KOFA 2023/1024: Ulovlig tilbudsevaluering – Alta kommune

Saken gjelder:

Tilbudsevaluering. De generelle kravene i anskaffelsesloven § 4. Avklaringsplikt.

Innklagede hadde kunngjort en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av spylevogn. To leverandører leverte tilbud, hvor de benyttet samme underleverandør, til å levere samme type kjøretøy. Klager anførte at tilbudsevalueringen var ulovlig. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved å vektlegge opplysninger fra valgte leverandør som ikke fremgikk av tilbudet. Innklagede hadde heller ikke evaluert pris i henhold til konkurransegrunnlaget. Klagenemndas avgjørelse 20. februar 2024 i sak 2023/1024 Klager:

Nomek AS

Innklaget:

Alta kommune

Klagenemndas medlemmer:

Elisabeth Wiik, Wenche Sædal og Hanne S. Torkelsen

Bakgrunn:

Alta kommune (heretter innklagede) kunngjorde 22. august 2023 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av spylevogn til kommunalteknikk. Anskaffelsens verdi var estimert til 6,5 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfristen var 29. september 2023.

I konkurransegrunnlaget punkt 1.9 fremgikk det at tildeling av kontrakt skulle skje på basis av hvilket tilbud som hadde det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet. Det var oppstilt fire tildelingskriterier med vekting: «1. Pris eks. mva [35 prosent]», «2. Tekniske krav [35 prosent]», «3. Teknisk bistand/Garanti [20 prosent]», og «4. Miljø [10 prosent]».

For å evaluere pris, skulle innklagede gjøre en «ren sammenligning av alle oppgitte priser fra alle anbyderne.» Den leverandøren som tilbød lavest totalpris, skulle få høyest poengsum. Det korresponderende dokumentasjonskravet var «ferdig utfylt prisskjema for tilbudt Spylevogn».

De ulike kvalitetskriteriene var beskrevet på ulike måter. Relevant for denne saken er tildelingskriteriene «Teknisk bistand/Garanti», og «Miljø». Førstnevnte var delt inn i to delpunkt. Første delpunkt var beskrevet slik: «Det vil bli her lagt vekt på responstid for nødvendige reparasjoner av påbygg og chassis. Responstiden skal oppgis i anbudet og er forpliktende. Leverandør må beskrive løsning for dette. Maks score på dette delpunkt er 10 poeng.

Delpunkt to var formulert slik:

«Den som leverer den mest omfattende garanti på chassis og påbygg, vil få høyeste score. Maks score på dette delpunktet er 10 poeng».

Tildelingskriteriet miljø, var beskrevet slik: «Det vil her bli lagt vekt på CO2-utslipp og avgassrensing. Lavest CO2-utslipp gir best poeng. Det vil også, basert på oppgitt drivstofforbruk pr. time, blandet kjøring, beregnes årlige driftskostnader. Laveste årlig driftskostnader gir best poeng. Maks score på tildelingskriterium miljø er 10 poeng. Maks 8 poeng for utslippssystem, drivstofforbruk, driftskostnader og maks 2 poeng for miljøledelsessystem».

De korresponderende dokumentasjonskravene for kvalitetskriteriene var blant annet «[u]tfylt kravspesifikasjon for tilbudt Spylevogn», «tilbud på service- og reparasjonsavtale i 5 år.» Leverandørene kunne da bruke «vedlagt prisskjema til prising av service- og reparasjonsavtale». I tillegg var det et dokumentasjonskrav om at tilbudet skulle «inneholde informasjon om garantitider og garantiens innhold».

Det var videre i konkurransegrunnlaget punkt 1.10 bokstav c, et «Miljøkrav om motorteknologi». Kravet var å ha «Euro 6 eller bedre for ny Spylevogn». Leverandørene kunne svare «Ja/Nei», på spørsmålet, men ja, var påkrevd.

I konkurransegrunnlaget punkt 1.10 bokstav h, skulle leverandørene «Innlegg[e …] totalpris for ny Spylevogn eks. mva».

(10) I kravspesifikasjonen var det gitt en rekke krav til ulike poster, herunder «Chassis/motor», «Førerhytte», «påbygg», og «annet». Det var videre et eget skjema for posten «Opsjon»:

(11) Innen tilbudsfristen hadde leverandørene Nomek AS (heretter klager) og Magne Gitmark & Co AS (heretter valgte leverandør) levert tilbud. Klager leverte to tilbud med hhv. Scania og Volvo som chassisleverandør. Tilbudene ble av innklagede kalt henholdsvis 23/1, og 23/2. Relevant for denne klagesaken er 23/2, altså tilbudt Volvo. Valgte leverandør leverte ett tilbud, hvor Volvo også var chassisleverandør.

(12) Begge leverandørene tilbød samme chassis, med identiske spesifikasjoner. Motoren som leverandørene tilbød, var klassifisert som «Euro 6», og oppfylte motorteknologikravet i konkurransegrunnlaget punkt 1.10.

(13) I klagers tilbud var det vedlagt en VECTO-beregning, som viste at CO2-utslippet var beregnet til 1076,44 g/km. Drivstofforbruket ble beregnet til 18,5 liter i timen. Utregningen var basert på ulik nyttelast og ulik hastighet.

(14) Valgte leverandør hadde ikke vedlagt VECTO-beregning, eller oppgitt drivstofforbruk, CO2-utslipp og avgassrensingssystem på andre måter.

(15) Klagers totalpris for ny spylevogn var 7 175 720 kroner. Totalprisen inkluderte serviceog reparasjonsavtale i fem år. Prisene var angitt ved å fylle ut konkurransegrunnlagets vedlagte prisskjema: 1. PRISSKJEMA Merke:

Fico og Volvo

F2KDE 12+10 FH 8x4

Pris levert Incoterms DDP Alta:

Service- og reparasjonsavtale i 5 år

Eks. mva. Eks. 432 720,00 mva.

6 743 000,00

Basert på full service årilig.

Totalsum

Eks. 7 175 720,00 mva.

(16) Valgte leverandør hadde oppgitt 6 886 800 kroner ekskl. mva., som totalpris for spylevognen. I tilbudet til valgte leverandør, hadde de ikke inkludert service-, og reparasjonsavtale i totalprisen for tilbudt spylevogn.

(17) Både valgte leverandør og klager hadde vedlagt en femårs gullavtale på service av tilbudt chassis. Valgte leverandør hadde i tillegg tilbudt toårs drivlinjegaranti.

(18) I anskaffelsesprotokoll av 10. oktober 2023 fremgikk det at valgte leverandør hadde vunnet konkurransen.

(19) I anskaffelsesprotokollen stod det at klagers tilbudte Volvo med påbygg hadde fått ni av ti poeng for tildelingskriteriet «Teknisk bistand/Garanti». Begrunnelsen var at valgte leverandør hadde beskrevet bedre garanti. For priskriteriet, hadde klager fått en vektet poengscore på 33,59. Evalueringen av pris tok utgangspunkt i klagers pris på 7 175 720 kroner ekskl. mva. Klager hadde fått ti poeng for miljø, og ti poeng for «Tekniske krav» Total vektet poengsum ble da 96,59.

(20) Valgte leverandør hadde fått ti av ti poeng på samtlige kvalitetskriterier, og fikk maks poengsum for pris (35). Evalueringen av priskriteriet, tok utgangspunkt i summen 6 886 800 kroner ekskl. mva. Total vektet poengsum ble 100 poeng.

(21) Etter en innsynsbegjæring, meddelte innklagede den 13. oktober 2023 at de ville gjennomgå tildelingen på nytt. Grunnen var at de hadde sammenlignet prisen på chassis med serviceavtale hos klager, med pris uten serviceavtale hos valgte leverandør.

(22) Den 16. oktober 2023 ble det gjennomført en ny evaluering. Prisen til valgte leverandør og klager var da henholdsvis (ekskl. mva.) 6 886 800 kroner og 6 743 000 kroner. Innklagede hadde trukket fra kostnadene som knyttet seg til femårs service-gullavtale på chassis. Den nye evalueringen resulterte i at klager fikk 35 poeng for pris, og valgte leverandør fikk 34,27. Totalpoengsum ble da 99,27 for valgte leverandør, og 98 for klager.

(23) Klager klagde på tildelingsbeslutningen 20. oktober 2023. Klagen resulterte i at innklagede gjennomførte ny evaluering den 31. oktober 2023. Prisene som lå til grunn for evalueringen var for valgte leverandør og klager, henholdsvis 6 601 844 kroner, og 6 385 440 kroner. Valgte leverandør fikk totalt 98,85 vektet poeng, og klager fikk 98.

(24) Evalueringen av 31. oktober ble sendt leverandørene 1. november 2023. I oversendelsen ble det opplyst at de hadde «tatt med alle prisede opsjoner i totalprisen (…) Minus pris innbyttebil».

(25) Klager mente fremdeles at tilbudsevalueringen var ulovlig, og brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 16. november 2023. Innklagede har bekreftet at de avventer kontraktsignering, i påvente av klagenemndas avgjørelse.

(26) Nemndsmøte i saken ble avholdt 19. februar 2024. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(27) Innklagede har brutt de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 ved å foreta en ulovlig tilbudsevaluering.

(28) Evalueringen av pris, skulle baseres på et ferdig utfylt prisskjema. Klager har gitt et komplett prisskjema hvor gullavtale inngikk i totalprisen. Valgte leverandør har derimot levert alternative, delvis utfylte prisskjema med opsjoner. Ingen av tilbudsevalueringene er i overenstemmelse med konkurransegrunnlaget.

(29) Det var feil å trekke klager ett poeng for tildelingskriteriet «Teknisk bistand/Garanti». Begrunnelsen var at tilbudet manglet informasjon om to års drivlinjegaranti. Dette er irrelevant fordi fem års gullavtale på chassis var inkludert i klagers tilbud, og går lang utover toårs drivlinjegaranti. Drivlinjegarantien er også standard på Chassis fra leverandør. Dette er informasjon som er offentlig tilgjengelig på internett.

(30) Innklagede har brutt likebehandlingsprinsippet ved evalueringen av miljøkriteriet. Det er blitt vektlagt kunnskap som ikke fremgikk av valgte leverandørs tilbud. Valgte leverandør fikk maks poengscore, til tross for at de ikke hadde beskrevet drivstofforbruk eller CO2utslipp i tilbudet sitt. Klager ble trukket ett poeng for tildelingskriteriet tekniske krav, fordi garantien ikke var beskrevet. Da må også valgte leverandør bli fratrukket poeng på miljøkriteriet.

Innklagede har i det vesentlige anført:

(31) Det bestrides at innklagede har brutt anskaffelsesloven § 4 ved tilbudsevalueringen.

(32) Evalueringen av tildelingskriteriet «Teknisk bistand/Garanti» var lovlig. Begge leverandørene tilbød femårs gullavtale på service, og stilte likt på dette punktet. Det avgjørende for at valgte leverandør fikk ett poeng mer enn klager, var at de i tillegg hadde gitt informasjon om toårs drivlinjegaranti. Hvorvidt drivlinjegaranti faktisk inngikk i tilbudet til klager, er ikke relevant da det ikke ble beskrevet i tilbudet. Det er heller ikke offentlig tilgjengelig informasjon at drivlinjegarantien inkluderes.

(33) Evalueringen av miljøkriteriet var lovlig. Det fremgikk av kravet at innklagede skulle vektlegge CO2-utslipp og avgassrensning, men det var ikke etterspurt dokumentasjon om dette. Det var tilstrekkelig å oppfylle minstekravet om miljøteknologi Euro 6. Begge leverandørene tilbød samme type Volvo lastebil, fra samme underleverandør. Dette var også informasjon innklagede kunne finne på internett. Klagenemndas vurdering:

(34) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av spylevogn til kommunalteknikk, som er kategorisert som en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 6,5 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 53.

(35) Klagenemnda vil i det følgende ta stilling til om det foreligger feil ved evalueringen av tilbudene. Klager har vist til flere forhold.

(36) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som skal prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller for øvrig i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 side 1783 avsnitt 42-44. Evalueringen av miljøkriteriet

(37) Klager anfører for det første at valgte leverandør ikke skulle fått ti poeng på miljøkriteriet, ettersom de ikke hadde dokumentert kjøretøyets CO2-utslipp og avgassrensningssystem. Innklagede fremholder at begge leverandørene må få lik poengmessig uttelling, uavhengig dokumentasjonen, ettersom de leverer samme kjøretøy.

(38) Klagenemnda viser til at tilbudsevalueringen skal skje basert på innholdet i tilbudet, og det er leverandøren som har ansvaret for uklarheter eller mangler i tilbudet, jf. forskriften § 23-3. Tilbudets betydning for evalueringen er videre understreket ved at det er oppstilt et krav til dokumentasjon for tildelingskriteriene i forskriften § 18-1 (9).

(39) Leverandørene bærer risikoen for at tilbudet er gitt i samsvar med konkurransegrunnlagets føringer. Oppdragsgiver skal gis de opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre tilbudsevalueringen, se Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2012-36777, og klagenemndas avgjørelse i sak 2016/25 avsnitt 33.

(40) Ifølge miljøkriteriet skulle CO2-utslipp og avgassrensing vektlegges. Laveste CO2utslipp skulle gi best poeng. Det ville også, «basert på oppgitt drivstofforbruk pr. time, blandet kjøring, beregnes årlige driftskostnader. Laveste driftskostnader [skulle gi] best poeng».

(41) Selv om det ikke var et korresponderende dokumentasjonskrav, forstår klagenemnda miljøkriteriets formulering «(…) oppgitt», som at leverandørene må angi konkrete tall for drivstofforbruket, slik at innklagede kan gjennomføre en evaluering av drivstofforbruket. Selv om formuleringen «oppgitt», er gitt i beskrivelsen av drivstofforbruk, synes også tildelingskriteriet å forutsette at det oppgis utslippstall og informasjon om avgassrensning, for å kunne fastsette poeng.

(42) Å oppnå Euro 6, forutsetter riktignok at kjøretøyet oppfyller visse utslippsgrenser i henhold til Europaparlamentets- og Rådets forordning (EF) Nr. 715/2007 av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgassutslipp fra lette personbiler og lette næringskjøretøy. Denne er implementert i norsk rett gjennom forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), se forskriftens § 25-4.

(43) At kjøretøyet oppfyller Euro 6, gir dermed informasjon som er relevant for evalueringen av CO2-utslipp og avgassrensing. Klagenemnda kan imidlertid ikke se at oppfyllelse av Euro 6, i seg selv er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en fullstendig tilbudsevaluering, slik miljøkriteriet er formulert. Dersom oppfyllelse av minstekravet i seg selv var tilstrekkelig til full poengscore på tildelingskriteriet, hadde miljøkriteriet vært uten selvstendig betydning.

(44) Det er derfor klagenemndas oppfatning at tildelingskriteriet stilte krav om å dokumentere både CO2-utslipp, avgassrensningssystemet, og drivstofforbruket.

(45) Klagers vedlagte VECTO-beregning, gir informasjon om både drivstofforbruk ved ulik kjøring, og utslippstall. Valgte leverandør har ikke levert dette. Selv om begge leverandører leverer samme chassis, og dermed har lik motor, må oppdragsgiver foreta en selvstendig tilbudsevaluering av informasjonen som fremgikk av hvert tilbud. Manglende dokumentasjon hos valgte leverandør kan ikke avbøtes ved å vektlegge den dokumentasjonen som andre leverandører vedlegger sitt tilbud.

(46) Å gi valgte leverandør lik poengmessig uttelling for miljøkriteriet, var dermed et brudd på regelverket. Spørsmålet er hva som blir konsekvensen av bruddet.

(47) Det må sondres mellom plikt til å avlyse konkurransen, og retting innenfor pågående konkurranse. Avlysningsplikt foreligger først dersom feilen kan ha påvirket utfallet av konkurransen. Feilens art må være av en slik art at man ikke kan reparere feilen, uten å gå utenfor de føringer som fremgår av konkurransegrunnlaget, se HR-2019-1801-A avsnitt 85, EFTA-domstolens uttalelse i sak E-16/16 avsnitt 106. Klager må sannsynliggjøre at feilen er av en slik karakter, se Lagmannsrettens avgjørelse i sak LE2011-40623.

(48) Innenfor den pågående konkurransen, kan imidlertid oppdragsgiver omgjøre tildelingsbeslutninger som er i strid med forskriften, såfremt kontrakt ikke er inngått, jf. forskriften § 25-1 (4). En slik omgjøringsadgang kan foreligge dersom oppdragsgiver

ikke har evaluert i samsvar med de føringer som fremgår av konkurransegrunnlaget. Da må oppdragsgiver rette opp i feilen, se, LB-2019-145192.

(49) Slik klagesaken er opplyst for nemnda, tilbyr valgte leverandør og klager samme type Volvo, herunder identisk chassis. Det legges da til grunn at begge leverandørenes utslipp, drivstofforbruk og avgassrensning er lik. Feilen ligger i at valgte leverandør ikke har levert dokumentasjon som angir de konkrete tallene som er nødvendig for å evaluere miljøkriteriet.

(50) Klagenemnda viser til at innklagede har en rett til å be leverandørene supplere tilbudet, så lenge dette ikke medfører at tilbudet forbedres, jf. forskriften § 23-5. I dette tilfellet var kjøretøyets kvalifikasjoner bestemt ved tilbudsfristens utløp. Kjøretøyet hadde da forhåndsdefinerte utslipp og drivstofforbruk. Tilbudet til valgte leverandør forbedres ikke ved at innklagede får tilsendt dokumentasjon på dette. Feilens karakter kan etter nemndas syn ikke medføre en avlysningsplikt, og det er heller ikke sannsynliggjort av klager at dette er tilfellet.

(51) Det er klagenemndas syn at feilen kan rettes ved at innklagede mottar informasjon fra valgte leverandør om drivstofforbruk, CO2-utslipp og avgassrensing for kjøretøyet. Evalueringen av garantiordning

(52) Klagenemnda vil så ta stilling til om det var ulovlig å gi klager trekk for ikke å ha beskrevet sin garantiordning i tilbudet under tildelingskriteriet «Teknisk bistand/Garanti». Klager har anført at manglende informasjon om toårs drivlinjegaranti er irrelevant, fordi femårs gullavtale på chassis går langt utover toårs drivlinjegaranti.

(53) Klagenemnda viser til at tildelingskriteriet la opp til at leverandøren som leverte den «mest omfattende garantien» skulle få best poengmessig poengscore. Begge leverandørene leverte tilbud på femårs servicegullavtale. Valgte leverandør beskrev i tillegg en toårs drivlinjegaranti. Slik klagesaken er opplyst, kan ikke nemnda se at femårs gullavtale på service av chassis, er like omfattende som en gullavtale og drivlinjegaranti. Dersom gullavtalen inkluderer og dermed overlapper drivlinjegarantien, vil en beskrivelse av toårs drivlinjegaranti være overflødig, og dermed irrelevant for poengsettingen. På bakgrunn av sakens opplysninger, finner imidlertid ikke nemnda et slikt overlapp sannsynliggjort.

(54) Siden valgte leverandør beskrev en mer omfattende garanti enn klager, var det da i tråd med konkurransegrunnlaget å gi valgte leverandør høyere poengscore enn klager.

(55) Klager har anført at innklagede har brutt likebehandlingsprinsippet ved at klager ble trukket ett poeng for evalueringskriteriet «Teknisk bistand/Garanti», samtidig som valgte leverandør ikke ble trukket fra poeng for miljøkriteriet. Drivlinjegaranti var ifølge klager standard for på chassis fra Volvo. Selv om det ikke var beskrevet i tilbudet, var dermed realiteten at klager og valgte leverandør leverte like omfattende garanti.

(56) Klagenemnda viser igjen til de rettslige utgangspunktene om at leverandøren har selv risikoen for å levere et komplett tilbud. Siden valgte leverandør bærer risikoen for tilbudet, er utgangspunktet at innklagede gjorde rett da de ga poengmessig trekk for det – som ut fra tilbudsdokumentene – fremstod som et dårligere tilbud.

(57) Innklagede begikk derimot en feil da de evaluerte valgte leverandørs oppfyllelse av miljøkriteriet. Der hadde også tilbudet vært mangelfullt, men innklagede hadde valgt å se bort fra dette. Feilen kan imidlertid rettes ved å få ettersendt opplysninger som bekrefter at drivstofforbruket, avgassrensning og CO2-utslippet er identisk som klager.

(58) Spørsmålet for klagenemnda er da om det oppstår en avklaringsplikt for innklagede, ved at de retter valgte leverandørs mangelfulle tilbud.

(59) I utgangspunktet har ikke oppdragsgiver en plikt til å avklare mangelfulle tilbud, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2017/63 avsnitt 73. I forarbeidene NOU 2014: 4 punkt 20.4.3 er det imidlertid sagt at «[i] konkrete tilfeller hvor det i lys av forholdsmessighetsprinsippet fremstår urimelig at oppdragsgiver ikke ber om ettersending eller suppleringer, bør oppdragsgiver likevel tillate ettersending».

(60) Borgarting lagmannsrett har videre uttalt i sak LB-2018-147988 at det vil kunne foreligge en avklaringsplikt dersom det i «lys av de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene kan fremstå som urimelig, uforholdsmessig eller i strid med likebehandlingsprinsippet», å ikke foreta avklaring.

(61) EU-domstolen har i sak C-599/10 (SAG ELV Slovensko) avsnitt 43 lagt til grunn at kravet til likebehandling, kan medføre at dersom oppdragsgiver først foretar avklaringer i ett tilbud, skal det foretas tilsvarende avklaringer i øvrige tilbud. Dette gjelder såfremt det ikke foreligger objektivt verifiserbare omstendigheter som kan begrunne en forskjellsbehandling av leverandørene, eksempelvis dersom tilbudet under alle omstendigheter skal avvises, se også Marianne Dragsten, Anskaffelsesforskriften. Lovkommentar, § 23-5 Ettersending og avklaring av opplysninger og dokumentasjon, punkt 10.1 følgende, Juridika (sist sett 06. februar 2024).

(62) Etter nemndas syn, foreligger det ikke objektive omstendigheter som kan begrunne en forskjellsbehandling av klager og valgte leverandør. Både opplysningene som knyttet seg til miljøkriteriet, herunder utslipp og drivstofforbruk, og informasjon om at klagers tilbud inneholdt tilsvarende garanti som valgte leverandør, er forhold som kunne avklares. Slik klagesaken er opplyst er det klare holdepunkter i tilbudene om at leverandørenes tilbud har samme innhold på disse punktene. Med bakgrunn i de ovennevnte rettskildene, er det nemndas oppfatning at dersom innklagede retter miljøevalueringen ved å avklare med valgte leverandør, vil det fremstå urimelig – og være strid med likebehandlingsprinsippet – å ikke samtidig avklare forholdet knyttet til garanti i klagers tilbud. Evalueringen av pris

(63) Klagenemnda vil så ta stilling til om evalueringen av tilbudte priser er ulovlig.

(64) Klager anfører at det ikke var lovlig av innklagede å sammenligne klagers ferdigutfylte og komplette prisskjema, med delvis utfylte prisskjema med opsjoner fra valgte leverandør. Innklagede har lagt til grunn at den første evalueringen av pris var feil, og gjennomførte derfor en ny evaluering av priskriteriet. Også denne ble ansett som feil. Det ble derfor gjennomført en tredje evaluering av priskriteriet.

(65) Som vist ovenfor, følger det av forskriften § 25-1 (4) at tildelingsbeslutninger i strid med forskriften, kan omgjøres såfremt kontrakt ikke er inngått. Klager mener alle prisevalueringene var feil. Det er dermed enighet om at innklagede måtte rette de to første

prisevalueringene. Klagenemnda tar i det følgende stilling til hvorvidt den siste evalueringen var lovlig.

(66) I konkurransegrunnlaget fremgikk det at pris skulle evalueres ved å gjøre en «ren sammenligning av alle oppgitte priser fra alle anbyderne». Det korresponderende dokumentasjonskravet var «ferdig utfylt prisskjema for tilbudt Spylevogn».

(67) Slik klagenemnda forstår priskriteriet og dokumentasjonskravet, skulle innklagede evaluere pris, basert på alle prisene som leverandørene vedla tilbudene sine. Klagenemnda viser til at det var to ulike prisskjema, for det første var det uutfylte prisskjemaet som var vedlagt konkurransegrunnlaget, og for det andre var det opsjonsskjemaet. Begge skjemaene forutsetter at leverandørene oppgir priser, og er dermed underlagt priskriteriets formulering «sammenligning av alle oppgitte priser».

(68) At opsjonene skulle inngå i totalprisen, støttes også ved at opsjoner anses som en del av anskaffelsen. Dette synliggjøres blant annet ved at verdien av opsjoner skal tas med i verdiberegningen av kontrakten eller rammeavtalen, jf. forskriften § 5-4 (1). Med mindre annet er presisert i konkurransedokumentene, vil eventuelle opsjoner inngå i prisevalueringen. Følgelig er det nemndas syn, at priskriteriet omfattet prispostene opsjoner, service- og reparasjonsavtale, og kjøretøyet «incoterms DDP».

(69) Innklagede har opplyst at i den siste evalueringen, hadde innklagede tatt med alle prisede opsjoner i totalprisen, og lot dette bli styrende for evalueringen. Prisene til valgte leverandør og klager var da henholdsvis 6 601 844 -, og 6 385 440 kroner. Nemnda har ikke fått svar fra innklagede som gir en nærmere forklaring på beregning av totalpris. Slik saken er opplyst, kan ikke klagenemnda se at alle oppgitte priser er tatt med i evalueringen, slik priskriteriet krever. Det vises her til evalueringen 10. oktober 2023, hvor prisen til klager var 7 175 720 kroner. Dette er en høyere totalpris enn det som ligger til grunn for evalueringen av 31. oktober 2023. Klagenemnda kan heller ikke se at valgte leverandørs pris i evalueringsmatrisen, stemmer overens med de prisene som er oppgitt i deres tilbud. Nemnda finner derfor ikke at samtlige priser er inkludert i totalprisen som skulle utgjøre grunnlaget for evalueringen av priskriteriet.

(70) Klagenemnda har derfor kommet til at også den siste evalueringen av pris har vært i strid med de føringer som fremgikk av konkurransegrunnlaget.

(71) Klagenemnda har kommet til at innklagedes brudd på regelverket, gir grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret, jf. klagenemndsforskriften § 13.

Konklusjon: Alta kommune har brutt anskaffelsesregelverket ved å foreta en ulovlig tilbudsevaluering. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Wenche Sædal

────────────────────────────────────────────────────────────