Mange oppdragsgivere behandler karensperioden som om den er leverandørens klagefrist. Det er en misforståelse.
Karensperioden er ikke en klagefrist. Den er en sperrefrist for kontraktsinngåelse. Den sier når oppdragsgiver tidligst kan inngå kontrakt. Den sier ikke at leverandøren mister retten til å klage til oppdragsgiver dersom det ikke kommer en klage innen ti dager.
Det finnes ingen egen lovbestemt frist for å klage til oppdragsgiver.
Klage er mulig også etter karensperioden
Det betyr at leverandøren kan klage også etter at karensperioden er utløpt. Leverandøren kan også klage etter at kontrakten er signert.
Da kan oppdragsgiver normalt ikke omgjøre tildelingen ved å bytte leverandør, men klagen kan likevel ha betydning. Den kan vise at det er gjort en feil som bør erkjennes, at det bør vurderes erstatning, eller at saken bør håndteres før den går videre til KOFA eller domstolene.
KOFA har egne frister – det er ikke det samme
For KOFA gjelder det egne frister. Ordinær klage må fremsettes innen seks måneder fra kontrakt er signert, mens klage om ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes innen to år.
Dette er KOFA-frister, ikke frister for å klage til oppdragsgiver. Det er en viktig forskjell. Klageretten overfor oppdragsgiver er ikke begrenset av en bestemt frist – men muligheten til å få en sak prøvd hos KOFA eller i domstolene er det.
Midlertidig forføyning og automatisk suspensjon
Det samme gjelder midlertidig forføyning. Dersom en begjæring om midlertidig forføyning mot tildelingsbeslutningen fremsettes innen karensperioden og forkynnes for oppdragsgiver, inntrer automatisk suspensjon.
Da må oppdragsgiver vente med kontraktsinngåelsen til retten har tatt stilling til begjæringen. Dette er det mest akutte virkemiddelet – og det er knyttet til karensperioden. Men det betyr ikke at fravær av begjæring innen ti dager fjerner muligheten til å klage.
Hva betyr ti dager uten klage?
For innkjøpere er poenget enkelt:
Ti dager uten klage betyr ikke at anskaffelsen er trygg.
Det betyr bare at karensperioden er utløpt uten at leverandøren har brukt de mest akutte virkemidlene. Hvis evalueringen, begrunnelsen, innsynshåndteringen eller tildelingen har feil, kan saken fortsatt leve videre.
Bruk karensperioden – ikke som sovepute
Derfor bør oppdragsgiver ikke bruke karensperioden som sovepute. Perioden bør brukes til å:
- kontrollere begrunnelsen
- håndtere innsynskrav
- vurdere innsigelser
- avklare om det finnes feil som bør rettes før kontrakten signeres
Det er bedre å oppdage og rette en feil i karensperioden enn å la den følge kontrakten ut.
Min vurdering
Karensperioden er en sperrefrist for kontraktsinngåelse, ikke en klagefrist for leverandøren. Når oppdragsgivere behandler de ti dagene som om de er en preklusjonsfrist, gir det en falsk trygghet. Klageretten overfor oppdragsgiver er der hele tiden – og den kan utløse både erkjennelse, erstatningsvurdering og videre prosess.
Karensperioden gir adgang til å signere. Den gir ikke immunitet.
Den som vil ha en trygg anskaffelse, må sikre at evalueringen og begrunnelsen tåler dagslyset – ikke regne med at klokken løser problemet.