KOFA 2013/60: Annullering og gjenåpning i forhandlingskonkurranse

2013/60 Jernbaneverket

Innklaget: Jernbaneverket

Klager: LeasePlan AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling om anskaffelse av biladministrasjon. Klagenemnda fant at innklagede hadde adgang til å annullere tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene. Klager fremsatte flere anførsler mot forskjeller i første og andre tilbudsevaluering, evalueringsmodellen og underkriteriene, men ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 28. januar 2014 i sak 2013/60 Klager: LeasePlan Norge AS Innklaget: Jernbaneverket Forsyning Klagenemndas Arve Rosvold Alver, Magni Elsheim og Kai Krüger medlemmer: Saken gjelder: Annullering av tildelingsbeslutning, gjenåpning av forhandlinger, evalueringsmodell, tildelingskriterier og tilbudsevaluering

Bakgrunn

(1)Jernbaneverket Forsyning (heretter kalt innklagede) kunngjorde høsten 2012, gjennom leverandørregisteret TransQ, en konkurranse med forhandling om anskaffelse av biladministrasjon og operasjonell leasing av kjøretøy. Tilbudsfrist var i konkurransegrunnlaget punkt 3.4 angitt til å være 30. oktober 2012.

(2)Anskaffelsen gjaldt biladministrasjon og operasjonell leasing av arbeidskjøretøyer og biler. Innklagede ba om tilbud på administrasjon av seks biltyper, nemlig VW Transporter (lang varebil), VW Caddy 1,6 (stasjonsvogn), VW Caddy 2,0 (varebil), Mitsubishi ASX, Mitsubishi Outlander og Mitsubishi L200. Dette var vanlige personbiler og pickup-er, kasse- og varebiler, uten innredning og spesialinnredede verkstedsbiler som innklagedes ulike fagavdelinger benytter. Kontraktsverdien ble anslått til i underkant av kr. 500 000 000,- i løpet av hele kontraktsperioden på tre år, inkludert opsjoner for tre årlige forlengelser.

(3)I konkurransegrunnlaget punkt 1.1. stod det at konkurransen ville bli gjennomført som kjøp etter forhandlinger, og ifølge punkt 1.3 ble anskaffelsen regulert av forskrift om offentlige anskaffelser del I og III. Tildelingskriteriene og deres vekting stod i punkt 5: Kriterier Vekting i % Dokumentasjon  Pris pr km i henhold til oppgitt Økonomi 50 bilforespørsel (alt. inkl.)  Satser for over/underkjørte km  Satser ved forlengelse av leasingperioden ut over avtalt periode inkl. restverdiendring

 Tilbakeleveringskostnader inkl. påkost/takst  Gevinstdeling ved avhending  Gevinstdeling på forsikringer  Kompetanse og systemer som sikrer Miljø 20 kontinuerlig forbedring  Rapportering på viktige miljøindikatorer  Pro-aktivitet og god oppfølging i hele avtaleperioden  Garantert responstid på henvendelser Oppfølgning 20  System for egnet erstatningsbil  Leveringstid o Garantert levering i forhold til bekreftet levering til bruker o Garantert leveringstid på biler (klar til bruk)  Tilgang til leverandørens datasystemer Referanser 10

(4)I punkt 6 stod det at innklagede kunne redusere antallet tilbud det skulle forhandles om, at forhandlingen kunne gjelde alle sider ved tilbudene, og at oppdragsgiver "vil under forhandlingene ikke gi noen tilbyder opplysning om innholdet av de øvrige tilbud".

(5)Den anskaffede tjenesten var spesifisert i vedlegg E2 til konkurransegrunnlaget, hvor det innledningsvis stod at leverandøren skulle bidra til at innklagede fikk et mest mulig optimalt og kostnadseffektivt bilhold, og at innklagede disponerte "vel 1 000 biler. Ca 85 % av disse er leaset og resten er egeneiet. Ca 50 % er varebiler, ca 25 % stasjonsvogner og resten er personbiler og noen lastebiler (opp til 26 tonn)."

(6)I vedlegg E2 punkt 1 var tjenesten ytterligere beskrevet med opplisting av 22 aktiviteter som inngikk i tjenesten. Under hver aktivitet stod det "Beskriv:" i en ellers blank tekstboks, og tilbyderne skulle med egen tekst beskrive hvordan disse aktivitetene ville bli utført. Til punktene 1.2.4 og 1.2.5 stod det: "1.2.4 Restverdiendring Hvilket utslag får re-kalkulering / rebudsjettering på restverdien og alle driftskostnadene. Lag matrise: 1.2.5 Konsekvenser ved forlengelse av leasing ut over avtaleperioden Hvilke økonomiske konsekvenser får dette for avskrivinger, restverdien og driftskostnader. Lag matrise:"

(7)Vedlagt konkurransegrunnlaget var også et detaljert prisskjema som tilbyderne skulle fylle ut med prisopplysninger om de seks bestemte biltypene. Skjemaet hadde blant annet rubrikker for priser på bil, utstyr og innredning, priser for kjørelengder, kjøretid og renter, samt priser for driftskostnader som årsavgift, forsikringer, vedlikehold, slitasje med mer.

(8)Tre tilbydere leverte tilbud innen tilbudsfristen, herunder LeasePlan Norge AS (heretter kalt klager) og Autolease Norge – DNB Bank ASA (heretter kalt valgte leverandør). Den tredje tilbyderen ble etter en stund ikke lenger invitert til videre forhandlinger. Innklagede hadde møter med de øvrige tilbyderne i november og desember 2012. Etter møtene mellom klager og innklagede, var det noe e-postkorrespondanse mellom dem. Den 12. desember 2012 oversendte klager etter anmodning flere referanser, henholdsvis Bergen kommune, GKI (Grenlandskommuners innkjøpssamarbeid) og OFA (Innkjøpssentralen Offentlig fellesinnkjøp på Agder).

(9)Klager innga et revidert tilbud 13. desember 2012. Dagen etter ba innklagede om mer informasjon om klagers miljørutiner, hvilket klager oversendte 17. desember 2012.

(10)I forbindelse med tilbudsevalueringen, brukte innklagede en matrise med alle tildelingskriteriene og underkriteriene. Vekten av underkriteriene fremgikk av matrisen. Til kriteriet "Økonomi" brukte innklagede blant annet underkriteriene "Årsavgift" og "Administrasjonshonorar", som totalt sett ble vektet henholdsvis 0,8 % og 0,5 %, samt "Restverdiendring ved forlengelse av leasingperiode" vektet 0,5 %. Videre ble "Drivstoffrabatt/prissetting" vektet 5 % og "Rabatt på biler" ble vektet 4 %.

(11)Klager oppnådde 3,5 av 5 poeng på underkriteriet "Forsikringer", som var vektet totalt sett 1,5 %, under tildelingskriteriet "Økonomi".

(12)I innklagedes brev til klager av 20. desember 2012 fremgikk det at valgte leverandør ville bli tildelt kontrakten. Det var oppgitt poengsummer for klagers og valgte leverandørs tilbud som kan sammenfattes slik: Tildelingskriterium Klager Valgte leverandør Av totalscore Økonomi 35,5 35,8 50 Miljø 19,2 16 20 Oppfølgning 14,2 14,4 20 Referanser 4,0 10 10 Sum 72,9 76,2 100

(13)Klager reagerte på utfallet av konkurransen og ba om innsyn i enkelte dokumenter. Det ble avholdt et møte mellom klager og innklagede 7. januar 2013. I møtet ble innklagedes evaluering av klagers tilbud gjennomgått. Klager klagde på gjennomføringen av konkurransen 23. januar 2013 og innklagede besvarte klagen 6. februar 2013. Innklagede ga klager medhold på noen punkter, blant annet noen mindre poengjusteringer på underkriteriet "Restverdiendring ved forlengelse av leasingperiode", håndtering av negative tilbakemeldinger fra referanser, referatføring fra møter med mer. I brev av 7. februar 2013 til klager skrev innklagede: "[Innklagede] ser at det er begått feil i konkurransen og har på denne bakgrunn valgt å annullere tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene. Det vises til at

oppdragsgiver har adgang til å omgjøre tildelingsbeslutningen frem til kontrakt er inngått dersom det er begått slike feil, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 22-3 nr. 5. [Innklagede] vil altså gjennomføre en ny forhandlingsrunde og gi leverandørene […] mulighet til å inngi nytt tilbud."

(14)Etter innklagedes forklaring, var feilene blant annet at møtereferat fra forhandlingene ikke ble ført. Videre var det gjort en feil i underkriteriene "Gevinstdeling ved forsikring" og misforståelser rundt "Satser for over/underkjørt km". Det var også en misforståelse i underkriteriet "Pris pr km i henhold til bilforespørsel", som skapte et feilaktig inntrykk av at pris pr. kilometer skulle telle to ganger. Innklagede fant også at klager hadde rett til å bli gjort kjent med negativ omtale fra en av valgte leverandørs referanser, og gis mulighet til å imøtegå dette. Innklagede vurderte det da som nødvendig å gjennomføre nye forhandlinger med tilbyderne for å korrigere disse feilene.

(15)Klager og innklagede gjennomførte nytt forhandlingsmøte 12. februar 2013. I referatet, som var signert av representanter for begge parter, stod det: "Det er gjenopptatt forhandlinger i saken. Det tas nå utgangspunkt i opprinnelig tilbud. Partenes bes om å komme med sitt beste tilbud på alle punkter. Leverandørene sender nytt tilbud revidert på alle punkter. Endringer fra opprinnelig tilbud utheves med rød skrift. Det er notert følgende kommentarer i forhold til gjennomgang: OK vil si at det ikke foreligger noen kommentarer/spørsmål rundt punktet. Det er opp til leverandøren under hvert enkelt punkt å beskrive den beste løsning som kan tilbys. 1 Kapitel E 2 Spesifikasjon av tjenesten […] 1.2.3 System for regelmessig re-kalkulering/rebudsjettering: ok 1.2.4 Restverdiendring. Se Kap. E 3: Pris punkt 2. Restverdi sett i forhold til bil med utstyr og innredning: ok. 1.2.5 Konsekvenser ved forlengelse av leasing ut over avtaleperioden. Se Kap E 3: Pris punkt 4: Avregning pr km ved over- eller underkjørt kjørelengde og restverdiendring: ok."

(16)I e-post til klager fra innklagede 15. februar 2013, vedla innklagede noen kommentarer til møtereferatet. Blant annet fremgikk det der at forsikringspremie (pris) og gevinstdeling ville bli evaluert med henholdsvis 2,5 % og 0,5 %, samlet 3 % under tildelingskriteriet "Økonomi" (men 1,3 % og 0,3 % totalt sett). Innklagede ba også klager (og valgte leverandør) om å oppgi ytterligere én referanse.

(17)Den 18. februar 2013 stilte klager noen spørsmål til innklagede. Blant annet "om det gjelder kvalitative krav for referansene, både eksisterende og nye (herunder antall biler, erfaring med andre leverandører, tjenesteomfang, om de utelukkende skal uttale seg om nåværende leverandør eller også om andre leverandører, referansens funksjon i sin organisasjon)". Innklagede svarte kort tid etter:

"Her må dere velge den referansen dere mener vil være best for oss i forhold til vårt behov. Dette er det blitt redegjort for. Vi vil benytte det samme skjema som er blitt benyttet tidligere, og som dere har sett."

(18)Videre gjentok innklagede blant annet vektingen av gevinstdeling og forsikringspremie og listet opp de seks biltypene som innklagede ønsket nye pristilbud på i anledning av nye forhandlinger.

(19)Dagen etterpå sendte klager en ny e-post til innklagede med følgende spørsmål: "Det fremstår fremdeles noe uklart for [klager] hvilke krav som gjelder for både tidligere og nye referanser. Vi tolker manglende presisering av krav dithen at partene utelukkende kan trekkes på grunnlag av eventuelle negative uttalelser som skulle komme fra referansene. Gjelder det kvalitative krav til referansene (som nevnt eksemplifisert i spørsmålsskriv fra [klager]), ønsker vi disse presisert i lys av kravet til klarhet og forutberegnelighet. Som kjent fra forrige runde, oppstår lett misforståelser knyttet til krav som kun er oppstilt muntlig."

(20)Innklagede sendte 19. februar 2013 e-post til begge tilbyderne, hvor klagers spørsmål var inntatt sammen med innklagedes svar: "Vi stiller ingen kvalitative krav til de referanser som oppgis av tilbyderne. Det er imidlertid klart at vi legger mer vekt på uttalelser fra referanser som har hatt bilpark av tilnærmet samme størrelse som [innklagedes] bilpark under administrasjon, og som har erfaring fra flest mulig av de faser og funksjoner som vår administrasjonsordning omfatter og skal gjennom. Om uttalelsene blir tillagt positiv eller negativ vekt, kommer selvsagt an på de erfaringer referansen har hatt og hvordan de uttaler seg."

(21)Klager innga revidert tilbud 20. februar 2013 og oppga referansene Bergen kommune, GKI, OFA og Posten Norge AS. Valgte leverandør oppga referansene OneCo, Statens vegvesen og Telenor ASA.

(22)Innklagede brukte et skjema i kontakten med referansene. Det hadde syv hovedspørsmål med underspørsmål, blant annet om hvor lenge tilbyderne hadde vært leverandører, hvorfor denne ble valgt, om det forelå planer om å bytte leverandør og noe om tilbakelevering av biler. Innklagede noterte tilbakemeldingene i skjemaet. Innklagede spurte også om positive sider med dagens leverandør, hensett til dennes system. I skjemaet fremgikk det fra Statens vegvesens tilbakemelding: "Var kjempefornøyd med [valgte leverandør]. Var kjempemisfornøyd med [klager]". Det var også et spørsmål om hva som var mindre bra hos leverandørene og hvilke forbedringspotensialer disse hadde. De referansene som ga negative tilbakemeldinger, kan oppstilles som dette: Referanse "Hva er mindre bra "Hva kan leverandøren hos leverandøren?" forbedre seg på?" Posten Norge AS (for "Er gode på "Oppfølging på klager) standard biler. tilbakeleverte biler." Kunne vært mye bedre på lastebiler og spesialbiler."

Bergen kommune (for "Godt fornøyd. De "Fakturarutiner kan bli klager) har utviklet nye bedre, men også noen rutiner som funker utfordringer internt." bra." Telenor ASA (for "[Valgte Samme som forrige valgte leverandør) leverandør] kunne spørsmål. ha utviklet enda bedre systemer, men dette er også en utfordring internt. Telenor ser også at de kanskje ikke er flinke nok til å utnytte alle punkter (fordeler) de har i kontrakten." OneCo (for valgte "Lange "Kan bli smidigere, må leverandør) leveringstider." ikke la seg låse av sine eiere i DNB."

(23)Valgte leverandørs referanse Statens vegvesen ga negativ tilbakemelding om klager, siden referansen tidligere hadde hatt klager som leverandør, men nå hadde byttet til valgte leverandør. Innklagede hadde kontakt med kontaktperson A i Statens vegvesen. I forbindelse med den andre forhandlings- og tilbudsevalueringsrunden ble klager gjort oppmerksom på den negative tilbakemeldingen, og klager ba innklagede kontakte kontaktperson B. Innklagede gjorde det, og opprettet i den forbindelse et omforent notat av 14. mars 2013, fra hvor følgende hitsettes: "[Kontaktperson B] kunne opplyse om følgende: […]  B hadde forstått at forholdet til [klager] hadde vært noe anstrengt. 2 av de 5 kjøretøykoordinatorene var svært misfornøyd. Dette ble behandlet til topps i Statens vegvesen og [klager].  Årsaker til misnøye med [klager] var blant annet: o Statens vegvesen hadde større forventninger til [klager] enn hva som ble innfridd. o Statens vegvesen benyttet ikke det WEB-baserte rapporteringssystemet til [klager]. o Dårlige rapporter. o Mye feil på fakturaene. o Fakturaene var vanskelige og arbeidskrevende å kontrollere.

 Ved overgang til [valgte leverandør] i 2011 opphørte denne misnøyen i Statens vegvesen."

(24)Kontaktperson A fikk så lese gjennom notatet, og sendte følgende på e-post: "Hei, ser greit ut, bare en liten kommentar etter samtalen med B. Der står det at 2 av de 5 var svært misfornøyd, dette gjaldt alle 5". Også kontaktperson B fikk lese notatet og innga følgende kommentar: "Da jeg begynte i Statens vegvesen i februar 2012 oppfattet jeg det slik at forholdet mellom de forskjellige samarbeidspersonene i Statens vegvesen og [klager] varierte. 2 av kjøretøykoordinatorene var svært misfornøyde, og hadde en negativ holdning til [klager]. De 3 andre kjøretøykoordinatorene og de kontraktsansvarlige i Vegdirektoratet hadde etter det jeg oppfattet et vanlig kunde-leverandør forhold til [klager]. Det betyr ikke at de mente alt i dette forholdet var perfekt. (Jeg ser at [kontaktperson A] har kommentert det jeg har sagt om de tre andre koordinatorene. Det er mulig han har rett. Jeg har sagt hvordan jeg oppfattet det.)"

(25)Videre fremgikk det av referanseskjemaene at GKI hadde hatt klager som leverandør "kun kort tid", mens de øvrige hadde benyttet klager i nesten tre år, eller siden 2004 eller 2005. Det fremgikk videre at Posten Norge AS hadde omtrent 4-5 600 biler fra klager, Bergen kommune hadde "ca 700, 400 av disse er i hjemmetjenesten. Mest småbiler, men noen varebiler i ulik størrelse.", GKI hadde 350 biler og OFA "ca 300, alt vesentlig småbiler (hjemmehjelp osv)".

(26)I tilbudsevalueringen brukte innklagede en evalueringsmatrise lik den brukt tidligere, med tildelingskriteriene og underkriterier, deres vekting, poenger og innklagedes kommentarer. I den fremgikk det at på bakgrunn av referansene fikk valgte leverandør 5 poeng. Klager fikk i utgangspunktet 3,25, men ble trukket 0,75 som følge av negativ uttalelse fra Statens vegvesen, slik at klager fikk 2,5 poeng.

(27)Etter det opplyste fantes det ingen totalpris i tilbudene, og det nærmeste man kunne komme var summen av innkjøp, utstyr, drift og vedlikehold for alle de seks bilene som var bedt priset. En slik summering viste at klagers pris for å administrere de seks biltypene, var kr. 1 745 856,-, mot valgte leverandørs kr. 1 861 154,-. For klagers vedkommende, hitsettes følgende sammenfattede utdrag fra evalueringsmatrisen vedrørende tildelingskriteriet "Økonomi", som ble vektet 50 %: Underkriterium Vekt Poeng- Innklagedes kommentar sum "1 Rabatter på 4,0 4,5 "Generelt viser biler / bilpriser % budsjettene og priser at netto" [valgte leverandør] har noe høyere prissetting av dekk og felg enn [klager]. [Klager] yter 1 % bedre bilpriser enn [valgte leverandør]. Dette utgjør en forholdsvis liten del av den totale bilkostnaden."

"7 Årsavgift" 0,8 5 "Fordeles pr måned = % [valgte leverandør]." "9 Forsikringer 1,3 2,4 "Forsikringspremie, og" % dårligere enn [valgte leverandør]." "9 Gevinstdeling 0,3 4 "Gevinstdeling = [valgte på forsikringer" % leverandør]." "10 Adm. 0,5 4 "Best tilbud" honorar" % "12 5 % 4 "Best tilbud" Drivstoffrabatt / prissetting" "15 Dekkpriser" 2,5 4 "Kalkyleskjemaet oppgir % en pris på 11 øre pr km for en Caddy. Dette er tilnærmet tilsvarende fra [valgte leverandør]." "16 Dekkhotell" 2,5 3,5 "Dårligere enn [valgte % leverandør]." "Satser ved 0,5 2,5 "Se punkt 1.2.5 under forlengelse av % 'oppfølging' i kapittel 2. leasingperiode ut Dårligere enn [valgte over avtalt leverandør]." periode inkl. restverdiendring"

(28)I et tilsvarende skjema for valgte leverandør, fremgikk det at valgte leverandør var tildelt 4,47 poeng under underkriteriet "Rabatter på biler / bilpriser netto". Innklagedes kommentar i skjemaet var: "Generelt viser budsjettene og prisene at [valgte leverandør] har en noe høyere prissetting av dekk og felg enn [klager]. [Klager] yter noe bedre bilprisrabatt enn [valgte leverandør]. Dette utgjør en forholdsvis liten del av den totale bilkostnaden."

(29)Om tildelingskriteriet "Oppfølging" som var vektet 20 %, kan følgende sammendrag fra evalueringsskjemaet oppstilles for klagers vedkommende: Underkriterium Vekt Poeng- Kommentar sum

"1.1.1 og 1.1.2 0,4 3 "Tilbudene blir evaluert i Kostnad og % to punkter: 1 Beskrivelse, prosjektløsning" og 2 Presentasjon. 1 Beskrivelse: Det fremgår at [klager] pr i dag leverer et system som dekker deler av vårt behov og sier at de kan utvikle systemet slik at det også dekker alle våre behov. 2 Presentasjon: Det var under presentasjonen uenighet internt blant [klager] sine representanter om dette fungerer i praksis, ref. spørsmål fra [personnavn] angående [innklagedes] sine 'spesielle' behov som innredninger til tilleggsutstyr osv. Dette gjør at [innklagede] blir usikker på om [klager] er i stand til å levere det de presenterer." "1.2.1 og 1.2.2 0,4 3,5 "Vurdering som over." Budsjett og % regnskapsløsning " "1.2.4 System for 0,8 2,5 "[Klager] henviser til en restverdiendring" % restverdimatrise som ikke er vedlagt. Dette er derved uforutsigbart og svært vanskelig å etterprøve." "1.2.5 0,8 2,5 "Vurdering som over." Konsekvens av % forlengelse av leieperiode" "2 Rutiner ved 0,8 1 "Kan ikke se at dette er restverdi- % besvart." fastsettelse"

"5.1, 5.2, 5.3 og 0,8 3,75 "Ok, men [innklagede] kan 5.4 % ikke se at det er mulig å Rapporterings- lage rapporter selv, de må rutiner bestilles."

(30)En sammenligning av evalueringsmatrisene for første og andre tildelingsevaluering, viser noen forskjeller i noen av underkriteriene til "Økonomi" og "Oppfølging": "Økonomi" første evalueringsmatrise "Økonomi" andre evalueringsmatrise Underkriterium Vekt Underkriterium Vekt "Forsikringer" 1,5 % "Forsikringer" og 1,3 % og "Gevinstdeling på 0,3% forsikringer" "Verkstedrabatter" 2,5 % "Servicepriser" 2,5 % "Restverdiendring ved 0,5 % "Satser ved forlengelse av 0,5 % forlengelse av leasingperioden ut over leasingperiode" avtalt periode inkl. restverdiendring" "Oppfølging" første evalueringsmatrise "Oppfølging" andre evalueringsmatrise Underkriterium Vekt Underkriterium Vekt "Drift, oversikt og kontroll 1,6 % "Drift, oversikt og kontroll 0,8 % over kostnader og service" over kostnader og service" (intet tilsvarende) "Tilgang til leverandørens 0,8 % datasystemer" "Salgsmetoder 0,8 % "Leasing, taksering, 0,8 % (avhending)" salgsmetoder (avhending)"

(31)I brev til klager av 15. mars 2013, meddelte innklagede at valgte leverandør også denne gang ville bli tildelt kontrakten. Videre stod det at innklagede ved den siste evalueringen hadde "benyttet en større del av score-skalaen (fra 0-5) enn ved evalueringen gjort i desember 2012. Dette har resultert i at begge leverandører har oppnådd noe høyere total score". Poengsummene til klager og valgte leverandør kan sammenfattes slik: Tildelingskriterium Klager Valgte leverandør Av totalscore Økonomi 43,3 40,5 50 Miljø 19,2 16,8 20 Oppfølgning 13,4 16,5 20 Referanser 5 10 10 Sum 80,9 83,3 100

(32)Etter at klager hadde bedt om dokumentinnsyn og utsatt klagefrist, klagde klager 27. mars 2013 på den nye evalueringen og anmodet innklagede om å omgjøre tildelingsbeslutningen. Innklagede besvarte klagen 11. april 2013, men tok ikke klagen til følge. Innklagede skrev i sitt brev: "Ved mottakelse av de nye tilbudene ble de tidligere evalueringer lagt bort, og de reviderte tilbudene ble gjenstand for en ny evaluering. Evalueringsmodellen er ikke endret fra første runde, men begge leverandører hadde ved denne siste innleveringen forbedret tilbudene sine på flere punkter. Dette var bakgrunnen for at [innklagede] kunne gi høyere poengsummer enn sist. Målestokken for skjønnsutøvelsen ble imidlertid holdt på samme nivå, og den har ikke endret seg. 3 poeng gis til svar som er alminnelig gode, som forventet. For svar som er litt bedre enn vanlig gis 4 poeng, og 5 poeng er gitt til de svar som finnes så bra som det går an. Dette var også poengskalaen slik den ble benyttet sist. At den kan ha slått forskjellig ut nå og forrige gang kan både skyldes at tilbudene var bedre, og at sammenligningsgrunnlaget gjorde at en tildeling av poeng måtte falle noe annerledes ut for å bli riktig."

(33)Klager begjærte midlertidig forføyning ved Oslo byfogdembete. I den forbindelse fremla klager hjelpedokumenter med forskjellige utregninger. Ett dokument viste blant annet at 1 % bilrabatt utgjorde kr. 1 961,- i hele leasingperioden. Omregnet til månedspris, inkludert referanserenten NIBOR, utgjorde dette kr 35,- per måned. I leasingperioden på 60 måneder, ville det blir kr. 2 100,-. For innklagedes 1 000 biler, ville 1 % bilrabatt utgjøre til sammen 2,1 millioner kroner.

(34)Oslo byfogdembete avsa 16. mai 2013 kjennelse om at innklagede ikke kunne inngå kontrakt før inntil én uke etter avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser forelå (heretter kalt klagenemnda eller nemnda). Innklagede anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som i kjennelse av 23. september 2013 ikke tok begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Innklagede inngikk kontrakt med valgte leverandør i uke 41 i 2013. Klager brakte saken inn for klagenemnda 28. mai 2013, som avholdt møte om saken 27. januar 2014.

Anførsler

Klagers anførsler

Forholdet mellom første og andre forhandlings- og evalueringsrunde

(35)Innklagede har med gjenåpningen av forhandlingene brutt kravene til likebehandling og forutberegnelighet. Innklagede begrunnet annulleringen med at den skulle korrigere feil som ble gjort i den første forhandlingsrunden. Likevel gikk innklagede betydelig lenger enn nødvendig, og ikke bare korrigerte tidligere feil, men også endret evalueringsskjemaet og underkriteriene. Underkriteriene til tildelingskriteriet "Økonomi" ble endret ved at "Forsikringer" etter annulleringen ble splittet opp til "Forsikringer" og "Gevinstdeling på forsikringer". Videre ble "Verkstedrabatter" endret til "Servicepriser". I tillegg ble "Restverdiendring ved forlengelse av leasingperiode" endret til "Satser ved forlengelse av leasingperioden ut over avtalt periode inkl. restverdiendring". Også underkriterier til tildelingskriteriet "Oppfølging" ble endret ved at "Tilgang til leverandørens datasystemer" ble innført som nytt underkriterium i den andre forhandlingsrunden. Samtidig ble "Drift, oversikt og kontroll over kostnader og service" endret til "Oversikt og kontroll over bestiller". Endelig ble underkriteriet "Salgsmetoder (avhending)" i første evalueringsskjema i andre evalueringsskjema endret til "Leasing,

taksering, salgsmetoder (avhending)". Endringene innebærer realitetsendringer og er i strid med kravene til likebehandling og forutberegnelighet. Det er sannsynlig at de har gitt utslag i leverandørenes prising av sine tilbud.

(36)Innklagede har brutt forskriften § 22-3 (5), i tilbudsevalueringen ved å foreta en helt ny skjønnsutøvelse, uten at dette var for å korrigere feil. Til tross for at klager forbedret sin forsikringspris med 19 % i den andre forhandlingsrunden, fikk klager likevel lavere score enn i den første. Klagers identiske tilbud på underkriteriene "System for restverdiberegning", "Konsekvens av forlengelse av leieperiode" og "Rutiner for restverdifastsettelse" ble vurdert til å være først bra, men i den andre runden ikkeeksisterende.

(37)Innklagede har også brutt kravet til forutberegnelighet ved ikke å bruke samme evalueringsmodell i den andre evalueringen, som i den første. I stedet har innklagede foretatt en helt ny skjønnsutøvelse og endret idealet for målestokken for poengsettingen. Klager viser først til underkriteriet "Forsikring", under tildelingskriteriet "Økonomi", hvor klager forbedret sitt tilbud med 19 %, fra kr. 3 069,- til kr. 2 474,-. Poengsummen ble imidlertid redusert fra 3,5 til 2,4 poeng. For det andre tilbød klager og valgte leverandør like rabatter på underkriteriet "Rabatter på biler/bilpriser netto" i den første forhandlingsrunden, og begge fikk 3,58 poeng. I den andre forhandlingsrunden forbedret klager sitt tilbud med 1 %, jf. innklagedes kommentar til underkriteriet "Biler, priser og rabatter" i det andre evalueringsskjema. Følgelig må valgte leverandør ha levert identisk tilbud på dette punkt i begge forhandlingsrundene. Likevel fikk valgte leverandør 4,47 poeng i den andre evalueringen. For det tredje benyttet innklagede en større del av poengskalaen i andre evaluering, jf. innklagedes egen kommentar i tildelingsbeslutningen av 15. mars 2013. Dette viser at innklagede har endret utgangspunktet for poengsetting mellom evalueringsrundene.

(38)Innklagede har videre brutt kravet til forutberegnelighet i evalueringen av underkriteriene "System for restverdiberegning", "Konsekvens av forlengelse av leieperiode" og "Rutiner for restverdifastsettelse". Klagers tilbud var i all hovedsak identisk på dette punkt i første og andre forhandlingsrunde. I den første evalueringen fikk klager 3 av 5 poeng. Innklagede hadde ikke merknader til manglende dokumentasjon og underkriteriene er i møtereferatet av 12. februar 2013 angitt som "Ok". I den andre evalueringen fikk klager bare 2,5 poeng, med kommentar om at klager ikke hadde fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon til at tilbudet kunne vurderes. Det bryter med kravert til forutberegnelighet at dokumentasjonen først ble evaluert som tilstrekkelig, men i andre evalueringen var mangelfull og førte til redusert poengscore. Det samme gjelder evalueringen av underkriteriet "Rutiner for restverdifastsettelse", hvor klager gikk fra 4 til 1 poeng grunnet manglende dokumentasjon, selv om tilbudet var identisk på dette punkt. Evalueringsmodell og vektingen av underkriterier

(39)Videre har innklagede brutt de grunnleggende kravene ved å benytte en evalueringsmodell som ikke er etterprøvbar eller gjennomsiktig. Innklagede har brukt en idealscoremodell, jf. brevet av 11. april 2013 hvor det står at 3 poeng gis til alminnelige gode og forventede svar, 4 poeng til svar som er litt bedre enn forventet, og 5 poeng til svar som er så bra som går an. Innklagede orienterte aldri tilbyderne nærmere om hva som lå i denne fordelingen, og poengsettingen fremstår utelukkende skjønnsmessig, lite gjennomsiktig og vanskelig å etterprøve.

(40)Innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet ved å gi enkelte underkriterier uforholdsmessig høy vekt, jf. klagenemndas sak 2007/130. Vektingen er ikke egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Årsavgiften vektes 1,5 % (under tildelingskriteriet "Økonomi", men 0,8 % totalt sett), og mer enn administrasjonshonorarets på 1 % (under tildelingskriteriet "Økonomi", men 0,5 % totalt sett). Administrasjonshonoraret er inntektsgrunnlaget for leverandørene, og inneholder atskillig rom for konkurranse. Det er uforholdsmessig at en fast statlig avgift, som tilbyderne har begrensede muligheter til å konkurrere på, vektes høyere enn tilbydernes varierende honorar. Videre vektes drivstoffrabatt med 10 % (under tildelingskriteriet "Økonomi", men 5 % totalt sett), mot bilrabattens 8 % (under tildelingskriteriet "Økonomi", men 4 % totalt sett). Klagers tilbudte bilrabatt utgjorde omtrent kr. 40 000,pr. bil, mens drivstoffrabatten utgjorde omtrent kr. 5 000,-. Disse summene blir i avtaleperioden betydelige, siden konkurransen gjelder leasingadministrasjon av over 1 000 biler. Den økonomiske verdien av bilrabatten utgjør derfor en vesentlig større verdi enn drivstoffrabattens lille verdi. En såpass liten vektingsforskjell mellom disse to rabattene er uforholdsmessig og ikke egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Tilbudsevalueringen

(41)Innklagede har brutt regelverket ved å foreta vilkårlig vekting og poengtildeling. Innklagedes egen utregning viste at valgte leverandørs tilbud (kr. 1 861 154,-) var 6,19 %, tilsvarende kr. 115 298,-, dyrere enn klager tilbud (kr. 1 745 856,-). I gjennomsnitt blir det kr. 19 216,- per biltype. Med totalt omtrent 1 000 kjøretøyer, utgjør denne forskjellen 19,2 mill. kr. Likevel er poengforskjellen kun 6,47 %, og den viser således at forskjellen i poeng ikke samsvarer med forskjell i pris, og poenggivningen er vilkårlig.

(42)Uansett er innklagedes utregning av forskjellen på 6,19 % feil. Innklagede baserte utregningen på dels faste satser oppgitt av innklagede selv, og dels faste satser hentet fra tilbudene. For å foreta en reell sammenligning av tilbudene, har klager benyttet satser fra eget tilbud som tilbyderne konkurrerer på, i stedet for de faste satsene oppgitt av innklagede. Den reelle prosentmessige forskjellen blir da 9,47 %. Da valgte leverandørs tilbud er 9,47 % dyrere enn klagers tilbud, er en poengforskjell på 6,47 % vilkårlig og regelstridig.

(43)Innklagede bryter regelverket ved vilkårlig poengfordeling også på underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto". Det fremgår av evalueringsskjemaet at klager har omtrent 1 % bedre rabatt enn valgte leverandør, men fikk ikke full uttelling for dette ettersom 1 % "utgjør en forholdsvis liten del av den totale kostnaden". Klager fikk 4,5 poeng av 5 mulige, mot valgte leverandørs 4,47. For en VW Caddy utgjør 1 % kr. 1 961,. Inkludert renteberegning for leasingperioden på fem år og at anskaffelsen gjelder 1 000 biler, utgjør denne forskjellen 2,1 mill. kr. Dette er ingen "liten del" av den totale kostnaden. Poengforskjellen burde derfor vært større enn 0,03 poeng.

(44)Videre er innklagedes vekting og poengfordeling feil og regelstridig. Klager fikk 4,5 poeng og valgte leverandør 4,47 poeng på underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto". Omregnet til prosentpoeng, fikk klager 3,6 og valgte leverandør 3,58 (uten avrunding), av maksimalt 4 prosentpoeng. Den prosentpoengmessige forskjellen var da 0,02. Følgelig er en prisforskjell på 2,1 mill. kr. gitt 0,02 prosentpoeng. Da må 0,01 prosentpoeng tilsvare 1,05 mill. kr. Men på underkriteriet "Forsikringer" fikk klager 2,4 poeng mot valgte leverandørs 5 poeng. Omregnet til prosentpoeng utgjør dette henholdsvis 1,3 % for

valgte leverandør og 0,6 % for klager, jf. evalueringsmatrisens kolonne "Beregnet oppnådd score pr kriterium". Den prosentmessige forskjellen er da 0,68 %. Ut fra at 0,01 tilsvarer 1,05 mill. kr., skulle 0,68 gi en forskjell på 71,4 mill. kr. (1,05 multiplisert med 68). Når den faktiske forsikringspremien til klager er 12,3 mill. kr. for hele femårsperioden, tilsier dette en forskjell på 5,8 mill. kr. (71,4 dividert med 12,3). Dette viser at en prisforskjell på kr. 1,- på forsikringsprisen, er vektet nesten seks ganger høyere enn kr. 1,- i prisforskjell på bilrabatt, forutsatt at valgte leverandør tilbød gratis forsikringspremie – hvilket er usannsynlig. Legger man til grunn at prisforskjellen ikke er større enn halvparten av forsikringsprisen i klagers tilbud, er kr. 1,- i forsikringspremie vektet 12 ganger høyere enn kr. 1,- i bilrabatt. Dette viser at innklagedes evalueringsmodell er feil og ikke identifiserer det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Referanser

(45)Innklagede har brutt regelverket i evalueringen av tildelingskriteriet "Referanser", ved å evaluere kriteriet vilkårlig, jf. de selvmotsigende begrunnelsene innklagede har gitt for poenggivningen. I den første runden fikk klager 2 av 5 poeng fordi referansene "ikke [virket] å være objektive" og "kun 1 av ref. hadde erfaring fra andre enn" klager. I den andre evalueringen fikk klager 2,5 poeng. Poengøkningen ble begrunnet med at klagers nye referanse talte positivt og at referansene var "alminnelig gode og ikke mer enn det". Likevel måtte klager trekkes noe grunnet referansen Statens vegvesen. Disse begrunnelsene fremstår selvmotsigende og er så vidt forskjellige at poengsettingen virker vilkårlig.

(46)Videre har innklagede brutt kravet til likebehandling i evalueringen av tildelingskriteriet "Referanser". Referansene forklarte seg positivt om klager, men Posten Norge AS sa at klager kunne være bedre på lastebiler og spesialbiler. Innklagede kunne ikke vektlegge dette negativt, ettersom langtransport ikke omfattes av anskaffelsen. Alle referansene dekket de 37 punktene i innklagedes beskrivelse av anskaffelsen. Til tross for dette, fikk klager bare 2,5 poeng. Valgte leverandør fikk 5 poeng som, basert på den beskrevne evalueringsmodellen, må bety at valgte leverandørs tilbud var "så godt som går an". Dette er uforståelig siden flere av valgte leverandørs referanser mangler den erfaringen med leverandøren som innklagede etterspør. Referansen Statens vegvesen har kun 10 leasede biler med innklagede, og tilfredsstiller bare 9 av de 37 punktene. Referansen Telenor ASA har 500 leasede biler med valgte leverandør, men alle er personbiler, ikke slike biler som innklagede benytter. En sammenstilling av referansenes uttalelser viser videre at valgte leverandør ikke kommer bedre ut av det enn klager. At valgte leverandør likevel får full poengscore, tilsier at klager skulle hatt tilnærmet samme poengsum, med et lite fratrekk for uttalelsen fra Statens vegvesen. Uansett kan det ikke være riktig at valgte leverandør skal ha dobbelt poengscore sammenlignet med klager. Feil faktum

(47)Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet "Dekkpris" ved å legge til grunn at klager har tilbudt 11 øre per kilometer for en Caddy, mens klager i realiteten har tilbudt 4 øre per kilometer, jf. budsjettet i tilbudet, bekreftelse i møtet 12. februar 2012 og e-post fra klager tre dager senere. Innklagede synes å legge til grunn en samlet pris for dekkpris og dekkhotell, hvor klager har tilbudt 7 øre på sistnevnte post. Det følger av evalueringsskjemaet og møte med innklagede at det skal skje en separat poengfordeling på disse prisene. Valgte leverandør har derimot tilbudt 11 øre per dekk per kilometer. Klager ble tildelt 4 av 5 poeng på dette underkriteiet, men skulle hatt

høyere score. Innklagede synes selv å ha oppjustert klagers tilbudte pris til en pris innklagede selv anser mer realistisk og sannsynlig. Denne ensidige endringen av tilbudet innebærer vilkårlig skjønnsutøvelse fra innklagedes side, som verken er forutberegnelig eller objektiv. Dersom innklagede finner den tilbudte prisen utilfredsstillende, må innklagede heller anvende avvisningsreglene.

Innklagedes anførsler

Generelt

(48)Klagers anførsler gjelder i det vesentligste innklagedes tilbudsevaluering, og klager er misfornøyd med poengfordelingen. I tilbudsevalueringen har innklagede et betydelig innkjøpsfaglig skjønn. Innenfor regelverkets rammer, er innklagede som oppdragsgiver nærmest til å avgjøre hva som skal vektlegges, og hvordan evalueringen skal skje mest hensiktsmessig. Innklagedes personell har samvittighetsfullt evaluert tilbudene for å finne det tilbudet som gagner innklagede best. Dersom innklagede nå likevel er nødt til å foreta evalueringen på ny, stiller innklagede seg spørrende til hvordan konkurransen skal kunne gjennomføres. Forholdet mellom første og andre forhandlings- og evalueringsrunde

(49)Innklagede bestrider at regelverket er brutt i andre forhandlings- og evalueringsrunde i forhold til den første. Grunnet feilene begått i den første evalueringen og tildelingen, ble det besluttet å gjenåpne forhandlingene. Tilbyderne ble uttrykkelig bedt om å inngi nye tilbud revidert på alle punkt og med alle bilag, jf. møtereferatet av 12. februar 2013, og at det var siste tilbud som ville bli evaluert. Tilbyderne fikk også oppgi flere referanser. Det er anledning til å la tilbyderne inngi nye tilbud i en konkurranse med forhandlinger. Situasjonen var ikke den samme som i sak 2011/72, hvor det var de samme tilbudene som ble evaluert på nytt, og oppdragsgiver da bare kan endre evalueringen der hvor feil er begått. For å spare arbeid, kunne tilbyderne ta utgangspunkt i sine allerede innleverte tilbud, og justere dem. Tilbydernes nye tilbud ble underlagt en helt ny evaluering fra innklagedes side, uavhengig av den første.

(50)Klager trekker frem evalueringen av underkriteriet "Forsikring", og viser til at klager ble gitt lavere uttelling selv om tilbudet var forbedret. Dette var imidlertid ett av de underkriteriene innklagede måtte endre etter klagers klage i den første runden. Opprinnelig ble både forsikring og gevinstdeling vurdert samlet i punkt 9 under "Økonomi". Dette var uriktig siden gevinstfordeling ikke var presentert som underkriterium i konkurransegrunnlaget. Ved gjenåpningen av konkurransen ble punkt 9 delt i to poster. Tilbyderne ble orientert om dette, og om at gevinstdeling og forsikringspremie fra nå av skulle vektlegges henholdsvis 2,5 % og 0,5 % (totalt sett 1,3 % og 0,3 %), jf. evalueringsmatrisen fra andre evaluering. Valgte leverandørs tilbud på forsikringspremie var såpass usedvanlig gunstig, at for å få frem relevante forskjeller ved "Forsikring", kunne ikke klager gis flere poeng enn 2,4. Klagers anførsel er følgelig feil, utgangspunktet for poengsettingen er verken endret eller uforutsigbar. Evalueringsmodell og vekting av underkriterier

(51)Innklagedes evalueringsmodell, og bruken av den, er ikke i strid med regelverket. Tildelingskriteriene er vektet med prosent, og underkriteriene med prosent av dette igjen. Innklagedes innkjøpsteam diskuterte og evaluerte hvert punkt av tildelingskriteriene, uavhengig av de øvrige kriteriene. Formler ble ikke benyttet ved evalueringen, men en

skjønnsmessig poenggivning fra 0 til 5, hvor 3 var alminnelig godt og tilfredsstillende, mens 5 var det beste som kunne tilbys. Etterpå ble poengene vektet i forhold til underkriteriet og tildelingskriteriet. Den konkrete poenggivningen er verken usaklig, uforsvarlig, basert på feil faktum eller i strid med de grunnleggende kravene. Klagenemnda kan da ikke overprøve den.

(52)Innklagede bestrider å ha brutt regelverket ved å gi underkriterier uforholdsmessig lav vekt. Det er opp til innklagedes skjønn å fastsette vekten. Årsavgiften (kr. 2 940,-) utgjør for innklagede et langt høyere beløp enn leverandørenes administrasjonshonorar (kr. 444,-). Det sentrale er hvordan årsavgiften overføres til innklagede. Om den faktureres samlet umiddelbart eller etterskuddsvis månedlig, har stor betydning for innklagedes likviditet og om innklagede må betale hele årsavgiften dersom bilen selges i løpet av året, eller om innklagede bare må betale en forholdsmessig del av den. Med 1 000 biler, utgjør dette store verdier for innklagede. Når det gjelder forholdet mellom bilrabatt og drivstoffrabatt, vet innklagede at rabattgivingen til leasingaktører i Norge er tilnærmet lik. Betydningen av dette blir derfor mindre, og innklagede valgte å la dette vektes til 8 %. Drivstoffleverandørene har imidlertid mer differensierte rabatter til leasingaktørene. Innklagedes bruk av bilene, småkjøring på ufremkommelige veier og mye tomgangskjøring, medfører økt drivstofforbruk, og innklagede har derfor valgt å vekte drivstoffrabatten til 10 %.

(53)Innklagede har ikke oppstilt uforutsigbare krav til dokumentasjon. Klager har ikke klargjort hvordan feil faktum angivelig skal være lagt til grunn. Klager misforstår møtereferatet av 12. februar 2013. I møtet ble konkurransegrunnlaget gjennomgått punkt for punkt, for at tilbyderne skulle kunne stille spørsmål. Angivelsen av "Ok" i møtereferatet, betyr kun at klager ikke hadde spørsmål eller bemerkninger til disse punktene. Det er feil å tolke "Ok" som at det er innklagedes oppfatning det gis uttrykk for. Videre er det opp til tilbyderne hvordan konkurransegrunnlagets spørsmål besvares, dokumenteres og illustreres. Konkurransegrunnlaget krevde ingen spesiell dokumentasjon til punktene 1.2.4. og 1.2.5, men oppfordret tilbyderne til å lage matriser. Valgte leverandør innga en meget oversiktlig matrise, som på en enklere måte enn klager viste konsekvensene for bilenes restverdi ved over- eller underkjøring av kjøretøy av forskjellig alder. Innklagede pliktet ikke å be om ytterligere dokumentasjon fra klager om dette. Oppdragsgivers veiledningsplikt under forhandlinger er uansett begrenset til forhold av avgjørende betydning. Punktene som klagers anførsler gjelder, representerer hver for seg bare 0,8 % av den totale vektingen. Veiledningsplikten må også harmoneres med forbudet mot å røpe noe fra konkurrentens tilbud, jf. § 20-11 (5) og sak 2008/111. Dette forbudet forhindret innklagede i å meddele klager den fordelen valgte leverandør hadde ved å bruke mer oversiktlige matriser. Tilbudsevalueringen

(54)Innklagede bestrider at det er foretatt vilkårlige vurderinger. På tildelingskriteriet "Økonomi" scoret klager 43,3 poeng mot valgte leverandørs 40,5 poeng. Ved poenggivningen ble det gitt poeng basert på de faktiske prisene, ikke ved matematisk utregning av poengsum i forhold til prisene. Som følge dette, fikk klager 6,47 % bedre poengscore enn valgte leverandør. Hadde poengene blitt gitt etter matematisk utregning, ville klager fått bare 6,19 % bedre score. Om denne forskjellen utregnes på bakgrunn av én eller 1 000 biler, har ingen betydning. Klager har ingen grunn til å beklage seg, og med såpass likt utfall må klagers anførsel om vilkårlighet tilbakevises. Klagers eget regnestykke er for innviklet og uforståelig til å kunne tillegges vekt.

(55)Innklagede har ikke brutt regelverket i evalueringen av underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto". Evalueringsgruppen evaluerte begge tilbydernes seks biler og ga poeng på de tre punktene i hvert av de seks bilskjemaene. I alt ble 18 forskjellige punkt vurdert. At forskjellene i poengsummene var så lite som 0,03 poeng, skyldes at innklagede spurte om like typer biler, lik modell og utstyrsnivå o.l., slik at betingelsene ble svært like for tilbyderne. Referanser

(56)Innklagede har ikke evaluert referansene vilkårlig. To av innklagedes ansatte kontaktet referansene, stilte samme spørsmål til alle og noterte tilbakemeldingene. I svar på klagers spørsmål 18. februar 2013, informerte innklagede at referansene ville bli evaluert ut fra sammenligning med innklagedes behov. Innklagedes behov er blant annet 600 spesialinnredede verkstedsbiler. Klagers oppgitte referanser hadde i liten utstrekning bilpark av samme karakter som innklagede. Eksempelvis har Posten Norge AS mest små varebiler med enkel innredning, og uttalte i tillegg at klager kunne vært mye bedre på spesialtilpassede biler. For innklagede, som har behov for mange spesialtilpassede biler, var dette faretruende. Klagers øvrige referanser var kommuner som bruker småbiler i hjemmetjenesten, og har et helt annen bilbehov enn innklagede. Én av klagers referanser hadde kortvarig erfaring med klager, grunnet leverandørbytte. Statens vegvesen ga negativ omtale av klager. Etter anmodning fra klager i den første klagen, ble det etter den første evalueringen innhentet ytterligere opplysninger fra en annen kontaktperson hos Statens vegvesen, uten at dette ga positiv tilbakemelding. Valgte leverandørs referanser hadde imidlertid erfaring med slike biler som innklagede bruker. Gjennom Telenor ASA hadde valgte leverandør også Bravida som referanse, og både disse og Statens vegvesen hadde innredede verksteds- og utrykningskjøretøyer, tilsvarende de innklagede bruker. Valgte leverandørs referanser hadde lang erfaring med både klager og valgte leverandør, og byttet mellom dem. Poenggivningen er derfor ikke regelstridig. For øvrig har Statens vegvesen ikke 10, men 90 leasede biler. Feil faktum

(57)Når det gjelder evalueringen av "Dekkpris" per kilometer, erkjenner innklagede at det kan være gjort en feil. I klagers tilbud var det ikke sammenheng mellom det opplyste om dekkpris ulike steder i tilbudet. Prisen varierte fra 52 øre til 4 øre, som innklagede antok måtte være feil fordi prisen syntes å forutsette at et dekk kunne kjøres over 200 000 kilometer før det måtte byttes ut, hvilket er usannsynlig. Hvis disse prisene likevel legges til grunn, gis klager toppscore på 5 poeng, mens valgte leverandør med sin mer normale og forventede pris gis 3 poeng på dette underkriteriet. De samlede poengscorene må da justeres med 0,5 poeng, hvilket betyr at klagers samlede score øker fra 80,9 til 81,4 poeng. Valgte leverandørs score reduseres fra 83,8 til 83,3. Rangeringen påvirkes dermed ikke av denne feilen.

Klagenemndas vurdering

(58)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder biladministrasjon, som er en tjeneste. Innklagede er en del av staten, og er derfor underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, men har adgang til å bruke kvalifikasjonsordning som nevnt i forsyningsforskriften § 7-10, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 2-1 (7). I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter

sin art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2. Forholdet mellom første og andre forhandlings- og evalueringsrunde

(59)Klager har fremsatt en rekke anførsler mot den andre evalueringen, som etter klagers mening innebærer brudd på kravene om forutberegnelighet og likebehandling i loven § 5. For å ta stilling til disse anførslene, er det imidlertid først nødvendig vurdere annulleringen av den første tildelingen og gjenåpningen av forhandlingene.

(60)Etter forskriften § 22-3 (5) kan en oppdragsgiver annullere beslutningen om å tildele en kontrakt, dersom den er i strid med kriteriene for valg av tilbud.

(61)Innklagede har erkjent at det ble gjort flere feil i den første forhandlingsrunden. Blant annet ble det ikke ført referat fra forhandlingene og det knyttet seg noen feil eller misforståelser til underkriteriene "Gevinstdeling ved forsikring", "Satser for over/underkjørt km" og "Pris pr km i henhold til bilforespørsel". I tillegg måtte klager gis anledning til å imøtegå negativ omtale fra referansen Statens vegvesen.

(62)I sak 2011/72 hadde innklagede oversett en prisgaranti i valgte leverandørs tilbud. Dette utgjorde en feil, og nemnda uttalte i premiss (50): "I en slik situasjon har innklagede etter omstendighetene plikt til å reparere konsekvensene av sin egen feil, jf. i denne retning klagenemndas avgjørelse i sak 2006/31. Etter omstendighetene vil innklagede ha anledning til å reparere dette på ulike måter, såfremt likebehandlingsprinsippet overholdes."

(63)I en anbudskonkurranse vil adgangen til å endre tildelingsbeslutningen være begrenset til å rette feil, endring av den skjønnsmessige evalueringen er ikke tillatt, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2011/313. Foreliggende sak gjelder imidlertid en konkurranse med forhandling. I slike konkurranser vil tilbudene kunne bli endret dersom forhandlingene gjenopptas, hvilket også kan være en måte å rette feil i de opprinnelige forhandlingene og tildelingsevalueringene, jf. sakene 2008/9, 2009/167, 2010/274, og Hålogaland lagmannsrett i LH-2008-134402 hvor dette er akseptert. Om de nye forhandlingene og evalueringene skrev innklagede i sitt svar på klagen av 11. april 2013: "Ved mottakelse av de nye tilbudene ble de tidligere evalueringer lagt bort, og de reviderte tilbudene ble gjenstand for en ny evaluering. Evalueringsmodellen er ikke endret fra første runde, men begge leverandører hadde ved denne siste innleveringen forbedret tilbudene sine på flere punkter. Dette var bakgrunnen for at [innklagede] kunne gi høyere poengsummer enn sist. Målestokken for skjønnsutøvelsen ble imidlertid holdt på samme nivå, og den har ikke endret seg. 3 poeng gis til svar som er alminnelig gode, som forventet. For svar som er litt bedre enn vanlig gis 4 poeng, og 5 poeng er gitt til de svar som finnes så bra som det går an. Dette var også poengskalaen slik den ble benyttet sist. At den kan ha slått forskjellig ut nå og forrige gang kan både skyldes at tilbudene var bedre, og at sammenligningsgrunnlaget gjorde at en tildeling av poeng måtte falle noe annerledes ut for å bli riktig"

(64)Klagenemnda finner at det i foreliggende sak må aksepteres at det ble gjennomført en ny evaluering innenfor de rammer som er beskrevet av innklagede i brev av 11. april 2013. Ellers ville det foreligge unaturlige begrensninger i oppdragsgivers mulighet til å

identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Nemnda vektlegger i den forbindelse at det fulgte av innklagedes brev av 7. februar 2013 og møtereferatet av 12. februar 2013, at det skulle inngis nye tilbud og nye forhandlinger skulle finne sted. Dersom oppdragsgivers skjønn i den andre evalueringen skulle være begrenset av tidligere evalueringer, til tross for annullasjonen og nye tilbud med nye forhandlinger, vil det kunne reise spørsmål om realitetene i de nye forhandlingene.

(65)Slik saken er opplyst, kan nemnda heller ikke se at det ble meddelt noen opplysninger til tilbyderne om konkurrentenes tilbud, som gjorde det betenkelig å gjenoppta forhandlingene, jf. sak 2008/9 premiss (41). Det legges derfor til grunn at den første tildelingsevalueringen ble rettmessig annullert, og at det var adgang til å gjenoppta forhandlingene uten begrensinger av tidligere forhandlinger og evalueringer, annet enn det som er redegjort for ovenfor.

(66)Klager har anført at innklagede endret flere underkriterier i den andre evalueringsrunden, uten at dette var for å korrigere feil, og at dette er i strid med kravet til likebehandling og forutberegnelighet. Som følge av overnevnte kan imidlertid ikke det at noen underkriterier ikke var identiske med tilsvarende underkriterier i den første evalueringen, i seg selv utgjøre et brudd på regelverket i denne saken.

(67)Klagers anførsel gjelder tre av underkriteriene tilhørende tildelingskriteriet "Økonomi", som var vektet 50 %. Endringen fra "Verkstedrabatter" til "Servicepriser" fremstår som beskjeden, fokuset flyttes fra rabatter til priser. Underkriteriet var kun vektet 2,5 % totalt sett. Underkriteriet "Restverdiendring ved forlengelse av leasingperiode", som ble til "Satser ved forlengelse av leasingperioden ut over avtalt periode inkl. restverdiendring", var kun vektet 0,5 % og fremstår mest som en presisering om at satser og selve restverdiendringen skal vektlegges. Også underkriteriet "Forsikringer", vektet 1,5 %, fremstår mer som presisert enn endret ved at det i den andre evalueringen ble delt i to underkriterier som het "Forsikringer" og "Gevinstdeling på forsikringer", vektet henholdsvis 1,3 % og 0,3 %.

(68)Når det gjelder underkriteriet "Drift, oversikt og kontroll over kostnader og service" til tildelingskriteriet "Oppfølging", vektet 20 %, har klager anført at dette ble endret til et annet underkriterium. Nemnda er ikke enig i det, dette underkriteriet fremgår av både den første og den andre evalueringsmatrisen. Vekten ble imidlertid redusert fra 1,6 % til 0,8 %, hvilket er lite, og innklagede etablerte et nytt underkriterium, "Tilgang til leverandørens datasystemer", vektet til 0,8 %. Det siste underkriteriet, vektet 0,8 %, ble endret fra "Salgsmetoder (avhending)" til "Leasing, taksering, salgsmetoder (avhending)". Etter nemndas vurdering er dette også mer uttrykk for en presisering av et mindre underkriterium, enn en realitetsendring.

(69)Siden endringene stort sett består av presiseringer av underkriterier med begrenset vekt, og skjedde i en konkurranse med forhandlinger hvor leverandørene fikk like muligheter til å ta hensyn til endringene i sine reviderte tilbud, har nemnda vanskelig for å se at endringene, isolert sett eller samlet, kan anses vesentlige i en anskaffelse som den foreliggende. Klagers anførsel fører ikke frem.

(70)Klager har videre anført at innklagede brøt forskriften § 22-4 (5) ved å foreta en ny skjønnsutøvelse, siden klager forbedret sin forsikringspris 19 %, men likevel fikk lavere poengscore. Klager har også anført at innklagede brøt regelverket i evalueringen av underkriteriene "System for restverdiberegning", "Konsekvens av forlengelse av

leieperiode" og "Rutiner for restverdifastsettelse", ved at klagers tilbud på disse punkt først ble evaluert til bra, men i den andre runden ikke-eksisterende – selv om tilbudet var uendret på disse punkt.

(71)I tildelingsevalueringen utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som i begrenset grad kan overprøves rettslig. Nemnda kan kun prøve om oppdragsgivers skjønnsutøvelse har vært usaklig eller vilkårlig, basert på feil faktum eller om skjønnet for øvrig er i samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5.

(72)Innklagede har forklart at underkriteriet "Forsikringer" måtte justeres for å kunne vurdere forsikring og gevinstdeling hver for seg. "Forsikringer" var vektet 1,5 % i den første evalueringen, men kun 1,3 % i den andre. I tillegg oppstilte innklagede et nytt underkriterium i den andre evalueringen, "Gevinstdeling på forsikringer", vektet 0,3 %. Vurderingstemaet fremstår således ikke som det samme. Valgte leverandør innga også et tilbud som innklagede vurderte som bedre enn klagers. For nemnda fremstår det således ikke som at innklagedes evaluering av disse underkriteriene er usaklig eller vilkårlig.

(73)Klager har videre anført at innklagede brøt regelverket ved å endre målestokken for evalueringsmodellen i den andre runden, og har vist til at innklagede benyttet en større del av poengskalaen, samt at valgte leverandør fikk bedre score på underkriteriet "Biler, priser og rabatter" selv om begge tilbyderne trolig leverte identisk tilbud. Klagers anførsel bygger på en forutsetning om at innklagede i den andre evalueringen var bundet av den første evalueringen. Som vist ovenfor, er nemnda ikke enig i dette, siden den andre evalueringen bygde på nye forhandlinger. Avvikene som klager påpeker i den første og andre evalueringen, er da ikke i strid med regelverket. Den konkrete poenggivningen kan nemnda som utgangspunkt ikke overprøve.

(74)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i evalueringen av underkriteriene "System for restverdiberegning", "Konsekvens av forlengelse av leieperiode" og "Rutiner for restverdifastsettelse"; ved at dokumentasjon vedrørende disse punktene som ble funnet tilstrekkelig i den første evalueringen, ikke ble funnet tilstrekkelig i den andre evalueringen. Som nevnt mener nemnda at de to evalueringene i denne saken må anses hver for seg, og det forhold at evalueringen er annerledes er derfor ikke alene tilstrekkelig for å underkjenne innklagedes skjønn.

(75)I foreliggende tilfellet var de tre underkriteriene som klagers anførsel gjelder, vektet til 0,8 % hver, til sammen 2,4 % av den totale evalueringen. De har således en beskjeden rolle i valget av leverandør. Videre fikk valgte leverandør totalscore på 83,3 poeng, mot klagers 81,4 poeng. Klager har ikke vist at høyere poengsum på de aktuelle kriteriene ville påvirket utfallet av konkurransen. Klagenemnda kan da uansett ikke se at innklagede hadde plikt til å påpeke at klager hadde levert svak dokumentasjon på disse tre underkriteriene. Klagers anførsel fører ikke frem. Evalueringsmodellen og vektingen av underkriterier

(76)Klager har i utførlig grad argumentert for at den metoden som innklagede har brukt ved evalueringen av tilbudene var uforutberegnelig og uegnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Klager har blant annet anført at innklagede benyttet en evalueringsmodell som ikke var etterprøvbar eller gjennomsiktig. Innklagede opplyste aldri tilbyderne om hva som lå i fordelingen mellom 3 (alminnelig gode tilbud) og 5

poeng (så gode som mulig). Modellen er etter klagers syn utelukkende skjønnsmessig og vanskelig å etterprøve.

(77)Oppdragsgiver utøver, både ved poenggivningen av de innkomne tilbud og ved valg av hvilken beregningsmodell som skal brukes, et innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig, jf. klagenemndas sak 2012/41 premiss (41) med videre henvisninger. Det gjelder ingen alminnelig plikt til å opplyse om hvilken evalueringsmetode som skal benyttes under evalueringen, med mindre dette etter omstendighetene kan kreves av hensynet til forutberegnelighet. Poengberegningen må imidlertid være objektiv og etterprøvbar, og sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles, jf. blant annet klagenemndas sak 2011/176 premiss (68) med videre henvisninger.

(78)Innklagede har forklart at hvert punkt av tildelingskriteriene ble evaluert skjønnsmessig av innklagedes innkjøpsteam, og poengsatt fra 0 til 5, hvor 3 var alminnelig godt og tilfredsstillende, mens 5 var det beste som kunne tilbys. Etterpå ble poengene vektet i forhold til underkriteriet og tildelingskriteriet.

(79)I sak 2011/201 premiss (106) uttalte klagenemnda: "Klagenemnda har gjennomgått tidligere praksis, og ser at det i praksis benyttes ulike metoder for poengfastsettelse av tildelingskriteriene. Én metode er at oppdragsgiver gir det beste tilbudet under hvert tildelings-/underkriterium toppscore og de øvrige forholdsmessig dårligere score, mens en annen metode er at oppdragsgiver vurderer tilbudene opp mot et tenkt "idealtilbud" under de enkelte tildelings-/underkriterier. Dersom oppdragsgiver benytter begge metodene under evalueringen, for eksempel gir toppscore til laveste pris, mens kvalitetskriteriene blir vurdert opp mot et tenkt "idealtilbud", medfører dette en risiko for at vekten av tildelingskriteriene blir forskjøvet. Hvis så er tilfelle i en bestemt konkurranse, vil det være i strid med det grunnleggende kravet til forutberegnelighet i loven § 5."

(80)Det er følgelig en utbredt og anerkjent metode å poengsette tilbudte kvaliteter ut fra en tenkt ideell kvalitet eller standard. Etter det nemnda forstår, er det nettopp det innklagede har gjort i foreliggende sak. Det er ikke dokumentert at dette ble gjort bare på noen av tildelingskriteriene, mens en annen modell ble brukt på andre. Innklagede noterte poengsummene og sine kommentarer til hvert underkriterium i to omfattende evalueringsmatriser, én for hver av tilbyderne. Klagers anførsel om at evalueringsmodellen som sådan er i strid med regelverket fører derfor ikke frem.

(81)Klager har videre anført at innklagede brøt kravet til forutberegnelighet ved å gi underkriteriene "Årsavgift" og "Adm. honorar", under tildelingskriteriet "Økonomi", uforholdsmessig vekt, slik at det ikke var egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Underkriteriet "Adm. honorar" er etter klagers syn viktigere enn "Årsavgift" og skulle da vært vektet mer i forhold til "Årsavgift". Slik klagenemnda forstår klager, mener klager at regelverket er brutt ved at "Årsavgift" er vektet 0,8 %, mens "Adm. honorar" er vektet 0,5 %, selv om "Adm. honorar" gjelder tilbydernes inntektsgrunnlag og derfor har større rom for konkurranse enn den statlig fastsatte årsavgiften.

(82)I anskaffelser som reguleres av forskriften del III, slik som den foreliggende, har oppdragsgiver plikt til å vekte tildelingskriteriene, jf. forskriften § 22-2 (2). Ved fastsettelsen av tildelingskriterienes vekt utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn

og klagenemnda kan bare prøve om skjønnet er saklig, forsvarlig og i tråd med loven § 5, jf. sak 2011/201 premiss (17) og Borgarting lagmannsrett i LB-2010-68992. Når det gjelder underkriterienes vekt, er også den overlatt til oppdragsgivers skjønn, med den begrensningen i overprøvingsadgangen som det innebærer, jf. klagenemndas saker 2009/117 premiss (41) og 2008/181 premiss (21).

(83)Tildelingskriteriene ble vektet med prosent, og underkriteriene med prosent av dette igjen. I totalevalueringen vektet innklagede "Årsavgift" med 0,8 % og "Adm. honorar" med 0,5 %. Det fremgår av kommentarfeltet i evalueringsmatrisen til klagers tilbud at både klager og valgte leverandør fordelte årsavgiften i månedlige rater. Innklagede har forklart at årsavgiften, kr. 2 940,- per bil, utgjorde et høyere beløp for innklagede enn administrasjonshonorarer på kr. 444,-. Videre var det for innklagede viktig hvorvidt årsavgiftene ville bli belastet innklagede årlig eller månedlig, hensett til at innklagede hadde en bilpark på omtrent 1 000 biler. Dette hadde betydning blant annet for innklagedes likviditet og om innklagede måtte betale hele årsavgiften selv om bilen ble avhendet i løpet av året. Nemnda finner at den høyere vektingen av "Årsavgift" enn "Adm. honorar" er saklig og forsvarlig. Klagers anførsel fører ikke frem.

(84)Klager har videre anført at innklagede også har brutt kravet til forutberegnelighet ved å vektlegge "Drivstoffrabatt" 5 % og "Rabatter på biler/bilpriser netto" 4 %, selv om sistnevnte utgjorde omtrent kr. 40 000,- per bil mens "Drivstoffrabatt" utgjorde bare kr. 5 000,- per bil. Siden bilrabatten utgjør en større økonomisk verdi enn drivstoffrabatt, burde vektforskjellen mellom disse to underkriteriene etter klagers mening vært større. Innklagede har vist til sin kunnskap om leasingoperatørers vanlige rabattgivning er tilnærmet lik med lite rom for variasjon. Rabatter vedrørende drivstoff er imidlertid mer varierte og innklagede valgte derfor å la drivstoffrabatten vektes så mye som 5 %. I lys av innklagedes forklaring og frihet til selv å bestemme underkriterienes vekt, fremstår ikke vektingen av disse to underkriteriene som usaklig eller uforsvarlig. Klagers anførsel fører ikke frem. Tilbudsevalueringen

(85)Klager har videre fremsatt en rekke anførsler mot innklagedes evaluering av tilbudet i den andre runden. Først anfører klager at innklagedes poenggivning er vilkårlig og i strid med regelverket, ved at klagers pris var 6,19 % lavere enn valgte leverandørs, men at valgte leverandør fikk 6,47 % færre poeng. Klager har også fremholdt at dette tilsvarte kr. 115 298,- i klagers favør for de seks biltypene hvis administrasjon av er etterspurt. Fordelt på seks biltyper, blir forskjellen per bil kr. 19 216,- og med en bilpark på omtrent 1 000 kjøretøy, blir prisforskjellen over 19,2 mill. kr.

(86)Klager fikk 43,3 poeng for tildelingskriteriet "Økonomi", mot valgte leverandørs 40,5 poeng. Klagers anførsel er noe vag, men klagenemnda forstår den som at innklagede har brutt regelverket ved at forskjellen i pris ikke samsvarer med forskjellen i poeng.

(87)Klagenemnda kan bare prøve om innklagedes skjønn, i tilknytning til evalueringen av hvor mange poeng det enkelte tilbud skal gis under de ulike kriteriene, er uforsvarlig, basert på feil faktum eller er i strid med kravene i lovens § 5. Klagenemnda har uttalt at bruken av en karakterskala må harmonere med relevante forskjeller i tilbudene, jf. sak 2008/46 premiss (44). Tilbudsevalueringen er imidlertid ikke bare matematikk, jf. sak 2008/204 premiss (79) med videre henvisninger.

(88)I den foreliggende saken har innklagede, slik nemnda forstår, benyttet en skjønnsmessig poengmodell, som innebar at de tilbudte prisene ble poengsatt skjønnsmessig. Innklagedes modell var altså bygget opp på den måten at det ble gitt en score for hver enkelt prisbærende post, hvor det var poengscorene som ble summert. Det var dermed ikke meningen at summen av prisene skulle gi et representativt uttrykk for totalprisen. Det har derfor ikke avgjørende betydning at den prosentvise forskjellen mellom totalpris og poeng ikke samstemmer, jf. også klagenemndas sak 2012/41 premiss (42). Slik saken er opplyst for klagenemnda, synes forskjellen mellom 6,19 % i pris og 6,47 % i poeng derimot å ligge innenfor det som er akseptabel premiering av relevante forskjeller. Evalueringen er da forsvarlig og gjenspeiler relevante prisforskjeller.

(89)Klager har videre anført at innklagedes utregning av en prisforskjell på 6,19 % er feil, og har i sin egen utregning kommet til at forskjellen er 9,47 %. Klagenemnda finner det tilstrekkelig å vise til at klager synes å ha lagt til grunn egne satser, som ikke er de samme som innklagede brukte i sin tilbudsevaluering. Anførselen fører ikke frem.

(90)Klager anfører så at innklagede har brutt loven § 5 ved evalueringen av underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto", ved at det fremgår av evalueringsskjemaet at klager har omtrent 1 % bedre rabatt enn valgte leverandør, men får ikke full uttelling for dette siden 1 % "utgjør en forholdsvis liten del av den totale bilkostnaden". Klager har vist til at dette blir 2,1 mill. kr. for 1 000 biler i fem år. Klager fikk 4,5 poeng av 5 mulige, mot valgte leverandørs 4,47 poeng.

(91)Klagenemnda ser i foreliggende sak ikke nødvendigheten av å regne ut totalbeløp inkludert renteberegning for alle biler i løpet av kontraktsperioden, ettersom innklagede ikke synes å ha lagt slik utregning til grunn for sin evaluering. Videre fremstår en poengforskjell på kun 0,03 poeng som lite. Omregnet til poeng tilsvarer det 0,67 %. Hensett til den evalueringsmetoden innklagede har brukt, og at evalueringen ikke bare er ren matematikk, utgjør ikke forskjellen på 0,67 % poeng for 1 % bedre rabatt, brudd på loven § 5 i foreliggende tilfelle.

(92)Klager anfører videre at poengforskjellen 4,47 og 4,5 poeng på underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto", sammenholdt med underkriteriet "Forsikringer" og klagers 2,4 mot valgte leverandørs 5 poeng der, gjør at kr. 1,- på førstnevnte underkriterium er vektet minst seks ganger høyere enn kr. 1,- på sistnevnte. Dette viser etter klagers mening at innklagedes vektingsmodell er feil og uegnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.

(93)Klagenemnda ser at klager har fremlagt en utregning som angivelig skal dokumentere denne anførselen. Utregningen synes noe innfløkt og basert på klagers antakelser om valgte leverandørs tilbud. Tildelingskriteriet "Økonomi" hadde i alt 22 underkriterier, om alt fra "Rabatter på biler/bilpriser netto" til "Årsavgift", "Margin på Nibor", "Dekkpriser" og "Dekkhotell". Prisene på disse underkriteriene, varierte betydelig. Eksempelvis var beløpene oppgitt under "Dekkpriser" på knapt titalls øre per kilometer, mens administrasjonshonorarene var flere hundre kroner, bilrabatten flere titalls tusen kroner, og bilprisene flere hundre tusen kroner. Slik sett var det ikke nødvendigvis samme målestokk som kunne brukes for en verdi på én krone til hvert underkriterium. Uansett forstår nemnda innklagedes evalueringsmodell som at poeng ble gitt hvert underkriterium uavhengig av totalpris, og poengscorene ble deretter summert. Poeng og priser på ett underkriterium, var således ikke ment å skulle gi representativt uttrykk for andre underkriterium eller totalprisen. Nemnda kan derfor ikke se at innklagedes poenggivning

på underkriteriet "Rabatter på biler/bilpris netto", sammenlignet med underkriteriet "Forsikringer", er vilkårlig eller uforsvarlig i denne saken. Klagers anførsel fører derfor ikke frem. Referanser

(94)Klager har videre anført at innklagede har brutt de grunnleggende kravene i loven § 5 i evalueringen av tildelingskriteriet "Referanser", ved at evalueringen fremstår vilkårlig. Klager har vist til at begrunnelsene for poengsummene 2 og 2,5 i de to evalueringsrundene, er så selvmotsigende at innklagedes poengevaluering må være vilkårlig.

(95)Klagenemnda fant ovenfor at den første forhandlings og evalueringsrunden var annullert, og at den andre runden skjedde på selvstendig grunnlag. Siden referansene ble spurt på nytt, i tillegg til at tilbyderne hadde oppgitt noen nye referanser, finner ikke nemnda at det i den foreliggende saken utgjør brudd på de grunnleggende kravene at begrunnelsen for 2,5 poeng i den andre runden, ikke er identisk med begrunnelsen for 2 poeng i den første runden.

(96)Videre har klager anført at klager skulle hatt flere poeng enn 2,5, siden klagers referanser uttalte seg positivt, og valgte leverandørs referanser ikke hadde erfaring med de biltypene som innklagede etterspør.

(97)Klagenemnda ser at partene har noe ulikt syn på omfanget og arten av den leasede bilparken til flere av referansene, og hvordan det påvirker referansenes overføringsverdi til den foreliggende anskaffelsen. Klagenemnda tar på grunn av sin skriftlige saksbehandling ikke stilling til slik uenighet mellom partene og denne delen av anførselen avvises som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9.

(98)I evalueringen og poengsettingen av tilbudene har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn, som i begrenset grad kan overprøves rettslig. Nemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers skjønnsutøvelse har vært usaklig eller vilkårlig, basert på feil faktum eller om skjønnet for øvrig er i samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5.

(99)Tildelingskriteriet "Referanser" i vår sak var vektet 10 % og knyttet til innklagedes evaluering av hvilken kvalitet man kunne forvente av tilbyderne. Kriteriets lovlighet er ikke bestridt av klager. Innklagede brukte et matriseskjema for hver referanse, med syv spørsmål med underspørsmål. Innklagede noterte referansens svar i skjemaet og har da oppfylt kravet til dokumentasjon og etterprøvbarhet, jf. sak 2008/170.

(100)Nemnda legger til grunn at negativ tilbakemelding fra referanser kan vektlegges, så lenge de negative forholdene kan ha innvirkning på kvaliteten av det som anskaffes, jf. også sak 2009/107. Negative uttalelser om én av tilbyderne, må fremlegges for denne slik at tilbyderen kan imøtegå dem, jf. sak 2005/206.

(101)I foreliggende sak uttalte valgte leverandørs referanse, Statens vegvesen, seg negativt om klager. Innklagede hadde først kontakt med kontaktperson A, som valgte leverandør hadde oppgitt. Innklagede gjorde klager oppmerksom på dette, og klager ba innklagede kontakte person B i Statens vegvesen, hvilket innklagede også gjorde. Innklagede har således latt klager få imøtegå negative tilbakemeldinger.

(102)Men også kontaktperson B ga til dels negativt skussmål om klager. Ifølge innklagedes omforente notat av 14. mars 2013, hadde Statens vegvesens kjøretøykoordinatorer vært meget misfornøyd med klager. Klager hadde blant annet dårlige rapporter og dårlig kontroll og oppfølgning, samt sein feilretting. Misnøyen opphørte da Statens vegvesen byttet til valgte leverandør. Videre uttalte Posten Norge AS, som var klagers egen referanse, på spørsmålet om forbedringspotensialer, at klager "er god på standard biler", men "kunne vært mye bedre på lastebiler og spesialbiler", og kunne forbedret seg på "oppfølging på tilbakeleverte biler". Referansen Bergen kommune uttalte at klagers "fakturarutiner kan bli bedre, men også noen utfordringer internt".

(103)Når det gjaldt forbedringspotensialet til valgte leverandør, fikk også denne noen påpekninger. Blant annet etterlyste OneCo mer smidighet og kortere leveringsrutiner og Telenor ASA bedre systemer, men sistnevnte så dette i sammenheng med egenforbedring på Telenor ASAs side.

(104)Klagenemnda ser at begge tilbyderne har fått noen kommentarer om hva som er negativt, men at klager synes å få dårligst omtale fra referansene. Selv klagers oppgitte kontaktperson hos referansen Statens vegvesen, var enig med tidligere negativ omtale av klager. Om uttalelsen fra Posten Norge AS om at klager kunne vært bedre på spesialbiler, har innklagede forklart at dette var faretruende, siden en stor del av innklagedes leasede bilpark var spesialbiler. Nemnda vektlegger dette, og finner på denne bakgrunn ikke at klager har dokumentert at innklagedes poengsetting på tildelingskriteriet "Referanser" innebærer usaklig eller vilkårlig skjønn, eller på annen måte er i strid med regelverket. Klagers anførsel fører ikke frem. Feil faktum

(105)Klager har anført at innklagede benyttet feil faktum i evalueringen av underkriteriet "Dekkpris", ved at klager tilbød 4 øre per kilometer for en VW Caddy, mens innklagede la 11 øre per kilometer til grunn i sin evaluering. Innklagede har erkjent at det kan være begått en feil i evalueringen, og har oppjustert klagers poengsum for dette underkriteriet til 5 poeng. Dermed er klagers samlede poengsum justert fra 80,9 til 81,4 poeng, og valgte leverandørs poengsum redusert fra 83,8 til 83,3 poeng. Siden innklagede har erkjent at det her foreligger et brudd på regelverket og har korrigert bruddet, går klagenemnda ikke nærmere inn på dette, jf. tilsvarende i sakene 2011/105 premiss (62) og 2012/228 premiss

(38). Den erkjente feilen synes uansett ikke å ha betydning for utfallet av konkurransen.

Konklusjon

Jernbaneverket Forsyning har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Bergen, 28. januar 2014

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Arve Rosvold Alver