KOFA 2025/1152: Minstekrav førergjenkjenning elektronisk kjørebok

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemndas sekretariat viser til deres klage av 30. august 2025 på offentlig anskaffelse av rammeavtaler for leasing av biler og biladministrasjon, elektronisk kjørebok med tilleggsmoduler og dekk, dekkhotell m.m. til helseforetakene i Norge. Vi har besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen er at klagen klart ikke kan føre frem. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Bakgrunn

(1)Sykehusinnkjøp HF (heretter innklagede) kunngjorde 15. mai 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler for leasing av biler og biladministrasjon, elektronisk kjørebok med tilleggsmoduler og dekk, dekkhotell m.m. Anskaffelsens var estimert til 588 millioner kroner. Tilbudsfrist var 16. juni 2025.

(2)I kravspesifikasjonen var det oppstilt flere krav til ytelsen angitt som minstekrav, herunder krav 2.10, som lød: «Identifisering – sjåfør Den elektroniske kjøreboken må ha et system som kan identifisere den enkelte sjåfør (førergjenkjenning) via app/RFID/MIFARE/nøkkelløst system.»

(3)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede fire tilbud på delkontrakt to, herunder fra Tracksys AS (heretter klager) og GS Fleet AS.

(4)Innklagede opplyste 7. oktober 2025 at det ville inngås kontakt med GS Fleet AS (heretter valgte leverandør).

(5)Klager klaget på tildelingsbeslutningen 26. august 2025. Den 30. august 2025 informerte innklagede om at tildelingsbeslutningen ble opprettholdt. Postadresse: Besøksadresse:

(6)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 30. august 2025. Klagebehandling startet 15. september 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(7)Innklagede bekreftet 7. oktober at det ville inngås kontakt med valgte leverandør.

Sekretariatets vurdering

(8)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder leasing av biler og biladministrasjon, elektronisk kjørebok med tilleggsmoduler og dekk, dekkhotell, m.m., som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til kroner 588 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(9)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å angi et ulovlig uklart minstekrav i kravspesifikasjonen. Ifølge klager angir ikke minstekrav 2.10 hvilke kombinasjoner av app, RFID, MIFARE og nøkkelfri bildeling som må tilbys for å oppfylle minstekravet.

(10)Det følger av kravet til forutberegnelighet at konkurransegrunnlaget må være utformet tilstrekkelig klart og utvetydig til at en rimelig opplyst leverandør vil forstå kravenes innhold og tolke dem på samme måte, jf. blant annet Rt. 2007 s. 1489 avsnitt 62 og EU-domstolens avgjørelse i sak C-19/00 (SIAC) avsnitt 42. Konkurransegrunnlaget må dermed gi de opplysningene som er nødvendige for at leverandørene skal kunne gi tilbud på likt grunnlag. Det skal fremgå klart hva det skal gis tilbud på, og hvordan dette skal gjøres. Det er oppdragsgiver som har risikoen for eventuelle uklarheter i konkurransegrunnlaget, jf. forskriften § 14-1 (5).

(11)Ved tolkningen av konkurransedokumentene må det tas utgangspunkt i en naturlig forståelse av ordlyden for å komme frem til hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder vil forstå kravene, jf. HR-2022-1964-A (Flage Maskin) avsnitt 51.

(12)Det fremgikk av krav 2.10 at den elektroniske kjøreboken skulle ha et system som kunne identifisere den enkelte sjåfør. Sjåføren skulle kunne gjenkjennes via «app/RFID/MIFARE/nøkkelløst system».

(13)Slik minstekravet er utformet, oppstilles det ulike alternativer til førergjenkjenning. Kravet lister opp ulike metoder for førergjenkjenning, herunder app, RFID, MILFARE og nøkkelløst system. Alternativene er adskilt ved en skråstrek, som blant annet kan brukes for å skille mellom ulike alternativer. Når skråstrekene i dette tilfellet er plassert mellom ulike metoder for førergjenkjenning, altså forskjellige løsninger med samme formål, er det for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder naturlig å tolke bruken av skråstrek som at det er angitt ulike alternativ teknologi leverandørene kan oppfylle minstekravet til førergjenkjenning ved. Det er derfor ikke stilt krav om at leverandørene har et nøkkelløst system, i tillegg til et eller flere av de andre alternativene som er angitt i kravet. Videre kan det leses ut av kravet at selve formålet med kravet er at den tilbudte kjøreboken har «et system» for førergjenkjenning. Det aktuelle minstekravet krever derfor ikke at leverandørene tilbyr alle de alternative metodene for førergjenkjenning. En løsning som baserer seg på ett av de angitte alternativene, vil oppfylle kravet.

(14)Klagers anførsel om at minstekravet er ulovlig kan klart ikke føre frem.

(15)Klager har vist til at app alene ikke er tilstrekkelig til å dekke helseforetakenes behov, og at nøkkelfri bildeling er et strategisk satsningsområde for helseforetakene. Klager har videre vist til at dette ikke er akseptert av fagforeninger i sykehuset, og at det kreves kombinasjoner. Sekretariatet bemerker at det er opp til oppdragsgiver å vurdere hvilket behov som skal dekkes, og i forlengelsen av dette hvilke krav som stilles til ytelsen, se NOU 2014:4 punkt 25.4.7.1 og klagenemndas avgjørelse i sak 2021/106, avsnitt 33. Det er dermed opp til innklagede å vurdere om app alene er tilstrekkelig, eller om det i tillegg er behov for nøkkelfri bildeling. I denne saken har innklagede valgt å ikke stille et generelt krav til nøkkelfri bildeling, som er innenfor oppdragsgivers skjønn. Slik denne saken er opplyst, har innklagede heller ikke vært bundet av føringer fra fagforeninger hva gjelder fastsettelsen av innklagedes behov.

(16)Klager anfører også at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist fra konkurransen som følge av vesentlige avvik ved tilbudet. Nærmere bestemt anfører klager at valgte leverandør ikke tilbyr en nøkkelfri løsning og at valgte leverandørs tilbud dermed ikke oppfyller minstekrav 2.10 om førergjenkjenning.

(17)Det følger av forskriften § 24-8 (1) bokstav b at oppdragsgiveren «skal» avvise et tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».

(18)Avvik foreligger dersom oppdragsgiver, ved å akseptere tilbudet, ikke kan kreve oppfyllelse i henhold til anskaffelsesdokumentene, jf. blant annet LB-2019-85112. Hvorvidt et tilbud inneholder avvik, beror på en tolkning av tilbudet i lys av anskaffelsesdokumentene. Utgangspunktet for tolkningen av anskaffelsesdokumentene er som nevnt hvordan det fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, se for eksempel Høyesteretts avgjørelse i HR-2025-1098-A avsnitt 45. Tilbud skal tolkes objektivt i lys av konkurransegrunnlaget, og tilbudet som helhet, se LH-2019-08512 og LB-2013-64251, og klagenemndas avgjørelse i sak 2014/32, avsnitt 21.

(19)For tolkningen av minstekravet i anskaffelsesdokumentene vises det til avsnitt 13 over.

(20)Det fremgår av valgte leverandørs tilbud at de kunne levere et komplett kjørebok-system som inkluderte sjåføridentifisering og at de hadde flere alternative måter å identifisere sjåførene på, herunder bruk av app, RFID-kort, RFID Dallas-brikke og via web. Valgte leverandør oppfyller dermed minstekravet til førergjenkjenning, og det foreligger følgelig ikke et avvik fra anskaffelsesdokumentene. Klagers anførsel kan klart ikke føre frem.

(21)Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan føre frem, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9.

Klageadgang

Dere kan klage på avvisningsvedtaket til klagenemndas leder, som i så fall vil avgjøre om klagen likevel skal behandles av klagenemnda. Klagenemndas leder kan bare ta stilling til de faktiske forholdene som er vurdert i denne avvisningen, og det er ikke anledning til å fremme nye rettslige anførsler/påstander. Det holder derfor at du informerer sekretariatet om at du påklager avvisningsvedtaket. En slik klage må foreligge senest tre virkedager etter at dere er blitt kjent med vårt avvisningsvedtak. Med virkedager menes her alle dager unntatt lørdager, søndager, offentlige helligdager og offentlige fridager. Klagefristen kan ikke forlenges.

Julie Vabø Juridisk rådgiver

SYKEHUSINNKJØP HF TRACKSYS AS