KOFA 2025/1518: Avrop rammeavtale elektro – Modum kommune

Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede sluttet seg i 2024 til en rammeavtale for elektrotjenester. I 2025 foretok innklagede et avrop på rammeavtalen for elektroarbeider i forbindelse med rehabilitering av et bo- og dagsenter. Klager anførte at rammeavtalen var ulovlig endret som følge av at rangeringen mellom leverandørene på avtalen var endret, at det ikke var hjemmel til å tildele elektrotjenesteoppdraget under rammeavtalen, og at avropet skulle vært gjort på bakgrunn av en minikonkurranse. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 4. februar 2026 i sak 2025/1518 Klager: Jokstad Elektro AS Innklaget: Modum kommune Klagenemndas medlemmer: Sverre Nyhus, Wenche Sædal og Elisabeth Wiik Bakgrunn:

(1) Vestre Viken Innkjøpssamarbeid kunngjorde 29. september 2023 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av elektrotjenester med materiell. Kontrakten var delt inn i tre soner: a. Sone 1 Øvre Eiker, Lier, Modum (opsjon) b. Sone 2 Hole c. Sone 3 Hol, Nesbyen (opsjon)

(2) Sone 1 hadde en estimert årlig verdi på 25 millioner kroner ekskl. mva. og en maksimalverdi på 125 millioner kroner ekskl. mva. Sone 2 hadde en estimert verdi på 2,5 millioner og maksimalverdi på 12,5 millioner kroner ekskl. mva. Sone 3 hadde en estimert årlig verdi på 3 millioner, og maksimalverdi på 15 millioner kroner ekskl. mva.

(3) Rammeavtalen hadde en varighet fra 27. november 2023 til 26. november 2025, med mulighet for forlengelse i inntil ytterligere 2 år, med 12 måneder av gangen.

(4) Tilbudsfrist var 6. november 2023.

(5) Det fulgte av konkurransegrunnlaget punkt 2.2 at kontrakt skulle tildeles på bakgrunn av kriteriene «Priser og kostnader» (vektet 40 prosent), «Løsningsforslag» (vektet 20 prosent), «Oppdragsspesifikk kompetanse» (vektet 10 prosent), «Miljø – generelt» (vektet 20 prosent) og «Miljø – lokal transport» (vektet 10 prosent).

(6) Det fulgte av kontrakten punkt 3.3 «Rammeavtalens omfang» at: Postadresse: Besøksadresse:

«Rammeavtalen omfatter alle elektrotjenester fra ordinært vedlikehold, feilsøking, installasjonstjenester, dokumentasjon i form av tegning/elektronisk dokumentasjon, samsvarserklæringer og generelle arbeider i lavspentanlegg opp til 1000 V. Som en del av rammeavtalen må oppdragsgiver ved behov ha tilgang på elektriker også utenom ordinær arbeidstid. Tjenesten omfatter alle elektrikertjenester som mindre renovering, modernisering, utbedringer og nyinstallasjoner inkludert medgått materiell. Omfanget av denne avtalen avhenger til enhver tid av oppdragsgivers bevilgninger og behov. Arbeider løst med egne ressurser er ikke en del av rammeavtalen. Oppdragene inkluderer blant annet (listen er ikke uttømmende): - Generelle elkraftinstallasjoner - Ombygging og utvidelse av el-fordelere - Branntavler, alarmoverføringer, KNX-systemer - Fiber - Modernisering av automatikk for byggetekniske anlegg - Revidering og utarbeidelse av tegninger og skjema i forbindelse med dokumentasjon - Montering, omlegging og utvidelse av data spredte nett. - Merking av komponenter iht. til dokumentasjon. - Generell feilsøking - ENØK - Termografering - Elkontroll Denne rammeavtalen omfatter ikke elektrikertjenester til elbillader utomhus, energimontering og tjenester knyttet til VA-automasjon (sentral driftsovervåking for infrastruktur, PLS, SCADA, MPC). Formålet med anskaffelsen er å dekke Oppdragsgivers behov for slike tjenester i henhold til krav framsatt i konkurransegrunnlaget. Omfanget av denne avtalen avhenger til enhver tid av oppdragsgivers bevilgninger og behov. Arbeider løst med egne ressurser er ikke en del av rammeavtalen. […] Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å ikke benytte seg av rammeavtalen med leverandør ved egenregi, større, spesielle eller spesielt komplekse arbeider, prosjektrelaterte arbeider, arbeider som gjennomføres som totalentrepriser/generalentrepriser og/eller dersom avtaleleverandør ikke er i stand til å oppfylle angitt krav/behov, responstid og liknende.

(7) Av konkurransegrunnlaget punkt 3.3.1 «Parallelle rammeavtaler» fulgte det at det skulle inngås parallelle rammeavtaler med leverandørene i rangert rekkefølge for hver av kontraktens tre soner. Videre fulgte det at tildeling av kontrakten under rammeavtalen ville foregå etter følgende metode: «Bestilling/avrop foretas hos leverandør 1 i sonen. Dersom denne ikke kan gjennomføre oppdraget går forespørselen videre til neste leverandør osv Gjentatte avslag vil kunne medføre at leverandøren mister sin plass i rangeringen.»

(8) Videre var det presisert under overskriften «Minikonkurranse» at

«Ved avrop med en estimert verdi over 100.000 kroner, kan oppdragsgiver gjennomføre en minikonkurranse mellom de leverandørene som har fått rammeavtale. En minikonkurranse foretas etter følgende prosedyrer: Alle rammeavtaleleverandørene skal forespørres, og plikter å gi tilbud. Ved manglende levering av tilbud uten saklig grunn, vil leverandøren bli pålagt NOK 5000,- per uteblitt tilbudslevering i bot av kontraktsforvalter. Oppdragsgiver vil vurdere om manglende levering av tilbud innebære [sic] vesentlig mislighold av kontrakten. […]»

(9) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede fem tilbud for sone 1.

(10) Den 24. november 2023 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt med følgende rangering for sone 1: 1. Arro Elektro AS 2. Krøderen Elektro AS 3. Elektrisk Produktion AS 4. Bravida Norge AS

(11) I møte 14. august 2024 ble det avtalt at Modum kommune (heretter innklagede) innløste sin opsjon på rammeavtalen fra 7. september 2024. I samme møte ble det også avklart at «Krøderen Elektro overtar alle jobber fram til 14.8.25» da Arro Elektro ikke hadde kapasitet til å betjene innklagede som følge av at de hadde «for mye å gjøre for de andre kommunene som er på samme rammeavtalen.».

(12) Etter forespørsel, leverte Krøderen Elektro AS den 25. september 2025 pristilbud på elektroarbeid ved rehabilitering av Geithus bo og dagsenter. Pristilbudet hadde etter det opplyste en total verdi på 3 968 547 kroner ekskl. mva.

(13) Det fulgte av kravspesifikasjonen for entreprisen at elektroarbeider skulle tiltransporteres, og at disse arbeidene skulle omfatte nødlysanlegg, telefordelinger, data og telenett, brannalarmanlegg, adgangskontroll, elektroarbeider for beboerrom, og belysning, fordelinger og elektroarbeider i øvrige rom.

(14) Det ble inngått kontrakt med Krøderen Elektro AS for gjennomføring av dette prosjektet den 28. oktober 2025. Kontrakten hadde en varighet frem til ferdigstillelse av arbeidene, estimert til 15. april 2026.

(15) Klage på inngåelse av kontrakt om elektroarbeid ved rehabilitering av Geithus bo- og dagsenter ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 27. oktober 2025.

(16) Nemndsmøte i saken ble avholdt 2. februar 2026. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(17) Innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved tildeling av elektroarbeider ved rehabiliteringsentreprise for Geithus bo- og dagsenter. Alle øvrige fag er kunngjort som

separate entrepriser, mens elektroarbeidene er tatt ut av konkurransen og tildelt direkte til en leverandør med henvisning til rammeavtalen for elektrikertjenester.

(18) Rammeavtalen er timebasert og ment for løpende bistand og mindre oppdrag, ikke store fastprisprosjekter. Avropet tilknyttet rehabiliteringsentreprisen fremstår som en ny anskaffelse som skulle vært kunngjort. Et fastprisprosjekt på nær 4 millioner kroner kan ikke anses dekket av rammeavtalen uten at dette innebærer en vesentlig endring av anskaffelsens karakter. Avropet gjelder et omfattende elektroprosjekt med egne tekniske beskrivelser, mengder og fastpris – forhold som klart går utover rammen for et standardisert timebasert avrop. Det er derfor plikt til konkurranseutsetting.

(19) Innklagede har også brutt avtalens rangering. Det er ikke dokumentert at leverandør rangert som nr. 1 ble forespurt slik rammeavtalen krever. En slik endring av rangering innebærer en endring av konkurransens resultat.

(20) Etter anskaffelsesforskriften § 26-3 skal minikonkurranse gjennomføres når ikke alle vilkår er fastsatt i rammeavtalen. Dette gjelder særlig når prisgrunnlaget ikke kan fastlås direkte, eller når det er flere leverandører i rammeavtalen.

(21) Innklagede har ikke dokumentert anskaffelsesprosessen eller hjemmelen (rammeavtale/egen konkurranse). Dette er i strid med kravet til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet og klagers innsynsrett etter offentleglova.

(22) Kommunen har nektet innsyn i tilbud og vurderingsgrunnlag med henvisning til forretningshemmeligheter, uten konkret begrunnelse. Nektet innsyn i sentrale dokumenter utgjør et brudd på offentleglova og det grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippet om etterprøvbarhet.

(23) Det foreligger klare indikasjoner på at tilbudsdokumenter fra Krøderen Elektro er endret eller revidert etter at klager ba om innsyn. Dette reiser alvorlige spørsmål om etterkonstruert dokumentasjon og brudd på krav til etterprøvbarhet. KOFA må innhente metadata og korrespondanse mellom kommunen og Krøderen elektro for å få avklart dette. Innklagede har i det vesentlige anført:

(24) Det er ikke foretatt en ulovlig direkteanskaffelse. Det foreligger heller ikke andre brudd på anskaffelsesregelverket.

(25) Kontrakten med Krøderen Elektro AS er gjort gjennom et avrop på en rammeavtale som er inngått i samsvar med anskaffelsesregelverket. Avropet er foretatt i henhold til prosedyren for bestilling, jf. rammeavtalens punkt 3.3.1. Av bestemmelsen fremgår at avrop vil foretas enten direkte (ved fossefallsmetoden) eller ved minikonkurranse. Det fremgår også at oppdragsgivere «kan» avholde minikonkurranse for avrop som har en estimert verd over 100 000 kroner. Bestemmelsen legger dermed opp til at oppdragsgiver har en valgfrihet.

(26) Rammeavtalen på elektroarbeider er ikke begrenset til løpende bistand og mindre oppdrag. Det er ingen øvre begrensning på de avrop som kan foretas etter rammeavtalen.

(27) I det foreliggende har Arro Elektro AS, som var rangert øverst på listen for sone 1, forklart at de har dårlig kapasitet til å ta på seg oppdrag for innklagede. Innklagede har derfor

inngått en kontrakt med Arro Elektro AS og neste leverandør på listen, Krøderen Elektro AS, om bytte av plass på listen. Denne avtalen ivaretar Arro Elektro AS’ interesser.

(28) Innklagede bestrider klagers anførsel om at tilbudsdokumentene til Krøderen Elektro AS er endret etter at klager ba om innsyn. Det er uklart for innklagede hva klager bygger sine spekulasjoner på. Klagenemndas vurdering:

(29) Klagen gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse i forbindelse med tildeling av et elektroentrepriseoppdrag ved rehabilitering av Geithus bo- og dagsenter. I saker som gjelder ulovlig direkte anskaffelser gjelder det ikke krav om saklig klageinteresse, jf. klagenemndsforskriften § 13a første ledd. Klagen er rettidig.

(30) Tildelingen er foretatt som avrop under en rammeavtale for elektrotjenester for sone 1 (Øvre Eiker, Lier og Modum). Rammeavtalens verdi er estimert til 125 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen av rammeavtalen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Hvorvidt det er foretatt en ulovlig direkte anskaffelse

(31) Klagenemnda vil først ta stilling til klagers anførsel om at innklagede har brutt avtalens rangering ved å bytte om på leverandørene som er rangert som nr. 1 og 2 på rammeavtalen. Nemnda forstår dette som en anførsel om at innklagede ulovlig har endret rammeavtalen for sone 1 og at det da i realiteten er foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.

(32) En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», se blant annet merknadene til lov om offentlig anskaffelser § 12 i Prop. 51 L (2015-2016). Dersom oppdragsgiver endrer kontrakten vesentlig skal dette anses som en ny anskaffelse som skulle vært kunngjort i henhold til regelverket, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2020/658 avsnitt 71 og EUdomstolens avgjørelse i sak C-454/06 (Pressetext). I slike tilfeller vil den vesentlig endrede kontrakten utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse.

(33) Det følger av forskriftens § 28-2 annet punktum bokstav a at det vil foreligge en vesentlig endring dersom endringen gjelder nye betingelser som, dersom de hadde vært en del av den opprinnelige konkurransen, ville ha ført til at kontrakten kunne blitt tildelt til en annen leverandør. Videre følger det av bokstav b at det alltid vil utgjøre en vesentlig endring dersom endringen endrer kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren. Forbudet mot slike endringer bygger på prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.

(34) Slik klagenemnda forstår saken, sa leverandøren som var rangert som nr. 1 for sone 1 fra seg oppdrag tilknyttet Modum kommune sone 1 i forbindelse med at innklagede tilsluttet seg rammeavtalen. Dette som følge av at de øvrige kommunene i denne sonen allerede hadde fylt opp kapasiteten for denne leverandøren. Dette innebar at leverandøren som var rangert som nr. 2 for sone 1, skulle bli forespurt først i forbindelse med tildeling av oppdrag for Modum kommune under rammeavtalen.

(35) Det følger av kontraktens punkt 3.3.1 «Parallelle rammeavtaler» at bestilling av oppdrag under kontrakten skal skje ved den såkalte fossefallsmetoden, altså ved at oppdragsgiver

først retter en forespørsel til leverandøren som er rangert som nr. 1, og deretter går videre med forespørselen til neste leverandør på listen dersom denne ikke kan gjennomføre oppdraget. Kontrakten innebærer ingen forpliktelse for den leverandøren som er rangert som nr. 1, til å påta seg oppdrag, annet enn at gjentatte avslag vil kunne medføre at leverandøren mister sin plass i rangeringen. At leverandør nr. 1 på generelt grunnlag sier fra seg retten til å bli forespurt ved oppdrag fra en av kommunene under rammeavtalen for sone 1 som følge av at de har fylt opp kapasiteten knyttet til oppdrag fra de øvrige kommunene som var med fra starten, innebærer dermed, etter klagenemndas vurdering, i praksis ingen endring av kontrakten.

(36) Innklagede har dermed ikke ulovlig endret kontrakten ved å endre rekkefølge på leverandørene rangert som nr. 1 og 2 for Modum kommune i sone 1.

(37) Klagenemnda vil så ta stilling til om innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å tildele kontrakt for elektroarbeider ved rehabilitering av Geithus bo og omsorgssenter til Krøderen Elektro AS.

(38) Klagers anførsel om ulovlig direkte anskaffelse av elektrikertjenester til entrepriseprosjektet, bygger på en forutsetning om at oppdraget etter sin art ikke kan omfattes av den generelle rammeavtalen om elektrikertjenester. Klagenemnda har i flere saker presisert at avrop på en rammeavtale er kunngjøringspliktige, dersom rammeavtalen ikke hjemler avropet, jf. blant annet klagenemndas avgjørelse i sak 2020/193 avsnitt 22. I slike tilfeller har oppdragsgiver i realiteten foretatt en ny anskaffelse uten forutgående kunngjøring av en konkurranse.

(39) Avropsavtalen som innklagede har inngått i denne saken, har en estimert verdi på nærmere fire millioner kroner, og ligger dermed i beløp over terskelverdien for når kunngjøringsplikten inntrer, jf. forskriften § 5-1. Dersom avropsavtalen ikke har hjemmel i rammeavtalen, skulle den derfor ha vært kunngjort.

(40) En rammeavtale har som formål å fastsette vilkårene for tildeling av kontrakter over en viss periode, jf. forskriften § 4-1 bokstav b. For å finne omfanget av rammeavtalen må man i utgangspunktet legge til grunn en objektiv tolkning av avtalens ordlyd.

(41) Slik det følger av konkurransegrunnlaget punkt 3.3 «Rammeavtalens omfang», omfatter rammeavtalen «…alle elektrotjenester fra ordinært vedlikehold, feilsøking, installasjonstjenester, dokumentasjon i form av tegning/elektronisk dokumentasjon, samsvarserklæringer og generelle arbeider i lavspentanlegg opp til 1000 V». Det er videre presisert at «Tjenesten omfatter alle elektrikertjenester som mindre renovering, modernisering, utbedringer og nyinstallasjoner inkludert medgått materiell.»

(42) Oppdragsgiver har samtidig forbeholdt seg en rett til å ikke benytte seg av avtalen «ved egenregi, større, spesielle eller spesielt komplekse arbeider, prosjektrelaterte arbeider, arbeider som gjennomføres som totalentrepriser/generalentrepriser og/eller dersom avtaleleverandør ikke er i stand til å oppfylle angitt krav/behov, responstid og liknende.»

(43) Slik klagenemnda forstår avtalen, er den ment å omfatte alle slags typer elektrotjenester. Elektroarbeidene tilknyttet rehabiliteringsprosjektet ved bo- og omsorgssenteret omfatter etter klagenemndas forståelse helt ordinære elektroarbeider, blant annet omtrekking av eksisterende el-punkter, demontering og installering av nye LED-armaturer, samt annet arbeid ved baderom, fellesareal og kjøkken, som etter sin art omfattes av rammeavtalen.

At innklagede har forbeholdt seg en rett til ikke å benytte rammeavtalen ved spesielt kompliserte arbeider, kan ikke tolkes som at de har fraskrevet seg muligheten til å benytte seg av rammeavtalen også i slike tilfeller.

(44) Klagenemnda kan videre ikke se at det ligger en kvantitativ begrensning i størrelsen på prosjektene som kan omfattes av avtalen. Selv om tjenester som omfattes av avtalen er eksemplifisert med «mindre renoveringer», må dette etter nemndas vurdering forstås som en ren eksemplifisering, og ikke noe som er ment å innebære en begrensning i størrelsen på de oppdragene det kan gjøres avrop på under avtalen. Tvert imot har innklagede i rammeavtalen forbeholdt seg en rett, men ikke plikt, til å gjenåpne konkurransen for prosjekter som med en verdi over 100 000 kroner. Heller ikke den estimerte verdien på avtalen, oppad avgrenset til 125 millioner kroner for sone 1, kan legge en begrensning på innklagedes mulighet til å gjøre avrop på det aktuelle prosjektet under rammeavtalen. Nemnda kan dermed heller ikke se at prosjektets størrelse skal være til hinder for å benytte rammeavtalen slik avtalen er formulert.

(45) Etter klagenemndas vurdering hadde dermed innklagede mulighet til å hjemle rehabiliteringsprosjektet under rammeavtalen.

(46) Klager har også anført at det skulle vært gjennomført en minikonkurranse under rammeavtalen for tildeling av kontrakten.

(47) Det var under overskriften «Minikonkurranse» presisert at ved avrop med en estimert verdi over 100 000 kroner «kan oppdragsgiver gjennomføre en minikonkurranse mellom de leverandørene som har fått rammeavtale». Slik rammeavtalen er formulert, fremstår det som klart for klagenemnda at innklagede hadde en rett, men ikke plikt til å gjennomføre en minikonkurranse for det aktuelle prosjektet.

(48) Klagenemnda kan heller ikke se at det foreligger en plikt til å gjennomføre minikonkurranse etter forskriften § 26-3 som følge av at det ikke er fastsatt en fordelingsnøkkel for oppdragene under avtalen. Det følger klart av avtalen at avrop som hovedregel skal foretas etter fossefallsmetoden, og at det dermed foreligger en fordelingsnøkkel i tråd med bestemmelsen.

(49) Det forelå dermed ingen plikt til å gjennomføre en minikonkurranse ved tildelingen av kontrakten for rehabiliteringsprosjektet.

(50) Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagede hadde hjemmel til å gjøre avrop på prosjektet under rammeavtalen, og tildele kontrakten direkte til Krøderen Elektro AS. Det foreligger dermed ikke en ulovlig direkte anskaffelse. Etterprøvbarhet

(51) Klager har videre anført at innklagede har brutt kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ved manglende dokumentasjon av prosessen rundt avropet i tilknytning til rehabiliteringsprosjektet.

(52) Prinsippet om etterprøvbarhet er et utslag av det EU-rettslige prinsippet om gjennomsiktighet. Det følger også av anskaffelsesforskriften § 7-1 at oppdragsgiver skal oppbevare dokumentasjon som er tilstrekkelig til å begrunne viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. I fortalen til anskaffelsesdirektivet premiss 61 fremgår det at offentlige oppdragsgivere bør gis større fleksibilitet ved innkjøp i henhold til

rammeavtaler som inngås med mer enn én leverandør, og der alle vilkårene er definert. Samtidig er det presisert at for å sikre gjennomsiktighet, bør oppdragsgivere i anskaffelsesdokumentene for rammeavtalen angi hvilke objektive kriterier som vil styre valget av metode for gjennomføring av rammeavtalen.

(53) I prinsippet skal leverandørene selv kunne forutse, og i det minste etterprøve, at hvert avrop er tildelt riktig leverandør. Kravet til objektivitet innebærer at under ingen omstendighet kan en fordeling av avrop skje etter oppdragsgivers frie skjønn og valg, se Jørgen Myhre, Avrop på rammeavtaler med flere leverandører, Offentlige Kontrakter Aktuelle Tema, Gyldendal Norsk Forlag 2020.

(54) I denne saken er det i kontrakten oppstilt en hovedregel om tildeling av kontrakt etter en avropsmekanisme basert på den såkalte fossefallsmetoden. Ved bruk av denne hovedregelen er vilkårene for valg av leverandør tydelig definert i kontrakten, og det er ikke etterlatt noe rom for skjønn i vurderingen. Det vil dermed være fullt mulig for leverandørene å forstå bakgrunnen for tildelingen uten at oppdragsgiver gir en begrunnelse for valget. Klagenemnda kan derfor ikke se at det foreligger en plikt til å begrunne valget av leverandør i slike tilfeller.

(55) Innklagede har ikke brutt kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ved ikke å dokumentere prosessen rundt avropet. Innsyn

(56) Klager har også anført at innklagede har brutt regelverket ved at det ble gitt mangelfullt innsyn i tilbud og vurderingsgrunnlag, og at tilbudsunderlaget for rehabiliteringsoppdraget ble endret etter at klager fremmet innsynskrav.

(57) En avgjørelse om nektet innsyn skal etter systemet i offentleglova § 32 (1) og forvaltningsloven § 28 (1) påklages til det organet som er nærmest overordnet det organet som har nektet innsyn i førsteinstans. Klagenemnda er ikke et ytterligere overordnet klageorgan for innsynsbegjæringer, se eksempelvis sak 2023/409 avsnitt 49 med videre henvisninger. Anførslene om brudd på regelverket grunnet mangelfullt innsyn avvises derfor for behandling av nemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9. Konklusjon: Modum kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Elisabeth Wiik