KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2008/106: Prismodell og begrunnelsesfrist – rullestoler
Faktum
NAV Drift og utvikling kunngjorde 7. februar 2008 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for manuelle allround- og komfortrullestoler, fordelt på 16 produktposter. Tre tildelingskriterier ble oppgitt med lik vekt på 33 %: «Funksjonelle egenskaper», «Tilpasningsmuligheter» og «Totalkostnad for oppdragsgiver». Seks leverandører leverte tilbud, alle ble ansett kvalifiserte. I tildelingsbrevet av 28. april 2008 fremgikk en prismodell der poeng for «Totalkostnad» ble beregnet ved å multiplisere forholdet mellom gjennomsnittspris og produktpris med fem. En formelfeil i vektingsmodellen ble avdekket og rettet 13. mai 2008, noe som endret utfallet i flere produktposter. Klager Sunrise Medical AS ba 5. mai 2008 om nærmere begrunnelse for tildelingskriteriene samt forklaring på totalkostnadsberegningen. Korrekt forklaring på prismodellen ble ikke gitt før i innklagedes brev av 12. juni 2008 – 38 dager etter anmodningen. Klager anførte at prismodellen i praksis umuliggjorde maksimal poenguttelling og dermed forskjøv den reelle vektingen av «Totalkostnad» bort fra forutsatt 1/3. Klager innga formell klage 23. mai 2008 og brakte saken inn for klagenemnda 20. juni 2008.
KOFAs vurdering
1. 15-dagers fristen for nærmere begrunnelse (FOA 2006 § 20-16(4)). Rettsregel: Oppdragsgiver skal senest innen 15 dager etter skriftlig anmodning gi en nærmere begrunnelse for hvorfor leverandøren ikke tildeles kontrakt, herunder redegjøre for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler. KOFAs tolkning: En nærmere begrunnelse forutsettes å sammenligne mer inngående det valgte tilbudet med det tilbudet som leverandøren har fremmet, og kravet til innhold fastsettes på bakgrunn av innholdet i den konkrete anmodningen. Avgjørende faktum: Klagers brev av 5. mai 2008 ble av klagenemnda tolket slik at det også omfattet en anmodning om forklaring på totalkostnadsberegningen. Korrekt og fullstendig forklaring ble først gitt i brev av 12. juni 2008, 38 dager etter anmodningen. Delkonklusjon: Innklagede hadde oversittet 15-dagers fristen i FOA 2006 § 20-16(4). Nemnda bemerket at fristoversittelsen rent faktisk ikke hadde hatt betydning ettersom klager allerede hadde inngitt formell klage. Brudd konstatert.
2. Poengsetting for tildelingskriteriet «Totalkostnad» – krav til forutberegnelighet (LOA 1999 § 5). Rettsregel: Oppdragsgivers poengsetting av pris må sikre at «relevante prisforskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene tilbudene gis», og vektingen av tildelingskriteriene skal gjennomføres slik konkurransegrunnlaget angir. KOFAs tolkning: Oppdragsgiver utøver et skjønn ved verdsettelse av prisforskjeller, men dette skjønnet kan overprøves dersom poengsettingen i praksis medfører at et tildelingskriterium tillegges vesentlig mindre reell vekt enn forutsatt. Det er ikke tilstrekkelig at modellen formelt er konsistent – den må også faktisk premierer prisforskjeller i et rimelig omfang. Med referanse til sak 2008/67 presiserte nemnda at dersom bare en begrenset del av poengskalaen utnyttes under priskriteriet mens hele skalaen benyttes under de øvrige kriteriene, forskyves den reelle vektingen. Avgjørende faktum: Innklagedes modell krevde at en tilbyder måtte ha 50 % under gjennomsnittspris for å oppnå 10 poeng. De øvrige tildelingskriteriene ble evaluert etter en tabell der hele skalaen fra 0–10 ble brukt. I de påklagede postene var det henholdsvis to, ni, fire og fire tilbudte produkter. Nemnda pekte på at modellen ved få tilbud eller prismessig homogene tilbud «gjør det i praksis vanskelig» å oppnå høy poengsum for pris, slik at «Totalkostnad» i realiteten tillegges mindre vekt enn de to andre kriteriene. Delkonklusjon: Innklagede hadde «ikke i tilstrekkelig grad premiert forskjeller av betydning i tilbydernes priser», og hadde brutt kravet til forutberegnelighet i LOA 1999 § 5. Brudd konstatert.
3. Øvrige anførsler. Klagefrist: Den opprinnelige klagefristen på fire dager var for kort, men den etterfølgende forlengelsen til 3. juli 2008 ga klager en reell klageadgang; anførselen førte ikke frem. Parallelle rammeavtaler (FOA 2006 § 15-3): Innklagede hadde saklig begrunnet behovet for å anta to produktserier under post 15 ut fra ulik setebredde og brukervektbegrensning; klagenemnda fant ikke grunn til å overprøve det innkjøpsfaglige skjønnet. Kvalitative vurderinger under post 5b: Innklagedes begrunnelse for trekk under «Funksjonelle egenskaper» og «Tilpasningsmuligheter» bygde på opplysninger gitt i klagers eget tilbud; vurderingene ble ikke ansett uforsvarlige. Forutberegnelighet vedrørende vektklasser: Kravspesifikasjonens angivelse av brukervektintervaller per produktpost var tilstrekkelig til å ivareta forutberegnelighet og likebehandling.
Konklusjon
Klagenemnda konkluderte med brudd på to punkter: (1) NAV Drift og utvikling hadde oversittet 15-dagers fristen for nærmere begrunnelse i FOA 2006 § 20-16(4), og (2) innklagede hadde brutt kravet til forutberegnelighet i LOA 1999 § 5 ved å benytte en prismodell for tildelingskriteriet «Totalkostnad» som ikke i tilstrekkelig grad premierte prisforskjeller mellom tilbyderne. Klagers øvrige anførsler førte ikke frem.
Praktisk betydning
Avgjørelsen klargjør at en prismodell basert på prosentvis avvik fra gjennomsnittspris kan utgjøre et regelverksbrudd dersom modellen i praksis gjør det tilnærmet umulig å oppnå høy poengsum for pris, mens hele poengskalaen utnyttes under de øvrige tildelingskriteriene. Reell vekting av tildelingskriteriene må faktisk gjennomføres, ikke bare formelt angis. Avgjørelsen understreker videre at 15-dagers fristen for nærmere begrunnelse i FOA 2006 § 20-16(4) løper fra det tidspunktet en fullstendig og korrekt begrunnelse faktisk er gitt, og at fristen gjelder alle deler av leverandørens anmodning – herunder spørsmål om prismodellens innretning.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
2008/106 NAV Drift og utvikling
Innklaget: NAV Drift og utvikling
Klager: Sunrise Medical AS
Avgjørelse: Brudd på regelverket
Type sak: Prioritert rådgivende sak
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av rammeavtaler for manuelle rullestoler. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 ved å bruke en beregningsmodell for tildelingskriteriet ”Totalkostnad” som ikke i tilstrekkelig grad premierte forskjeller av betydning i tilbydernes priser. Innklagede hadde videre brutt 15 dagers fristen for å gi en nærmere begrunnelse, jf forskriftens § 20-16(4). Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 10. november 2008 i sak 2008/106 Klager: Sunrise Medical AS Innklaget: NAV Drift og utvikling Klagenemndas medlemmer: Per Christiansen, Bjørg Ven og Jakob Wahl Saken gjelder: Krav til forutberegnelighet ved bruk av evalueringsmodeller. Klagefrist. Frist for å gi nærmere begrunnelse.
Bakgrunn
(1)NAV Drift og utvikling (heretter kalt innklagede) kunngjorde 7. februar 2008 konkurranse om anskaffelse av rammeavtaler for manuelle rullestoler, henholdsvis allround- og comfortrullestoler. Konkurranseprosedyren var åpen anbudskonkurranse etter forskrift om offentlige anskaffelser del III. Tilbudsfristen var satt til 31. mars 2008 kl. 12.00.
(2)Anskaffelsen omfatter 16 ulike produktposter. Enkelte av produktpostene er delt inn i underposter. Det skaltildeles kontrakt separat for hver av produktpostene, samt for hver underpost som er opprettet. I henhold til konkurransegrunnlagets punkt 1.3.1 fremkommer det at det fortrinnsvis vil bli valgt et produkt (en produktserie) fra en leverandør per produktpost. Det hitsettes fra punkt 1.3.1 Anskaffelses formål: ”[…] Det vil bli inngått rammeavtaler med flere leverandører. Det vil fortrinnsvis bli valgt produkt(serie) fra 1 leverandør pr. produktpost. Dersom behovet innenfor en produktpost ikke kan dekkes med bare én produkt(serie), vil det kunne velges flere produkter pr. produktpost fra én eller flere leverandører. Oppdragsgiver forbeholder seg i så tilfelle rett til å plukke enkeltstørrelser fra leverandørenes tilbud i en post, da det ikke er ønskelig med parallelle rammeavtaler.”
(3)Tildelingskriteriene fremkom av konkurransegrunnlagets punkt 5.1: ”5.1 Tildelingskriterier Det vil bli foretatt en selvstendig evaluering og tildeling pr. produktpost. Tildelingen skjer på grunnlag av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,
basert på følgende kriterier for postene 1 til og med post 16: Tildelingskriterier Vekt Funksjonelle egenskaper 33% Tilpasningsmuligheter 33% Totalkostnad for oppdragsgiver 33% Funksjonelle egenskaper (33%) Herunder, men ikke begrenset til: 1) Grad av hvor godt regulering og justeringer er integrerte slik at de ikke utsettes unødig for slitasje. 2) Hvor enkelt det er å skifte ut standard deler med tilbudt tilbehør A 3) Grad av muligheter til å innstille tyngdepunktet på rullestolen ved å flytte drivhjulene horisontalt og vertikalt (gjelder kun allround rullestoler produktpost nummer 1-12). Tilpasningsmuligheter (33%) Herunder, men ikke begrenset til: 1) Tilbehørsprogram. Grad av relevant tilbehørsprogram utover minstekravene. Relevant tilbehør er listet opp i pkt. 1.2 Kundens Kravspesifikasjon. 2) Hvor enkelt det er å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved bruk av tilbehør. Totalkostnad for oppdragsgiver (33%) 1) Pris rullestol, beregnet som gjennomsnittet av tilbyders rullestolserie innenfor hver produktpost. 2) Økonomiske konsekvenser av eventuelle forbehold til avtalen 3) Pris slitedeler (ved sammenligningen vil prisen beregnes ved å legge sammen tilbudt pris for 1 stk av hver opplistete slitedel) Slitedeler for allroundrullestoler er: Ryggtrekk, setetrekk, forbretthenger, fotbrettplate, svinghjul, svinghjulsgaffel, armlenepad og ledsagerhåndtak. Jf. Bilag 2h Slitedeler for komfortrullestoler er: Ryggtrekk, setetrekk, forbretthenger, fotbrettplate, svinghjul, svinghjulsgaffel, armlenepad, ledsagerhåndtak, ryggpute, setepute, nakkestøtte og leggstøtte. Jf. Bilag 2i”
(4)Seks leverandører leverte tilbud innen tilbudsfristensutløp. Alle ble ansett kvalifiserte.
(5)Den 28. april ble det sendt ut meddelelse om tildeling til tilbyderne. Det hitsettes fra tildelingsbrevet: ”Anbud 0280 B Manuelle rullestoler, Allround- og Komfortsegmentet Intensjon om avtaleinngåelse for: • Manuell bakhjulsdreven rullestol, allround, Post 1-12 • Manuell bakhjulsdreven rullestol, komfort, Post 13-16 Vedlagt oversendes en oversikt over antatte produkter som vi har intensjon om å inngå avtale på, samt de av Deres produkter som ikke er antatt. Produktoversikten viser tildelingskriteriene samt vektingen av hvert produkt. Det er den totale poengsummen som avgjør om et produkt kan antas eller ikke. Der det vinnende produktet ikke har dekket alle størrelser, har vi komplettert serien med neste produkt på listen. Likeså har vi plukket flere produkter for å dekke en størrelsesserie.
Ved rangering av pris, er det beregnet %-vis avvik fra gjennomsnittsprisen, og den gjennomsnittlige poengsummen (5) er korrigert med tilsvarende %-sats. Klagefristen er satt til 9.5.2008. […]”
(6)Klagers produktserie (Breezy Relax) fikk høyest poengsum i post 15. Stolene ble tilbudt i setebreddene 37, 42 og 47 cm. Alu rehabs produktserie Netti III Comfort ble også antatt under denne posten. Denne stolen ble tilbudt i seks standard setebredder: 35, 38, 40, 43, 45 og 50 cm.
(7)Klager ba i brev av 5. mai 2008 om en nærmere begrunnelse for resultatet av konkurransen vedrørende tildelingskriteriene ”Funksjonelle egenskaper” og ”Tilpasningsmuligheter” for enkelte av sine tilbudte produkter. Det hitsettes fra brevet: ”Vi ønsker med dette å be om en nærmere begrunnelse for resultatet av konkurransen for de 2 første tildelingskriteriene Funksjonelle egenskaper og Tilpasningsmuligheter for følgendeprodukter: -Breezy BasiX i post 3b -Quickie CIassic 160 i post 5b -Quickie CIassic 160 XL I post 7b -Breezy Relax i post 15 -Breezy Relax XL i post 16 I tillegg har vi spørsmål som vi ønsker en forklaring på i forhold til totalkostnadsberegning: På hvilken måte får NAV 5 poeng som en gjennomsnittsum? Hvordan sikrer NAV at totalkostnadene med denne utregning virkelig blir vektet som 33% av tildelingskriteriene? Vi imøteser en forklaring på disse punkter, da vi ikke kan se eller forstå hvordan dette er ivaretatt. Dette brev skal ses på som en foreløpig klage gitt innen tidsfristen (9.mai). Vi forbeholder oss retten til å komme med en nærmere begrunnelse og dokumentasjon for en eventuell endelig klage.”
(8)Innklagede sendte den 13. mai 2008 brev til leverandørene med korrigering av tildelingsbeslutningen i konkurransen da det forelå en formelfeil i den anvendte vektingsmodellen. Dette hadde resultert i at de tre tildelingskriteriene ikke ble vektet likt. Det hitsettes fra brevet: ”Ved gjennomgang ble det avdekket en feil i vektingsmodellen som er benyttet ved evaluering av Anbud 0280 B. Modellen skulle vekte de tre tildelingskriteriene: Funksjonelle egenskaper, Tilpasningsmuligheter og Pris likt, men på grunn av de forskjellige underkriteriene under hvert hovedkriterium, er ikke dette blitt ivaretatt. Vi beklager dette. Feilen rettes opp ved å beregne gjennomsnittspoeng for hvert tildelingskriterium før summering. Korrigeringen har resultert i endring av utfallet i postene 4a, 4b, 6b, 7b, 15 og 16. Til informasjon har tilsvarende justering for anbud 0280 (Hjelpemanøvrerte-, Aktiv-og Barne rullestoler samt rullestoler med ståfunksjon) ikke ført til endring avutfallet
Vedlagt oversendes en ny oversikt over antatte produkter som vi har intensjon om å inngå avtale på, samt de av Deres produkter som ikke er antatt. Produktoversikten viser tildelingskriteriene samt vektingen av hvert produkt. Det er den totale poengsummen som avgjør om et produkt kan antas eller ikke. Der det vinnende produktet ikke har dekket alle størrelser, har vi komplettert serien med neste produkt på listen. Likeså har vi plukket flere produkter for å dekke en størrelsesserie. Ved rangering av pris, er det beregnet %-vis avvik fra gjennomsnittsprisen, og den gjennomsnittlige poengsummen (5) er multiplisert med tilsvarende %-sats. Klagefristen er satt til 23.5.2008.”
(9)Vedlagt brevet lå en oversikt over antatte produkter, samt en oversikt over de av klagers produkter som ikke var antatt. Fra vedlegget under post 5b fremgikk det at klagers produkt Quickie Classic 160 var trukket to poeng under tildelingskriteriet ”Funksjonelle egenskaper” fordi ”Kryss-stabilisator og låsemekanismer for benstøtte er i plast og vurdert mindre solid enn konkurrerende produkter som har alle eller flere av løsningene i metall”. Det gikk videre frem under tildelingskriteriet ”Tilpasningsmuligheter” at klagers produkt var trukket 1 poeng under underkriteriet ”Hvor enkelt er det å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved hjelp av tilbehør” fordi det var ”begrenset alternative rygger da bare Jay rygger er tilbudt alternativ”.
(10)Den 13. mai 2008 sendte innklagede også brev til klager med utvidet begrunnelse for de to første tildelingskriteriene, jf klagers forespørsel av 5. mai 2008.
(11)Klager påklaget tildelingen i brev av 23. mai 2008. Det siteres fra klagens innledning: ”Det er flere forhold ved NAVs tildelingsprosess som vi med dette brev klager på. Først og fremst mener vi den modell som er benyttet for poengberegning ikke sikrer at tildelingen følger den vektingen mellom de ulike tildelingskriteriene som NAV har oppgitt i Konkurransegrunnlaget. Den strider videre mot de grunnleggende anbudsrettslige krav om forutsigbarhet, etterprøvbarhet og likebehandling. Dette behandles i pkt 2 nedenfor. Videre har vi innsigelser mot NAVs vurderinger innenfor enkelte av postene i konkurransen. Hva gjelder post 15, bestrider vi NAVs adgang til å anta to produktserier med overlappende produkter. Dette behandles under pkt 3. Hva gjelder post 3b mener vi avvisningen av vårt produkt Breezy BasiX er gjort på feilaktig grunnlag. Det redegjøres nærmere for dette under pkt 4. Hva gjelder post 5b mener vi vurderingene under Funksjonelle egenskaper er tatt på sviktende faktisk grunnlag, og vi vil legge frem dokumentasjon som viser at det ikke er noen kvalitetsforskjell på det materialet som er benyttet i Sunrises produkt og materialet benyttet i de konkurrerende produkter. Det vises i så måte til pkt. 5.1.Videre vil vi vedrørende denne posten også hevde at begrunnelsen for vurderingen av Tilpassningsmuligheter er tatt på feilaktig faktisk grunnlag, ettersom Quickie Classic 160 i følge tilbudet tilbys med en hel rekke ulike typer rygger. Det vises til pkt 5.2 under for detaljer. Også under post 4h er det slik vi ser det gjort vurderinger på sviktende faktisk grunnlag, her i forhold til vårt produkt Breezy RubiX. Dette gjelder under kriteriet Funksjonelle egenskaper, nærmere bestemt vurderinger knyttet til svakhet i svinghjuloppheng samt den av NAV anførte kvalitetsforskjell mellom materialet i Sunrises produkt i forhold til
konkurrerende produkter, jf ovenfor. Tilsvarende er det benyttet uriktig faktisk grunnlag under kriteriet Tilpasningsmuligheter, da det ikke er korrekt at det er stor avstand mellom fotbrett. Dette vil kommenteres nærmere i pkt 6. Avslutningsvis under pkt 7 følger noen konkluderende merknader og noen synspunkter vedrørende prosessen fremover.”
(12)Den 6. juni 2008 sendte innklagede en endret tildeling i produktpostene 4a og 4b som følge av avvisning av produkter fra en annen tilbyder. Klagefrist ble her satt til 16. juni 2008.
(13)Klagen av 23. mai 2008 ble besvart av innklagede i brev av 12. juni 2008. Klagen ble ikke tatt til følge, bortsett fra punktet som gjaldt avvisning av klagers produkt under produktpost 3b. Dette produktet ble etter avklaring antatt, jf innklagedes brev av 19. juni 2008. Det hitsettes fra innklagedes brev av 12. juni 2008 for så vidt gjelder forklaring på vektingsmodellen: ”2 Vektingsmodellen Det påpekes i klagen at det ikke er mulig å oppnå 10 poeng ved poengberegning av pris. Prismodellen som er anvendt i evalueringen beregner forholdet mellom gjennomsnittspris og produktprisen, der gjennomsnittspris gir 5 poeng. Poeng beregnes ved å multiplisere forholdet mellom gjennomsnittspris og produktpris med 5. (5 er gjennomsnittlig poengscore på en skala fra 0-10) Ved å summere poeng-score for hvert av de tre tildelingskriteriene, vil hvert kriterium være vektet med 1/3. I den anvendte modellen er det mulig å oppnå 10 poeng. For at dette skal inntreffe må produktprisen være 50% lavere enn gjennomsnittspris. NAV Drift og utvikling er således av den oppfatning at den anvendte modellen er velegnet, og gir en balansert vekting av tildelingskriteriene Funksjonelle egenskaper, Tilpasningsmuligheterog Pris. Sunrise Medical AS' oppfatning er at NAV ikke har fulgt sin egen modell. I innstillingsbrevet er det gitt en feilaktig beskrivelse av den anvendte prismodellen. Vi beklager dette. Modellen som er beskrevet er ikke den som faktisk er benyttet. Modellen som er benyttet er beskrevet i ovenstående avsnitt. Sunrise Medical AS etterlyser svar på spørsmål fremsatt i brev av 5.mai 2008 vedrørende forklaring på forhold til totalkostnadsberegning, og på hvilken måte NA V får 5 poeng som gjennomsnittssum. Vi ser at vårt brev av 13.5.2008 ikke besvarer dette. Viser til ovenståene avsnitt hvor dette er forklart.”
(14)Klagers forespørsel om forlenget klagefrist ble avslått ved innklagedes e-post av 16. juni 2008.
(15)Saken ble brakt inn for klagenemnda i brev av 20. juni 2008.
(16)I brev av 24. juni 2008 til tilbyderne ble klagefristen allikevel utvidet til 3. juli 2008 fordidet ibrev av 12. juni 2008 var gitt nye opplysninger om hvordan poeng vedrørende ”Totalkostnad” var beregnet.
(17)Kontraktinngåelse avventes til klagenemnda har behandlet saken.
Anførsler
Klagers anførsler
Urimelig kort klagefrist
(18)Klager anfører at innklagede har brutt forskriftens § 22-3 ved ikke å innrømme klager en rimelig frist for å klage etter at en begrunnelse som tilfredsstiller kravene i forskriftens § 20-16 (1) var gitt.
(19)Klager fikk først ved innklagedes brev av 12. juni 2008 riktig forklaring på vektingsmodellen som ble benyttet. Klagefristens lengde må beregnes ut fra dette tidspunktet. En frist som løper ut først virkedag etter tilstrekkelig begrunnelse var mottatt, tilfredsstiller ikke forskriftens krav om ”rimelig tid”.
(20)Innklagedes senere forlengelse av klagefristen hjelper ikke på den feil som her ble begått. Rettingen av feilen ble først foretatt etter at klager hadde sendt klage til klagenemnda, og for kort klagefrist kan ha betydning for et eventuelt senere erstatningssøksmål. Klager ber klagenemnda uttale seg om det foreligger brudd på regelen omklagefrist. 15 dagers fristen for nærmere begrunnelse
(21)Klager anfører at innklagede ikke har overholdt 15 dagers fristen for å gi en nærmere begrunnelse, jf forskriftens § 20-16(4). Klager ba om en slik begrunnelse i brev av 5. mai 2008, og mottok en korrekt begrunnelse fra innklagede 38 dager senere, i innklagedes brev av 12. juni 2008. Tildelingskriteriet ”Totalkostnad”/ vektingsmodell
(22)Klager anfører at innklagedes modell for poengsetting av tildelingskriteriet ”Totalkostnad” i post 2b, 4b, 5b og 7b strider mot konkurransegrunnlaget og kravene til forutberegnelighet i lovens § 5 da tildelingskriteriet ikke vektes 1/3. Klager anfører videre at modellen strider mot anbudskonkurransens formål om å velge det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.
(23)Klager viser til at innklagedes modell for poengberegning og vekting av tildelingskriteriet ”Totalkostnad” ikke sikrer at ”relevante prisforskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene tilbudene gis”. En prisforskjell mellom to produkter vil alltid bli redusert betraktelig når den regnes om til poeng. Det vises til at prisen på et tilbud blir vurdert opp mot en referansepris satt med utgangspunkt i de faktisk inngitte tilbudene og et grunnleggende problem med slike modeller er at de dels påvirkes av uvedkommende priser, dels at de ikke konsistent gjennomfører den vektingen mellom pris og kvalitet som er satt i konkurransegrunnlaget, se FADs elektroniske veileder bokmål side 197, samt det svenske Konkurrensverkets uppdragsforskningsserie 2004:1. Modellen har også en svakhet ved at den ikke differensierer mellom to meget rimelige priser ved at begge disse vil få ti poeng helt uavhengig av prisforskjellen disse i mellom.
(24)Klager anfører videre at jevn høy kvalitet på produktene som det fremkommer av innklagedes tilsvar, medfører at det er desto viktigere å ha en modell som evner å skille tilstrekkelig mellom ulike priser. Modellen kan ikke sies å produsere det mest fordelaktige økonomiske resultat når valget under for eksempel post 5b faller på en stol
som er 20 % dyrere enn klagers stol, tiltross for at stolen kun scorer 0,5 og 0,67 poeng mer enn klagers stol på de kvalitative kriteriene.
(25)Det følger av forskriftens § 22-2 (2) at ”oppdragsgiver skal angi den relative vektingen som gis hvert av [tildelings]kriteriene”. Vektingen som fremgår av konkurransegrunnlagets punkt 5.1 gjennomføres ikke ved evalueringen av de ulike tildelingskriteriene. Ved å benytte et annet utgangspunkt under tildelingskriteriet ”Totalkostnad”, enn de øvrige tildelingskriteriene, sikres det ikke at ”Totalkostnad” oppnår en vekting på 1/3. I praksis vil slik vekting være svært vanskelig å oppnå. For de to andre tildelingskriteriene er det mulig å score 10 poeng, mens det i angjeldende tildelingskriteriet kun er mulig dersom tilbudte produkt har en pris som er halvparten av gjennomsnittsprisen av de inngitte tilbudene. Dette fører til at leverandørene ikke får like god uttelling på god pris som på gode funksjonelle egenskaper eller gode tilpasningsmuligheter, og vektingen på 1/3 av hvert tildelingskriterium blir derfor ikke oppfylt ved tildelingen. Ettersom god pris gis så vidt lite utslag ved for den samlede poengsummen, er heller ikke poengskalaen egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, hvilket utgjør en ytterligere svakhet ved modellen.
(26)Tidligere klagenemndspraksis viser (sakene 2005/50 og 2007/157) hvor stor en prisforskjell kan være mellom to produkter uten at det gjenspeiles i poengene. At det foreligger så dårlig samsvar mellom prisforskjeller og poengforskjeller som i den foreliggende sak, ligger etter klagers oppfatning langt utenfor oppdragsgivers frie skjønn, og må kunne overprøves av klagenemnda. Det manglende samsvaret fører til usaklig forskjellsbehandling, og strider også mot konkurransegrunnlagets vekting av tildelingskriteriene med 1/3 vekt av hvert tildelingskriterium. Innklagede har inngått flere parallelle rammekontrakter i strid med regelverket.
(27)Klager anfører at innklagede kun kan supplere et antatt produkt med enkeltstørrelser fra en annen serie. En slik forståelse av konkurransegrunnlaget punkt 1.3.1 er lagt til grunn i referatet pkt. 4 fra tilbudskonferansen den 27. september 2007 i anbud 0280 som gjaldt manuelle rullestoler. Innklagede hadde dermed på bakgrunn av konkurransegrunnlaget ikke adgang tilå komplettere Breezy Relax med hele serien til Netti III Comfort.
(28)Klager anfører videre at innklagedes supplering av en antatt produktserie med den komplette produktserien til et annet produkt for post 15 strider både mot konkurransegrunnlaget punkt 5.1 og forskriftens § 15-3.
(29)Til støtte for dette anføres det at hver enkelt av størrelsene i serien til Netti III Comfort utgjør substitutter for de enkelte størrelsene Breezy Relax tilbys i, og innklagede har ikke adgang til å supplere med substitutter til det antatte produkt. Dersom det suppleres med substitutter vil det i realiteten inngås parallelle rammeavtaler som det ikke er adgang til da Breezy Relax dekker det fullstendige behovet.
(30)Breezy Relax kan bygges ut og inn med sideputer hvilket fører til at den oppnår samme setebredde som stolene i Netti III Comfortserien. Brukernes behov dekkes vesentlig bedre med Breezy Relax’ 15 stolbredder, selv om disse delvis fremkommer ved hjelp av sideputer og hvor intervallene varierer mellom 1 cm og 2 cm, enn kun med Netti III Comforts 6 faste stolbredder hvor intervallet varierer mellom 2 og 5 cm. Utbygging ved hjelp av seteputer synes videre ikke som noe problemstilling under de andre postene under comfortsegmentet.
(31)Klager anfører subsidiært at det i alle fall for enkelte størrelser er antatt substituerbare produkter, og at det derfor er inngått ulovlige rammeavtaler. Dette gjelder de setebredder hvor det kun skiller 1 cm mellom klagers stol og setebredden til Netti III Comfort.
(32)Dette betyr at enkelte av de supplerende stolene i realiteten gjelder samme ytelse som stoler levert av vinneren. Innklagede har dermed inngått parallelle rammeavtaler. Dette gjelder særlig standard setebredde 37 cm og 42 cm hvor klagers stoler er supplert med Alu rehabs’ Netti stoler med standard bredde 38 cm og 43 cm, med andre ord 1 cm forskjell. To stoler med så lik standard bredde er ikke antatt under noen annen post i anbudet. At det skiller 1 cm på standard bredde endrer ikke dette, da produktene må regnes som substituerbare, også hvis en ser bort fra den minimale utbygningen med sideputer somville vært nødvendig for å gjøre stolbredden helt identisk.
(33)Klager anfører at vurderingen av behov for ulike setebredder ikke er gjennomgående for alle poster. I post 14, er Red Azalea ikke supplert med andre stoler til tross for at denne kun leveres i fire standardsbredder. Størrelsen på intervallene mellom hver setebredde er identisk med spennet mellom setebreddene til klagers produkt Breezy Relax. Klager kan derfor ikke se at brukerne ikke får tilfredsstilt sine behov med klagers produkt i post 15, når det ikke er nødvendig å supplere valgte produkt i post 14 med tilsvarende spenn mellom setebreddene i post 14, med andre stoler.
(34)Klager anfører videre at innklagedes anførsel om at Breezy Relax ikke dekker vektklassen fra 141 til 150 kg er irrelevant i og med at de fleste brukerne vil veie langt mindre enn 141 kg. At det ikke finnes noen poster for komfortstoler med brukervekt under 121 kg viser dette. Det vises videre til at Netti III Comfort har en vektbegrensning på 145 kg.
(35)Til NAVs påstand om at Sunrises Breezy Relax er en meget liten rullestolserie, vil klager presisere at det somer relevant i denne saken, er antall ulike faste bredder. Klager ber videre innklagede opplyse hvilke rullestoler på markedet som finnes i opptil 50 ulike faste bredder. Klager anfører at faste størrelser på stoler er helt irrelevant da saken dreier seg om faste setebredder. Feil ved vurderingen under de kvalitative tildelingskriteriene under post 5B
(36)Klager anfører at poenggivning under tildelingskriteriet ”Funksjonelle egenskaper” under post 5b er basert på feil fakta og savner saklig begrunnelse. Quickie Classic 160 er laget av høygrads aluminium og ikke av plast, som det går frem av innklagedes begrunnelse.
(37)Klager bestrider videre at kompositt er mindre slitesterkt enn metall, se klagen av 23. mai 2008, mens innklagede har gitt bedre poengsum til løsninger som har metall i støtutsatte deler. Klager savner en grundigere dokumentert begrunnelse, og innklagedes vurderinger er ikke tilstrekkelig etterprøvbare etter lovens § 5. Klager bestrider innklagedes påstand om at de omhandledede delene i benstøtten og krysstabilisatoren i Quicky Classic 160 utgjør ”kjente svakheter”, når klagers egne erfaringstall hva gjelder reklamasjoner og garantisaker er så lave at de stastistisk sett er neglisjerbare.
Poenggivning under tildelingskriteriet ”Tilpasningsmuligheter” under post 5B er basert på feil fakta og savner saklig begrunnelse
(38)Klager anfører at poenggivning under tildelingskriteriet ”Tilpasningsmuligheter”, underkriteriet ”Hvor enkelt er det å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved hjelp av tilbehør” under post 5b er basert på feil fakta og savner saklig begrunnelse. Vurderingen er heller ikke tilstrekkelig begrunnet slik at den er i strid med det generelle kravet til etterprøvbarhet.
(39)Innklagedes begrunnelse er feil ettersom velcrobåndene på Quickie Classic 160 ikke sitter festet til ryggtrekket, men er festet til stolens ryggrør slik som er tilfelle for de fleste andre konkurrerende stoler på markedet.
(40)Klager anfører at Quickie Classic 160 både har de samme tilpasningsmulighetene ved hjelp av velcrobåndene som alle andre stoler og i tillegg kan tilbys med et stort antall rygger. Klager mener at ryggprogrammet bestående av Jay J2 rygger, Jay J3 rygger og Unistabil ryggputer er det klart mest fleksible på markedet med hensyn til tilpasningsmuligheter til rullestolene.
(41)Det anføres videre at innklagede hadde plikt til å avklare tilbudet da klager ikke fikk anledning til å demonstrere tilbehøret og heller ikke vedlegge reklamemateriell. Forutberegnelighet
(42)Klager anfører at innklagedes nye praksis med hensyn til betydningen av hvilken vektklasse man tilbyr de ulike stolene i, er i strid hva som er blitt opplyst/forespeilet i konkurransegrunnlaget og i lys av tidligere praksis. Praksisen er således i strid med kravet til forutberegnelighet og likebehandling.
Innklagedes anførsler
Klagefrist
(43)Innklagede er enig med klager i at fullstendig grunnlag for å se om innklagedes tildeling var korrekt ikke forelå før 12. juni 2008. De på dette tidspunktet oppgitte klagefrister var ikke i samsvar med regelverket, og innklagede forlenget derfor klagefristen i brev av 24. juni 2008 til 3. juli 2008. Innklagede anfører at han med dette har rettet opp den feil som tidligere forelå vedrørende klagefristens lengde, og at det ikke lenger foreligger brudd på regelverket på dette punktet. Nærmere begrunnelse
(44)Innklagede anfører at innklagedes brev av 13. mai 2008 som forespurt i klagers brev av 5. mai 2008, gir en nærmere begrunnelse så vidt gjelder resultatene av konkurransen for flere navngitte produkter sett i forhold til tildelingskriteriene ”Funksjonelle egenskaper” og ”Tilpasningsmuligheter”. Klagers brev av 5. mai 2008 var ikke uttrykkelig en anmodning om ”nærmere begrunnelse” for hvorfor leverandøren ”ikke tildeles kontrakt” sett i forhold til totalkostnadskriteriet. Anmodningen vedrørende dette punktet hadde mer form av å være en generell henvendelse for hele konkurransen, også for produktposter hvor klager allerede var ansett å ha det økonomiske mest fordelaktige tilbudet. Det er ikke åpenbart at regelen om 15 dagers frist i forskriftens § 20-16(4) kommer til anvendelse.
(45)Når det gjelder klagers brev av 23. mai 2008 var dette en klage over den modell som er benyttet for vurdering av kriteriet ”Totalkostnad”. Forskriftens § 20-16(4) kommer ikke
til anvendelse på dette forholdet. Klagen ble besvart i brev av 12. juni 2008, noe som var innen rimelig tid. NAVs modell for vekting av tildelingskriteriet ”Totalkostnad”
(46)Innklagede vedgår å ha gitt en feilaktig beskrivelse av modellen som ble benyttet for poengsetting av pris, jf tildelingsbrev av 28. april 2008 og brev av 13. mai 2008. Den anvendte modellen ble utdypet i brev av 12. juni 2008.
(47)Innklagede har valgt en modell som tar utgangspunkt i gjennomsnittpris og beregnet tilbudsprisenes avvik fra denne. Poeng beregnes ved å multiplisere forholdet mellom gjennomsnittspris og produktpris med fem. Poengsettingen i nærværende anskaffelse medførte at relevante prisforskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene som blir gitt. Den anvendte modellen anses å være balansert og forutsigbar, i tillegg til at den sikrer at ”relevante prisforskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene som gis”, jf. uttalelse fra klagenemndas sak 2007/117 premiss (23). Innklagedes poengsetting av pris kan ikke overprøves ut over dette.
(48)For øvrig er vekting av de ulike tildelingskriteriene foretatt som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Når det gjelder kriteriene ”Totalkostnad” og ”Funksjonelle egenskaper” er det her gitt høye karakterer fordi det var svært gode produkter som var tilbudt. Supplering av produktserier
(49)Det er ikke i strid med konkurransegrunnlaget å velge alle enkeltstørrelser innenfor den kompletterende produktserien dersom det er nødvendig for å dekke de nødvendige brukerbehov.
(50)Brukernes behov for rullestoler i vektgruppen 141 kg til 150 kg, det vil si produktpost 15, dekkes ikke av Sunrise medicals Breezy Relax alene. De tilbudte setebredder fra Breezy Relax er ikke tilstrekkelig for å dekke brukerbehovet i denne produktposten alene, og innklagede har derfor vurdert det som nødvendig å inngå kontrakt også for NettiIII Comfort.
(51)Formålet med rullestoltilpasning er at rullestolen skal passe kroppsmålene best mulig. Rullestolens størrelse har stor innvirkning på kjøreegenskaper, tilgjengelighet og fremkommelighet.
(52)På bakgrunn av det ovennevnte er innebygging med sideputer ikke vurdert til å være en fullgod løsning, og klagers tilbudte produkter dekker således ikke det totale behovet innenfor den aktuelle produktposten. Videre er Breezy Relax godkjent for brukervekten 141 kg, noe som medfører at om ikke annen stol hadde blitt valgt i tillegg, ville ikke brukergruppen som veier mer enn 141 kg ha noe rullestolvalg av denne typen rullestoler.
(53)Innklagede anfører på denne bakgrunn at de to leverandørenes tilbudte produkter ikke er substituerbare verken hva gjelder setebredde eller brukervekt. Det foreligger således ikke parallellitet. På bakgrunn av det ovenstående er det nødvendig å inngå kontrakt for hele serien av NettyIII Comfort for å kunne dekke rullestolbehovet for brukere over 141 kg, samt for brukere med behov for andre setebredder enn dem som finner i serien Breezy Relax.
(54)Når det gjelder klagers anførsel om at det foreligger en parallell situasjon i produktpost 14, medfører dette ikke riktighet. Rullestolen fra valgte leverandør i post 14 dekker brukernes behov bedre enn klagers stol i produktpost 15. Den dekker et vesentlig bredere setespenn, og den dekker bedre den brukergruppen post 14 er beregnet for.
(55)Innklagede bestrider at det vil bli inngått parallelle rammeavtaler i produktpost 15, all den stund de to rullestoltypene ikke dekker samme brukerbehov på grunn av ulik setebredde og ulik tålt vekt. Feil ved vurderingen under de kvalitative tildelingskriteriene under post 5B Poenggivningen under tildelingskriteriet ”Funksjonelle egenskaper”
(56)Innklagede anfører at poenggivningen under evalueringen av ”Funksjonelle egenskaper” underkriteriet ”Hvor godt reguleringer og justeringer er integrert slik at de ikke utsettes for unødig slitasje”, er basert på korrekt fakta og er saklig begrunnet.
(57)Det er trukket to poeng under underkriteriet ”Hvor godt reguleringer og justeringer er integrert slik at de ikke utsettes for unødig slitasje.” Innklagede fastholder vurderingen som er gitt i brev til klager av 12. juni 2008. Løsningen Quickie Classic 160 har på benstøttelåsen skal vurderes som svakere enn konkurrerende produkter som har denne løsningen i metall. Det faktiske forholdet er at øvre del av benstøtten på Quickie Classic 160 er av metall. Denne festes ved å sette den ned i en hylse av kompositt. Metallet er hardere enn kompositten og sliter derfor på kompositthylsen. Denne slitasjen fører til at kompositten deformeres eller utvides slik at komposittmaterialet til slutt sprekker. Dette er en kjent svakhet ved løsninger der benstøttens metalltapp festes i en hylse av kompositt.
(58)Når det gjelder kryss stabilisatoren, så er en slik del i plastmateriale vurdert som mer slitasjeutsatt enn konkurrerende produkter som har tilsvarende løsninger i metall. Grunnen til dette er at låseboltene er mer utsatt for å løsne fra plastmateriale enn fra metall. Dette medfører at staget løsner og rullestolen blir ustabil. Dette er årsaken til at Quickie Classic 160 er vurdert som noe dårlige enn konkurrerende produkter som har tilsvarende løsninger i metall, der låseboltene erfaringsmessig sitter bedre og er mindre utsatt for å løsne. Ovennevnte forhold vedrørende benstøtte og krysstabilisator er erfaringsmessig kjente svakheter ved de tilbudte/beskrevne løsninger, og således er de tilstrekkelig etterprøvbare.
(59)Således foreligger en korrekt vurdering vedrørende dette punktet. Vurderingen er basert på korrekte fakta og er saklig begrunnet. Etter innklagedes vurdering foreligger dermed ikke brudd på regelverket.
(60)Ved evalueringen av underkriteriet ”Hvor enkelt er det å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved bruk av tilbehør”, ble klagers produkt Quickie Classic trukket ett poeng da det kun var tilbudt Jay rygger. Vurderingen ble uttrykt noe feil i innklagedes svar på klagen av 12. juni 2008.
(61)Jay rygger som tilbehør begrenser tilpasningsmuligheten til enkeltbrukere. Dette produktet kan ikke tilpasses i høyden eller i bredden. Ryggløsninger som kan justeres både i høyden og i bredden er vurdert som en bedre løsning. Quickie Classic er en allround rullestol med kryssramme. Jay rygger er vurdert som lite egnet til denne typen
stoler da denne rullestolen ikke lenger kan sammenfoldes i krysset når det er montert en Jay rygg på den. Behovet for å kunne legge sammen rullestolen i kryss er vanligvis en av hovedårsakene til å velge en slik rullestol. Konkurrerende rullestoler som tilpasses til enkeltbrukerne med rygger som ikke blokkerer for sammenfolding i kryss er blitt vurdert som en bedre løsning enn Jay ryggløsningen til klager. Disse konkurrerende produktene har dermed en løsning som innebærer at det er enklere å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved hjelp av tilbehøret.
(62)Innklagede tilbakeviser at det er tilbudt 9 ulike typer Jay rygger. Ikke alle Jay rygger passer til alle tilbudte størrelser av rullestoltypen Quickie Classic 160. Unistabil ryggputer er kun tilbudt i to av de seks setebreddene som rullestoltypen er tilbudt i. Disse begrensningene vedrørende tilpasningsmuligheter har medført at produktet har fått ett poeng trekk under underkriteriet ”Hvor enkelt det er å tilpasse rullstolen til enkeltbrukere ved hjelp av tilbehør”.
(63)Innklagede avviser at en har vurdert feil produkter som anført av klager i sin kommentar til tilsvaret. Det vises til at Jay 3 er vurdert ut fra rullestolens rammekonstruksjon, samt opplysninger gitt i produkt- og prisskjema. Klager har ikke benyttet muligheten til å komme med tilleggsopplysninger her. Innklagede hadde nok opplysninger til å vurdere klagers produkt, og det forlå således ingen grunn til å foreta avklaring i medhold av forskriftens § 21-1(2).
(64)Jay 3 er kun tilbudt i 21 varianter, og disse er i tilbudet oppgitt til å passe nærmere bestemte rullestolstørrelser. Justeringsmuligheter fremgikk ikke av tilbudet. Innklagede har lagt til grunn det klager hadde oppgitt i produkt og prisskjemaet, og der er Jay ryggene oppgitt med faste bredder og høyder, samtidig som det ikke er opplyst omnoen reguleringsmulighet. Innklagede har således i evalueringen lagt til grunn at leverandørens egne opplysninger var korrekte.
(65)Innklagede viser til at Jay ryggene er fast, det vil si at ryggen ikke kan legges sammen, og stolen vil ikke kunne sammenfoldes i krysset til flatt format. Klager har videre ikke opplyst at Jay ryggene passer til rullestolen Quickie Classic 160 i setebreddene 38, 43, 48 cmi produkt og prisskjemaet.
(66)Når det gjelder Unistabil ryggputer har klager oppgitt i tilbudet at de kun passer til to av de seks setebreddene Quickie Classic er tilbudt i, og innklagede fastholder at trekket på 0,5 poeng under kriteriet ”Tilpasningsmuligheter” er korrekt.
(67)Innklagede anfører at det foreligger en korrekt vurdering basert på riktig faktum og evalueringen er saklig begrunnet. Det foreligger ikke brudd på regelverket. Forutberegnelighet
(68)Innklagede anfører at det ikke foreligger manglende forutsigbarhet eller brudd på kravet til likebehandling ved at brukerne skal velge rullestol ut fra produktpostenes angitte vektklasser. Det vises til at når det i kravspesifikasjonen er angitt ulike brukervektintervaller for ulike produktposter, må det være klart at brukertildelingen blant annet skal være i forhold til brukerens egen vekt. Klagers henvisning til spørsmål 20 i referatet er ikke relevant da spørsmålet knyttet seg til parallelle rammeavtaler, mens oppdeling av poster etter blant annet ulike vektklasser fremgikk uttrykkelig av kravspesifikasjonen også i det tidligere gjennomførte anbud 0280.
Klagenemndas vurdering
(69)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin opplyste verdi lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 41 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og III, jf forskriftens §§ 2-1 og 2-2. Klagefrist
(70)Det følger av forskriftens § 22-3 (1) at klager skal innrømmes en klagefrist etter at en begrunnelse som tilfredsstiller kravene i forskriftens § 20-16(1) er gitt. I dette ligger at leverandørene må få tilstrekkelig tid ut fra de konkrete forhold, til å vurdere om de skal klage over beslutningen, og til å utforme en slik klage. Klagefristen begynner først å løpe fra det tidspunktet det er gitt en begrunnelse som innholdsmessig er i samsvar med forskriftens krav. Fristen må sees i sammenheng med kravet om at det skal være mulig å få satt til side avgjørelsen, og at oppdragsgiveren skal kunne annullere tildelingsbeslutningen, jf§ 13-3 (2) og 22-2 (2).
(71)Det er ikke omtvistet at en slik begrunnelse først ble gitt i innklagedes brev til klager av 12. juni2008. Klagefristen var satt til 16. juni 2008, jf innklagedes brev av 6. juni 2008. Klagefristen ble utvidet til 3. juli 2008 ved innklagedes brev av 24. juni 2008.
(72)Den opprinnelige klagefristen på 4 dager er ikke tilstrekkelig i forhold til forskriftens krav til klagefristens lengde. Klagenemnda har imidlertid kommet til at utvidelsen av klagefristen til 3. juli 2008 har gitt klager en reell klageadgang og at klagefristen må sees ut fra den forlengede klagefristen i denne saken. Klagers anførsel fører dermed ikke frem. 15 dagers fristen for å gi en nærmere begrunnelse
(73)Av forskriftens § 20-16 (4) følger det at dersom en leverandør skriftlig anmoder om det, skal det senest innen 15 dager etter anmodning gis en ”nærmere begrunnelse for hvorfor […] leverandøren ikke tildeles kontrakt”. Det fremgår av bestemmelsen at oppdragsgiver ved kontraktstildeling skal redegjøre for "... det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler”.
(74)Klagenemnda har i flere saker lagt til grunn at en nærmere begrunnelse må forutsettes å skulle sammenligne mer inngående det valgte tilbudet med tilbudet til den leverandøren som anmoder om en nærmere begrunnelse, jf blant annet sakene 2003/49, 2005/8 premiss (35) og 2007/30 premiss (33). Videre har klagenemnda lagt til grunn at kravene til den nærmere begrunnelsens innhold og omfang til en viss grad vil måtte fastsettes på bakgrunn av innholdet i leverandørens skriftlige anmoding, jf sak 2003/61.
(75)I brev av 5. mai 2008 ba klager eksplisitt om en nærmere begrunnelse for de to tildelingskriteriene ”Funksjonelle egenskaper” og ”Tilpasningsmuligheter” for fem angitte produkter. Dette ble besvart i innklagede brev av 13. mai 2008, og er således innen 15 dagers fristen i § 20-16(4).
(76)Spørsmålet er om klagers forespørsel 5. mai også omfattet forklaring på totalkostnadsberegningen. Dette ble først nærmere besvart og begrunnet i innklagedes brev av 12. juni 2008.
(77)Hensikten med bestemmelsen om nærmere begrunnelse er at klager skal ha nødvendig grunnlag for å vurdere om innklagedes har handlet i samsvar med regelverket og om tildelingen er riktig. Klagenemnda oppfatter klagers brev av 5. mai 2008 dithen at han ber om en nærmere begrunnelse også for totalkostnadsberegningen.
(78)Da klager først ble forklart den riktige totalprisberegningen i brev av 12. juni 2008, har innklagede oversittet 15 dagers fristen for nærmere begrunnelse, jf forskriftens § 2016(4). I mellomtiden hadde klager v/sin advokat den 23. mai oversendt formell klage til NAV, hvor også modellen for poengberegningen av totalkostnaden var en del av klagen. Fristoversittelsen har altså rent faktisk ikke hatt betydning. Poengsetting for tildelingskriteriet ”Totalkostnad”
(79)Klager anfører at innklagedes modell for poengsetting av tildelingskriteriet ”Totalkostnad” strider mot konkurransegrunnlaget og kravene til forutberegnelighet i lovens § 5 da tildelingskriteriet ikke vektes med 1/3 hver slik som forutsatt. Klager presiserte i brev av 31. oktober 2008 at anførselen gjelder klagers produkter i post 2b, 4b, 5b og 7b. Klagers anfører videre at modellen strider mot anbudskonkurransens formål om å velge det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.
(80)Klagenemnda har i flere tidligere saker uttalt seg om poengskala ved evaluering av tildelingskriteriet pris. Det vises i denne sammenhengen til sakene 2005/20, 2005/201, 2006/40, 2007/30 og 2007/157. Fra klagenemndas avgjørelse i sak 2007/30 hitsettes følgende fra premiss (39): ”Ved verdsettelsen av forskjellene mellom tilbudene, herunder karaktersetting av prisen, utøver oppdragsgiver et skjønn som normalt ikke etterprøves rettslig. Oppdragsgivers poengsetting må imidlertid sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene tilbudene gis, jf klagenemndas sak 2005/201 premiss (42) og sak 2006/90 premiss (34).”
(81)Det fremgår av den foreliggende dokumentasjon at innklagede har beregnet prosentvis avvik fra gjennomsnittsprisen, og at den gjennomsnittlige poengsummen (5) er multiplisert med tilsvarende prosentsats. Klager har fått 6,05 poeng for et tilbud under post 5 b på kr 6 992, mens valgte leverandør har fått 5,01 poeng for et tilbud på kr 8 438 i samme post.
(82)Spørsmålet er om det forhold at innklagede har anvendt en poengsetting som gjør at en tilbyder må ha 50 % under gjennomsnittspris for å oppnå 10 poeng er forutberegnelig og faktisk fører til en vekting av kriteriet ”Totalkostnad” på 1/3. De andre tildelingskriteriene ble evaluert etter en tabell fra 1-10 hvor hele tabellen ble brukt.
(83)Klagenemnda har i sak 2008/67 uttalt seg om bruk av poengskala ved vekting av tildelingskriterier. Det siteres fra sak 2008/67 premiss (46) følgende: ”(46) Videre har klager anført at når bare den øverste ¼ av poengskalaen er benyttet under priskriteriet, og hele poengskalaen er tatt i bruk under de øvrige tildelingskriterier, har dette medført en forskyvning av vektingen av tildelingskriteriene
(47)I konkurransegrunnlaget var det oppgitt at poengskalaen under samtlige tildelings- og underkriterier gikk fra 0-10. Denne poengskalaen ble da også benyttet ved evalueringen av samtlige av kriteriene. Begrunnelsen for at tilbyderne kun fikk poeng som lå innenfor den øverste ¼ av skalaen på priskriteriet refererer seg således direkte
til de prisene tilbyderne innga, og innebærer derfor ikke at innklagede ikke har benyttet hele poengskalaen. På grunn av at prisdifferansen ikke var større, lå de poengene som ble gitt innenfor den øverste ¼ av skalaen”
(84)I foreliggende sak har innklagede lagt opp til at tilbudt pris må være halv pris av gjennomsnittsprisen for at det skal gis 10 poeng. Når det f eks er få tilbud, vil en slik modell føre til at det beste pristilbudet får stort utslag på gjennomsnittsprisen slik at det blir nesten umulig å oppnå en høy poengsum. Tilsvarende vil gjelde hvor det er mange tilbud som ligger prismessig nokså likt. Vanskeligheten i modellen ligger i at det ikke blir et rimelig utslag av prisforskjeller i poengtildelingen. For å få en god uttelling krever modellen forholdsvis stor prisforskjell mellom gjennomsnittet og laveste pris, hvilket er et problem.
(85)I de påklagede postene har det vært henholdsvis to, ni, fire og fire tilbudte produkter. Ved bruk av denne modellen blir det i praksis vanskelig å sørge for at tildelingskriteriet ”Totalkostnad” vektes med 1/3 når poengskalaen ikke utnyttes isamme grad som under de øvrige tildelingskriteriene. ”Totalkostnad” vil da i realiteten tillegges mindre vekt enn de to andre tildelingskriteriene. Klagenemnda har derfor kommet til at innklagede ikke i tilstrekkelig grad har premiert forskjeller av betydning i tilbydernes priser, og at det således foreligger brudd på kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 ved evalueringen av tildelingskriteriet ”Totalkostnad”. Supplering av produkter etc.
(86)Klager anfører at innklagede ikke kan supplere et antatt produkt med en fullstendig produktserie på bakgrunn av konkurransegrunnlagets punkt 1.3.1.
(87)Det er ikke bestridt at konkurransegrunnlaget ikke åpner for å inngå parallelle rammeavtaler. Klagenemnda finner for at ordlyden i konkurransegrunnlaget 1.3.1. ikke utelukker at innklagede kan anta alle enkeltstørrelser innenfor den kompletterende produktserien dersom det er nødvendig for å dekke de nødvendige brukerbehov, så lenge det ikke inngås parallelle rammeavtaler. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.
(88)Klager anfører videre at innklagedes intensjon om å supplere en antatt produktserie med den komplette produktserien til et annet produkt for post 15 strider mot konkurransegrunnlaget punkt 5.1 (tildelingskriterier) og forskriftens § 15-3, da det innebærer at det inngås parallelle rammeavtaler.
(89)Spørsmålet er om produktene fra de to valgte leverandørene under post 15 gjelder den samme ytelsen, slik at det inngås parallelle rammeavtaler i strid med konkurransegrunnlaget og forskriftens § 15-3.
(90)Det er på det rene at stolene i utgangspunktet ikke dekker samme setebredde, men ved hjelp av inn- og utbyggingsmuligheter dekker Breezy Relax 15 setebredder, herunder de setebreddene Netti III Comfort dekker. Innklagede anfører at innebygging med sideputer ikke er en fullgod løsning, og klagenemnda finner ikke grunn til å overprøve det innkjøpsfaglige skjønnet på dette punktet.
(91)Spørsmålet er så om de to antatte produktseriene gjelder samme ytelse når det ikke tas hensyn til inn- og utbyggingsmuligheter ved hjelp av sideputer, jf ovenfor. Innklagede anfører at ingen av produktene i serien Netti III Comfort utgjør substitutter for
produktene i Sunrise medicals Breezy Relax. Innklagede viser til at rullestolene skal passe brukerne best mulig, og at det er uhensiktsmessig med intervaller opp mot 5 cm, da dette kan føre til at brukerne får en rullestol som er opptil 4 cm bredere enn behovet tilsier. Også små forskjeller i setebredder vil være vesentlige fordi formålet med rullestoler og rullestoltilpasning innebærer at stolene individuelt skal være tilpasset brukerens størrelse best mulig. Dette får innvirkning på kjøreegenskaper, tilgjengelighet og fremkommelighet. Det vises videre til at Breezy Relax kun er godkjent for brukervekten 141 kg som er minimumsvekten innefor denne produktposten, mens Netti III Comfort har en vektbegrensning på 145 kg.
(92)Innklagede har redegjort for hvorfor det er antatt to produktserier under samme produktpost og klagenemnda kan ikke se at vurderingen er usaklig eller uforsvarlig. Klagenemnda finner ikke grunn til å overprøve innklagedes innkjøpsfaglige skjønn på dette punktet, heller ikke når det gjelder enkeltstørrelser der det kun foreligger 1 cm differanse mellom de ulike stolene. Evalueringen av de kvalitative tildelingskriterier under post 5B
(93)Klager har anført at det foreligger en rekke feil ved innklagedes tilbudsevaluering.
(94)Klagenemndas kompetanse til å prøve innklagedes innkjøpsfaglige vurderinger begrenser seg til å avgjøre om kravet til forsvarlig saksbehandling er overholdt, herunder om vurderingene bygger på et korrekt faktum og at de ikke er vilkårlige eller sterkt urimelige, og om vurderingene er i samsvar med kravene i lovens § 5.
(95)Klager anfører for det første at poenggivningen under tildelingskriteriet ”Funksjonelle egenskaper” under post 5b er basert på feil faktum og savner saklig begrunnelse da kryss-stabilisatoren til Quickie Classic er laget av høygrads aluminium og ikke av plast, samt at klager bestrider at kompositt er mindre slitesterkt enn metall. Klager anfører videre at evalueringen er i strid med lovens krav om etterprøvbarhet i § 5 da innklagede.
(96)Innklagede har grundig redegjort for de vurderinger som ligger til grunn for evalueringen under dette kriteriet, og klagenemnda kan ikke se de er uforsvarlige. Klagenemnda har heller ikke holdepunkter i den innsendte dokumentasjon for at vurderingene ikke bygger på korrekt faktum. Klagenemnda finner videre at lovens krav til etterprøvbarhet i § 5 er oppfylt gjennom innklagedes meddelelse om tildeling av 28. april 2008 og den utvidete begrunnelsen av 13. mai 2008.
(97)Klager anfører videre at poenggivningen under tildelingskriteriet ”Tilpasningsmuligheter”, med underkriteriet ”Hvor enkelt er det å tilpasse rullestolen til enkeltbrukere ved hjelp av tilbehør” under post 5b er basert på feil fakta og savner saklig begrunnelse. Klagers produkt ble trukket ett poeng da den aktuelle rullestolen kun tilbys med ”begrenset alternative rygger da bare Jay rygger er tilbudt alternativ”.
(98)Innklagede erkjenner at begrunnelsen i brev av 12. juni 2008 var noe feil da velcrobåndene som påpekt av klager ikke er festet til ryggtrekket, men er festet til stolens ryggrør. Innklagede begrunner evalueringen med at Jay rygger som tilbudt av klager ikke kan tilpasses i høyden eller bredden, og at Quickie Classic ikke kan sammenfoldes i krysset når det er montert en Jay rygg på den. Innklagede har vurdert Jay 3 ut fra rullestolens rammekonstruksjon, samt klagers opplysninger oppgitt i produkt- og prisskjema. Justeringsmuligheter som opplyst av klager fremgikk ikke av
tilbudet, og klager benyttet ikke muligheten til å komme med tilleggsopplysninger i tilbudet. Innklagede har således lagt til grunn at klagers egne opplysninger i tilbudet var korrekte ved evalueringen. Klager har ikke bestridt at innklagedes vurdering bygger på opplysninger fremkommet i klagers tilbud, og klager har heller ikke bestridt at klager ikke oppga opplysninger om ryggen Jay 3 i feltet om tilleggsopplysninger. Klagenemnda legger således dette til grunn ved vurdering av klagers anførsel.
(99)Innklagede har grundig redegjort for de vurderinger som ligger til grunn for evalueringen under dette kriteriet, og klagenemnda kan ikke se de er uforsvarlige. Klagenemnda har heller ikke holdepunkter i den innsendte dokumentasjon for at vurderingene ikke bygger på korrekt faktum. Klagers anførsel kan etter dette ikke føre frem. Forutberegnelighet
(100)Klager anfører at innklagedes nye praksis med hensyn til betydningen av hvilken vektklasse man tilbyr de ulike stolene i, er i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling.
(101)Klagenemnda viser til konkurransegrunnlagets del II Kundens kravspesifikasjoner punkt 3.0 Produktposter der det fremgår at ”manuelle rullestoler skal passe inn og tilbys i en av de nedenfornevnte postene”. Under hver produktpost fremgår det hvilken brukervekt posten gjelder for. Klagenemnda finner at det ikke er i strid med kravet til forutberegnelighet og likebehandling i lovens § 5 at de tilbudte stolene i hver produktklasse skal passe til brukere som er innenfor den i kravspesifikasjonen angitte vektklasse.
Konklusjon
NAV Drift og utvikling har brutt 15 dagers fristen for å gi en nærmere begrunnelse, jf forskriftens § 20-16(4). NAV Drift og utvikling har brutt kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 ved å bruke en beregningsmodell for tildelingskriteriet ”Totalkostnad” som ikke i tilstrekkelig grad premierer forskjeller av betydning i tilbydernes priser. Klagers øvrige anførsler har ikke ført fram. For klagenemnda, 10. november 2008 Bjørg Ven
Refererte rettskilder
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende krav til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet – brudd konstatert ved prismodellen for tildelingskriteriet Totalkostnad
- FOA 2006 § 20-16 — 15-dagers frist for nærmere begrunnelse (ledd 4) og innhold i begrunnelse ved kontraktstildeling (ledd 1) – brudd konstatert
- FOA 2006 § 22-3 — Klagefrist – klager skal innrømmes rimelig frist etter at forskriftsmessig begrunnelse er gitt
- FOA 2006 § 22-2 — Adgang til annullering av tildelingsbeslutning – klagefristens sammenheng med reell klageadgang
- FOA 2006 § 13-3 — Suspensjon av kontraktsinngåelse
- FOA 2006 § 15-3 — Parallelle rammeavtaler – klager anførte brudd, nemnda overprøvde ikke innkjøpsfaglig skjønn
- FOA 2006 § 21-1 — Avklaring av tilbud – klager anførte plikt til avklaring under post 5b, ikke tatt til følge
- FOA 2006 § 2-1 — Anskaffelsens verdi og regelverkets anvendelsesområde
- FOA 2006 § 2-2 — Prosedyrevalg og terskelverdier
- KOFA 2008/67 — Nøkkelpresedens om bruk av poengskala ved vekting av tildelingskriterier – poeng under priskriteriet lå innenfor øverste kvartal pga. liten prisdifferanse, ikke brudd i den saken
- KOFA 2007/30 — Oppdragsgivers skjønn ved poengsetting av pris – relevante prisforskjeller må gjenspeiles i poengene
- KOFA 2007/117 — Relevante prisforskjeller skal gjenspeiles i poengene – sitert av innklagede
- KOFA 2007/157 — Prisforskjeller og poengutslag – referert av klager
- KOFA 2005/201 — Krav om at relevante prisforskjeller gjenspeiles i poengene
- KOFA 2006/40 — Poengsetting av pris – del av nemndas praksisoversikt
- KOFA 2006/90 — Poengsetting av pris – del av nemndas praksisoversikt
- KOFA 2005/20 — Poengsetting av pris – del av nemndas praksisoversikt
- KOFA 2005/50 — Prisforskjeller og poengutslag – referert av klager
- KOFA 2005/8 — Nærmere begrunnelse – krav til innhold og sammenligning med valgt tilbud
- KOFA 2003/49 — Nærmere begrunnelse – krav til inngående sammenligning av tilbudene
- KOFA 2003/61 — Nærmere begrunnelse – innhold fastsettes på bakgrunn av leverandørens anmodning