KOFA 2012/169: Enerett til avfallsbehandling – BIR AS

2012/169 BIR AS

Innklaget: BIR AS

Klager: Demokratene Askøy

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Gebyrsak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager hadde anført at anskaffelse av behandling av husholdningsavfall fra BIR Avfallsenergi AS representerte en ulovlig direkte anskaffelse. Problemstillingen for klagenemnda var om BIR Avfallsenergi AS lovlig kunne tildeles kontrakt med hjemmel i en enerett til behandling av husholdningsavfall, jf. unntaket i forskriftens§1-3 (2) h. Klagenemnda fant at vilkårene for å tildele enerett var til stede, og at det dermed ikke forelå noen ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndas avgjørelse 18. februar 2013 i sakene 2012/157-165, 2012/169 og 2012/181 Klager: Demokratene Askøy Innklagede: Kommunene Bergen, Askøy, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger, Kvam. BIR AS, BIR Privat AS Klagenemndas Tone Kleven, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Andreas Wahl medlemmer: Saken gjelder: Tildeling av kontrakt i henhold til forskriftens § 1-3 (2) bokstav h, påstand om ulovlig direkte anskaffelse.

Bakgrunn

(1)Ved brev fra Demokratene Askøy av 26. juni 2012 og 28. juni 2012 ble kommunene Bergen, Askøy, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger og Kvam, samt BIR AS og BIR Privat AS, klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser, med påstand om at det foretas ulovlige direkte anskaffelser av behandling av husholdningsavfall fra BIR Avfallseneregi AS. Dette representerer 11 selvstendige klagesaker. På bakgrunn av resultatet har klagenemnda funnet det mest hensiktsmessig at sakene behandles i én felles sak.

(2)Kommunene Bergen, Askøy, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger og Kvam, eier i fellesskap selskapet Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap AS, tidligere BIR DA. BIR DA ble etablert i 1996 som et interkommunalt selskap i henhold til kommunelovens § 27. Innklagede har opplyst at formålet med etableringen av BIR DA var å ivareta avfallshåndteringen i de åtte eierkommunene. Renovasjonstjenestene hadde tidligere blitt utført av kommunene selv.

(3)Forurensningsloven skiller mellom husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall, jf. § 27. Som "husholdningsavfall" regnes "avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende", jf. forurensningsloven § 27 andre ledd. Som "næringsavfall" regnes "avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner", jf. forurensingsloven § 27 tredje ledd. Etter forurensningsloven § 30 første ledd har kommunene plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall, og det fremgår av forurensningsloven § 29 tredje ledd at "[k]ommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og ha plikt til å ta imot slikt avfall og slam". Tidligere har de ulike avfallstypene vært definert på en annen måte, men forurensningsloven ble endret ved lov av 11. april 2003 nr. 23, med ikrafttredelse 1. juli 2004. Før denne endringen var husholdningsavfall regnet som

"forbruksavfall", som omfattet "vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende, fra husholdninger, mindre butikker og lignende og kontorer. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet."

(4)Det fremgår videre av forurensningsloven § 34 første ledd at "Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter §§ 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader."

(5)BIR DA ble omdannet til aksjeselskapet BIR AS med virkning fra 1. januar 2001, som følge av lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. Det fremgår av aksjeeieravtalen av 26. juni 2001 at "Gjennom denne avtale skal Aksjeeierne regulere sine rettigheter og plikter hva gjelder eie og drift av BIR. Avtalen omfatter også Datterselskapene på de punkter disse er særskilt nevnt." Kvam kommune ble innlemmet i aksjeeieravtalen ved tillegg til aksjeeieravtale av 29. januar 2004. Følgende hitsettes fra aksjeeieravtalen: "2.0 FORMÅL Formålet med denne aksjeeieravtale er å sikre BIR (Konsern) tilgang til avfall og å sikre at BIR (Konsern) utfører kommunens forpliktelser iht. Forurensningsloven § 30. Avtalen skal videre sikre at offentlige myndigheter/selskaper bevarer kontroll over selskapet, samt fastsette retningslinjer for valg av medlemmene til BIR (Konsern)'s bedriftsforsamling og styrer. 3.0 VIRKSOMHET MM Aksjeeierne forplikter seg til å levere alt forbruksavfall til Forbrenningsanlegget i Rådalen og ikke drive eller opprette mottaksanlegg for forbruksavfall og spesialavfall uten etter avtale med BIR. Det samme gjelder kildesortert forbruksavfall."

(6)BIR AS utfører innsamling og behandling av både husholdningsavfall og næringsavfall. De innklagede har forklart at det i 2002 ble etablert en holding-struktur for å klarere skille BIR AS' lovpålagte virksomhet fra den konkurranseutsatte virksomheten. Innsamling og behandling av forbruksavfall, ble overført til to datterselskaper. Etter det opplyste ble innsamling av forbruksavfallet, herunder det som nå er definert som husholdningsavfall, overført til BIR Transport AS. Behandling av forbruksavfallet ble overført til BIR Gjenvinning, i dag BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS.

(7)Innklagede har opplyst at aktiviteten i BIR AS i all hovedsak er håndtering av eierkommunenes husholdnings- og næringsavfall, i tillegg til at en liten del av omsetningen kommer fra utleie av fast eiendom og salg av administrative tjenester. Følgende fremgår av vedtekter for BIR AS av 29. mars 2012 under § 2 "Formål": "Selskapets formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, nærings- og farlig avfall. Forøvrig kan selskapet ta på seg alle oppgaver som naturlig hører sammen med de oppgaver som er nevnt i første avsnitt.

Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet. Ved fremtidig vedtak om avfallsbehandlingsmetode og tilhørende anlegg vil vertskommunen (aksjeeierne) være besluttende organ i henhold til plan og bygningslovens regelverk."

(8)BIR Privat AS ble stiftet 26. april 2002, og er et datterselskap som er eid 100 % av BIR AS. Det fremgår av vedtektene til BIR Privat AS i § 4 at "Majoriteten av selskapets eiere skal være offentlige organer/selskaper". Videre fremgår det under § 2 "Formål" at: "Selskapets formål er å sørge for innsamling, transport og behandling av husholdningsog næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, næringsavfall og farlig avfall. Forøvrig kan selskapet ta på seg alle oppgaver som naturlig hører sammen med de oppgaver som er nevnte i første avsnitt. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet. Ved fremtidig vedtak om avfallsbehandlingsmetode og tilhørende anlegg vil vertskommunen være besluttende organ i henhold til Forurensningsloven og Plan og bygningslovens regelverk. Selskapet er av allmennyttig karakter og skal ikke dele ut utbytte. De ressurser som genereres gjennom virksomheten skal anvendes til realisering av selskapets formål."

(9)BIR Avfallsenergi AS (tidligere BIR Avfallsbehandling AS) ble stiftet 19. juni 2003, og er eid 100 % av BIR AS. Det er opplyst at BIR Avfallsenergi AS driver forbrenningsanlegget i Rådalen, og at dette ble startet i 1999. BIR Avfallsbehandling AS har ansvar for å behandle husholdningsavfallet. Det er imidlertid uomtvistet at BIR Avfallsenergi AS også behandler innsamlet "næringsavfall".

(10)I vedtekter for BIR Avfallsbehandling AS av 19. juni 2003 fremgår det under § 2 "Formål" at selskapets formål er "salg av tjenester, energigjenvinning og behandling av avfall, samt virksomhet knyttet til dette. Produksjon og salg av damp og varmt vann for levering til fjernvarme- og EL-produksjon". Videre fremgår at selskapet skal drifte forbrenningsanlegget i Rådalen, og "kan også drive med etterdrift av deponi med gassuttak". Selskapet kan også "inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet".

(11)I vedtekter for BIR Avfallsenergi AS av 28. mai 2010 fremgår det under § 2 "Formål" at selskapets formål er "produksjon og salg av damp og varmt vann for levering til fjernvarme- og el- produksjon, ved energigjenvinning av avfall." Det fremgår videre at selskapet også kan drive annen virksomhet i tilknytning til formålet, eller inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet.

(12)Det er opplyst at BIR avfallsenergi AS har avtale med BKK Varme AS om salg av all termisk energi produsert i forbrenningsanlegget, og at BIR Avfallsenergi AS har en plikt til å levere BKK Varme AS termisk energi. BKK Varme AS bruker denne termiske energien i sitt fjernvarmeanlegg. BIR AS eier 49 % av aksjene i BKK Varme

AS, mens Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS eier 51 % av selskapet.

(13)"Forskrift for håndtering av husholdningsavfall m.v". (BIR-forskriften) gjelder for kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal, for "enhver håndtering herunder levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling, av husholdningsavfall." Forskriften ble fastsatt av kommunene ved kommunestyremøter i 2006 med hjemmel i forurensningsloven §§ 30, 33, 34, 37, 79, 83 og 85, og erstattet tidligere forskrift for innsamling av forbruksavfall – BIR og forskrift for innsamling av problemavfall. Forskriftens formål er etter § 1 "å redusere avfallsmengden og fremme bedre behandling av husholdningsavfall samt å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, gjennom miljømessig og økonomisk forsvarlig håndtering av slikt avfall." Videre fremgår følgende: "§ 10 Kommunens plikter 1. Kommunen sitt ansvar for levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet BIR Privat AS. 2. BIR Privat AS har ansvaret for anskaffelse og utsetting av oppsamlingsenheter. Det skal utplasseres tilstrekkelig antall og type oppsamlingsenheter til at denne forskriftens formål i § 1 kan nås. Flere abonnenter kan pålegges å benytte felles oppsamlingsenhet. BIR Privat AS skal foreta reparasjon og utskifting av oppsamlingsenhetene når dette er påkrevet eller hensiktsmessig."

(14)Samtlige eierkommuner har i vedtak hver for seg tildelt BIR AS enerett til å utføre kommunenes lovpålagte oppgaver innenfor husholdningsrenovasjon. Vedtakene ble fattet i perioden 11. mai 2009 til 24. januar 2011. I vedtakene var det åpnet for at eneretten kunne tildeles videre fra BIR AS til 100 % eide datterselskaper som oppfyller vilkårene for å være offentligrettslige organ.

(15)BIR Privat AS utarbeidet i 2010 en avfallsplan for BIR for årene 2010-2015, som også er betegnet som et "Måldokument for politisk behandling". På side 9 fremgikk organisasjonskart for BIR-konsernet, og i relasjon til dette fremgikk at "[t]jenester i markedsmessig konkurranse er lagt til selskapene BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Bossug AS, Mjelstad Miljø AS, Retura Vest AS og TH Paulsen AS." Videre hitsettes følgende fra beskrivelsen av BIR-konsernet: "BIR AS har fått delegert fullmakt i hht §§ 30, 31 ved at BIR er tildelt egenregi. BIR ble gjort om til et aksjeselskap i 2001, og har siden organisert seg i en konsernmodell, med flere datterselskap. BIR Privat er etablert som driftsselskap for å ivareta kommunenes lovpålagte oppgaver og skal betjene BIRs husholdningskunder og hyttekunder. Dette innebærer blant annet kundekontakt, beholderadministrasjon, returpunkt og gjenvinningsstasjoner. BIR Transport AS driver innsamling av husholdningsavfall i Bergen kommune etter avtale med BIR Privat AS. BossNett AS har ansvaret for utbygging og drifting av et rør- og vakuumbasert bossnett for renovasjon i Bergen sentrum. De tre selskapene er alle heleide datterselskap av BIR AS.

For å sikre avfallstilgang til forbrenningsanlegget, og dermed eiernes investeringer, har BIR virksomheter i markedet for næringsavfall. Disse virksomhetene tilbyr avfallsløsninger for næringslivet i fri konkurranse med andre aktører i markedet. BIR har derfor en tydelig todelt struktur, delt mellom de offentlige renovasjonsoppgavene og konkurranseutsatte tjenester."

(16)I avfallsplanen var det også redegjort for avfallsmengder fra 1998 til 2008. Det fremgikk at den totale mengde husholdningsavfall i BIR Privat i 2008 hadde nedgang fra året før på 0,2 %. Nedgangen var "den første reelle nedgangen i perioden siden 1996, og er blant annet en konsekvens av finanskrisen." Videre var det inntatt og redegjort for følgende hovedmål for BIR Privat i perioden 2010-2015; "Kunden skal erfare at "BIR gjør meg miljøvennlig", "[m]engden restavfall skal reduseres", "BIR skal ha kostnadseffektiv drift" og "BIR skal bidra til at eierkommunene når sine klimamål".

(17)BIR Avfallsenergi AS innhentet i 2005 en utredning fra COWI som beslutningsgrunnlag for etablering av linje 2 ved BIR Avfallsenergi AS. I notat fra COWI AS av 16. september 2011 ble det gitt en oppdatert prognose for brennbart avfall. I notatet vises det innledningsvis til at hovedhensikten med utredningen fra 2005 var å "kartlegge avfallsmengdene på Vestlandet for å finne et dimensjoneringsgrunnlag for en eventuell linje 2 på avfallsforbrenningsanlegget." Dette hadde utgangspunkt i at norske myndigheter hadde varslet om et deponiforbud fra og med 2009, som følge av EUs deponidirektiv fra 2002. Det fremgår at "avfallsmengden fra husholdninger ble forventet å bli ca. 17 % høyere i 2010 enn i 2003" og at " [i] neste femårsperiode skulle økningen bli ca. 9 %, mens næringsavfallet for samme periode skulle få en svak nedgang". I utredningen ble det laget en prognose over utviklingen av avfallsmengdene frem til 2020.

(18)Formålet med det nye notatet i 2011 fra COWI var at BIR Avfallsenergi AS ønsket å revidere prognosene basert på registrerte avfallsmengder, blant annet for å "ha et planleggingsverktøy i forhold til hvor stor andel av kapasiteten som er ledig til avfall som ikke leveres fra BIRkonsernet". I tillegg var det ønskelig å forlenge prognoseperioden frem til 2035. Det fremgikk at "[v]urderingen er basert på mengdedata oppgitt av BIR Avfallsenergi, samt offentlig tilgjengelig grunnlag, i hovedsak fra SSB." Videre hitsettes følgende: "6 Oppsummering, usikkerhet Siden 2004 har mengdene restavfall fra husholdningene i BIR vist en nedgang på ca. 10 %. Dette er ikke i samsvar med prognoser utarbeidet i 2005 der det ble forventet en årlig økning på ca. 2 %. Denne nedgangen skyldes trolig i hovedsak finanskrisen, som innvirket sterkere på BIR enn mange andre regioner her til lands. Lokale forhold som høyere materialgjenvinning enn forutsatt, samt innføring av nytt gebyrsystem har også bidratt til nedgangen. Når forholdene nevnt over er mer stabilisert vil trolig mengdene restavfall på lengre sikt vise en vekst.[…]"

(19)Klager har sendt inn strategiplan fra 2012 til 2016 for BIR konsernet, som ble vedtatt i konsernstyremøte 30. september 2011. Følgende hitsettes:

"ROLLER I BIR KONSERN […] BIR PRIVAT ER TILDELT ENERETT AV LOVPÅLAGT OPPGAVE BIR Privat har fått tildelt ansvaret for innsamling av husholdningsavfall, jfr. med forurensningsloven § 30. Oppdragstaker plikter å benytte oppdragsgiver sine fellestjenester. Oppdragsgiver har tildelt BIR Transport AS og BossNett AS enerett når det gjelder innsamling av avfall i Bergen kommune. Oppdragsgiver plikter å benytte disse selskapene når det gjelder innsamling av dette avfallet. Oppdragsgiver har tildelt BIR Avfallsenergi AS enerett når det gjelder mottak og behandling av avfall. Oppdragstaker plikter å benytte dette selskapet når det gjelder mottak og behandling av avfall. Dette gjelder også for materialer som er gjenvunnet fra avfall. […] BIR AVFALLSENERGI AS ER TILDELT ENERETT AV LOVPÅLAGT OPPGAVE BIR Avfallsenergi AS har fått tildelt ansvaret for behandling av avfall. Oppdragstaker plikter å benytte oppdragsgiver sine fellestjenester. Oppdragsgiver plikter å ta i mot og behandle avfall som er tildelt andre selskap ved enerett. […] INTEGRITET Bedrifter som har fått tildelt enerett av lovpålagt oppgave, er underlagt reglene om offentlige innkjøp. For å ivareta integritet i konsernet er det utarbeidet egen anbudsinstruks som gjelder når en av BIR sine datterselskaper kan delta i konkurransen. BEDIRFTER SOM HAR FÅTT TILDELT ENERETT AV LOVPÅLAGT OPPGAVE  Tildeles oppgaver uten konkurranse  Kan ikke delta i konkurranse  UTNYTTELSE AV TILLEGGSKAPASITET Når det gjelder bedrifter som utfører lovpålagte tjenester, så kan disse kun tilby i markedet utnyttelse av tilleggskapasitet, dvs:

 Kan tilby i markedet tilleggskapasitet av foretatt lovpålagt investering (eks.: hvis en lovpålagt oppgave krever 11,3 biler, så kan kapasiteten opp til 12 tilbys i markedet)  Kan ikke tilby i markedet hvis det kreves investering i ny kapasitet for å kunne tilby dette (eks.: kan ikke kjøpe en ekstra bil for å tilby tjenester i konkurranse) […] AVKASTNING BIR skal gi avkastning til eierne. Den konkurranseutsatte delen av BIR konsern skal gi eierne avkastning som minimum tilsvarer gjennomsnittet i bransjen. Mål: - Resultat etter skatt: 35 mill.kr/år for konkurranseutsatt virksomhet - Avkastning på verdijustert egenkapital i morselskapet > 7%"

(20)I årsrapporten for 2011 for BIR Privat AS datert februar 2012 fremgikk at total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2011 var 126 995 tonn, og at dette var en økning på 9,2 % fra året før. Det fremgikk at restavfallsmengde utgjorde 57, 1 % av total avfallsmengde, herunder at det var 72 101 tonn restavfall til forbrenning.

(21)Det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling i BIR Privat AS 19. mars 2012. Av innkallingsbrev datert 5. mars 2012 fremgikk at til behandling forelå blant annet "Redegjørelse for drifts- og leveringsavtaler med BossNett AS, BIR Transport AS og BIR Avfallsenergi AS". Det var vedlagt en redegjørelse datert 6. desember 2011 "i forbindelse med avtale med nærstående", hvor det fremgikk følgende under punkt 1. "Bakgrunn": "Eierkommunene i BIR har tildelt BIR AS enerett iht. Forskrift om offentlige anskaffelser § 1-3 til å utøve kommunenes lovpålagte oppgaver innen innsamling og behandling av husholdningsavfall i eierkommunene. BIR AS er videre gitt myndighet til å kunne delegere denne eneretten til datterselskap i BIR-konsernet som er offentlige oppdragsgivere iht. Forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2. Med hjemmel i ovennevnte har BIR AS videre delegert driftsoppgavene knyttet til de lovpålagte oppgaver som enerett til datterselskaper som følger:  BIR Privat AS har fått tildelt ansvaret for innsamling av husholdnings- og hytteavfall, jfr. Forurensningsloven§ 30.  BIR Transport AS har fått tildelt innsamling av husholdnings- og hytteavfall i Bergen kommune.  BossNett AS har fått tildelt ansvaret for utbygging og drift av vakuumbaserte bossnett.  BIR Avfallsenergi AS har fått tildelt ansvaret for behandling av avfall.

Det er videre inngått avtale med BIR AS om kjøp av administrative fellestjenester. Ved tildeling av eneretten har BIR AS forpliktet BIR Privat AS til å kjøpe innsamlingstjenester i Bergen kommune av BIR Transport AS, vakuumbaserte innsamlingstjenester fra BossNett AS og behandlingstjenester av BIR Avfallsenergi AS. Det må derfor inngås egne drift- og leveringsavtaler mellom disse selskapene. I medhold av aksjeloven § 3-8 skal de nevnte avtalene godkjennes av selskapenes generalforsamlinger da transaksjonene representerer avtaler mellom selskapet og en nærstående til selskapets morselskap. I denne forbindelse avgir styret herved følgende redegjørelse iht. aksjelovens § 3-8, jf § 2-6:"

(22)Det var videre redegjort for avtalene mellom BIR Privat AS og henholdsvis; BIR Transport AS, BossNett AS, BIR Avfallsenergi AS og BIR AS. Følgende hitsettes fra redegjørelsen for avtalene med BIR Avfallsenergi AS og BIR AS, og fra bekreftelse på verdi: "4. Avtale mellom BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS i. Bakgrunn Avtalens formål er å sikre at levering av avfall fra BIR Privat AS til BIR Avfallsenergi AS foregår under trygge juridiske rammer til det beste for begge parter. Avtalen skal klarlegge og skape forutsigbarhet i prinsippene for prisingen av avfallsbehandlingen mellom selskapene, og således sikre at hensyn til selvkost og vedtatte prisingsregler ivaretas. ii. Beskrivelsen av avtalen BIR Avfallsenergi skal motta alt avfall fra BIR Privat AS så sant ikke annet er avtalt. Gjenstand for levering vil i hovedsak være husholdnings- og hytteavfall til forbrenning, slik dette begrepet til enhver tid er definert. Vederlag for mottaks- og behandlingstjenesten skal fastsettes i samsvar med prinsippet om selvkost, jf. forurensningsloven § 34, retningslinjer og rundskriv fra Kommunal- og Regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Klif, herunder Kommunaldepartementets Rundskriv H2140 og prinsipper for internprising. I selvkostberegningen skal det i tillegg gjøres fradrag for merkostnaden ved behandling av annet avfall i forbrenningsanlegget etter prinsipper for prising av mottakstjenesten vedtatt av styrene i BIR AS og BIR Privat AS. iii. Verdivurderingen Avtalen er basert på avtalevilkår som anses alminnelige innenfor de rammevilkår som gjelder for virksomheten, herunder at vederlaget er basert på selvkostprinsippet. Den gir uttrykk for en transaksjon som ikke medfører ensidige verdioverføringer mellom partene ved at utgifter forbundet med tjenestene som beskrevet i punkt 3 ii) [tjenester for

innsamling av husholdningsavfall med vakuumbaserte bossnett fra BossNett AS] dekkes av hjemmel i lov, og dermed gjenspeiler verdien av de ytelser som leveres. I prisvurderingen er det også foretatt benchmark-vurderinger i forhold til de priser lignende virksomheter som er underlagt samme rammeverk som BIR-konsernet krever inn andre steder i landet. Også disse sammenligningene viser at den avtalte pris synes minst å tilsvare verdien på de mottatte ytelsene.".

(23)Innklagede har sendt inn relevante omsetningstall for blant annet BIR Avfallsenergi AS for årene 2010 og 2011, hvor det fremgikk følgende: BIR Avfallsenergi AS 2010 2011 Kr % Kr % Husholdning enerett 88 515 830 56,79 % 96 286 261 48,04 Husholdning andre 1 700 000 1,09 10 800 000 5,39 Næring 65 659 602 42,12 93 360 058 46,58 Sum 155 875 432 200 446 346

(24)De innklagede har opplyst i tilsvar av 26. november 2012 at "BIR har investert ca kr. 580 millioner i linje I kr. 750 millioner i linje II samt 100 millioner i fjernvarmenett (via BKK Varme AS), totalt ca. kr. 2300 – 2400 millioner."

(25)Videre hitsettes følgende fra innklagedes tilsvar: "Energianlegget hadde tillatelse til å behandle 90 000 tonn restavfall årlig. Tillatelsen ble i 2002 økt til 120 000 tonn, men den reelle kapasiteten var 90 - 100 000 tonn i året. Mottatt husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall har i perioden fra oppstart av anlegget til 2010 utgjort omtrent 90-100 % av den total avfallsmengden. Noe variasjon av den faktiske forbrente mengde avfall har forekommet, på grunn av driftsmessige forhold i anlegget. Den vesentlige av aktiviteten i BIR Avfallsenergi AS har således vært rettet mot eierkommunene. I 2005 ble det besluttet å utvide forbrenningskapasiteten med en ny forbrenningslinje. Bakgrunnen var blant annet forbudet mot å deponere avfall som følger av EUs deponidirektiv fra 2002, og som ble innført i Norge i 2009, at avfallsmengden var forventet å ville øke i årene som kom og at kapasiteten i eksisterende anlegget således ville være utnyttet fullt ut i 2007. Da den nye forbrenningslinjen, den såkalte linje 2, ble ferdigstilt i 2010, økte tillatelsen til å kunne behandle totalt 240 000 tonn. Reell kapasitet i anlegget antas imidlertid å være 200 000 tonn, (90.000 tonn/år på linje 1 og 110.000 tonn/år på linje 2) ettersom det ville medført uforholdsmessig mye slitasje å kjøre anlegget for fullt over tid. Anlegget kan produsere opptil omtrent 60 megawatt fjernvarme og åtte megawatt strøm. Dette tilsvarer en teoretisk leveranse på omtrent

596 GWh i året. Reell leveranse er ca 300 GWh, som er nok til å dekke strømforbruket til ca. 30 000 gjennomsnittshusholdninger. I 2011 leverte BIR-konsernet 103 000 tonn avfall til forbrenning."

Anførsler

Klagers anførsler

(26)Klager anfører at anskaffelse av behandling av husholdningsavfall fra BIR Avfallsenergi AS etter åpningen av forbrenningslinje 2 (fra og med 2010) er en ulovlig direkte anskaffelse. Det vises til at vilkårene for tildeling av enerett til BIR Avfallsenergi AS ikke er oppfylt. Etter åpningen av forbrenningslinje 2 er heller ikke vilkårene for egenregi for BIR Avfallsbehandling AS oppfylt. Enerett

(27)BIR Avfallsenergi AS leverer tjenester i fri konkurranse, og har vesentlig mindre enn 90 % av sine inntekter fra salg av tjenester til eierne. Selskapet har et forretningsmessig formål, da 60 % av avfallet som behandles er konkurranseutsatt næringsavfall. Selskapet har også en klar industriell og forretningsmessig karakter ved at det deltar i konkurranser om behandling av andre kommuners husholdningsavfall m.m.

(28)Aksjonæravtalen er inngått lenge før enerettstildelingene, og dette er den opprinnelige kontrakten som regulerer tildeling av oppgaven til BIR Avfallsenergi AS. Grunnlaget for klagen er at kommunene ikke har sagt opp kontrakten aksjonæravtalen utgjør, og at etterfølgende avtaler basert på enerett er proformaavtaler med formål å omgå regelverket. Aksjeeieravtalen regulerer leveringsplikten og maktforholdet mellom BIRkonsernet og den enkelte eierkommune, og gir BIR-konsernet plikter, rettigheter, myndighetsutøvelse og et gitt maktforhold i forhold til BIR-kommunene, herunder gis BIR rettigheten til å behandle kommunenes husholdningsavfall. Aksjeeieravtalen er således den grunnleggende avtalen mellom BIR og kommunene.

(29)Forbrenningslinje 1 har en årskapasitet på ca. 115 000 tonn, og har god kapasitet både for forbrenning av husholdningsavfallet i dag, og for å håndtere ventet økning. Bygging av den nye linjen var dermed ikke nødvendig for å ivareta de lovpålagte oppgavene til BIR kommunene, men var generert av forretningsmessige hensyn, og var beregnet for å motta husholdningsavfall og næringsavfall fra andre kommuner og leverandører. Til støtte for dette har klager blant annet fremlagt høringsuttalelse fra Bergen kommune fra 2006, vedrørende BIRs søknad til Fylkesmannen om tillatelse til oppføring av forbrenningsanlegg 2, hvor det fremgår at "I søknaden skriver BIR at forbrenningsanlegget i Rådalen trolig vil være det eneste lokale alternativet for avfallsbesittere i Hordaland når staten innfører deponiforbud i 2009. Videre viser BIR til at dersom Forbrenningsanlegget skal ta husholdningsavfallet fra hele Hordaland, tilsier prognosene at det nye anlegget vil nå sin kapasitetsgrense i 2020." BIR og BIRkommunene visste, eller burde vite, på vedtakstidspunktet at linje 2 ville medføre at egenregiandelen i forbrenningsanlegget ville bli så lav at et hvert grunnlag for egenregi/enerett ville bortfalle.

(30)Ved stopp i linje 1 kan husholdningsavfallet lagres i plastballer, eller leveres til andre forbrenningsanlegg. Det er også et mål for BIR å øke kildesortering i husholdningene, som medfører at volumet av husholdningsavfall til forbrenning i fremtiden reduseres

eller at veksten bremses opp. Det er grunn til å tro at mengden husholdningsavfall fra BIR kommunene vil bli betydelig redusert de neste årene. Trolig vil andelen være mindre enn 50 % av kapasiteten i linje 1 og 25 % av linje 1 og 2. I Hordaland har også 25 av 34 kommuner valgt andre lovlige løsninger enn BIR for behandling av husholdningsavfall. BIR Privat AS har altså flere muligheter for å avhende avfallet på en lovlig og trolig billigere måte.

(31)ESA-sak 68457 er ikke sammenlignbar med den foreliggende sak. I motsetning til den saken, kan det i den foreliggende sak bevises at BIR AS i 2009/2010 hadde bedriftsøkonomiske motiver for å doble sin forbrenningskapasitet og således at motivet var å gi avkastning til eierne. At BIR er nevnt i avgjørelsen har ingen relevans, da KOFA, og Konkurransetilsynet ved tidligere behandlinger, er bedre kjent med forholdene ved BIR enn ESA. ESA har ikke satt seg vesentlig inn i forholdene omkring BIR, i sin behandling av Returkraft-saken. Egenregi

(32)Klager anfører at når BIR Avfallsenergi AS selger 60 % av sine tjenester i det konkurranseutsatte markedet, kan ikke selskapet utføre oppgaver i egenregi.

Innklagedes anførsler

(33)De innklagede bestrider å ha brutt regelverket ved behandlingen av husholdningsavfallet fra kommunene. Enerett

(34)Det anføres prinsipalt at regelverket for offentlige anskaffelser ikke kommer til anvendelse, fordi kommunene i 2009 og 2010 tildelte BIR AS enerett til å behandle husholdningsavfallet, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h. Subsidiært anføres at enerett var tildelt allerede ved BIR-forskriften, som har eksistert siden BIR DA ble opprettet.

(35)Avfallsforbrenning har CPV-kode 90513300-9 og er etter vedlegg 5 en prioritert tjenestekontrakt, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h, jf. § 4-1 bokstav d. Enerett - Offentligrettslig organ

(36)Det er ikke tvilsomt at BIR AS, BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS hver for seg er "offentlig oppdragsgiver", jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h, jf. forskriften § 1-2 (2). Selskapene er alle aksjeselskaper opprettet i henhold til norsk lov, og er dermed selvstendige rettssubjekt. Selskapene er også kontrollert av offentlige myndigheter, da kommunene eier BIR AS, som igjen eier BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS med 100 %, jf. forskriften § 1-2 (2) bokstav c.

(37)BIR AS, BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS tjener allmennhetens behov, jf. forskriften § 1-2 (2) bokstav a. Kommunene har plikt til å samle inn og håndtere husholdningsavfall, jf. forurensningsloven §§ 29 og 30, som gjøres gjennom de kommunalt eide BIR-selskapene. Forbrenning av dette, for å skape fjernvarme, dekker dermed et allment behov.

(38)Alle de tre BIR-selskapene driver virksomhet som ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, jf. forskriften § 1-2 (2) bokstav a. BIR Avfallsenergi AS selger sine tjenester knyttet til husholdningsavfall til sine eierkommuner til selvkost uten formål om økonomisk overskudd. Tjenesten er finansiert gjennom

renovasjonsgebyret, som innebærer at virksomheten skal gå i balanse, jf. forurensingsloven § 34. Tjenesten utføres følgelig til selvkost, og har ikke til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Markedsmessige bevegelser vil dermed heller ikke påvirke prisene i nevneverdig grad. BIR Avfallsenergi AS er også finansiert ved offentlige midler og ved banklån, og det kommunale eierskapet står sentralt når BIR låner i bankene. Over halvparten av inntektene kommer fra gebyret for innsamling og behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene.

(39)Det er ikke krav om at hoveddelen av omsetningen eller aktiviteten skal være knyttet til de oppgaver man er tildelt gjennom eneretten, jf. C-44/96 (Mannesmann) premissene 26 og 31. BIR AS og BIR Privat AS driver ikke på normale markedsvilkår, jf. klagenemndas sak 2011/126, men utfører en lovbestemt plikt til å tjene allmennhetens behov. Behandling av husholdningsavfall opptar nærmere halvparten av behandlingskapasiteten i BIR Avfallsenergi AS. Den øvrige kapasiteten brukes mye til kommunens eget næringsavfall, men husholdningsavfall har førsteprioritet ved forbrenning, og kommunalt og øvrig næringsavfall opptar bare overskuddskapasitet.

(40)Ved beslutningen om utvidelse tok BIR hensyn til at linje 1 var overfylt og at BIR benyttet eget deponi til deponering av brennbart restavfall fra gjenvinningsstasjonene. Forbrenningskapasiteten ble utvidet med forbrenningslinje 2, blant annet på bakgrunn av forbudet mot å deponere avfall som følger av EUs deponidirektiv fra 2002, som ble innført i Norge i 2009. På beslutningstidspunktet hadde BIR mottatt en rapport fra konsulentselskapet COWI, som inneholdt prognoser for vekst i mengdene husholdningsavfall. Avfallsmengden var forventet å ville øke i årene som kom og kapasiteten i det eksisterende anlegget ville være utnyttet fullt ut i 2007. I tillegg må linjene jevnlig vedlikeholdes, repareres, og lignende. Dette medfører at man er svært sårbar dersom man kun har en linje for forbrenning av avfall. Grunnet avfallsmengder og geografiske avstander, var eksport av avfallet fra Vestlandet et lite realistisk alternativ. Utbygging av anlegget ble gjort med sikte på å kunne ivareta fremtidig vekst i avfallsmengden, slik at kommunenes lovpålagte forpliktelser ivaretas. Ved å bygge linje 2, har man sikret seg vesentlig bedre driftssikkerhet og kan gjennomføre jevnlig vedlikehold, uten at man får problemer med lovpålagt behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene.

(41)Det ville vært lite samfunnsøkonomisk eller regningssvarende å bygge ut ny kapasitet med bare noen få års mellomrom, kun for at total kapasitet bare så vidt skulle overgått forventet mengde husholdningsavfall. Anlegget ble derfor bygget ut med noe større kapasitet enn hva det konkrete behov pr dags dato skulle tilsi. For å skape best mulig miljømessige gevinster og effektivitet i anlegget, forbrenner man derfor også næringsavfall når kapasiteten tillater dette. Utnyttelsen av overkapasiteten er meget rasjonell, ettersom manglende utnyttelse av den ville medført høyere renovasjonsgebyrer. Etter hvert som mengden husholdningsavfall øker, fortrenges næringsavfallet. Det kommunale næringsavfallet forbrennes også til tilnærmet selvkost. BIR-konsernet har videre tatt i betraktning at det kan bli aktuelt å påta seg et regionalt ansvar for å forbrenne avfallet til andre kommuner i Hordaland. Det er ingen private aktører som påtar seg et slikt regionalt ansvar. Dette viser at det er allmenne interesser som ligger bak etablering, utbygging og drift av dette anlegget.

Enerett – i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak

(42)Enerettstildeling er ikke i strid med forurensningsloven, jf. forurensningloven § 29 (3) og klagenemndas sak 2008/77. Eneretten ble tildelt gjennom administrativt vedtak i hver enkelt kommune i 2009, 2010 og ett enkelttilfelle i 2011. Tildelingen av enerett ble kunngjort på alle eierkommuners hjemmesider og på BIR sine hjemmesider.

(43)Uansett hadde alle kommunene i BIR-forskriften bestemt at BIR Privat AS skulle forestå sluttbehandling av kommunenes husholdningsavfall, jf. blant annet BIR-forskriften § 10. BIR-forskriften ble første gang vedtatt og kunngjort i 1996 og dagens formulering ble vedtatt av kommunene i september og desember 2006 og kunngjort på både eierkommunenes hjemmesider og BIR-konsernets hjemmesider.

(44)Det ble inngått nye kontrakter mellom BIR AS og de av datterselskapene som fikk videredelegert enerett, etter at enerettstildelingene var gjort i 2009 — 2011. Under en hver omstendighet ble slike kontrakter inngått etter enerettstildelingen ved BIRforskriften. På bakgrunn av tildelte eneretter, inngikk BIR Privat AS så kontrakt med BIR Avfallsenergi AS om behandling av husholdningsavfallet fra eierkommunene. Sistnevnte kontrakter ble altså inngått etter tildelingen av enerettene, hvilket må være avgjørende. Enerett – forenlig med EØS-avtalen

(45)Innklagede anfører at tildeling av enerett er forenlig med EØS-avtalen.

(46)Enerettstildelingen er forenlig med diskrimineringsforbudet i art 4, da den har som formål å sikre at kommunene oppfyller sin lovpålagte plikt til å ivareta allmenne behov og sikre avfall til forbrenningsanlegget. Tildelingen får ikke ulike konsekvenser for henholdsvis utenlandske og nasjonale forbrenningsanlegg.

(47)Tildeling av enerett er proporsjonalt i forhold til formålet, som er å dekke et allment behov om å behandle husholdningsavfallet lokalt, og derigjennom produsere fjernvarme. Forbrenning av husholdningsavfall for å produsere fjernvarme er en tjenesteytelse av allmenn økonomisk interesse, jf. klagenemndas sak 2011/126 premiss 37 med henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-209/98. Eierkommunene må sørge for at kommunens forpliktelser etter forurensningsloven ivaretas, og dette oppnås best ved selv å ha kontroll på hele "renovasjonskjeden" i forbindelse med husholdningsavfallet. Kommunene har få realistiske alternativer til behandling av husholdningsavfallet, da det siden 2009 ikke har vært tillatt å deponere avfallet. Dersom avfallet ikke skulle bli behandlet av BIR Avfallsenergi AS, måtte det transporteres ut av regionen. Men dette forutsetter at det er andre anlegg som ville motta det. Og det ville medføre usikkerhet hva gjelder prising av tjenestene, eventuelt vesentlig høyere renovasjonsgebyr. I dag har BIR-kommunene kontroll på disse kostnadene ved selv å forestå denne behandlingen i egne anlegg. Transporten ville også hatt betydelige miljømessige negative konsekvenser. Slik håndtering av husholdningsavfallet er lite forenlig med prinsippene om nærhet og kortreist avfall og hensynet til å produsere grønn fjernvarme i regionen.

(48)Det foreligger også tvingende og vektige hensyn som begrunner enerett. Avfallsforbrenning og fjernvarme har klare positive miljømessige konsekvenser, både hva gjelder reduksjon av klimautslipp, men også i forhold til de uttalte mål om grønn, fornybar energi. På grunn av store investeringskostnader er det også

samfunnsøkonomisk uheldig om merkapasiteten som linje 2 utgjør ikke skulle kunne utnyttes til behandling av annet avfall enn husholdningsavfallet, så lenge det ikke skjer til fortrengsel av husholdningsavfallet, jf. EU-domstolens saker C-209/98 og C-480/06. At eierkommunene oppfører et forbrenningsanlegg med sikte på fremtiden og kommende behov, og at BIR Avfallsenergi AS kunne påta seg å utføre lovpålagte oppgaver for andre nærtliggende kommuner i fremtiden, trekker i samme retning. Videre fremheves nærhetsprinsippet, jf. EU-domstolens avgjørelse i C-155/91, som tilsier at husholdningsavfallet bør behandles så nær eierkommunene som mulig. Til slutt fremheves behovet for å sikre kontroll med utførelsen av disse oppgavene, jf. klagenemndas sak 2011/126.

(49)ESA-sak 68457 er nærmest identisk med faktum i den foreliggende sak. KOFA må dermed behandle den foreliggende sak på tilsvarende måte, da noe annet ville være brudd på de grunnleggende prinsipper om likebehandling. Organiseringen av BIR var ett av de 14 tilfeller som var omfattet av klagen, og årsrapporten til BIR AS for 2009 var vedlagt klagen til ESA. Dette innebærer at ESA har hatt informasjon om organisering og drift av BIR-samarbeidet ved vurderingene, selv om Returkraft og Ecopro ble plukket ut som konkrete saker. De vurderinger som ble gjort ved BIRs beslutning om bygging av linje 2 er tuftet på samme grunnlag som tilsvarende vurdering i ESA-sakene. Det er vurderingene som ble gjort på beslutningstidspunktet som er relevant, og ikke hva man i ettertid kan konstatere. 2. Egenregi

(50)Under enhver omstendighet foreligger det et offentlig-offentlig samarbeid, som tilfredsstiller unntaket som følger av EU-domstolens dom C-480/06 (Stadtreiniung Hamburg). Uansett utfører BIR-selskapene avfallsbehandlingen for kommunene etter det ulovfestede unntaket for egenregi.

Klagenemndas vurdering

(51)Saken gjelder spørsmål om det foreligger ulovlig direkte anskaffelse av behandling av husholdningsavfall fra BIR Privat AS til BIR Avfallsenergi AS etter åpningen av forbrenningslinje 2.

(52)Det presiseres innledningsvis at klagenemnda ikke tar stilling til problemstillinger knyttet til ulovlig statsstøtte, da dette ikke hører under klagenemndas kompetanse, jf. klagenemndforskriften § 1.

(53)Klagenemnda for offentlige anskaffelser har siden 1. januar 2007 hatt hjemmel i lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b til å ilegge offentlige oppdragsgivere som har foretatt ulovlige direkte anskaffelser gebyr. 1. juli 2012 trådte nye håndhevingsregler i kraft i Norge, som innebærer at sanksjoner som følge av brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, herunder ulovlige direkte anskaffelser, ilegges av domstolene. Disse nye reglene gjelder imidlertid kun for anskaffelser som er kunngjort 1. juli 2012 eller senere. Dersom anskaffelsen er gjennomført uten kunngjøring, gjelder de nye reglene dersom kontrakt er inngått 1. juli eller senere. Dette innebærer at spørsmålet om kontrakter som er inngått før 1. juli 2012 er ulovlige direkte anskaffelser, og hvorvidt det skal ilegges gebyr, skal behandles av klagenemnda etter loven § 7b slik denne lød før 1. juli 2012. Den foreliggende sak gjelder kjøp som er fra 2010, og klagenemda skal dermed behandle saken etter loven § 7b.

(54)Etter forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a er det ikke krav om saklig klageinteresse i saker som gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Anskaffelsen gjelder behandling av husholdningsavfall som er en prioritert tjenesteanskaffelse i kategori 16 "Kloakk- og avfallstømming, rensing og lignende tjenester", jf. forskriften vedlegg 5. Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og del III kommer til anvendelse i denne saken, da anskaffelsens verdi overstiger terskelverdiene i forskriften § 2-2.

(55)Av klagenemndforskriften § 13 a følger det at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b (3). Av bestemmelsen fremgår det at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse.

(56)Den foreliggende klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble fremsatt mot kommunene ved brev av 26. juni 2012, og utvidet klage som omfattet BIR AS og BIR Privat AS ble fremsatt ved brev av 28. juni 2012. Klagen ble meddelt de innklagede ved klagenemndas brev av 3. juli 2012, 6. juli 2012 og 31. august 2012. BIR Avfallsenergi AS/BIR Avfallsbehandling AS har behandlet kommunenes "husholdningsavfall", tidligere "forbruksavfall", jf. forurensningsloven § 30, i hvert fall siden selskapet ble etablert i 2003. Klagen er imidlertid begrenset til anskaffelser som er foretatt i perioden etter åpning av forbrenningslinje 2 i 2010. På bakgrunn av resultatet i saken finner ikke klagenemnda grunn til å ta endelig stilling til spørsmålet om hvorvidt klagen er rettidig, men viser til at klagenemnda i noen tilfeller har konstatert at unnlatt oppsigelse av en kontrakt som ble inngått for mer enn to år siden, må likestilles med inngåelse av en ny kontrakt, se for eksempel sak 2011/58 premiss (195 flg.).

(57)Klagenemnda presiserer innledningsvis at ESA har valgt å avslutte sak 68457, som var en tilsvarende sak om tildeling av enerett for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Bakgrunnen for saken var en klage på en gjennomgående norsk praksis for tildeling av enerett til behandling av husholdningsavfall, med henvisning til 14 tilfeller av tildelt enerett, herunder også tildeling av enerett til BIR-konsernet. På bakgrunn av det faktiske grunnlaget i saken tok ESA kun konkret stilling til tildeling av enerett til Ecopro AS og Returkraft AS. ESA la til grunn at enerett var lovlig tildelt. Ulovlig direkte anskaffelse – enerettsunntaket i forskriften § 1-3 (2) bokstav h

(58)Det er flere kontrakter og flere kontraktsforhold som er påklaget. Ettersom det kun er BIR Avfallsenergi AS som i et visst omfang grad driver virksomhet i konkurranse med andre aktører, er det primært kontraktsforholdet mellom BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS som foranlediger problemstillingene i foreliggende sak. På bakgrunn av resultatet i saken vil klagenemnda derfor konsentrere seg om dette kontraktsforholdet.

(59)Forskriften § 1-3 gjennomfører artikkel 18 i Direktiv 2004/18/EC i norsk rett, og regulerer hvilke kontrakter som omfattes av forskriften. I det foreliggende tilfellet er det ikke fremlagt en skriftlig kontrakt mellom BIR Privat AS og BIR Avfallsenergi AS. På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon, og innklagedes opplysninger om en slik

kontrakt, legger klagenemnda likevel til grunn at kravene om skriftlighet i forskriften § 4-1 (1) bokstav a er oppfylt, jf. også klagenemndas sak 2011/58 premiss (150).

(60)Etter forskriften § 18-1 har oppdragsgiver plikt til å kunngjøre anskaffelser med en verdi over 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, jf. § 2-1 (2), jf. § 2-2 (1), med mindre det foreligger et konkret unntak som gir rett til å unnlate kunngjøring. Den foreliggende anskaffelse er en tjenesteanskaffelse, som etter sin art og verdi følger forskriften del I og III, og anskaffelsen skulle derfor i utgangspunktet vært kunngjort, jf. forskriften § 18-1. Innklagede har imidlertid anført at BIR Avfallsenergi AS er tildelt kontrakt i medhold av en tildelt enerett og at kunngjøringsreglene i forskriften dermed ikke kommer til anvendelse, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h.

(61)Det fremgår av forskriften § 1-3 (2) bokstav h at forskriften ikke får anvendelse på: "kontrakter om offentlige tjenestekjøp som tildeles et organ eller en sammenslutning av organer som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert i § 1-2 (hvem som er omfattet av forskriften) med hjemmel i en enerett organet har i henhold til en kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene er forenlige med EØS-avtalen,"

(62)Klager har anført at det er aksjeeieravtalen som er den reelle enerettstildelingen, og at unnlatt oppsigelse, etter utvidelsen av forbrenningsanlegget i 2010, representerer en ulovlig direkte anskaffelse. Klager har anført at vilkårene for tildeling av enerett til BIR Avfallsenergi AS ikke var oppfylt etter utvidelsen av forbrenningsanlegget i 2010, da utvidelsen var generert av forretningsmessige hensyn om fortjeneste for BIR-konsernet. Innklagede har prinsipalt anført at enerett ble tildelt ved de administrative vedtakene fra 2009 til 2011, og subsidiært at enerett allerede ble tildelt ved den endrede BIRforskriften i 2006. Klagenemnda tar først stilling til hvorvidt lovlig enerett må anses tildelt allerede ved BIR-forskriften.

(63)Etter forurensningsloven § 30 (1) skal kommunen "sørge for innsamling av husholdningsavfall", og etter § 29 (3) skal kommunen "ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall 6 og kloakkslam og ha plikt til å ta imot slikt avfall og slam." Hver kommune har dermed rett og plikt til å sørge for innsamling, ha anlegg for, og ta i mot husholdningsavfall. Kommunen kan imidlertid delegere sine plikter, jf. forurensningsloven § 83. Det følger også av forskrift av 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 10-10 "Energiutnyttelse" at "Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart."

(64)Det fremgår av BIR-forskriften § 10 "Kommunenes plikter" at "Kommunen sitt ansvar for levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet BIR Privat AS." Det er mest nærliggende å forstå dette slik at hele kommunens ansvar når det gjelder avfallsinnsamling og behandling ble overført til eget selskap, nemlig BIR Privat AS, ved denne forskriften. Det fremkommer ikke noe sted at ansvaret er tidsbegrenset eller at det foreligger betingelser og vilkår for dette som kan ha opphevet eneretten i etterkant. Klagenemnda anser derfor dette som tilstrekkelig for å konstatere at BIR Privat AS må anses for å ha blitt tildelt enerett ved BIR-forskriften 2006. Klagenemnda har også tidligere lagt til grunn at forurensingsloven ikke stenger for tildeling av enerett,

jf. sak 2008/77 premiss (40) og premiss 2011/126 (42). Tildelingen av enerett til BIR Privat AS var gitt i samsvar med forurensningsloven og i medhold av forskrift, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h.

(65)Videre er det et vilkår for at § 1-3 (2) bokstav h kommer til anvendelse at eneretten må ha blitt tildelt et offentligrettslig organ. Det følger av forskriften § 1-2 (2) at et offentligrettslig organ er ethvert organ: "a. som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og b. som er et selvstendig rettssubjekt og c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer."

(66)BIR Privat AS eies 100 % av BIR AS, som igjen er eid utelukkende av eierkommunene. Formålet til BIR Privat AS er etter vedtektene § 2 å "sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall", og det fremgår videre at selskapet "er av allmennyttig karakter og skal ikke dele ut utbytte". BIR Privat AS må dermed klart anses som et offentligrettslig organ, jf. forskriften § 1-2 (2). BIR Privat AS kunne etter dette tildeles enerett til innsamling og behandling av husholdningsavfall, så fremt dette må anses forenlig med EØS-avtalen, jf. 1-3 (2) bokstav h.

(67)Den foreliggende sak gjelder utelukkende behandling av husholdningsavfall. På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon legger klagenemnda til grunn at BIR Privat AS har delegert eneretten til behandling av husholdningsavfall videre til BIR Avfallsenergi AS ved kontrakt om behandling av husholdningsavfall.

(68)Problemstillingen for klagenemnda er dermed om BIR Avfallsenergi AS kunne tildeles kontrakt om behandling av husholdningsavfall med hjemmel i en lovlig tildelt enerett, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h.

(69)I forskriften § 1-3 (2) bokstav h stilles det krav om at organet må ha enerett "i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak". I det foreliggende tilfellet har eneretten som utgangspunkt blitt tildelt til BIR Privat AS ved BIR-forskriften av 2006, som var basert på forurensningsloven, med videre kontraktsmessig delegering til BIR Avfallsenergi AS.

(70)Som nevnt over har klagenemnda tidligere lagt til grunn at forurensingsloven ikke stenger for tildeling av enerett, jf. sak 2008/77 premiss (40) og sak 2011/126 premiss (42). I ESA sak 68457 ble det i lagt til grunn at en tilsvarende kontraktsmessig delegering er i samsvar med direktivet. I varsel til innstilling ble det vist til at delegering måtte anses for å være basert på forurensningsloven § 83 og administrative beslutninger på kommunalt nivå.

(71)Klagenemnda er enig i ESAs forståelse av adgangen til å delegere en tildelt enerett, herunder også når etterfølgende delegering skjer ved kontrakt. I klagenemndas sak 2008/77 ble det lagt til grunn at "Nemnda kan ikke se at det har selvstendig betydning for vurderingen hvorvidt tildeling av enerett og tildeling av oppdrag skjedde samordnet

eller uavhengig så lenge kontrakten er tildelt tidligst samtidig med at eneretten ble etablert." Den foreliggende sak gjelder unnlatt oppsigelse av kontrakt om behandling av husholdningsavfall etter etablering av ny forbrenningslinje i 2010, mens enerett ble tildelt allerede i 2006. Klagenemnda anser dermed fremgangsmåten ved delegering av enerett til BIR Avfallsenergi AS for å være samsvar med forskriften § 1-3 (2) bokstav h.

(72)Det er likevel et vilkår at eneretten tildeles et offentligrettslig organ, og klagenemnda må da ta stilling til om også BIR Avfallsenergi AS kan anses som et offentligrettslig organ, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h, jf. § 1-2.

(73)BIR Avfallsenergi AS er et selvstendig rettssubjekt som eies 100 % av BIR AS, som igjen eies 100 % av eierkommunene, og vilkårene i forskriften § 1-2 (2) bokstav b og c anses derfor som oppfylt. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt et selskap tjener "[a]llmennhetens behov", har EU-domstolen foretatt en vid fortolkning av begrepet i praksis, jf. blant annet EU-domstolens avgjørelse i sak C-18/01 (Korhonen) premiss

(41)-(45) og klagenemndas sak 2011/149 premiss (31). BIR Avfallsenergi AS utfører behandling av husholdningsavfall, og dette må anses for å tjene "allmennhetens behov, jf. også EU-domstolens avgjørelse i sak C-360/96 (Arnhem) og klagenemndas sak 2011/126.

(74)Når det gjelder vilkåret om at virksomheten ikke skal være av "industriell eller forretningsmessig karakter", må det foretas en konkret helhetsvurdering av den enkelte virksomhet. Sentrale momenter som er trukket frem i EU-domstolens praksis er; betingelsene for virksomhetens aktiviteter, herunder konkurransesituasjonen og om virksomheten utøver sin aktivitet på normale markedsvilkår, om enheten har som formål å skape inntjening, kommersiell risiko og forholdene ved stiftelsen av virksomheten, jf. Korhonen premiss (59), som er lagt til grunn i klagenemndas saker 2011/126 premiss

(32)og 2011/149 (33). Bestemmelsen utelukker ikke tilfeller hvor det aktuelle behovet også kan dekkes av private, jf. EU-domstolens avgjørelse i Arnhem premiss (53) og sak C-44/96 (Mannesmann).

(75)Det er på det rene at BIR Avfallsenergi AS også behandler innsamlet "næringsavfall" fra kommunene. Klager har anført at vilkårene for tildeling av enerett/egenregi til BIR Avfallsenergi AS ikke er oppfylt etter etableringen av forbrenningslinje 2, da bygging av linje 2 ikke var nødvendig i dette tilfellet for å ivareta de lovpålagte oppgavene til BIR kommunene. Klager hevder at enerettens egentlige formål er å tjene penger ved økt kapasitet til behandling av næringsavfall, og også behandling av husholdningsavfall fra andre kommuner. Etter at kapasiteten ved forbrenningsanlegget ble økt med forbrenningslinje 2, utgjør behandling av næringsavfall omlag halvparten av selskapets virksomhet. Behandling av næringsavfall skjer på kommersielle vilkår, og BIR Avfallsenergi AS har, i følge klager, dermed en økonomisk fordel av også å kunne behandle næringsavfall.

(76)EU-domstolen har lagt til grunn at det er uvesentlig hvorvidt virksomheten også utfører andre aktiviteter, og videre at det er uten betydning om den delen av virksomheten som tjener allmennhetens behov bare utgjør en relativt liten del av virksomheten, såfremt "it continues to attend to the needs which it is specifically required to meet.", jf. Mannesmann i premiss (25), som også ble lagt til grunn i Arnhem (55)-(58). Det er dermed ikke noe til hinder for at et selskap også kan ha kommersielle aktiviteter, så fremt virksomheten fortsetter å tjene allmennhetens behov.

(77)BIR Avfallsenergi AS ivaretar allmenhetens behov for, og kommunenes lovbestemte plikt til, behandling av husholdningsavfall. Innklagede har forklart at behandling av husholdningsavfall har første prioritet, og at næringsavfall kun behandles ved overskuddskapasitet. Tjenesten utføres til selvkost og finansieres i sin helhet gjennom renovasjonsgebyret, se over i blant annet premiss (22). Dette er i samsvar med forurensningsloven § 34 hvor det fremgår at kommunen skal fastsette gebyrer for forbrenning, som skal dekke kostnadene fullt ut, og videre at "[f]or avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter §§ 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader". Forurensningsloven utelukker dermed at BIR Avfallsenergi AS kan tjene penger på behandling av husholdningsavfall. BIR Avfallsenergi AS finansieres også ved offentlige midler, og har dermed i begrenset grad kommersiell risiko for driften. Klagenemnda legger derfor til grunn at BIR Avfallsenergi AS "tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter", jf. forskriften § 1-2. Klagenemnda legger etter dette til grunn at BIR Avfallsenergi AS er en offentlig oppdragsgiver som definert i forskriften § 1-2 (2).

(78)På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon har klagenemnda heller ikke holdepunkter for å legge til grunn at etableringen av forbrenningslinje 2 var generert av økonomiske motiver om økt behandling av næringsavfall.

(79)Den neste problemstillingen er om tildelingen av enerett til BIR Avfallsenergi AS for behandling av husholdningsavfall er forenlig med EØS-avtalen, jf. forskriften § 1-3 (2) bokstav h.

(80)Det følger av EØS-avtalen artikkel 59 (1) at offentlige eller private foretak kan gis særlige eller eksklusive rettigheter, såfremt det ikke bryter med EU/EØS-retten. Etter artikkel 59 (2) åpnes det imidlertid for å begrense konkurransen på en måte som i utgangspunktet er i strid med EU/EØS-retten: "Foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning, eller som har karakter av et fiskalt monopol, skal være undergitt reglene i denne avtale, fremfor alt konkurransereglene, i den utstrekning anvendelsen av disse regler ikke rettslig eller faktisk hindrer dem i å utføre de særlige oppgaver som er tillagt dem. Utviklingen av samhandelen må ikke påvirkes i et omfang som strider mot avtalepartenes interesser."

(81)Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at tildelingen av enerett må være begrunnet i det allmenne tvingende hensynet, egnet til å ivareta dette hensynet, samt at hensynet ikke vil kunne ivaretas med mindre inngripende midler, jf. blant annet sak 2011/126 premiss (39), jf. også FADs veileder til reglene om offentlige anskaffelser (2006) side 26. Oppdragsgiver må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt og det er høy terskel for å tillate restriksjoner på den frie adgang å tilby tjenester, jf. blant annet Rt. 2007 s. 1003 premiss (75)-(76) og klagenemndas sak 2011/126 premiss (39).

(82)Innklagede har blant annet begrunnet enerettstildelingen med ivaretakelse av miljøhensyn, og har fremhevet at formålet med eneretten også er å produsere fjernvarme. Det fremgår klart av praksis fra både EU-domstolen og klagenemnda at håndtering av avfall, herunder også behandling av avfall, er en tjeneste som dekker allmennhetens behov, under henvisning til at tjenesten ivaretar hensyn som miljø,

hygiene og helse, jf. blant annet EU-domstolens sak C-209/98 (Sydhavnens Sten og Grus) premiss (76) og klagenemndas sak 2011/126 premiss (37).

(83)Kommunene har etter forurensningsloven plikt til å sørge for behandling av husholdningsavfall, og forurensningsloven er ikke til hinder for å tildele enerett, jf. klagenemndas sak 2011/126 premiss (42), samt også ESAs redegjørelse i innstilling til vedtak i sak 68457.

(84)Klager har vist til at 25 av 34 kommuner har valgt andre lovlige løsninger enn BIR for behandling av sitt husholdningsavfall, og det er anført at BIR Privat AS dermed må antas å ha flere muligheter for å behandle avfallet på. Innklagede har imidlertid forklart at det var ønskelig å ha kontroll med utførelsen av avfallsbehandlingen, og herunder kunne sikre stabil drift og tilstrekkelig kapasitet. Innklagede anså det også som lite gunstig med eksport, både av geografiske og miljømessige hensyn. Det offentlige må i utgangspunktet ha en viss grad av skjønn når det gjelder hvilke oppgaver som anses egnet for å ivaretas gjennom tildeling av enerett, og hvordan offentlige virksomheter organiseres, jf. Steinicke/Groesmeyers "EU's Udbudsdirektiv" side 669. I klagenemndas sak 2011/126 ble det lagt til grunn at det ikke kan tillegges avgjørende vekt at det også finnes et privat marked for tjenesten, jf. premiss (42) hvor det fremgikk at: "På det aktuelle tjenesteområdet foreligger det imidlertid et velfungerende privatmarked, som både har kompetanse og kapasitet til å utføre den aktuelle tjenesten. Innklagede har vist til at kommunen, ved å la private aktører utføre tjenesten, ikke har tilstrekkelige sanksjoneringsmuligheter ved kontraktsbrudd. Imidlertid er det for eksempel mulig å organisere det slik at kommunen har en leverandør i reserve for det tilfellet at primærleverandøren ikke utfører tjenesten i henhold til kontrakt. På den annen side ville det trolig medføre store investeringer å ha et slikt system, og det ville heller ikke nødvendigvis vært så interessant for potensielle leverandører å ha en slik reservefunksjon for uforutsette hendelser. Ved å tildele valgte leverandør den aktuelle oppgaven gjennom enerett, sikres større kontroll med at oppgaven blir utført, stabil drift, samt at valgte leverandørs investeringer/planlagte investeringer sikres."

(85)De innklagede kommunene sto overfor en situasjon hvor det, både som følge av det varslede deponiforbudet fra EU, og på bakgrunn av prognosene fra COWI i 2005, var anslått at det ville være et fremtidig behov for økt kapasitet til forbrenning av husholdningsavfall. Selv om denne utviklingen faktisk viste seg å utebli, må vurderingene baseres på det faktum som forelå på beslutningstidspunktet, jf. også ESA innstilling av 23. oktober 2012 i sak 68457, punkt 4.2. Klagenemnda har heller ikke grunnlag for å si at innklagede visste eller burde vite at andelen husholdningsavfall til forbrenning ikke ville øke som forventet. Som nevnt over, kan klagenemnda på bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon heller ikke legge til grunn at forbrenningslinje 2 ble opprettet kun for å tjene penger, slik klager har hevdet.

(86)Det var knyttet store investeringer til utbyggingen av forbrenningslinje 2. I EUdomstolens avgjørelse Sydhavnens Sten og Grus, ble det blant annet åpnet for tildeling av enerett for å sikre investeringer i avskrivningsperioden til et etablert høykapasitetssenter. Tilsvarende sikrer tildeling av eneretten til BIR Avfallsenergi AS også investeringene ved etableringen av forbrenningsanlegget. Det fremkommer av dokumentene i saken at forbrenning av husholdningsavfall har første prioritet, og at forbrenning av næringsavfall kun skjer ved overskuddskapasitet. At næringskapasitet forbrennes gjør også at forbrenningsanlegget kan drives på den økonomisk mest

fordelaktige måten, og manglende utnyttelse av reservekapasitet ville etter innklagedes opplysninger gitt høyere renovasjonsgebyrer.

(87)Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagede har sannsynliggjort at tildelingen av enerett var nødvendig, og ikke kan nås med mindre inngripende midler. Enerettstildelingen anses for å være forenlig med EØS-avtalen, og det legges til grunn at tildelingen av enerett er i tråd med forskriften § 1-3 (2) bokstav h. BIR Avfallsenergi AS kunne dermed lovlig tildeles kontrakt for behandling av husholdningsavfall, og det foreligger dermed ikke noen ulovlig direkte anskaffelse på dette grunnlag.

Konklusjon

Kommunene Bergen, Askøy, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger, Kvam. BIR AS, BIR Privat AS har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Bergen, 18. februar 2013

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Andreas Wahl