KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2021/768: Ulovlig direkte anskaffelse under terskelverdi
Faktum
Applied Autonomy AS inngikk 27. mars 2020 kontrakt med Remis AS om rådgivning i forbindelse med kapitalforhøyelse. Engasjementet ble i 2021 utvidet til også å omfatte rekruttering av investorer. Jon Martin Courbat hadde i perioden mars–april 2021 dialog med innklagede om tilsvarende rådgivningstjenester, fremsatte deretter erstatningskrav som innklagede avviste med henvisning til at det ikke var inngått bindende avtale mellom partene. Courbat brakte saken inn for KOFA 26. april 2021 med påstand om at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Klager anslo kontraktsverdien til ca. 400 000 kroner ekskl. mva. for hovedavtalen og ca. 200 000 kroner ekskl. mva. for tilleggsavtalen. Innklagede opplyste at egne estimater var lavere. Klagenemndsekretariatet avviste klagen 7. juli 2021 som klart grunnløs, og klager påklaget avvisningsvedtaket til klagenemndas leder innen fristen. For nemndsleder fremhevet klager for første gang at det var verdien av selve kapitalen som ble søkt fremskaffet, og ikke rådgivningshonoraret, som skulle danne grunnlaget for terskelverdivurderingen.
KOFAs vurdering
1. Spørsmålet om kunngjøringsplikt og ulovlig direkte anskaffelse
Rettsregel: En ulovlig direkte anskaffelse er definert som «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», jf. merknadene til LOA 2017 § 12 i Prop. 51 L (2015–2016). Kunngjøringsplikten er avhengig av at anskaffelsens verdi overstiger nasjonal terskelverdi, jf. FOA 2017 §§ 5-1 andre ledd og 8-17 første ledd. KOFAs tolkning: Den nasjonale terskelverdien i klassisk sektor er 1,3 millioner kroner ekskl. mva. (gjeldende fra 6. april 2018). Klagers påstand om at terskelverdien var 100 000 kroner etter anskaffelsesloven § 2 ble avvist som rettslig uriktig; 100 000-kronergrensen regulerer anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde generelt, ikke kunngjøringsplikten spesifikt. Avgjørende faktum: De to kontraktenes samlede verdi ble av klager selv anslått til ca. 600 000 kroner ekskl. mva., og innklagede opplyste at selskapets egne estimater var enda lavere. Delkonklusjon: Kontraktene var uansett under nasjonal terskelverdi og dermed ikke kunngjøringspliktige; påstanden om ulovlig direkte anskaffelse kunne klart ikke føre frem.
2. Verdiberegningsmetoden ved rådgivningskontrakter
Rettsregel: Kontraktens verdi skal beregnes på grunnlag av «den samlede betalingen ekskl. mva., inkludert enhver form for opsjon som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene», jf. FOA 2017 § 5-4 første ledd. Utgangspunktet er det oppdragsgiveren kan komme til å betale. KOFAs tolkning: Nemndsleder presiserte at det er «det innklagede skal betale for denne rådgivningen relatert til de to kontrakter som er inngått, som skal legges til grunn» – ikke verdien av den underliggende kapital rådgivningen knytter seg til. Avgjørende faktum: Klager anførte at den kapital innklagede søkte å fremskaffe utgjorde anskaffelsens «hovedelement» og dermed verdiberegningsgrunnlaget. Nemndsleder avviste dette resonnementet eksplisitt og prinsipielt. Delkonklusjon: Verdiberegningen tar utgangspunkt i vederlaget for den ytelsen som anskaffes – her rådgivningshonoraret – uavhengig av hva tjenesten skal benyttes til.
3. Prosessuell avskjæring av ny anførsel
Rettsregel: Etter klagenemndforskriften § 12 tredje ledd er nemndsleder bundet av de anførsler som var fremmet da avvisningsvedtaket ble truffet; det er ikke adgang til å fremme nye anførsler i klageomgangen. KOFAs tolkning: Anførselen om kapitalverdi som beregningsgrunnlag ble fremmet for første gang i klagen over avvisningsvedtaket og var dermed en ny anførsel som prosessuelt var avskåret. Avgjørende faktum: Anførselen fremgikk ikke av den opprinnelige klagen til klagenemnda. Delkonklusjon: Nemndsleder behandlet likevel spørsmålet obiter og avviste det materielt, men understreket at det uansett ikke kunne fremmes som ny anførsel i klageadgangen.
Konklusjon
Klagenemndas leder opprettholdt sekretariatets avvisningsvedtak. Kontraktene mellom Applied Autonomy AS og Remis AS lå klart under den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. og utløste dermed ingen kunngjøringsplikt. Påstanden om ulovlig direkte anskaffelse kunne følgelig ikke føre frem, og klagen ble avvist som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9 første ledd.
Praktisk betydning
Avgjørelsen illustrerer to viktige poenger for forståelsen av kunngjøringspliktens terskel og verdiberegning. For det første bekreftes det at kunngjøringsplikten i klassisk sektor inntrer ved 1,3 millioner kroner ekskl. mva. – ikke ved den generelle 100 000-kronergrensen i anskaffelsesloven § 2 som angir regelverkets anvendelsesområde. For det andre avklares det at verdiberegningen ved tjenestekontrakter tar utgangspunkt i vederlaget oppdragsgiveren betaler for selve tjenesten, ikke i den økonomiske størrelsen tjenesten er rettet mot. Avgjørelsen viser dessuten at klageadgangen til nemndsleder over sekretariatets avvisningsvedtak er prosessuelt begrenset: nye anførsler som ikke var del av den opprinnelige klagen, kan ikke fremmes i denne omgangen.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
Mottaker Jon Martin Courbat Ovenbakken 31B 3161 Østerås Norge Deres ref.: Vår ref.: 2021/0768-16 Saksbehandler: Line Rakner Dato: 22.07.2021 Avgjørelse - klage over avvisningsvedtak Jon Martin Courbat (heretter klager) innga 26. april 2021 klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser på Applied Autonomy AS (heretter innklagede). Klagen gjaldt innklagedes kontrakt med Remis AS av 27. mars 2020 vedrørende rådgivning i forbindelse med kapitalforhøyelse og senere utvidelse av avtalen til også å omfatte rådgivning i forbindelse med rekruttering av investorer. Klager mener anskaffelsen var en ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndsekretariatet avviste klagen 7. juli 2021 med den begrunnelse at klagen var uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda siden klagen, etter sekretariatets oppfatning, klart ikke kunne føre frem, jf. § 9 i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndforskriften). Sekretariatets konkrete begrunnelse var at de to aktuelle kontraktene var under de nasjonale forskriftsfastsatte terskelverdier og dermed ikke kunngjøringspliktige. Klageren har i rett tid påklaget avvisningsbeslutningen til klagenemndas leder, som er klageinstans i dette tilfellet, jf. den samme forskriftsbestemmelsen. Klager har i korthet anført: Klager har i klagen over avvisningsvedtaket særlig anført at anskaffelsens hovedelement består av likvide midler som egenkapital og/eller gjeld som oppdragsgiver søker hos eksterne investorer eller i bank og at anskaffelsen gjelder kapital og ikke et rådgivningsoppdrag. Det er derfor en svakhet ved avgjørelsen at det ikke er vurdert hva som reelt sett utgjør anskaffelsesverdien. Det er også feil at det i avgjørelsen fremkommer at det var dialog om «tilsvarende eller lignende avtaler om rådgivningstjenester». Postadresse: Besøksadresse:
Sentrum 5015 Bergen www.klagenemndssekretariatet.no
Bemerkninger fra klagenemndas leder: Nemndsleder har gått gjennom sakens dokumenter og vurdert klagers anførsler i klagen og er kommet til samme resultat enn klagenemndsekretariatet. Det bemerkes innledningsvis at nemndsleder på samme måte som sekretariatet ikke har funnet det hensiktsmessig å vurdere om innklagede er et rettssubjekt som er omfattet av anskaffelsesregelverket siden klagen uansett ikke kan føre frem. Sekretariatet har i vurderingen av om innklagede har foretatt en direkte ulovlig anskaffelse, tatt riktig rettslig utgangspunkt ved å vise til at en ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», jf. avsnitt 10 i avvisningsvedtaket. Det er videre i avsnitt 11 vist til at den nasjonale terskelverdien er på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. i klassisk sektor og 4,1 millioner kroner ekskl. mva. etter forsyningsforskriften. Når det gjelder den konkrete verdien på anskaffelsen, har sekretariatet vist til at klager selv i opprinnelig klage viste til at kontrakten om rådgivning i forbindelse med kapitalforhøyelsen hadde en anslått verdi på ca. 400 000 kroner ekskl. mva. og tilleggsavtalen en verdi på ca. 200 000 kroner ekskl. mva. Sekretariatet la etter dette til grunn at det ikke var nødvendig å kartlegge nærmere hvilken konkret verdi som rent faktisk skulle legges til grunn for de to kontraktene, da de uansett var under nasjonal terskelverdi og anskaffelsen således ikke kunngjøringspliktig. I opprinnelig klage hevder klager at «Terskelverdien for kunngjøringsplikt er på kr. 100.000,eks. mva. jf. anskaffelsesloven §2. Anskaffelsen overstiger dermed terskelverdien og det er kunngjøringsplikt for begge anskaffelsene». Nemndsleder viser, som sekretariatet, til at det ikke er riktig idet kunngjøringsplikten er avhengig av om anskaffelsen overstiger de nasjonale terskelverdiene, slik det fremkommer ovenfor. Det er ellers ikke fremkommet noe som tyder på at sekretariatets vurdering av at de to kontraktene ikke overstiger terskelverdien slik det er redegjort for i avsnitt 18 i avvisningsvedtaket, er feil. Anførselen om at det foreligger en direkte ulovlig anskaffelse kan etter dette ikke føre frem. I klagen over selve avvisningsvedtaket anføres det at klager mener det er verdien av den kapital som innklagede ønsket å fremskaffe, som skal legges til grunn når det gjelder spørsmålet om det forelå kunngjøringsplikt for anskaffelsen. Slik nemndsleder ser det, er dette en ny anførsel i forbindelse med klagen over avvisningsvedtaket. Det er imidlertid ikke adgang til å fremsette nye anførsler i klageadgangen idet man etter klagenemndforskriften § 12 tredje ledd er bundet av partenes anførsler hvilket innebærer at man etter at vedtak er truffet i saken, ikke kan fremsette nye anførsler. Nemndsleder finner likevel grunn til å vise til anskaffelsesforskriften § 5-4 første ledd der det fremgår at «Oppdragsgiver skal beregne kontraktens verdi på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva., inkludert enhver form for opsjon som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene». Utgangspunktet for verdiberegningen er altså det oppdragsgiver kan komme til å betale for de kontrakter som utgjør anskaffelsen. Den konkrete anskaffelsen gjelder rådgivningstjenester, og det er da det innklagede skal betale for denne rådgivningen relatert til de to kontrakter som er inngått, som skal legges til grunn ved vurderingen av om terskelverdien er overskredet og ikke verdien av selve den konkrete anskaffelsen rådgivningen knytter seg til.
Klagen over avvisningsvedtaket tas etter dette ikke til følge, jf. klagenemndforskriften § 9 første ledd. I klagen over avvisningsvedtaket er det også inntatt anførsler som etter nemndsleders syn ikke er relevante for spørsmålet om det foreligger en direkte ulovlig anskaffelse, og disse anførslene er derfor ikke behandlet.
Konklusjon
Klagen tas ikke til følge, og avvisningsvedtaket blir å opprettholde. Denne avgjørelse sendes klager via e-post. Kopi sendes innklagede til orientering. Sverre Nyhus Klagenemndas leder
Mottaker Postadresse Poststed Kontakt/e-post Jon Martin Courbat Ovenbakken 31B 3161 Østerås Norge courbat@gmail.com
Advokatfirmaet Schjødt AS Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Norge post@schjodt.com Advokatfirmaet Schjødt AS Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Thomas Nordby Norge thno@schjodt.no
Mottaker Jon Martin Courbat Ovenbakken 31B 3161 Østerås Norge Deres ref.: Vår ref.: 2021/0768-11 Saksbehandler: Kristoffer Clausen Dato: 07.07.2021 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemndas sekretariat viser til deres klage av 26. april 2020 på kontraktsinngåelser vedrørende rådgivningstjenester. Vi har besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen er at klagen klart ikke kan føre frem. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.
Bakgrunn
(1)Applied Autonomy AS (heretter innklagede) inngikk kontrakt med Remis AS 27. mars 2020 om rådgivning i forbindelse med kapitalforhøyelse. Det er opplyst at engasjementet ble utvidet i 2021 til også å omfatte rådgivning i forbindelse med rekruttering av investorer.
(2)Jon Martin Courbat (heretter klager) var i perioden mellom mars og april 2021 i dialog med innklagede vedrørende tilsvarende eller lignende avtaler om rådgivningstjenester.
(3)Klager fremmet krav om erstatning for økonomisk tap overfor innklagede i e-post 16. april 2021. Innklagede avviste kravet 23. april 2021, med henvisning til at det ikke var inngått en gyldig avtale mellom partene. Det ble også vist til at de øvrige vilkårene for å kreve erstatning uansett ikke var oppfylt.
(4)Klager ba 4. mai 2021 om at innklagede fremla avtalene som var inngått med Remis AS, samt eventuell annen relevant dokumentasjon i forbindelse med avtaleinngåelsene.
(5)Innklagede besvarte klagers begjæring 5. mai 2021. Innklagede fant ikke grunn til å fremlegge etterspurte dokumenter, og begrunnet dette med kontraktsverdiene og at innklagede ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket. Det ble samtidig opplyst at Postadresse: Besøksadresse:
ytterligere uttalelser eller dokumentasjon ville bli gitt i den grad det var nødvendig for klagenemnda.
(6)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 26. april 2021.
Sekretariatets vurdering
(7)Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. I slike saker gjelder det ikke noe krav om saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (klagenemndsforskriften) § 13a første ledd.
(8)Klager som gjelder påstand om ulovlige direkte anskaffelser, kan ifølge klagenemndsforskriften § 13a andre ledd fremsettes inntil to år fra kontrakt er inngått. Innklagede har opplyst at kontrakt med Remis AS om rådgivningstjenester ble inngått 27. mars 2020, og at avtalen ble utvidet i omfang i 2021. Klagen med påstand om ulovlig direkte anskaffelse, ble brakt inn for klagenemnda 26. april 2021, og er dermed rettidig fremsatt.
(9)På bakgrunn av det resultatet som sekretariatet har kommet til, har det ikke vært nødvendig å ta stilling til hvorvidt innklagede er et rettssubjekt som er omfattet av anskaffelsesregelverket.
(10)En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», se blant annet merknadene til anskaffelsesloven § 12 i Prop. 51 L (2015-2016).
(11)En offentlig oppdragsgiver har i utgangspunktet en plikt til å kunngjøre alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi, jf. anskaffelsesforskriften §§ 5-1 andre ledd og 8-17 første ledd. Siden 6. april 2018 har den nasjonale terskelverdien vært 1,3 millioner kroner ekskl. mva. for klassisk sektor. For ordens skyld påpekes det at den nasjonale terskelverdien for anskaffelser etter forsyningsforskriften er 4,1 millioner kroner ekskl. mva., jf. forsyningsforskriften § 5-1 andre ledd, jf. § 17-1 første ledd.
(12)Klager har fremholdt at kontrakten om rådgivning i forbindelse med kapitalforhøyelse har en anslått verdi på ca. 400 000 kroner ekskl. mva., mens tilleggsavtalen har en verdi på ca. 200 000 kroner ekskl. mva. Innklagede har meddelt at klagers verdiberegning på ca. 600 000 kroner totalt «er langt høyere» enn selskapets egne estimater.
(13)Sekretariatet har ikke funnet grunn til å klarlegge hvilken verdi som rent faktisk skal legges til grunn for de to nevnte kontraktene. Kontraktene er uansett under nasjonal terskelverdi, og er dermed ikke kunngjøringspliktige.
(14)Klagers anførsel om at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, kan derfor klart ikke føre frem.
(15)Avslutningsvis finner sekretariatet grunn til å påpeke at spørsmålet om det er inngått en rettslig bindende avtale mellom partene, faller utenfor klagenemndas kompetanse å vurdere, jf. klagenemndsforskriften § 1 og § 6.
(16)Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan føre frem, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9.
Klageadgang
Dere kan klage på avvisningsvedtaket til klagenemndas leder, som i så fall vil avgjøre om klagen likevel skal behandles av klagenemnda. Klagenemndas leder kan bare ta stilling til de faktiske forholdene som er vurdert i denne avvisningen, og det er ikke anledning til å fremme nye rettslige anførsler/påstander. Det holder derfor at du informerer sekretariatet om at du påklager avvisningsvedtaket. En slik klage må foreligge senest tre virkedager etter at dere er blitt kjent med vårt avvisningsvedtak. Med virkedager menes her alle dager unntatt lørdager, søndager, offentlige helligdager og offentlige fridager. Klagefristen kan ikke forlenges. Line Rakner Kristoffer Clausen Seniorrådgiver Rådgiver
Mottaker Postadresse Poststed Kontakt/e-post Jon Martin Courbat Ovenbakken 31B 3161 Østerås Norge courbat@gmail.com
Advokatfirmaet Schjødt AS Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Thomas Nordby Norge thno@schjodt.no Advokatfirmaet Schjødt AS Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Norge post@schjodt.com
Refererte rettskilder
- LOA 2017 § 12 — Definisjon av ulovlig direkte anskaffelse; merknadene i Prop. 51 L (2015–2016) sitert som kilde
- LOA 2017 § 2 — Klager påberopte § 2 som grunnlag for 100 000-kronersterskel for kunngjøringsplikt; avvist som rettslig uriktig av nemndsleder
- FOA 2017 § 5-1 — Kunngjøringsplikt over nasjonal terskelverdi; nasjonal terskel 1,3 mill. kroner ekskl. mva. i klassisk sektor
- FOA 2017 § 8-17 — Kunngjøringsplikt over nasjonal terskelverdi
- FOA 2017 § 5-4 — Verdiberegning av kontrakt; samlede betaling ekskl. mva. inkl. opsjoner; utgangspunkt er oppdragsgivers betaling for tjenesten
- Forsyningsforskriften 2016 § 5-1 — Nasjonal terskelverdi 4,1 mill. kroner ekskl. mva. i forsyningssektoren; nevnt for ordens skyld
- Forsyningsforskriften 2016 § 17-1 — Kunngjøringsplikt i forsyningssektoren; nevnt for ordens skyld
- Klagenemndforskriften § 9 — Adgang til å avvise klage som uhensiktsmessig for behandling når klagen klart ikke kan føre frem
- Klagenemndforskriften § 12 — Tredje ledd: nemndsleder er bundet av partenes anførsler; nye anførsler kan ikke fremmes i klageadgangen over avvisningsvedtak
- Klagenemndforskriften § 13a — Første ledd: intet krav om saklig klageinteresse ved påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Andre ledd: klagefrist to år fra kontraktsinngåelse
- Prop. 51 L (2015-2016) — Merknadene til LOA 2017 § 12 brukt som rettslig utgangspunkt for definisjonen av ulovlig direkte anskaffelse