foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2011/318

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2011/318: Plikt til retting av åpenbar feil i prisskjema

Saksnummer
2011/318
Avgjort
2013-08-19
Kunngjort
2011-09-19
Innklaget
Fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark (koordinert av Finnmark fylkeskommune)
Klager
Hertz – First Rent a Car Norway AS
Regelverk
FOA 2006
Sakstype
Klage på tildelingsevaluering
Anskaffelsens verdi
Estimert kroner 6 700 000 basert på foregående års kontraktsverdi; klagenemnda la til grunn estimert verdi kroner 18–22 000 000 for rammeavtalens fulle varighet
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over EØS-terskel
Klagenemnda fant at seks fylkeskommuner brøt forskrift om offentlige anskaffelser av 2006 da de unnlot å rette en åpenbar feil i klagers prisskjema for rammeavtale om kjøretøyleie. Feilen medførte at weekend- og månedspriser fikk uforholdsmessig høy vekt i prisevalueringen. Øvrige anførsler om kjøretøypark, utslippskrav og antall utleiesteder førte ikke frem.
Hovedspørsmål
Hadde oppdragsgiver plikt til å rette en åpenbar feil i klagers prisskjema der weekend- og månedspriser var angitt som fastpris i stedet for døgnpris? Inneholdt valgte leverandørs tilbud uklarheter knyttet til oppfyllelse av miljøkrav som innklagede burde ha vurdert?

Faktum

Finnmark fylkeskommune kunngjorde 19. september 2011 en åpen anbudskonkurranse på vegne av seks fylkeskommuner for inngåelse av rammeavtale med én leverandør om korttidsleie av personbiler, varebiler og minibusser. Tildelingskriteriene var pris (60 %), miljø (20 %) og service/tilgjengelighet/leveringstid (20 %). Prisskjemaet var et elektronisk regneark der tilbyderne skulle angi priser i seks varighetskategorier. Under tilbudskonferansen ble det bekreftet at pris skulle oppgis per dag. Klager fylte ut priser per leiedøgn for fire kategorier, men oppga fastpris per helg og per måned for de to siste. Siden regnearkets formler multipliserte den angitte prisen med vektingsfaktoren direkte, ble månedskategorien – som kun skulle telle 5 % – reelt tillagt 47 % av totalprisen i klagers tilbud. Innklagede foretok ingen retting. Klager varslet forholdet i klagen til nemnda, som ble innklagede meddelt før kontraktsinngåelse. Kontrakter ble likevel inngått med valgte leverandør i desember 2011.

KOFAs vurdering

1. Plikt til retting av åpenbar feil i prisskjema (FOA 2006 § 21-1 tredje ledd) – BRUDD KONSTATERT
Rettsregel: Etter FOA 2006 § 21-1 tredje ledd skal oppdragsgiver rette åpenbare feil i tilbudet dersom det er «utvilsomt hvordan feilen skal rettes». Andre åpenbare feil vurderes etter avvisningsregelen i § 20-13.
KOFAs tolkning: Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver en aktiv plikt – ikke bare en adgang – til å rette når vilkårene er oppfylt. At feilen dels skyldtes prisskjemaets utforming, og at klager påpekte forholdet før kontraktsinngåelse, forsterket retteplikten.
Avgjørende faktum: Prisskjemaets struktur og tilbudskonferansens klare bekreftelse om at pris per dag skulle oppgis, viste utvilsomt at weekend- og månedskategoriene krevde døgnpris. Rettingen var like utvilsom: divisjon med henholdsvis 3 og 30 dager. Klager hadde påpekt forholdet i klagen til nemnda, som ble innklagede meddelt før kontraktene ble signert.
Delkonklusjon: Innklagede brøt FOA 2006 § 21-1 tredje ledd.

2. Kjøretøypark – INTET BRUDD
Rettsregel: Tildelingskriterier må ha grunnlag i konkurransegrunnlaget; oppdragsgiver kan ikke vektlegge forhold som ikke er kommunisert.
KOFAs tolkning: Valgte leverandør oppfylte minstekravet ved å tilby biler innen alle hovedklasser. Det var verken oppstilt krav om biler i samtlige enkeltgrupper eller kommunisert at manglende dekning ville gi uttelling negativt i evalueringen.
Delkonklusjon: Anførselen førte ikke frem.

3. Utslippskrav og uklarheter i valgte leverandørs tilbud – KOMMENTAR, INTET BRUDD KONSTATERT
Rettsregel: Oppdragsgiver kan som utgangspunkt legge tilbudsopplysninger til grunn, men plikter nærmere kontroll når «det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning», jf. KOFA 2009/270. Uklarheter vurderes mot avvisningsregelen i FOA 2006 § 20-13 første ledd bokstav f.
KOFAs tolkning: Valgte leverandørs bilag «Miljødata» viste at kun 2 av 19 bilmodeller faktisk oppfylte miljøklasse 2-kravene, mens tilbudsformularet oppga henholdsvis 53, 92 og 76 % oppfyllelse. Nemnda påpekte at dette utgjorde «en uklarhet» som innklagede «skulle vurdert i relasjon til avvisningsregelen».
Delkonklusjon: Klager hadde ikke anført at tilbudet skulle vært avvist, og nemnda tok ikke stilling til konsekvensen av uklarheten. Ingen bruddkonstatering.

4. Antall biler og utleiesteder – INTET BRUDD
Rettsregel: Uklarheter i tilbud tolkes mot tilbyder etter alminnelige tolkningsregler. Oppdragsgiver har begrenset innkjøpsfaglig skjønn ved evaluering som ikke kan overprøves rettslig uten feil.
Avgjørende faktum: Klagers tabell A.5 inneholdt dels uthevede delsummer som verken konsistent fremsto som mellomregninger eller totalsum, og bilantallet samsvarte ikke med miljøkriteriets tabeller. Vilkårene for retting etter § 21-1 tredje ledd var ikke oppfylt fordi det ikke var «utvilsomt» hvordan feilen skulle rettes.
Delkonklusjon: Innklagede kunne legge det minst fordelaktige tolkningsalternativet til grunn. Anførselen førte ikke frem.

Konklusjon

Klagenemnda konstaterte brudd på FOA 2006 § 21-1 tredje ledd. Innklagede hadde plikt til å rette den åpenbare feilen i klagers prisskjema der weekend- og månedspriser var angitt som fastpris i stedet for døgnpris, særlig ettersom klager påpekte forholdet før kontraktsinngåelse. Øvrige anførsler om kjøretøypark, utslippskrav, dekningsgrad og antall utleiesteder førte ikke frem.

Praktisk betydning

Avgjørelsen klargjør at plikten til å rette åpenbare feil etter FOA 2006 § 21-1 tredje ledd – og den tilsvarende bestemmelsen i FOA 2017 § 23-5 – er absolutt når to kumulative vilkår er oppfylt: feilen må være åpenbar, og det må være utvilsomt hvordan den skal rettes. At feilen dels skyldes uklar utforming av oppdragsgivers eget prisskjema, og at tilbyder påpeker forholdet før kontraktsinngåelse, trekker i retning av at retteplikten inntrer. Avgjørelsen illustrerer også at uklarheter i tilbudet om faktiske egenskaper – her oppfyllelse av miljøkrav – i utgangspunktet skal vurderes opp mot avvisningsregelen, selv om nemnda ikke traff avgjørelse om konsekvensen i dette tilfellet.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

2011/318 Fylkeskommune Nord (FKN)

Innklaget: Fylkeskommune Nord (FKN)

Klager: Hertz - First Rent a Car Norway AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for leie av personbiler, varebiler og minibusser. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å rette en åpenbar feil i klagers tilbud når det gjaldt utfyllingen av ulike priskategorier i prisskjemaet. Klagenemnda knyttet også kommentarer til innklagedes håndtering av uklarheter i valgte leverandørs tilbud, uten at det ble konstatert et brudd i denne forbindelse. Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 19. august 2013 i sak 2011/318 Klager: Hertz – First Rent a Car Norway AS Innklaget: Fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Klagenemndas Tone Kleven, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl medlemmer: Saken gjelder: Prisevalueringsmodell, Tildelingsevaluering, Annet

Bakgrunn

(1)Finnmark fylkeskommune, på vegne av fylkeskommunene Møre og Romsdal, SørTrøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, alle med tilsluttede virksomheter og samarbeidende kommuner, (heretter kalt innklagede) kunngjorde 19. september 2011 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale med én leverandør på korttidsleie av personbiler, varebiler og minibusser. Anskaffelsens verdi er i konkurransegrunnlaget punkt 1.3 estimert ut fra foregående års kontraktsverdi som var kroner 6 700 000,-. Rammeavtalens varighet var 2 år med mulighet for 1+1 års prolongering. Tilbudsfrist var angitt til 21. oktober 2011.

(2)Kontraktstildelingen skulle skje til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ut fra følgende tildelingskriterier: "Pris" (60 %), "Miljø" (20 %) og "Service, tilgjengelighet og leveringstid" (20 %). Tilbudene skulle vurderes på bakgrunn av utfylling av konkurransegrunnlagets vedlegg A og B (pris). I vedlegg C var det inntatt "Evalueringsmetoder og forklaringer": "C.2.1 Tildelingskriteriet pris evalueres slik Pris består av 3 underkategorier som beregnes ut fra vedlegg B, prisskjema. Derfor er det svært viktig at dette regnearket fylles ut korrekt. Ark Beskrivelse Vekting 1 Leie av ordinære biler i Norge 60%

2 Gebyrer og tilleggstjenester 20% 3 Leie av el- og hybridbiler i Norge 20% For å slippe skjønnsmessige vurderinger er det bygd opp et prisskjema som omdanner priser til forholdstall."

(3)Prisskjemaet var gitt i form av et regneark. Innklagede hadde her angitt beskrivelser av ulike typer biler innklagede ønsket tilbud på innenfor ulike bilgrupper (angitt ved ACRISS-kategorisering), antall leieforhold pr. bilgruppe i 2010 samt snittlengde på leieforholdene pr bilgruppe. Det var også angitt hvilken vekt prisene for bilene innen de ulike bilgruppene ville tillegges i evalueringen. Av bilgrupper med betydning for saken nevnes E (Economy), C (Compact) og S (Standard).

(4)Tilbyderne skulle fylle ut hvilke biler som ble tilbudt innen de enkelte bilgruppene, og tilby priser i 6 ulike kategorier etter varigheten på leieforholdene: "Vektingen vil være som følger: (…) Antall dager Vekting i forhold til gjennomsnitt leielengde 1-3 dager 45 % 4-7 dager 30 % 8 + dager 10 % 14 + dager 5 % Weekend 5 % Månedsleie 5 %"

(5)Evalueringen av tildelingskriteriet "Miljø" skulle baseres på tilbydernes utfylling av tabeller som gjaldt "Utslipp" og "Tilgjengelighet på hybrid og el-biler". Nærmere opplysninger om evalueringen var inntatt i vedlegg C "Evalueringsmetoder og forklaringer", punkt 2.2. Her fremkom det at utslipp ville telle 70 %, og baseres på andelen biler som oppfylte miljøklasse 1 samt andelen biler innen gruppe E, C og S som oppfylte miljøklasse 2. Tilgjengeligheten av hybrid og el-biler skulle telle 30 %.

(6)I tabell A.3, som gjaldt "Utslipp" var det inntatt informasjon om kravene i miljøklassene 1 og 2. Tilbyderne skulle fylle ut antall kjøretøy innenfor ulike bilgrupper som oppfylte disse kravene, samt totalt antall kjøretøy i de samme gruppene. Utover utfylling av

tabellen var det opplyst at: "På forespørsel må Tilbyder kunne levere datablad, tester eller sertifikater som bekrefter opplysningene". Miljøklasse 2 var i tabellen definert som: "Kjøretøy som har et oppgitt CO2-utslipp på 120 g/km eller lavere, eventuelt et energiforbruk tilsvarende 46 kWh/100 km eller lavere, og som tilfredsstiller Euro 5 kravene til utslipp av lokalt forurensende avgasser fra kjøretøy."

(7)Under tildelingskriteriet "Tilgjengelighet, service og oppfølgning" skulle tilgjengelighet evalueres på bakgrunn av en tabell (A.5) inntatt i A.3.3.1. Tilbyderne skulle her fylle ut hvilke utleiesteder de hadde, og antall kjøretøy innenfor tre bilgrupper tilbudt ved disse stedene.

(8)Innklagede avholdt en tilbudskonferanse 4. oktober 2011, der alle tilbyderne var representert. I referatet fra tilbudskonferansen fremgår det under punktet "Prisskjema" at: "Vi skal ha oppgitt pris per dag eks. mva".

(9)Innen tilbudsfristen mottok innklagede fire tilbud, herunder fra Europcar EC Rent a Car Norway AS (heretter kalt valgte leverandør) og First – Rent a Car Norway AS på vegne av Hertz Bilutleie (heretter kalt klager). En av tilbyderne ble avvist som følge av vesentlige forbehold.

(10)Klager har fremlagt prisskjemaet som klager utfylte og la ved tilbudet, jf. premiss (3) og

(4). De angitte prisene innenfor de ulike varighetskategoriene var fylt ut med pris pr. døgn på de fire første kategoriene, og med en fastpris pr. weekend og pr. måned. I de øvrige tilbudene er prisene innenfor hver kategori sladdet.

(11)Når det gjaldt tildelingskriteriet "Miljø" og underkriteriet "Utslipp", jf. premiss (6), hadde valgte leverandør angitt andelen biler som oppfylte miljøklasse 2 innenfor bilgruppene E, C, og S til henholdsvis 53 %, 92 % og 76 %. I et bilag til tilbudet, kalt "Miljødata", var imidlertid kun 5 av 19 biler innenfor disse bilgruppene klassifisert med eurostandard 5. De øvrige var oppgitt med eurostandard 4, som stiller lempeligere krav til utslipp. Kun 2 av de 5 bilene klassifisert med eurostandard 5 var opplyst å ha CO 2 utslipp under 120 gram; én i gruppe C og én i gruppe S.

(12)Fra klagers tilbud gjengis også utfyllingen av tabellen i punkt A.3.3.1 "Tilgjengelighet" (tabell A.5), jf. premiss (7): Utleiesteder Antall kjøretøy Klasse E Klasse C Klasse S Alta 11 16 32 Hammerfest 5 19 15 Vadsø 3 10 10

Kirkenes 7 15 25 Totalt i 26 60 82 Finnmark Bardufoss 16 31 17 Bergen 84 51 90 Gardermoen 46 48 85 Tromsø 14 13 38 Oslo S 12 13 18 Narvik 5 7 4 Totalt 374 249 658 egeneide stasjoner Bodø 20 56 72 Brønnøysund 4 5 9 Mosjøen 12 18 23 Sandnessjøen 5 8 15 Totalt i 21 31 47 Helgeland Drammen 52 105 87 Harstad 13 26 27 Molde 9 23 13

Molde AP 7 29 18 Kristiansund 10 23 15 Trondheim 18 35 46 Åndalsnes 5 8 7 Ålesund 5 17 11 Sunndalsøra 4 10 5 Totalt i Møre 58 145 115 og Trøndelag Namsos 17 26 34 Otta 62 44 29 Sortland 6 11 9 Steinkjer 9 12 14 Svolvær 10 13 7 Ørsta-Volda 5 14 7

(13)Tildelingsbeslutningen ble meddelt tilbyderne 2. november 2011. Vedlagt tildelingsmeddelelsen var også evalueringsrapporten. Vedrørende pris var det blant annet opplyst: "For å eliminere forskjeller som oppstår i ark 1, på grunn av at en bil mangler i flåten til en tilbyder settes samme bil til 0 i de andre tilbudene. Dette er mest rettferdig siden det er om å gjøre å få lavest mulig forholdstall."

(14)Når det gjaldt vurderingen av klagers tilbud under tildelingskriteriet "Tilgjengelighet, service og oppfølgning" var det vedrørende tilgjengelighet lagt til grunn at klager hadde tilbudt "29 utleiesteder i kjerneområdet med 1281 biler".

(15)Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev av 15. november 2011. Fra klagen gjengis følgende: "Spørsmål

Hertz anmoder om svar på hvorfor månedsprisene vektes med mer enn 47 % når månedsleie utgjorde under 2 % av totalt antall transaksjoner i 2010? (…) Hertz bestrider at det kan være korrekt å gi månedsleiene en effektiv vekting som overstiger 47 % av prisbildet. For at månedspriser og weekendprisene skal kunne vektes sammen med døgnprisene må månedsprisene deles på 30 og weekendprisen på 3. Den vektingen som FKN har lagt opp til innebærer at FKN må betale vesentlig mer på volumleiene, og FKN har således ikke hensyntatt og vektet pristilbudet på en korrekt måte."

(16)Hver av de innklagede fylkeskommunene inngikk separate, likelydende kontrakter med valgte leverandør i tidsrommet 7. desember 2011 til 22. desember 2011.

Anførsler

Klagers anførsler

Weekend- og månedsleie

(17)Innklagede har ikke evaluert pristilbudene i henhold til opplysningene gitt i konkurransegrunnlaget.

(18)Månedspriser er gitt en effektiv vekting på 47 %. For at månedspriser og weekendpriser skulle kunne vektes sammen med døgnprisene må månedsprisene deles på 30 og weekendprisen på 3. Evalueringsmetoden benyttet av innklagede har ført til et uriktig resultat, og forskjellsbehandling av tilbyderne. Kjøretøypark

(19)Innklagede har brutt regelverket ved at relevante forskjeller mellom tilbudene ikke er gjenspeilet i tildelingsevalueringen. Valgte leverandør har, i motsetning til klager, ikke tilbudt biler innenfor alle de kategoriene som var etterspurt i prisskjemaet. Dette har imidlertid ikke fått følger for evalueringen. Utslippskrav

(20)Innklagede har lagt feil faktum til grunn ved evalueringen av valgte leverandørs tilbud når det gjelder andel av tilbudte kjøretøy som oppfylte miljøklasse 2. Valgte leverandør har her blitt vurdert til å ha en oppfyllelsesgrad på 92 % for bilgruppe C, til tross for at det innen denne gruppen kun er tilbudt én modell som oppfyller miljøkravene. I bilgruppe S har valgte leverandør ikke tilbudt biler som oppfyller miljøkravene, men er vurdert til en oppfyllelsesgrad på 76 %. Dekningsgrad

(21)Innklagede har lagt feil faktum til grunn ved vurderingen av valgte leverandørs dekning av hybrid- og el-biler. Valgte leverandør står oppført med hybridbiler på en rekke stasjoner, der klager etter egne undersøkelser har avdekket at valgte leverandør ikke har de angitte bilene stasjonert.

(22)Det stilles spørsmål ved om innklagede har sammenholdt tabellene i punkt A.3.3.1 "Tilgjengelighet" (tabell A.5) og tabellen i punkt A.3.2 "Tildelingskriteriet miljø" (tabell A.3). Det synes som om evalueringen er basert på uriktige premisser med bakgrunn i dette. Antall biler

(23)Innklagede har lagt til grunn uriktig antall biler ved vurderingen av klagers tilbud. Det vises til at klager har tilbudt 2 717 biler i gruppene E, C og S, hvorav 2 312 biler i kjerneområdene. Innklagede har i evalueringen lagt til grunn at klager har tilbudt 1 281 biler. Antall utleiesteder

(24)Tildelingsevalueringen er også beheftet med feil når det gjelder antall utleiesteder i kjerneområdene. Klager har flere utleiesteder enn valgte leverandør, men har fått dårligere uttelling i evalueringen. For øvrig

(25)Klager har også fremmet enkelte anførsler knyttet til innklagedes vurdering av tilbudet fra konkurransens tredje tilbyder – Avis. Ettersom disse angår tilsvarende forhold som for valgte leverandørs tilbud, er anførslene av saksfremstillingshensyn utelatt fra saken. Klager har også kommentert en rekke forhold i saken i form av spørsmål. Klagenemnda oppfatter ikke disse spørsmålene som anførsler det ønskes at nemnda skal ta stilling til, og ser ikke grunn til å gå nærmere inn på disse.

Innklagedes anførsler

Weekend- og månedsleie

(26)Prisskjemaet fører ikke til en uforholdsmessig høy vekting av weekend- og månedsleie. Innklagede har basert evalueringen på tilbydernes utfylling av prisskjemaet. Utfyllingen av dette var forklart i konkurransegrunnlaget. Her fremgikk det at innklagede ikke ville foreta skjønnsmessige vurderinger. Kjøretøypark

(27)Innklagede verken kunne eller skulle vektlegge at valgte leverandør ikke tilbød hybrideller elbiler i gruppe C. Valgte leverandør tilbød biler innenfor alle hovedklassene i prisskjemaet, og oppfylte dermed minstekravene til bilpark. Det var ikke oppstilt krav om at det måtte tilbys biler innenfor hver enkeltgruppe. Det var heller ikke lagt opp til, eller kommunisert, at manglende levering innenfor enkeltgrupper skulle ha innvirkning i tildelingsevalueringen. Utslippskrav

(28)Når det gjelder andelen biler som oppfyller de ulike miljøkravene, har innklagede lagt tilbudsopplysningene til grunn for evalueringen. Både miljøkriteriene og evalueringsmodellen var godt forklart, og det ble ikke mottatt spørsmål knyttet til dette under konkurransen. Ettersom tilbyderne oppnådde forholdsvis like poengsummer ved

evalueringen av kriteriet, var det heller ingen foranledning til å stille spørsmål ved om tilbudene var riktig utfylt på dette punkt. Dekningsgrad

(29)Også ved evalueringen av dekningsgraden for hybrid- og el-biler har innklagede kun lagt tilbudsopplysningene til grunn. Tilbudene må forstås slik at tilbyderne forplikter seg til å ha den tilbudte dekningen, og eventuelle avvik fra dette må håndteres under kontrakten med valgte leverandør. Antall biler og utleiesteder

(30)Hva angår antall biler og leiestasjoner, ble tilbudene i henhold til konkurransegrunnlaget vurdert på bakgrunn av utfyllingen av tabell A.5. Innklagede forstod klagers tilbud slik at feltene uthevet av klager, eksempelvis "Totalt i Finnmark", skulle forstås som mellomregninger. Derfor er kun tallene på de leiestedene som er nevnt med navn inkludert i utregningen, og antall biler ble summert til 1281. Denne korreksjonen ble gjort i medhold av forskriften § 21-3 om retting av åpenbare feil. Det påpekes at korreksjonen ikke har hatt betydning for rangeringen av klagers tilbud mot valgte leverandørs.

Klagenemndas vurdering

(31)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder en rammeavtale for leie av personbiler, varebiler og minibusser, som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi var estimert til 18 – 22 000 000. Rammeavtalens varighet var 2 år med mulighet for 1+1 års prolongering. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og III, jf. forskriftens §§ 2-1 og 2-2. Weekend- og månedsleie

(32)Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet pris. Det vises til at evalueringsmetoden benyttet av innklagede har ført til at prisene for weekend- og månedsleie har fått uforholdsmessig høy vekt sammenlignet med det som var kommunisert i konkurransegrunnlaget.

(33)I prisskjemaet skulle tilbyderne fylle ut priser innenfor 6 kategorier for hver tilbudte bil, jf. premiss (4). Det var ikke uttrykkelig angitt om det var pris for hvert døgn, eller for hele leieperioden som skulle fylles inn for de ulike kategoriene.

(34)I klagers pristilbud var det angitt pris pr. leiedøgn for fire av seks kategorier. For de to siste kategoriene, weekend- og månedsleie, har klager fylt inn pris for hele perioden, altså for en hel weekend og en hel måned. Klager forstod altså prisskjemaet på den måten at pris per leiedøgn skulle angis for de kategoriene hvor leieperioden ville kunne variere, men at det var totalprisen som skulle oppgis for de leieperiodene som relaterte seg til en bestemt periode. Umiddelbart er en slik forståelse av prisskjemaet naturlig. Måten prisskjemaet var utformet på gjør det likevel klart at det for samtlige kategorier var døgnprisen som var etterspurt, selv om dette med fordel kunne vært uttrykt klarere. Under tilbudskonferansen 4. oktober 2011 ble det også bekreftet at pris skulle inngis pr dag, jf. premiss (8).

(35)Prisskjemaet var et elektronisk regneark der utregningsformlene var innlagt. Pris for hver enkelt kategori ble multiplisert med den angitte vekten, og kategoriene ble deretter summert. Når klager oppgav en fastpris for hele måneden, utgjorde kategorien månedsleie 47 % av den totale prisen i klagers tilbud. Ettersom månedsleien kun skulle telle 5 % i utregningen av pris, er det klart at det var prisen per døgn som var etterspurt også for månedsleie og weekendleie.

(36)Problemet er altså ikke at evalueringen fører til at prisene for weekend- og månedsleie tillegges uforholdsmessig stor betydning, men at klager gjorde en feil ved utfyllingen av prisskjemaet som fikk denne konsekvensen.

(37)Av forskriften § 21-1 (3) følger det at: "Dersom oppdragsgiver blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, skal disse rettes dersom det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes. Andre åpenbare feil vurderes etter regelen i § 20-13 (avvisning på grunn av forhold ved tilbudet)."

(38)Ut fra sammenhengen mellom klagers tilbudte priser er det klart at klager hadde angitt pris pr. leiedøgn ved de første fire kategoriene, og pris pr. weekend/måned, ved de to siste. Slik prisskjemaet var utformet er dette en åpenbar feil. Det er også utvilsomt hvordan feilen skulle vært rettet, ved å dividere de angitte prisene i nevnte kategorier, med henholdsvis 3 dager og 30 dager. Klager gjorde også innklagede oppmerksom på dette i klagen til klagenemnda, som ble meddelt innklagede før kontraktsinngåelse med valgte leverandør, jf. premiss (15). Selv om dette ble presentert som en feil ved evalueringsmodellen, ble innklagede gjort oppmerksom på forholdet, som til dels var forårsaket av prisskjemaets utforming. På dette grunnlag skulle innklagede ha rettet klagers tilbudspriser for de to kategoriene.

(39)Innklagede har derfor brutt forskriften § 21-1 (3) ved ikke å rette de åpenbare feilene i klagers prisskjema. Kjøretøypark

(40)Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved ikke å ta hensyn til at klager har tilbudt kjøretøy innen alle de forespurte bilgruppene, i motsetning til valgte leverandør.

(41)Valgte leverandør hadde tilbudt biler innenfor alle hovedklassene i prisskjemaet, og oppfylte derfor minstekravet som var satt til bilpark. Det var ikke oppstilt krav i konkurransegrunnlaget om hvilke biler som skulle tilbys ut over dette. Det var heller ikke kommunisert at utvalget i bilparken ville gi uttelling i tildelingsevalueringen. Klagers anførsel kan på dette grunnlag ikke føre frem. Utslippskrav

(42)Klager har også anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn ved evalueringen av tilbudene når det gjelder andelen av tilbudte kjøretøy som oppfylte nærmere utslippskrav. Det vises til at valgte leverandørs tilbudsopplysninger ikke stemmer med de faktiske utslippene på de tilbudte bilene.

(43)Tildelingskriteriet "Miljø", skulle på dette punkt vurderes ut fra tilbydernes angivelse av hvilken andel biler som oppfylte miljøklasse 1 og 2. For miljøklasse 2 skulle det oppgis

samlet antall biler innenfor bilgruppe E, C og S, og antall biler innenfor hver gruppe som oppfylte det definerte miljøkravet.

(44)I valgte leverandørs tilbud fremgår det at andelen kjøretøy som oppfyller miljøkrav 2 er henholdsvis 53, 92 og 75 prosent for gruppene E, C og S. Innklagede forklarer at tilbydernes utfylling av dette punktet er lagt til grunn i evalueringen. Det fremheves også at forskjellene i poenguttelling mellom tilbyderne ikke var påfallende store, og at det dermed ikke var grunnlag for å stille spørsmål ved om tilbudsopplysningene var korrekte, eller be om ytterligere dokumentasjon.

(45)Innklagede må som utgangspunkt kunne legge til grunn de opplysningene som fremgår av tilbudene. Det gjelder heller ingen plikt til å kontrollere disse opplysningene, med mindre det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning for kontroll, jf. blant annet klagenemndas sak 2009/270. I foreliggende sak ble imidlertid innklagede av klager gjort oppmerksom på diskrepanser i valgte leverandørs tilbud. Valgte leverandør hadde vedlagt et bilag kalt "Miljødata", som inneholdt opplysninger om både CO -utslipp og eurostandard for valgte leverandørs bilpark. For bilgruppene E,

C og S var det her oppgitt 19 bilmodeller. Kun fem av disse var angitt med eurostandard 5, og av disse fem hadde kun to biler CO -utslipp under 120 gram, jf. kravene til

miljøklasse 2.

(46)Valgte leverandørs tilbud inneholder med dette en uklarhet, som innklagede skulle vurdert i relasjon til avvisningsregelen i § 20-13 (1) bokstav f. Klager har ikke anført at valgte leverandørs tilbud på bakgrunn av dette skulle ha vært avvist, og klagenemnda tar følgelig ikke stilling til hvordan uklarheten måtte bedømmes. Dekningsgrad

(47)Klager har også anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn for vurderingen av valgte leverandørs dekning av hybrid- og el-biler. Det vises til at valgte leverandør står oppført med hybridbiler på en rekke stasjoner, der klager etter egne undersøkelser har avdekket at valgte leverandør ikke har de angitte bilene posisjonert.

(48)Tilgjengeligheten av hybrid og el-biler var tillagt 30 % vekt under tildelingskriteriet "Miljø". Valgte leverandør hadde i sitt tilbud angitt at det ville tilbys hybridbiler ved samtlige av de tilbudte utleiestedene.

(49)Innklagede forstod tilbudet som at valgte leverandør forpliktet seg til å tilby slik utstasjonering av hybridbiler. Klagenemnda er enig i innklagedes forståelse av tilbudet på dette punkt. Uavhengig av om valgte leverandør hadde slik utstasjonering på tilbudstidspunktet, forpliktet man seg til å levere dette under kontrakten. Det foreligger dermed ikke grunnlag for at innklagede har lagt feil faktum til grunn ved evalueringen av tilgjengeligheten av hybrid- og el-biler. Klagers anførsel fører ikke frem.

(50)Klager har også stilt spørsmål ved om innklagede har sammenholdt tabellene i punkt A.3.3.1 "Tilgjengelighet" (tabell A.5) og tabellen i punkt A.3.2 "Tildelingskriteriet miljø" (tabell A.3), og antydet at evalueringen er basert på uriktige premisser med bakgrunn i dette. Anførselen er ikke utdypet, og avvises som for vag til at den er hensiktsmessig å behandle, jf. klagenemndsforskriften §§ 6 og 9. Antall biler og utleiesteder

(51)Klager anfører at innklagede har lagt til grunn uriktig antall tilbudte biler ved vurderingen av klagers tilbud. Det vises til at klager har tilbudt 2 717 biler i gruppene E, C og S, og med 2 312 biler i kjerneområdene. Innklagede har lagt til grunn at klager har tilbudt 1 281 biler.

(52)Under tildelingskriteriet "Tilgjengelighet, service og oppfølgning" skulle tilgjengelighet evalueres på bakgrunn av en tabell (A.5) inntatt i A.3.3.1. Tilbyderne skulle her fylle ut hvilke utleiesteder de hadde, og antall kjøretøy innenfor bilgruppene E, C og S tilbudt ved disse stedene.

(53)Klagers utfylling av tabellen i konkurransegrunnlaget punkt A.5 er gjengitt ovenfor i premiss (12). Innklagede har forklart at klagers utfylling av denne tabellen ble forstått som at de uthevede delsummene, eksempelvis "Totalt i Finnmark", ikke skulle tas med. I vurderingen ble derfor kun antallet biler tilknyttet konkrete stedsnavn summert og lagt til grunn for evalueringen. Innklagede har forklart at dette ble gjort med hjemmel i forskriften § 21-1 (3) om retting av åpenbare feil. Vilkårene for retting etter denne bestemmelsen er imidlertid ikke oppfylt, fordi det uansett ikke er "utvilsomt" hvordan feilene skulle rettes.

(54)Ut fra klagers utfylling av tabell A.5 var det ikke klart hvor mange biler klager tilbød innenfor de tre bilgruppene, og ved hvilke stasjoner. Enkelte av de uthevede feltene fremstår naturlig som summeringer, og andre kan ikke være summeringer ut fra tallmaterialet. Til dette kommer at antallet biler ikke stemte med det som var oppgitt innenfor de samme bilgruppene ved klagers besvarelse av miljøkriteriet.

(55)Ved evalueringen av tilbud utøver oppdragsgiver et skjønn som i begrenset grad kan overprøves rettslig. Det følger av alminnelige tolkningsregler at uklarheter i tilbudet skal gå utover tilbyder. På grunn av uklarheten i klagers tilbud på dette punkt medregnet innklagede kun utleiestedene som klager hadde angitt ved konkrete stedsnavn. For å kunne sammenligne klagers tilbud med de øvrige måtte innklagede, innenfor rammen av det innkjøpsfaglige skjønnet, kunne legge til grunn det minst fordelaktige tolkningsalternativet for klager. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.

(56)Det samme gjelder klagers anførsel om at tildelingsevalueringen er beheftet med feil når det gjelder antall tilbudte utleiesteder i kjerneområdene. Som følge av klagers uklare utfylling av tabell A.5, som tildelingskriteriet skulle vurderes på grunnlag av, kunne innklagede legge til grunn det minst fordelaktige tolkningsalternativet for klager. Klagers anførsel fører ikke frem.

Konklusjon

Innklagede har brutt forskriften § 21-1 (3) ved ikke å rette en åpenbar feil i klagers tilbud når det gjaldt prisen for weekend- og månedsleie. Klagers øvrige anførsler har ikke ført fram. Bergen, 19. august 2013

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Tone Kleven

Refererte rettskilder

  • FOA 2006 § 21-1 — Retting av åpenbare feil i tilbudet – plikt til retting når det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes; hovedregel i saken
  • FOA 2006 § 20-13 — Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet – aktuell for åpenbare feil som ikke utvilsomt kan rettes, og for uklarheter i valgte leverandørs tilbud om utslippskrav
  • FOA 2006 § 2-1 — Virkeområde – grunnlag for at del I og III kom til anvendelse
  • FOA 2006 § 2-2 — Terskelverdier – grunnlag for at del I og III kom til anvendelse
  • Klagenemndsforskriften § 6 — Klageinteresse og rettidig klage – prosessuell forutsetning
  • Klagenemndsforskriften § 9 — Krav til anførslers presisjon – grunnlag for å avvise vag anførsel om sammenholding av tabeller
  • KOFA 2009/270 — Utgangspunkt om adgang til å legge tilbudsopplysninger til grunn, med unntak der særlig foranledning til kontroll foreligger – sitert i vurderingen av utslippskrav

Lignende saker

KOFA 2013/139
KOFA 2013/139: Vesentlig avvik fra minstekrav i kravspesifikasjon
Sandnes kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale om medisinskteknisk utstyr. KOFA vurderte om valgte leverandørs...
KOFA 2016/133
KOFA 2016/133: Vilkårlig evaluering av kompetanse og erfaring
KOFA fant at BIR Avfallsenergi AS brøt anskaffelsesloven § 5 ved å gi valgte leverandør full poenguttelling under tildelingskriteriet...
KOFA 2012/170
KOFA 2012/170: Feil tildelingsevaluering – brudd på forutberegnelighet
Ballangen kommune kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for snøbrøyting og strøing. KOFA fant at kommunen hadde brutt det...
KOFA 2012/62
KOFA 2012/62: Plikt til å etterprøve tilbudsopplysninger i karensperioden
KOFA fant at NAV økonomi brøt anskaffelsesloven § 5 ved ikke å etterprøve opplysningene om setehøyden i Hepros tilbud etter at klager,...
KOFA 2010/200
KOFA 2010/200: Forhandlingsforbud ved avklaring – Lindås
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fastslo at Lindås kommune brøt forhandlingsforbudet i FOA 2006 § 21-1 første ledd da kommunen søkte...
KOFA 2017/63
KOFA 2017/63: Avvisning ved uklart tilbud – IT-utstyr
Klagenemnda vurderte om Finnmark fylkeskommune og Sametinget hadde rettslig grunnlag for å avvise Bedriftssystemer AS fra en åpen...
KOFA 2017/156
KOFA 2017/156: Begrunnelsesplikt ved prisjustering i tilbud
KOFA konkluderte med at Oslo kommune brøt begrunnelsesplikten da tildelingsbrevet ikke inneholdt opplysninger om prisjusteringene som var...
KOFA 2017/47
KOFA 2017/47: Mangelfull begrunnelse – Time kommune
KOFA fant at Time kommune hadde brutt FOA 2006 § 20-16 ved å gi en mangelfull begrunnelse for tildelingen av en rammeavtale om...

Ofte stilte spørsmål

Når har oppdragsgiver plikt til å rette en feil i et tilbud etter FOA 2006 § 21-1 tredje ledd?
Etter FOA 2006 § 21-1 tredje ledd inntrer retteplikten når to vilkår er oppfylt: feilen må fremstå som åpenbar ut fra tilbudets sammenheng og konkurransegrunnlagets krav, og det må være utvilsomt hvordan feilen skal rettes. I KOFA 2011/318 ble begge vilkår ansett oppfylt fordi prisskjemaets struktur og tilbudskonferansens opplysninger klart viste at døgnpris var etterspurt, og fordi rettemetoden – divisjon med henholdsvis 3 og 30 – ikke etterlot tvil. Dersom det er tvil om rettemetoden, skal feilen i stedet vurderes etter avvisningsregelen i § 20-13.
Kan et tilbud avvises fordi det inneholder uklarheter om oppfyllelse av miljøkrav?
I KOFA 2011/318 påpekte nemnda at uklarheter mellom tilbudsformularets påstander om miljøklasseoppfyllelse og tilbudsbilagets faktiske bildata utgjorde en uklarhet som oppdragsgiver «skulle vurdert i relasjon til avvisningsregelen» i FOA 2006 § 20-13 første ledd bokstav f. Nemnda tok ikke stilling til om tilbudet konkret skulle vært avvist, ettersom klager ikke fremsatte en slik anførsel. Avgjørelsen illustrerer at oppdragsgiver har plikt til nærmere vurdering når tilbudsdokumentene inneholder innbyrdes motstridende opplysninger om oppfyllelse av evalueringskriterier.
Hvordan tolkes uklare tabeller og delsummer i et tilbud ved evaluering av tilgjengelighet?
Klagenemnda la i KOFA 2011/318 til grunn at alminnelige tolkningsregler tilsier at uklarheter i tilbudet går utover tilbyderen. Oppdragsgiver utøver et begrenset innkjøpsfaglig skjønn ved evalueringen, og kan ved genuint uklar utfylling legge det minst fordelaktige tolkningsalternativet til grunn for tilbyderen – forutsatt at dette skjer konsekvent og ikke er vilkårlig. Nemnda presiserte at vilkårene for retting etter FOA 2006 § 21-1 tredje ledd ikke er oppfylt dersom det ikke er «utvilsomt» hvordan en uklar utfylling skal forstås.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...