskaffelsens verdi.

(55)Nemnda viser til vurderingen som er lagt til grunn når det gjelder skyldspørsmålet og spørsmålet om hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr. I formildende retning vektlegges det at rammeavtalen etter det opplyste ble kunngjort i tråd med anskaffelsesregelverket som gjaldt på det daværende tidspunkt. Det har således vært konkurranse om rammeavtalen selv om forlengelsen av avtalen var ulovlig anskaffelsesrettslig. Av fremlagt dokumentasjon fremgår det at rammeavtalen av 14. juli 2005 løp ut 14. juli 2010. Nemnda legger således til grunn at det ulovlige forhold er opphørt, og den ulovlige forlengelsen gjaldt dermed en begrenset periode på tolv måneder. Klagenemnda finner at gebyret i foreliggende sak skjønnsmessig kan settes til 1,5 millioner kroner. Dette utgjør ca. 8,8 prosent av anskaffelsens verdi på 17 104 000 kroner eks. mva. Klagenemnda treffer etter dette følgende vedtak: *** Forsvaret v/FLO ilegges et overtredelsesgebyr på 1 500 000 – énmillionfemhundretusen – kroner Gebyret forfaller til betaling innen 2 – to – måneder fra dette vedtakets dato. *** Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg med de begrensninger som følger av lov om tvangsfullbyrdelse § 1-2. Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages, men saken kan bringes inn for tingretten til overprøving, jf. lov om offentlige anskaffelser § 7b femte ledd. Retten kan prøve alle sider av saken. Adgangen til å begjære en sak prøvd for retten, gjelder også for statlige myndigheter og organer.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, 9. februar 2012 Magni Elsheim