KOFA 2026/0453 viser at et prisskjema ikke alltid bare er et prisskjema.
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for kjøp av digitale tavler. Oppdragsgiver hadde laget et prisskjema med 15 poster. Ti av postene viste til konkrete tavlemodeller fra bestemte produsenter, blant annet Promethean, SMART Board, Clevertouch, CTOUCH, i3TOUCH, BenQ og ViewSonic. Ved siden av sto det at leverandørene kunne tilby «tilsvarende» produkter.
Det var ikke nok.
KOFA kom til at prisskjemaet var i strid med forbudet mot ulovlige merkevarehenvisninger.
Prisskjemaet ble en del av kravspesifikasjonen
Det interessante er at merkehenvisningene ikke sto i dokumentet som het kravspesifikasjon. De sto i prisskjemaet. Oppdragsgiver anførte derfor at dette var et prisskjema, ikke en teknisk spesifikasjon.
KOFA var ikke enig i en slik formell tilnærming. Nemnda la til grunn at prisskjemaet ikke bare dokumenterte pris. Linjene i prisskjemaet ga også informasjon om hvilke egenskaper og funksjoner tavlene skulle ha. Kravene til produktene måtte derfor forstås slik at de delvis fremgikk av kravspesifikasjonen og delvis av prisskjemaet.
Hvis prisskjemaet beskriver hva leverandørene skal levere, kan prisskjemaet også bli en del av kravspesifikasjonen.
Da gjelder kravene til tekniske spesifikasjoner, klarhet og likebehandling også for prisskjemaet.
«Eller tilsvarende» holder ikke alene
Oppdragsgiver hadde skrevet «eller tilsvarende». Mange vil nok tenke at dette er nok til å åpne konkurransen. KOFA-saken viser at det ikke er så enkelt.
Problemet var at prisskjemaet i hovedsak oppga produktnavn og størrelse. Det fremgikk ikke hvilke egenskaper ved tavlene som var avgjørende. Leverandørene måtte derfor selv undersøke de oppgitte modellene og forsøke å forstå hva et «tilsvarende» produkt måtte ha.
Oppdragsgiver svarte på spørsmål at «tilsvarende» betydde samme eller bedre egenskaper enn produktene i prisskjemaet. Men når egenskapene ikke var beskrevet, ble det fortsatt uklart hva leverandørene skulle sammenligne med.
«Eller tilsvarende» hjelper bare hvis det er klart hva produktet skal være tilsvarende med.
Hvis oppdragsgiver ikke beskriver de avgjørende egenskapene, kan leverandørene bli sittende igjen med produktnavn som eneste sikre holdepunkt. Da vil mange naturlig nok føle seg presset mot å tilby de nevnte produktene.
Merkehenvisninger er et snevert unntak
FOA § 15-1 fjerde ledd forbyr som utgangspunkt henvisninger til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller typer dersom dette favoriserer eller utelukker bestemte leverandører eller produkter.
Slike henvisninger kan bare brukes dersom det ikke er mulig å beskrive anskaffelsen tilstrekkelig presist og forståelig på annen måte, og henvisningen følges av «eller tilsvarende».
KOFA fremhevet at dette er et svært snevert unntak. Oppdragsgiver må kunne sannsynliggjøre at det faktisk ikke var mulig å beskrive produktene gjennom funksjons- eller ytelseskrav. Det hadde ikke oppdragsgiver gjort.
Kravspesifikasjonen inneholdt riktignok enkelte funksjonskrav, blant annet nettverkstilgang, USB-C og HDMI. Men KOFA kunne ikke se at oppdragsgiver hadde forklart hvorfor tavlene ikke lot seg beskrive gjennom funksjons- eller ytelseskrav.
Praktisk lærdom
Saken gir tre klare råd til innkjøpere:
- Ikke bruk prisskjemaet som en skjult kravspesifikasjon.
- Ikke bruk produktnavn som snarvei til å beskrive behovet.
- Hvis «eller tilsvarende» brukes, må det fremgå hvilke egenskaper som er avgjørende.
I en anskaffelse av digitale tavler kunne oppdragsgiver for eksempel beskrevet krav til:
- størrelse
- oppløsning
- tilkoblinger
- berøringsfunksjon
- kompatibilitet
- montering
- garanti
- service
- levetid
- pedagogisk funksjonalitet
Da konkurrerer leverandørene om å dekke behovet, ikke om å gjette hvilke egenskaper som ligger skjult bak et produktnavn.
Min vurdering
KOFA 2026/0453 er en nyttig påminnelse om at krav ikke bare finnes i kravspesifikasjonen. De kan også ligge i prisskjemaet.
Hvis prisskjemaet bruker konkrete produktnavn, må oppdragsgiver vurdere om dette i realiteten er tekniske spesifikasjoner. I så fall gjelder forbudet mot ulovlige merkevarehenvisninger.
«Eller tilsvarende» er ikke en trylleformel.
Oppdragsgiver må fortsatt beskrive hva som faktisk etterspørres.