Mange oppdragsgivere stiller krav om miljøledelsessystem. Kravet er enkelt å formulere:
«Leverandøren skal ha et miljøledelsessystem (ISO 14001, Miljøfyrtårn eller tilsvarende).»
Tilbyderen dokumenterer kravet, og kvalifikasjonsvurderingen er tilsynelatende i orden. Men dette sier i seg selv lite om hvordan kontrakten faktisk gjennomføres.
Hvor problemet oppstår
Utgangspunktet er uproblematisk. Hvis leverandøren selv utfører kontrakten, dekker miljøledelsessystemet normalt hele virksomheten.
Problemet oppstår når leveransen skjer gjennom andre:
- datterselskaper
- samarbeidsselskaper
- underleverandører
Da oppstår et enkelt, men ofte oversett spørsmål:
Gjelder miljøkravet også for den delen av leveransen som faktisk utføres av andre?
Et praktisk eksempel
Tenk deg to tilbydere.
Tilbyder A:
- utfører hele kontrakten selv
- har miljøledelsessystem
Tilbyder B:
- har miljøledelsessystem
- setter ut store deler av arbeidet til underleverandører
- underleverandørene har ikke tilsvarende system
Begge oppfyller formelt kvalifikasjonskravet. Men de leverer ikke nødvendigvis samme miljømessige kvalitet i gjennomføringen.
Hvorfor dette har betydning
Miljøledelsessystemer handler om hvordan arbeidet planlegges, gjennomføres og følges opp. Hvis de mest miljøbelastende delene av kontrakten utføres utenfor systemet, kan effekten bli begrenset.
Resultatet kan være:
- at miljøkravet får mindre betydning enn forutsatt
- at konkurransen vrir seg i favør av leverandører som setter ut arbeid
- at likebehandlingen i praksis utfordres
Dette er ikke nødvendigvis ulovlig. Men det er et tegn på at kravet ikke treffer slik oppdragsgiver har tenkt.
Hva oppdragsgiver bør gjøre
For å unngå dette, bør oppdragsgiver gå ett steg videre enn standardformuleringen. Det kan gjøres på flere måter:
- Kreve at miljøledelsessystemet omfatter hele leveransekjeden
- Kreve redegjørelse for hvordan systemet følges opp hos underleverandører
- Stille krav til at sentrale underleverandører også har tilsvarende system
- Knytte miljøkrav til selve ytelsen, ikke bare til leverandøren
Poenget er ikke nødvendigvis å stille strengere krav.
Poenget er å stille riktigere krav.
En praktisk test
Før konkurransen publiseres, kan oppdragsgiver stille seg ett spørsmål:
Hvis de mest miljøbelastende delene av kontrakten settes ut – har miljøkravet fortsatt effekt?
Hvis svaret er nei, bør kravet justeres.
Min vurdering
Krav til miljøledelsessystem er et godt utgangspunkt. Men alene sier det lite om hvordan kontrakten faktisk gjennomføres.
Det er stor forskjell mellom å oppfylle et krav på papiret og å levere den miljømessige kvaliteten kravet er ment å sikre. Når oppdragsgiver formulerer miljøkrav, bør den derfor tenke seg gjennom leveransekjeden – ikke bare rammene for kvalifikasjon. Et miljøkrav som ikke følger arbeidet, kan miste store deler av sin effekt.
Kilder
Anskaffelsesforskriften §§ 16-7 og 17-7 om miljøledelse som kvalifikasjonskrav. Anskaffelsesloven § 5 om klima- og miljøhensyn. KOFA-sak 2022/1643 (Vefsn kommune) om at et system hos ett selskap ikke uten videre dekker arbeid utført av et annet selskap – et metodisk poeng som er overførbart til miljøledelse.