KOFA 2015/50: Utvidet egenregi og veilysvedlikehold

2015/50 Stavanger kommune

Innklaget: Stavanger kommune

Klager: Nettpartner AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold utgjorde ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda fant at vilkårene for utvidet egenregi var oppfylt, og at det dermed ikke forelå noen ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndas avgjørelse 14. september 2015 i sakene 2015/47, 2015/48, 2015/49 og 2015/50 Klager: Nettpartner AS Innklaget: Kommunene Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal Klagenemndas medlemmer: Marianne Dragsten, Halvard Haukeland Fredriksen og Tone Kleven Bakgrunn:

(1) Ved brev datert 4. mai 2015 fra Nettpartner AS (heretter klager) ble kommunene Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal (heretter i felleskap kalt de innklagede) klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser med påstand om ulovlig direkte anskaffelse av veilystjenester fra selskapet Lyse Elnett AS. På bakgrunn av sammenhengen mellom sakene har klagenemnda besluttet å behandle dem samlet.

(2) De innklagede eier, sammen med tolv andre kommuner i Sør-Rogaland, selskapet Lyse AS (tidligere Lyse Energi AS). Selskapet ble etablert i 1998 etter en fusjon av flere ulike energiselskaper i Sør-Rogaland, og opererer i dag innenfor områdene energi, infrastruktur og telekommunikasjon.1 Ved fusjonen ble også eierskapet til veilysanlegget overført fra de de involverte kommunene til Lyse-konsernet.

(3) Etter interne omorganiseringer i Lyse-konsernet eies veilysanlegget i dag av det heleide datterselskapet Lyse Elnett AS, det lokale nettselskapet til de innklagede og syv andre kommuner i Sør-Rogaland. De innklagede har siden 2011 hatt løpende rammeavtaler med det som nå er Lyse Elnett AS om drift og vedlikehold av veilysene i området. Lyse Elnett AS' kostnader er fordelt ut på kommunene, i hovedsak som en kalkulert kost per lyspunkt.

(4) De innklagede har opplyst at enkelte deler av arbeidet med veilysvedlikeholdet blir kjøpt fra eksterne leverandører. I 2011, før eierskapet til veilysanlegget ble overført til Lyse Elnett AS, konkurranseutsatte daværende Lyse Infra AS blant annet selve vedlikeholdsarbeidet. I 2011 ble det også gjennomført en konkurranse om montasjetjenester, som klager vant.

(5) Nemndsmøte i saken ble avholdt 14. september 2015. 1 http://www.lysekonsern.no/om-konsernet/

Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(6) Innklagedes avtaler med Lyse Elnett om drift og vedlikehold av veilys representerer ulovlige direkte anskaffelser. Innklagede har i det vesentlige anført:

(7) Avtalene med Lyse Elnett omfattes av de ulovfestede reglene for utvidet egenregi, og er dermed unntatt regelverket for offentlige anskaffelser. Tildelingen av de aktuelle avtalene faller under enhver omstendighet inn under enerettsunntaket i forskriften § 1-3 (2) bokstav h. Avtalene er dessuten et resultat av disposisjoner som strekker seg tilbake til før lov og forskrift om offentlige anskaffelser trådte i kraft. Klagenemndas vurdering:

(8) De foreliggende kontraktene mellom Lyse Elnett AS og de innklagede ble inngått i perioden 2011 til 2014, og løper fortsatt. Klagene med påstand om ulovlige direkte anskaffelser ble brakt inn for klagenemnda ved klagers brev datert 4. mai 2015. Etter forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (klagenemndsforskriften) § 13a andre ledd må klager på ulovlige direkte anskaffelser i utgangspunktet fremsettes innen to år etter kontrakt er inngått. På bakgrunn av resultatet i saken finner klagenemnda ikke grunn til å ta endelig stilling til spørsmålet om hvorvidt alle klagene er rettidige, men viser til at klagenemnda i noen tilfeller har konstatert at unnlatt oppsigelse av en kontrakt som ble inngått for mer enn to år siden, må likestilles med inngåelse av en ny kontrakt, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sakene 2012/181 m.fl. (BIR-sakene) premiss (56).

(9) Sakene gjelder spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. klagenemndsforskriften § 13a første ledd. De omstridte avtalene gjelder veilysvedlikehold, som er en prioritert tjeneste i kategori 1 ("Vedlikehold og reparasjon"). Anskaffelsene er av de innklagede opplyst å overstige terskelverdien i forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 § 2-2. Anskaffelsene følger derfor i utgangspunktet reglene i forskriften del I og del III, med plikt til kunngjøring i henhold til §§ 18-1 flg. Spørsmålet er imidlertid om anskaffelsene må anses unntatt regelverket for offentlige anskaffelser. Utvidet egenregi

(10) De innklagede har for det første anført at det aktuelle avtaleforholdet faller utenfor anskaffelsesregelverket etter unntaket om utvidet egenregi, jf. vilkårene i sak C-107/98 Teckal og senere praksis fra EU-domstolen.

(11) Klager har ikke, hverken i klagene eller i senere korrespondanse, kommentert denne anførselen. I sin vurdering av spørsmålet legger klagenemnda til grunn de faktiske forhold som er beskrevet i tilsvarene fra Sola kommune og Stavanger kommune, begge datert 18. juni 2015. På forespørsel fra klagenemnda har de innklagede i fellesskap bekreftet at de forhold som beskrevet av Stavanger og Sola kommuner også gjelder for kommunene Sandnes og Gjesdal, jf. "Samlet tilsvar fra innklagede kommuner", datert 31. august 2015. Klagenemnda har på et eget initiativ innhentet opplysninger som viser at Sandnes og Gjesdal eier henholdsvis 19 og om lag 1 prosent av Lyse AS.

(12) Av EU-domstolens praksis fremgår det at unntaket for utvidet egenregi forutsetter at de innklagede utøver en kontroll over Lyse Elnett AS som svarer til den kontroll som de har over sine egne organer (kontrollkriteriet), samt at aktiviteten i Lyse Elnett AS i hovedsak består i å utføre oppdrag for eierkommunene (aktivitetskriteriet). Kontrollkriteriet

(13) Lyse Elnett AS er et aksjeselskap som eies i sin helhet av Lyse AS, som igjen er eid av 16 kommuner, herunder Sola kommune med en eierandel på om lag 9 prosent, Stavanger kommune med en eierandel på 44 prosent, Sandnes kommune med en eierandel på 19 prosent og Gjesdal kommune med en eierandel på om lag 1 prosent.

(14) Det er vedtektsfestet at bare kommuner kan være aksjonærer, jf. § 6 i vedtektene til Lyse AS.

(15) Det følger av EU domstolens praksis at dersom flere kommuner eier et selskap sammen, kan den påkrevde kontrollen utøves av dem i fellesskap, jf. blant annet avgjørelsene i sak C-324/07 Coditel Brabant, premiss (47) og (50) og sak C-573/07 Sea, premiss (59).

(16) Det er intet i sakens dokumenter som gir klagenemnda grunnlag for å konkludere med at eierkommunene ikke har den nødvendige kontroll over Lyse AS. Dette er heller ikke anført av klager.

(17) I EU-domstolens sak C-340/04 Carbotermo aksepteres videre indirekte kontroll med oppdragsgiver gjennom et morselskap, noe som også presiseres og kodifiseres i nytt anskaffelsesdirektiv 2014/14/EU, artikkel 12 (1) annet avsnitt. Det anses tilstrekkelig at oppdragsgiver kan utøve tilstrekkelig kontroll over morselskapet, så lenge dette igjen utøver tilstrekkelig kontroll over datterselskapet.

(18) Det er intet i sakens dokumenter som gir klagenemnda grunnlag for å konkludere med at Lyse AS ikke utøver tilstrekkelig kontroll med Lyse Elnett AS. Dette er heller ikke anført av klager.

(19) I sak C-182/11 Econord tilføyde imidlertid EU-domstolen at det i tilfeller av felles kontroll over en oppdragsgiver må kreves at den enkelte kommune har en innflytelse som gjør det mulig å ta del i den kontrollen som de deltakende kommunene i fellesskap utøver.

(20) For kommunene Sandes, Sola og Stavanger tilsier allerede størrelsen på deres respektive eierandeler i Lyse AS at de tar del i den kontroll som Lyse AS fører med Lyse Elnett AS.

(21) For Gjesdal kommune er vurderingen noe vanskeligere ettersom kommunen bare eier om lag en prosent av Lyse AS. Klagenemnda bemerker imidlertid at vår sak på vesentlige punkter skiller seg fra saksforholdet i sak C-182/11 Econord. De to italienske kommunene som var saksøkt i Econord-saken eide hver bare én av i alt 173 785 aksjer i oppdragstaker (om lag 0,00057 prosent) og over 99,8 prosent av aksjene var kontrollert av en og samme kommune. Det er på denne bakgrunn man må forstå EU-domstolens uttalelse om at "kontrollen med enheden dog ikke blot [kan] bestå i den kontrolbeføjelse, der tilkommer den offentlige myndighed, som har aktiemajoriteten i den berørte enhed, uden risiko for, at begrebet fælles kontrol mister sin betydning" (premiss 30). Til tross for de to kommunenes helt marginale eierandeler, overlot EU-domstolen det til den foreleggende italienske domstolen å vurdere om de likevel hadde mulighet til å ta del i kontrollen med oppdragstaker (premiss 32). Bakgrunnen var en aksjonæravtale som gav dem rett til å bli

hørt, utnevne en representant til selskapets tilsynsråd og, sammen med 34 andre deltakende kommuner med tilsvarende små eierandeler, utnevne ett medlem til oppdragsgivers styre.

(22) Etter klagenemndas oppfatning viser dette at kravene til den enkelte kommunes deltakelse i den felles kontrollen med oppdragsgiver, er beskjedne. I vår sak er det intet i sakens dokumenter som gir grunn til å konkludere med at ikke også Gjesdal kommune har mulighet til å ta del i den kontroll som Lyse AS fører med Lyse Elnett AS.

(23) På denne bakgrunn er klagenemnda av den oppfatning at kontrollkriteriet er oppfylt for samtlige av de innklagede kommunene. Aktivitetskriteriet

(24) Det følger av sak C-107/98 Teckal at oppdragstagers aktivitet i det vesentligste må være rettet mot oppdragsgiver, noe som vil si at en viss andel annen aktivitet også aksepteres. I praksis fra EU-domstolen har aktivitet fra 10 til nærmere 20 prosent blitt akseptert, der sistnevnte kodifiseres som akseptabelt i nytt anskaffelsesdirektiv artikkel 12 (1) (b).

(25) I tilfeller hvor kontrollkriteriet er oppfylt gjennom felles kontroll med oppdragstager må aktivitetskriteriet vurderes ut fra hvor mye av oppdragsgivers aktivitet som er rettet mot eierkommunene i fellesskap, jf. for eksempel EU-domstolens dom i sak C-340/04 Carbotermo (premiss 70).

(26) I tilfeller hvor oppdragstaker utfører ulike aktiviteter, oppstår spørsmålet om alle, eventuell hvilke, som må tas i betraktning i vurderingen av om aktivitetskriteriet er oppfylt, jf. nærmere Janicke Wiggen, Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor, Oslo 2013, side 138 flg. og side 142 flg.

(27) Herværende sak særpreges av at størstedelen av aktiviteten i Lyse Elnett AS er knyttet til drift av strømnettet i eierkommunene, og ikke til drift av veilysanlegget. Det er usikkert om denne delen av aktiviteten i Lyse Elnett AS utføres på vegne av eierkommunene, slik dette kriteriet er forstått i EU-domstolens rettspraksis og søkt kodifisert i nytt anskaffelsesdirektiv artikkel 12 (1) (b) og artikkel 12 (3) b. Drift av strømnettet skjer i henhold til områdekonsesjon gitt til Lyse Elnett AS av NVE i henhold til energiloven § 3-2, med tilknyttet leveringsplikt i henhold til § 3-3.

(28) Klagenemnda finner det imidlertid ikke påkrevd å ta stilling til dette spørsmålet fordi nemnda er kommet til at aktiviteten knyttet til drift av strømnettet ikke hører med i vurderingen av om aktivitetskriteriet er oppfylt.

(29) Som påpekt av EU-domstolen blant annet i sak C-340/04 Carbotermo er hovedformålet med anskaffelsesregelveret "ufordrejet konkurrence i samtlige medlemsstater" (premiss 58). Dette gjenspeiles i formålet med aktivitetskravet, som ifølge EU-domstolen i samme dom er å sikre at anskaffelsesregelverket "også finder anvendelse i det tilfælde, at en virksomhed, der kontrolleres af en eller flere myndigheder, er aktiv på markedet og således kan konkurrere med andre virksomheder" (premiss 60).

(30) Denne begrunnelsen slår ikke til i vår sak ettersom Lyse Elnett AS ikke er aktiv på noe marked, hverken knyttet til driften av strømnettet eller driften av veilysanlegget. For så vidt gjelder strømnettet, eksisterer det ikke noe marked og følgelig heller ingen konkurrenter som påvirkes av eventuell kryssubsidiering internt i Lyse Elnett AS til

fordel for denne delen av virksomheten. Ettersom Lyse Elnett AS ikke driver noen utadrettet virksomhet på markedet for drift og vedlikehold av veibelysning, er det heller ikke her noen konkurrenter som påvirkes av eventuelle fordeler Lyse Elnett AS måtte ha av at driften av veilysanlegget og strømnettet er samlet i samme selskap.

(31) Under disse omstendigheter må det være grunnlag for å anta at driften av strømnettet ikke hører med i vurderingen av om aktivitetskriteriet er oppfylt.

(32) Tilbake står da driften av veilysanlegget i eierkommunene, samt samleposten "annen øvrig virksomhet". De innklagede har ikke opplyst hva slags aktivitet det er tale om, men har opplyst at det "i all hovedsak" er relatert til internfakturering av andre foretak i Lysekonsernet. Klager har ikke kommentert dette. Under disse omstendigheter legger klagenemnda til grunn at det i all hovedsak er snakk om tjenester levert internt i Lysekonsernet. Som alt nevnt er Lyse AS i sin helhet eid av de innklagede og 12 nabokommuner. Heller ikke her synes det derfor å være snakk om utadrettet virksomhet.

(33) Klagenemnda er av denne grunn av den oppfatning at også aktivitetskriteriet er oppfylt.

(34) Ettersom både kontroll- og aktivitetskriteriet er oppfylt, faller avtaleforholdet inn under de ulovfestede reglene for utvidet egenregi.

(35) På denne bakgrunn finner ikke klagenemnda grunn til å behandle de innklagedes anførsel om at avtalen med Lyse Elnett AS faller inn under unntaket i forskriften § 1-3 (2) bokstav h. Konklusjon: Kommunene Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Halvard Haukeland Fredriksen