KOFA 2017/82: Vesentlig avvik og avklaring etter FOA § 23-5

2017/82 Sykehusinnkjøp HF

Innklaget: Sykehusinnkjøp HF

Klager: Metos AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Saken gjelder: Uklart konkurransegrunnlag. Krav til ytelsen. Avvisning av tilbud. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av storkjøkkenutstyr og hvitevarer. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud, som følge av vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene, jf. forskriften § 24-8 (1) b. Klagenemnda fant at tilbudet på enkelte av de anførte punktene ikke reelt sett inneholdt avvik, og at de avklaringene som innklagede hadde gjort for bekrefte dette, lå innenfor forskriften § 23-5. De avvikene som det var enighet om at tilbudet inneholdt, herunder avvik fra et krav om språk, var ikke av en slik karakter at tilbudet skulle ha vært avvist. Klagers anførsel om uklart konkurransegrunnlag førte heller ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 1. juni 2018 i sak 2017/82 Klager: Metos AS Innklaget: Sykehusinnkjøp HF Klagenemndas medlemmer: Finn Arnesen, Tone Kleven og Kristian Jåtog Trygstad Bakgrunn:

(1) Sykehusinnkjøp HF (heretter innklagede) kunngjorde 20. februar 2017 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp av storkjøkkenutstyr og hvitevarer. Av konkurransegrunnlaget punkt 1.4 gikk det frem at avtalene skulle ha en varighet på 2 år, med opsjon på forlengelse i 1+1 år. Anskaffelsens verdi ble i kunngjøringen punkt II.1.5 estimert til 70 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist ble i kunngjøringen punkt IV.2.2) angitt til 20. mars 2017. Ved endringskunngjøring av 9. mars 2017 ble tilbudsfristen utsatt til 28. mars 2017.

(2) I konkurransegrunnlaget punk 3.5 ble det angitt at: «Tilbudet skal være skrevet på norsk, svensk eller dansk. Brosjyrer, produktdatablad, mv. skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk med mindre annet er angitt i [kravspesifikasjonene]».

(3) Av kunngjøringen og konkurransegrunnlaget gikk det frem at anskaffelsen var delt inn i fire følgende områder: 1. Storkjøkkenutstyr. 2. Kjøl. 3. Pakkemaskiner. 4. Hvitevarer. Postadresse Besøksadresse

(4) Det ble angitt at det var anledning til å gi tilbud på ett, flere eller alle områdene.

(5) Kontrakten om levering av storkjøkkenutstyr ble i konkurransegrunnlaget punkt 1.2.1 angitt som den største, med ca. 50 prosent av den estimerte totalomsetningen. Kontraktene om kjøl og hvitevarer ville utgjøre ca. 20 prosent hver av den estimerte omsetningen, mens kjøp av pakkemaskiner ville utgjøre ca. 10 prosent.

(6) For kontraktene om storkjøkkenutstyr, kjøl og pakkemaskiner, ble det i konkurransegrunnlaget punkt 1.3 sagt at man ville inngå parallelle rammeavtaler med minimum tre leverandører. Avrop ville her bli gjort i henhold til rangeringen av tilbyderne. Dette var i avtaledokumentet punkt 5 presisert slik: «5.1 Ordinært avrop For delområde 1, 2 og 3 skal alle avrop under NOK 1.000.000,- eks mva. skje hos den leverandøren som er rangert som nummer 1 på avtalen».

(7) Unntak fra denne hovedregelen, for eksempel der den høyest rangerte leverandøren ikke ville kunne levere produktet, fremgikk av punkt 5.2. Ved avrop på over 1 million kroner ekskl. mva. og for noen utvalgte produkter, ville det ifølge punkt 5.3 bli gjennomført minikonkurranser.

(8) For levering av hvitevarer opplyste innklagede at man ville inngå rammeavtale med én leverandør.

(9) Til de etterspurte produktene ble det stilt forskjellige krav. Det ble skilt mellom «obligatoriske krav (O-krav)» og «evalueringskrav (EV-krav)». De obligatoriske kravene ble beskrevet på følgende måte: «Obligatoriske krav (O-krav) er minstekrav som må være oppfylt for at tilbudet kan anses å tilfredsstille kravspesifikasjonen. Det er imidlertid ikke absolutte minstekrav, slik at ethvert avvik fra kravspesifikasjonen vil ikke automatisk medføre avvisning. Dersom det er avvik, vil oppdragsgiver foreta en vurdering av størrelsen på avviket, betydningen for oppdragsgiver og betydningen for konkurransen. Oppdragsgiver vil herunder se på hvor stor betydning varelinjen har for leveransen som helhet. Det presiseres at ett enkelt avvik kan være vesentlig».

(10) Av relevans for saken gjengis følgende krav, som alle var angitt som obligatoriske krav: «Delområde 1: Storkjøkkenutstyr […] 1.K-58 Microbølgeovn, 3000W: Volum skal være mellom 25-30L (liter) […] Salgsdisk, Varm […] 1.K-82 GN: 1) Skal være GN-tilpasset med standard 3 GN 2) Skal ha GN-tilpasset underskap med varme og egen termostat […]

Trillebord […] 1.K-112 Produktegenskaper: 1) Skal ha fender i alle hjørner 2) Rammer skal være av firkantrør 3) Skal ha buet bøylehåndtak […]».

(11) Til enkelte av kravene ble det etterspurt dokumentasjon, mens det for øvrige krav ble ansett tilstrekkelig at tilbyderne krysset av ja eller nei på om kravet var oppfylt.

(12) Ved tildeling av kontrakt på områdene storkjøkkenutstyr, kjøl og pakkemaskiner, ville man ifølge konkurransegrunnlaget punkt 6 legge vekt på pris, kvalitet og service. På områdene storkjøkkenutstyr og kjøl ville kriteriene vektlegges med henholdsvis 45, 40 og 15 prosent, mens det på området pakkemaskiner ville bli lagt 50 prosent vekt på pris, og henholdsvis 35 og 15 prosent på kvalitet og service.

(13) Kontrakten for hvitevarer ville bli tildelt på bakgrunn av pris (85 prosent) og kvalitet (15 prosent).

(14) Om evaluering av pris ble det sagt at innklagede ville beregne «en total handlekurv per delområde». Det ble videre opplyst at man ville benytte en forholdsmessig metode: «[…] Tilbud med lavest handlekurv gis poengscore 10. Karakterene for de øvrige tilbud beregnes etter følgende formel: (Sum beste tilbud) / (Sum tilbud X) * 10 = Sluttkarakter tilbud X».

(15) Vedlagt konkurransegrunnlaget fulgte et prisskjema for hvert delområde. Tilbyderne ble her bedt om å fylle ut navn på det tilbudte produktet, pris pr. salgsenhet og tilkoblingseffekt (kW).

(16) Under kriteriet «Kvalitet» ville innklagede vurdere tilbudenes oppfyllelse av evalueringskravene (EV-kravene) i kravspesifikasjonen. Oppfyllelsen av kravene ville bli vurdert av innklagedes fagpersoner, basert på opplysninger gitt i tilbudet og gjennom utprøving/demonstrasjon av produktene.

(17) Undervektingen av evalueringskravene ble beskrevet slik: «Alle evalueringskrav vektes likt. Utover dette vil evalueringskrav(ene) til de produkter med høyere verdi*volum vektlegges mer enn evalueringskravene til produkter med lavere verdi*volum.»

(18) De etterspurte produktene var benevnt med navn og nummer. I navnet på enkelte av produktene fremgikk det også informasjon om produktets etterspurte egenskaper. De omstridte produktene i saken gjelder alle delområde 1 (Storkjøkkenutstyr), og har følgende navn og nummer: - S-24 «Microbølgeovn, (storhusholdning) Programmerbar 3000W tilkoblingseffekt». - S-30 «Salgdisk, Varm».

- S-38 «Trillebord 1100mm». - S-39 «Trillebord 800mm». - S-40 «Trillebord RF, firkantrør og min 125mm hjul 3 høyder isolert». - S-43 «Vannbad 2 GN (begge deler: tørr og vann)». - S-45 «Vannbad 3 GN (begge deler: tørr og vann)».

(19) Innen tilbudsfristen kom det inn tilbud fra åtte leverandører, herunder fra Metos AS (heretter klager) og Electrolux Professional AS (heretter valgte leverandør).

(20) Klager leverte tilbud på del 1 (Storkjøkkenutstyr), del 2 (Kjøl) og del 3 (Pakkemaskiner). Valgte leverandør leverte tilbud på de to første av disse. Ingen av tilbyderne leverte tilbud på alle delområdene.

(21) I brev datert 15. mai 2017 informerte innklagede om utfallet av konkurransen. For hvert delområde var det tatt inn en tabell som viste tilbydernes score på tildelingskriteriene, og den sammenlagte rangeringen av tilbyderne. Tilbydernes totalpriser ble gjengitt. Det ble videre gitt en begrunnelse for innklagedes vurdering av tilbudene på de øvrige tildelingskriteriene.

(22) På delområde 1 (Storkjøkkenutstyr) og delområde 2 (Kjøl) ble det opplyst at innklagede planla å inngå parallelle rammeavtaler med de tre høyest rangerte tilbyderne.

(23) Delområde 1 ble vunnet av valgte leverandør. Klager ble her rangert som nummer 2 og Foodtech Interiør og Storkjøkken AS som nummer 3.

(24) Delområde 2 ble også vunnet av valgte leverandør. Klager ble her rangert som nummer 3, bak Foodtech Interiør og Storkjøkken AS.

(25) På delområde 3 ble rammeavtaler tildelt Empakk AS (nummer 1) og klager (nummer 2), som var de eneste tilbyderne på denne delen av anskaffelsen. Kontrakten for delområde 4 ble tildelt Elkjøp Norge AS.

(26) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 13. juni 2017.

(27) I e-post av 20. juni 2017 informerte innklagede om at de parallelle rammeavtalene for del 1, 2 og 3 var inngått. Datoen for kontraktsinngåelsene er ikke opplyst. Nemnda legger til grunn at avtalene tidligst ble inngått i begynnelsen av juni 2017.

(28) Nemndsmøte i saken ble avholdt 28. mai 2018. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(29) I konkurransegrunnlaget har innklagede sagt både at alle evalueringskravene skal vektes likt, og at evalueringskravene til produkter med høyere verdi*volum skal vektlegges mer enn evalueringskravene til produkter med lavere verdi*volum. Disse formuleringene står i motstrid til hverandre, og skaper en usikkerhet med hensyn til hvilken vekt kravene reelt sett skal ha. Dette utgjør et brudd på kravet til forutberegnelighet i loven § 4.

(30) Innklagede har videre brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud fra konkurransen. Tilbudet til valgte leverandør inneholder flere avvik fra anskaffelsesdokumentene, jf. forskriften § 24 8 (1) bokstav b. Dette gjelder blant annet kravet om å levere tilbudet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, kravene om volum og tilkoblingseffekt på mikrobølgeovn og kravet om GN-tilpasning av salgsdisken. Innklagede har i det vesentlige anført:

(31) Formuleringene om evalueringskrav har til hensikt å beskrive ulikheter i vektingen av de tilbudte produktene. Alle evalueringskravene teller likt når de vektes opp mot hverandre, men der kravet omfatter mer enn én varelinje, får varelinjer med høyere verdi*volum større vekt enn varelinjer med lavere verdi*volum.

(32) Valgte leverandørs tilbudte mikrobølgeovn og trillebord inneholder avvik fra kravspesifikasjonene, men disse avvikene er ikke vesentlige. De aktuelle varelinjene utgjør til sammen 2,8 prosent av den estimerte verdien på delområdet, og avvikene har ikke hatt betydning for rangeringen av tilbudene. Når det gjelder salgsdisk og vannbad inneholder ikke valgte leverandørs tilbud avvik. Den innleverte dokumentasjonen, som tyder på at det eksisterer avvik, er på andre produkter enn de som er tilbudt. Denne uoverensstemmelsen er avklart i tråd med forskriften § 23-5. Heller ikke tilbudets avvik fra kravet om språk er av en slik karakter at tilbudet skulle ha vært avvist. Klagenemndas vurdering:

(33) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen ble kunngjort 20. februar 2017 og gjelder kjøp av storkjøkkenutstyr mv., som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen punkt II.1.5) estimert til 70 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen derfor forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Uklart konkurransegrunnlag

(34) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å utforme et uklart konkurransegrunnlag. Anførselen knytter seg til formuleringene i konkurransegrunnlaget punkt 6, om vekten av evalueringskravene (EV-kravene) under tildelingskriteriet «Kvalitet».

(35) Innklagede har her som nevnt beskrevet at alle evalueringskravene skal «vektes likt». Utover dette vil evalueringskrav til produkter med «høyere verdi*volum» vektlegges «mer enn» evalueringskravene til produkter med «lavere verdi*volum».

(36) Disse formuleringene, hevder klager, står i motsetning til hverandre, og skaper en usikkerhet rundt vekten av underkriteriene – en usikkerhet som ifølge klager strider med kravet til forutberegnelighet i loven § 4.

(37) Innklagede har forklart at selve evalueringskravene teller like mye. Den etterfølgende presiseringen skal vise til at der samme evalueringskrav er stilt til flere varelinjer, vil kravet få ulik vekt avhengig av volumet på varelinjen.

(38) Slik nemnda forstår innklagedes forklaring, ville de varelinjene med høyere estimert volum, få større betydning i evalueringen. Vekten av evalueringskravene er altså den

samme, men uttellingen på evalueringskrav knyttet til varelinjer med høyt estimert volum, ville bety mer i totalvurderingen enn uttellingen på evalueringskrav knyttet til varelinjer med lavere estimert volum. Når konkurransegrunnlaget leses i sammenheng, har klagenemnda under noe tvil kommet til at dette fremgår tilstrekkelig klart. Klager har for øvrig ikke utdypet hvordan den anførte uklarheten påvirket muligheten til å levere et tilbud i konkurransen.

(39) Klagers anførsel om uklart konkurransegrunnlag, kan ikke føre frem. Avvisning av valgte leverandørs tilbud

(40) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud fra konkurransen, som følge av tilbudets avvik fra kravspesifikasjonene i konkurransegrunnlaget.

(41) Det følger av forskriften § 24-8 (1) bokstav b at oppdragsgiver skal avvise et tilbud som inneholder «vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».

(42) Med «anskaffelsesdokumentene» menes blant annet konkurransegrunnlaget, herunder kravspesifikasjonene, jf. forskriften § 4-2.

(43) Til de etterspurte produktene i denne konkurransen, ble det blant annet stilt følgende krav:  Mikrobølgeovn, 3000 W: o Volum skal være mellom 25-30 liter.  Salgsdisk, varm: o Skal være GN-tilpasset med standard 3 GN. o Skal ha GN-tilpasset underskap med varme og egen termostat.  Trillebord: o Rammer skal være av firkantrør. o Skal ha buet bøylehåndtak.

(44) Samtlige av disse kravene er angitt som «obligatoriske krav (O-krav)» eller «minstekrav» som «må være oppfylt for at tilbudet kan anses å tilfredsstille kravspesifikasjonen». I forlengelsen av dette har innklagede imidlertid uttrykkelig presisert at kravene ikke er «absolutte minstekrav» og at ikke «ethvert avvik fra kravspesifikasjonen [automatisk] vil […] medføre avvisning».

(45) Hvorvidt eventuelle avvik er vesentlige, må derfor vurderes konkret. Det avgjørende er hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne forrykke konkurransen. I slike vurderinger vil klagenemnda bygge sine avgjørelser på saken slik den er opplyst av partene, og det må tas høyde for at enkelte vurderinger kan forutsette særlig fag- og bransjekunnskap som klagenemnda ikke uten videre besitter. Klagenemnda vil i det følgende først vurdere om valgte leverandørs tilbud inneholder avvik fra ett eller flere av de ovennevnte kravene.

Mikrobølgeovn 3000 W (varenummer S-24)

(46) Et obligatorisk krav til varenummer S-24 (Mikrobølgeovn 3000 W) var som nevnt at den skulle ha et volum på mellom 25 og 30 liter.

(47) I konkurransegrunnlaget var det videre angitt at mikrobølgeovnen skulle ha en effekt på 3000 watt. I prisskjemaet var det presisert at dette gjaldt tilkoblingseffekten.

(48) Klager anfører at valgte leverandørs tilbudte mikrobølgeovn ikke oppfyller noen av disse to kravene.

(49) Innklagede har forklart at valgte leverandør tilbød en Panasonic NE-2153-2, som har en tilkoblingseffekt på 3160 watt. Innklagede har fremlagt et utdrag fra valgte leverandørs utfylte prisskjema hvor disse opplysningene fremgår. Slik nemnda forstår partene, er det enighet om at kravet i konkurransegrunnlaget ikke begrenset leverandørenes adgang til å tilby mikrobølgeovner med en tilkoblingseffekt på mer enn 3000 watt.

(50) Klagers anførsel om avvik fra kravet om tilkoblingseffekt, kan på denne bakgrunn ikke føre frem.

(51) Når det gjelder kravet om volum på 25-30 liter, er det enighet om at den tilbudte mikrobølgeovnen på 18 liter ikke oppfyller dette.

(52) Innklagede har forklart at avviket var akseptabelt, og at mikrobølgeovnen utgjør 0,6 prosent av den estimerte verdien på delområde 1 (Storkjøkkenutstyr), slik at avviket heller ikke påvirker konkurransesituasjonen.

(53) Klagers tilbud var rangert som nummer to, og prisforskjellen mellom klagers og valgte leverandørs tilbud på delområde 1, var 2 878 323 kroner. Slik saken er opplyst, finner klagenemnda ikke grunnlag for å konstatere at det hefter rettslige mangler ved innklagedes vurdering av at avviket ikke var vesentlig. Trillebord – varenummer S-38, S-39 og S-40

(54) Til alle trillebord var det et krav at rammen på bordet skulle være av firkantrør. Det var videre et krav at bordet skulle ha buet bøylehåndtak.

(55) Det er enighet om at valgte leverandørs tilbudte trillebord ikke oppfyller disse to kravene. Spørsmålet er om avvikene er vesentlige.

(56) Innklagede har forklart at avvikene ved trillebordene var akseptable, fordi kravene om firkantrør og bøylehåndtak var stilt først og fremst av estetiske grunner. Videre har innklagede vist til at trillebordene utgjør til sammen 2,2 prosent av den estimerte verdien på delområde 1 (Storkjøkkenutstyr), og at avvikene – verken hver for seg eller sammen med avviket ved mikrobølgeovnen – ikke har betydning for rangeringen av tilbudene. Etter innklagedes vurdering ga avvikene derfor ikke grunn til å avvise valgte leverandørs tilbud.

(57) Slik saken er opplyst for klagenemnda, er det ikke holdepunkter for at det hefter rettslige mangler ved denne vurderingen.

Salgsdisk, varm (varenummer S-30) og vannbad (varenummer S-43 og S-45)

(58) Til produktet «Salgsdisk, varm» ble det stilt krav om GN-tilpasset underskap med varme og egen termostat.

(59) En salgsdisk er en disk med nedfelte karr for plassering av beholdere med serveringsklar mat. GN står for gastronorm, og er en europeisk standard for dimensjoner på brett og beholdere i cateringindustrien (EN 631-1:1993).1 At salgsdisken skal ha et GN-tilpasset underskap, betyr at underskapet skal være tilpasset brett og beholdere av den aktuelle GN-størrelsen, i dette tilfellet GN 3.

(60) Klager anfører at valgte leverandørs tilbudte salgsdisk ikke oppfyller dette kravet.

(61) Innklagede har forklart at valgte leverandør krysset av «ja» på spørsmål om den tilbudte salgsdisken oppfylte kravet om GN-tilpasset underskap. Til dette kravet var det ikke påkrevd med annen dokumentasjon.

(62) Den dokumentasjonen som valgte leverandør likevel leverte, var for et annet produkt enn det som var tilbudt. Det synes å være enighet om at dette produktet ikke oppfylte kravet om GN-tilpasning. Det var altså motstrid mellom det tilbudte produktet og den innleverte dokumentasjonen.

(63) Når innklagede ble oppmerksom på denne uoverensstemmelsen, ba innklagede om dokumentasjon på at den tilbudte salgsdisken faktisk oppfylte kravet om GN-tilpasning. Fra valgte leverandør mottok innklagede en endelig bekreftelse på at kravet om GNtilpasning var oppfylt, og skisser av den tilbudte salgsdisken som viste dette.

(64) Spørsmålet er om innklagede hadde adgang til å gjennomføre en slik avklaring.

(65) Av forskriften § 23-5 (1) fremgår det at oppdragsgiver har adgang til å be leverandørene om å "ettersende, supplere, avklare eller utfylle mottatte opplysninger og dokumentasjon dersom opplysningene eller dokumentasjonen synes å inneholde feil eller uklarheter eller dersom bestemte opplysninger eller dokumenter mangler".

(66) Bestemmelsen gir altså adgang til ettersending eller avklaring dersom tilbudet, som her, inneholder motstridende dokumentasjon. En forutsetning er at tilbudet ikke «forbedres», jf. § 23-5 (2).

(67) Slik klagenemnda har forstått dette vilkåret, er det avgjørende om avklaringen «reelt udgør et nyt tilbud», jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2017/139 premiss 27, med videre henvisning til EU-domstolens sak C-131/16 Archus. I vår sak kan ikke dette sies å være tilfellet.

(68) Valgte leverandør bekreftet å tilby en salgsdisk som oppfylte kravet om GN-tilpasning. Leverandørene ble bedt om å levere produktdatablad for alle produkter, men det var ikke stilt krav om at leverandørene skulle dokumentere oppfyllelse av kravet om GNtilpasning. Valgte leverandør la ved dokumentasjon for et annet produkt. Innklagede ga 1 Se https://standards.cen.eu/

valgte leverandør anledning til å rette denne feilen ved å levere inn korrekt dokumentasjon, det vil si dokumentasjon tilknyttet det produktet som faktisk var tilbudt.

(69) Denne avklaringen ligger etter nemndas oppfatning innenfor rammene av det som er tillatt etter forskriften § 23-5.

(70) Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbudte salgsdisk inneholdt avvik fra kravspesifikasjonene, kan på denne bakgrunn ikke føre frem.

(71) Tilsvarende gjelder for anførslene om avvik fra kravene til vannbad (varenummer S-43 og S-45). Et krav til disse, som ikke sto i kravspesifikasjonene, men som fremgikk av prisskjemaet, var at de skulle kunne brukes både med og uten vann. Valgte leverandør bekreftet at dette kravet var oppfylt, og det var ikke stilt krav om at leverandørene skulle dokumentere oppfyllelse av kravet. Som for den tilbudte salgsdisken, ga innklagede valgte leverandør anledning til å erstatte dokumentasjon i tilbudet med dokumentasjon som viste at kravet var oppfylt.

(72) Etter klagenemndas syn ligger også denne avklaringen innenfor forskriften § 23-5, og klagers anførsel om avvik kan ikke føre frem. Språkkrav

(73) Til støtte for at valgte leverandørs tilbud skulle ha vært avvist, har klager også vist til at deler av tilbudet ble levert på andre språk enn det som var foreskrevet i konkurransegrunnlaget punkt 3.5, nærmere bestemt på tsjekkisk.

(74) Selve tilbudet skulle ifølge denne bestemmelsen være på norsk, svensk eller dansk. For brosjyrer, produktdatablad og lignende, ble det i tillegg akseptert dokumentasjon på engelsk.

(75) Et krav om at tilbudene skal være på et bestemt språk, skiller seg fra andre krav, ved at det ikke gjelder leverandørens ytelse. Dette skillet bør etter nemndas syn ha betydning for spørsmålet om avvisning av valgte leverandørs tilbud.

(76) Et krav om at tilbudet utformes på et bestemt språk, er et krav som først og fremst oppstilles for å legge til rette for oppdragsgivers evaluering av tilbudene. Innklagede har vist til at selve tilbudet/tilbudsbrevet er på norsk. Bortsett fra et antall skisser og modeller, er også annen dokumentasjon i tilbudet levert på norsk, svensk eller engelsk. De nevnte skissene og modellene, er imidlertid levert med tekst som er på tsjekkisk. Som innklagede har påpekt, er det likevel mulig å forstå illustrasjonene uten støtte av den tilhørende teksten. Så vidt nemnda kan skjønne, er det videre snakk om et begrenset antall dokumenter, som ingen er utformet i anledning denne konkurransen.

(77) Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot oppdragsgivers vurdering av at dette avviket ikke var til hinder for evalueringen. Klagenemnda kan heller ikke se at valgte leverandør har fått en konkurransefordel av å levere deler av tilbudet på et annet språk.

(78) Klagers anførsler om avvisning av valgte leverandørs tilbud, kan etter dette ikke føre frem.

Konklusjon: Sykehusinnkjøp HF har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Finn Arnesen