KOFA 2016/76: Volum, taktisk prising og uklart krav

2016/76 Oslo kommune Sykehjemsetaten (SYE)

Innklaget: Oslo kommune Sykehjemsetaten (SYE)

Klager: NESK AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Uklart konkurransegrunnlag, begrunnelse, evaluering Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelsen av sykesignal- og sensorteknologi til bruk ved sykehjem og andre institusjoner i Oslo kommune. Klagers anførsler om at kriteriene var uklart utformet ved at innklagede ikke hadde oppgitt volum knyttet til prising av beboerrom og smartapplikasjoner førte ikke frem. Klagers anførsler knyttet til mangelfull begrunnelse og feil i evalueringen førte heller ikke frem. Klager anførte videre at konkurransegrunnlaget oppstilte et uklart krav til kommunikasjon fra beboerrom. Heller ikke denne anførselen førte frem. Klagenemndas avgjørelse 14.12.2016 i sak 2016/76 Klager: Nesk AS Innklaget: Oslo Kommune v/Sykehjemsetaten Klagenemndas medlemmer: Tone Kleven, Finn Arnesen og Marianne Dragsten

Bakgrunn

(1)Oslo kommune Sykehjemsetaten (heretter innklagede) kunngjorde 12. februar 2016 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av sykesignal- og sensorteknologi til bruk ved sykehjem og andre institusjoner i Oslo kommune. Anskaffelsen skulle inngås som en rammeavtale med tre leverandører. Rammeavtalene ville ha en varighet på 2 år, med opsjon for oppdragsgiver på ytterligere 2 år (1+1) på samme vilkår. Anskaffelsens verdi ble i kunngjøringen punkt II.1.5. estimert til 15-23 millioner kroner eks. mva., inkludert opsjonsårene. Tilbudsfrist ble i kunngjøringen angitt til 31. mars 2016.

(2)Anskaffelsen ble nærmere beskrevet i konkurransegrunnlaget del 1 "Oppdraget". Det følger av punkt 1.1 at: "I et sykehjem skal det legges opp til både passiv og aktiv varsling. Beboere som ikke mestrer aktiv varsling, skal tilbys hjelpemidler utover basis trygghetspakke i beboerrom, som støtter individuelle brukerbehov. Hensikten med passiv varsling er forebyggende eller redusert responstid når beboere vandrer, også om natten. Det skal tilrettelegges for tilkobling til ulike sensorer som fanger opp uønskede hendelser og/eller ulykker. Det er viktig at løsningene er enkle å administrere så nær beboeren som mulig."

(3)Sykesignal/pasientsignal var ifølge punkt 1.2 en av de viktigste funksjonene i "helsehusene", og som skulle sikre "livsutfoldelse i trygge omgivelser". Anskaffelsen skulle bidra til at kommunen oppnådde standardiserte, sikre og kostnadsoptimale driftsløsninger. Videre fremgikk det av avsnittet "formål og omfang" at Ullerntunet og Hovseterhjemmet var to nye sykehjem som ville gjøre avrop på ny avtale i nær fremtid. I tillegg ville 4-5 eksisterende institusjoner ha behov for en mer omfattende Postadresse Besøksadresse

utskiftning/oppgradering og dermed gjøre avrop på rammeavtalen i løpet av kontraktsperioden.

(4)Kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på kriteriene pris som ble vektet med 50 prosent og kvalitet som ble vektet med 50 prosent. Under kriteriet kvalitet var underkriteriene "Funksjonell og brukervennlig løsning" og "Innovasjon" angitt med henholdsvis 30 prosentpoeng vekt og 20 prosentpoeng vekt.

(5)Ved evaluering av pris skulle det gis en score mellom 0 og 10 for hvert enkelt punkt (16) i prisskjemaet. Der hvor det skulle oppgis flere priser under et enkelt punkt (1-6), skulle det beregnes en snittpris før det ble gitt en score. De ulike punktene var som følger:  "Punkt I, Beboerrom: Vektes 40 % av priskriteriets totale vekt.  Punkt 2, Andre rom: Vektes 10 % av priskriteriets totale vekt  Punkt 3, Konsulenter: Vektes 10 % av priskriteriets totale vekt  Punkt 4, Sensorer, obligatoriske: Vektes 10 % av priskriteriets totale vekt  Punkt 5, Tilgjengelig helpdesk og serviceapparat: Vektes 10 % av priskriteriets totale vekt  Punkt 6, Overvåking og drift: Vektes 20 % av priskriteriets totale vekt"

(6)For punkt 6 i prisskjemaet "Overvåking og drift" skulle tilbyderne oppgi et "[p]ris pr år år intstitusjon ex. moms".

(7)Ved evaluering av tildelingskriteriet kvalitet ("Funksjonell og brukervennlig løsning" og "Innovasjon") skulle det gis det en score mellom 0 og 10. Denne scoren var basert på en helhetsvurdering av besvarelsen i bilag 2 til kundens kravspesifikasjon i bilag 1.

(8)Kravspesifikasjonen vedlagt som bilag 1 til konkurransegrunnlaget opplistet en rekke krav. Kravene var definert som såkalte "Må-krav" og "Bør-krav". I tillegg til kravspesifikasjonen åpnet innklagede for etterfølgende svar/spørsmål fra de aktuelle leverandørene.

(9)I følge kravspesifikasjonen punkt 1.1.12 skulle "Leverandøren […] beskrive muligheter for håndtering av toveis kommunikasjon (dialog) i tilbudt løsning."

(10)Videre opplistet kravspesifikasjonen punkt 1.3.1 et må-krav om at "leverandøren skal ha tilgang til et driftssenter som overvåker og drifter de sentrale komponentene i tilbudt løsning".

(11)Kravspesifikasjonen punkt 1.3.5 oppstilte også et må-krav om at tilbudt løsning måtte sikre et minimum snordrag, lyd og synlighet, selv om IP-nettverk og spenningsforsyning falt ut. I tilknytning til dette kravet opplistet punkt 1.6 flg. en rekke krav knyttet til utstyrets stabilitet og tilgjengelighet.

(12)Kravet til beboerrom var beskrevet under punkt 1.4.1. hvor det fremgikk at et beboerrom skulle inkludere: "• Mulighet for varsling fra beboerrom • Mulighet for varsling fra tilhørende bad eller toalett • Tilstedemarkering og avstillingsmulighet"

(13)Kravet til applikasjoner på mobile plattformer fremgikk av kravspesifikasjonen punkt 2.1.2. hvor det var spesifisert at "[t]rådløse enheter, meldingsmottakere sendere skal tilbys på minst 2 mobile plattformer (IOS, Android, MS). Beskriv funksjonalitet som er i drift, hva som planlegges inkludert tidsplan, samt referanser."

(14)I den etterfølgende spørsmålsrunden ble innklagede bedt om å angi antallet beboerrom som skulle prises i tilbudet. Svarene fra innklagede presiserte det nærmere innholdet i kravspesifikasjonen. Av innklagedes svar av 22. februar 2016 fremkom det at innklagede ønsket en pris per rom uavhengig av sykehjemmets størrelse.

(15)I ny spørsmålsrunde 4. mars 2016 ble det igjen stilt spørsmål om "[h]vor mange rom vil det være i hvert sykehjem (og anslagsvis hvor mange brukere), samt hvor mange avdelinger vil man dele et sykehjem i? […]".

(16)Innklagede svarte at "[d]ette vil variere fra sykehjem til sykehjem. Som eksempel kan nevnes at Ullerntunet vil ha 144 beboerrom fordelt på ca. 8 avdelinger, og at Hovseterhjemmet vil ha 163 beboerrom fordelt på 7 avdelinger."

(17)I spørsmålsrunde 22. februar 2016 ble det også stilt spørsmål om hvilke krav som egentlig ble stilt til dialogen mellom beboere og pleier, det vil si kravet til toveiskommunikasjon: "I forbindelse med sensorer, hva menes med fastmontert taleutstyr som kommuniserer med trådløse enheter? Tenker en her på ett fastmontert (kablet) tilstedemarkerings- og avstillingspanel type romterminal eller pasientterminal med tilhørende funksjoner?"

(18)Innklagede svarte at "Fastmontert taleutstyr er utstyr som er festet i nærheten av sengen. Utstyret kan virke mot trådbaserte nettverk eller trådløst nettverk. Samtale må kunne etableres mot bærbart utstyr som pleierne bærer med seg. Ellers vises det til bilag 1, punktene 1.1.1 og 1.7.1."

(19)Spørsmål rundt toveiskommunikasjon ble på nytt stilt i spørsmålsrunde 23. februar 2016 hvor en av leverandørene spurte: "Skal ansatte i et bygg kunne ringe opp og opprette dialog med bl.a. beboere på sitt rom, eller andre fellesrom i bygget? En ting er at leverandøren skal beskrive muligheter for håndtering av toveis kommunikasjon (dialog) i tilbudt løsning. En annen ting er om det er ett krav om å opprette dialog med bl.a. beboere på sitt rom, eller andre fellesrom i bygget? Dette er en vesentlig kostnad som er viktig å avklare siden pris teller 50%."

(20)Innklagede svarte at "[a]nsatte og beboere skal ha mulighet til å opprette en dialog, toveis tale, med pleier. Sykehjemsetaten har ikke satt noen begrensning i forhold til hvor i sykehjemmet/hvilke rom denne dialogen skal kunne opprettes mellom. Dette er gjenstand for konkurranse".

(21)Videre ble det stilt etterfølgende spørsmål knyttet til såkalt redundans: "Er det et krav om redundans for å tilfredsstille kravene til pålitelighet og tilgjengelighet Det vises til Bilag 1, punkt 1.1.1 og kap 1.3 (hvor er kap. 1.3)? Så langt vi kan se går det ikke frem noen steder om det skal leveres med redundans eller ikke. Er redundans et krav?"

(22)Innklagede svarte at "[d]et er ikke stilt krav til redundans i denne konkurransen. Det er derimot satt oppetidkrav i Bilag 1 punkt 1.6. Leverandørene må se bilag 1 punkt 1.6 i sammenheng med Bilag 1 punkt 1.3 for å tilby en stabil og robust løsning."

(23)I den siste spørsmålsrunden 11. mars 2016 ble det også stilt spørsmål om volum knyttet til applikasjonene som leverandørene ble bedt om å inngi tilbud på: "Dere har tidligere besvart at det er naturlig at applikasjonen (SmartApp) som skal benyttes på smarttelefonene faller inn under punkt 1 bilag 7. Hvor mange brukere/pleiere er det tenkt på f.eks. Ullerntunet med sine 144 beboerrom fordelt på ca. 8 avdelinger skal benytte denne applikasjonen (SmartAPP) likt på dagtid? Svar: Applikasjonen Smart APP eller tilsvarende skal som tidligere nevnt evt. prises inn i Bilag 7 punkt 1 (beboerrom). Leverandøren må vurdere hvor stort behovet for dette er, sett mot sin egen løsning/leveranse, og basert på egne erfaringer."

(24)Innen tilbudsfristen kom det inn åtte tilbud, herunder fra NESK AS (heretter klager). Atea AS, Infratrek Security Solutions og Telecom Norden AS ble innstilt som leverandører på rammeavtalen (heretter valgte leverandører).

(25)I tilbudet til klager var det blant annet beskrevet en tilbudt redundant løsning for IP signal. Klagers løsning er beskrevet slik: "Vi har en redundant løsning når det gjelder Visocall IP pasientsignalsystemets horisontale IP kabling samt tilsvarende for horisontalplanets 24VCD strømforsyning. Dette gjelder også for vår SecurWATCH IP løsning som ivaretar alle trådløse funksjoner, herunder posisjonerings enhetene. Dvs. blir backbone switchene som er levert av SYE satt ut av drift ved f. eks. kjeller etasje, i motsetning til systemer som baserer seg på WiFi og Poe løsning. Vår løsning inneholder kun batterier i beboernes smykkesendere. Alt annet utstyr er tilknyttet kablet nettverk, slik at man unngår fremtidige vedlikeholdskostnader på batteriskift i f.eks. posisjonssendere. Normal høy romtemperatur på sykehjem reduserer batterilevetiden vesentlig. Mao. Tilbudt løsning for beboerrom, vaktrom, felles toalett, fellesareal og oppholdsrom vil fungere selv om IKT infrastruktur eller 230VAC spenningsforsyning ikke er tilgjengelig."

(26)Innklagede oversendte tildelingsmeddelelsen 2. mai 2016. Det fremkommer blant annet av tildelingsmeddelelsen at: "Begrunnelse for at NESK AS ikke oppnådde full score på kriteriene under kvalitet. Sammenlignet med beste leverandør fremstår beskrivelsen vedrørende redundans som noe mer upresis. […]. Sammenliknet med beste leverandør fremstår NESK AS som mindre innovative når det gjelder blant annet integrasjoner med andre dokumentasjonssystemer. Antall mobile plattformer NESK AS kan levere på, er svakere enn noen av de andre leverandørene."

(27)Anskaffelsesprotokoll med begrunnelse for valg av leverandør ble oversendt 4. mai 2016. Klager påklaget tildelingen i brev av 13. mai 2016, et brev som ble besvart av innklagede 19. mai 2016. I svaret fra innklagede punkt 4 skrev innklagede at: "NESK AS har i sin beskrivelse listet opp 11 funksjoner som skal bli tilgjengelig for

Kunden om ca. 2 år. NESK AS har vedlagt roadmap fra 3 utenlandske leverandører der deres roadmap er listet opp. SYEs vurdering av disse 3 roadmapene er at disse hver for seg synes greie. SYE mener at NESK AS sin beskrivelse av hvordan flere frittstående løsninger skal settes sammen slik at de oppleves som sømløse og stablie for sluttbrukere er ikke godt nok beskrevet. SYE mener derfor at NESK AS, sammenliknet med beste leverandør, beskriver en noe svakere strategi."

(28)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlig anskaffelser 24. mai 2016.

(29)Nemndsmøte i saken ble avholdt 12. desember 2016.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(30)Innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 5 ved ikke å opplyse om antall beboerrom, vaktrom, felles toalett, felles areal og oppholdsrom i konkurransegrunnlaget. Ved å ikke opplyse om volumet, var det vanskelig å fastsette prisen for alarmsystemet per beboerrom, da enhetsprisen ville avhenge av volum. Dette åpnet også for taktisk prising. Innklagede skulle fastsatt et gitt antall beboerrom som alle leverandørene skulle priset etter, som igjen ville sikret kravet til forutberegnelighet og likebehandling.

(31)Innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet og likebehandling ved ikke å opplyse om antall smarttelefoner som skulle prises ved inngivelsen av tilbud på "smartapp" applikasjonen. Prisen for applikasjonene var på samme måte som for anførselen over avhengig av antallet som skulle prises, da enhetsprisen ville justeres i henhold til volum.

(32)Innklagede har brutt regelverket ved ikke å medta hvordan innklagede har kartlagt og vurdert underkriteriet "driftskostnader" ved evalueringen.

(33)Innklagede har brutt regelverket ved å legge feil faktum til grunn for evalueringen. Innklagede har sitert klagers tilbud feil i et senere svar på klage.

(34)Innklagede har brutt regelverket ved at evalueringen av klagers tilbudte redundante løsning ikke er i tråd med konkurransegrunnlaget, da klager detaljert har beskrevet den tilbudte redundante løsningen i tilbudet.

(35)Innklagede har brutt regelverket ved at konkurransegrunnlaget er utformet i strid med reglene i anskaffelsesloven § 5. Kravspesifikasjonen punkt 1.1.12, sammenholdt med etterfølgende spørsmålsrunde oppstiller et uklart krav. Konkurransegrunnlaget gir grunnlag for å tolke det dit hen at det oppstilles et krav om at det skal leveres toveis kommunikasjon for hvert enkelt beboerrom. Hvis dette ikke var et krav skulle dette vært nærmere presisert.

Innklagede har i det vesentlige anført

(36)Innklagede har ikke brutt kravet til forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 5 ved ikke å oppgi volumtall. Det fremgår klart av konkurransegrunnlaget hvordan pris skulle evalueres. Videre har innklagede evaluert alle tilbudene i henhold til kravspesifikasjonen.

(37)Innklagede har ikke brutt kravet til forutberegnelighet og likebehandling ved ikke å oppgi antall applikasjoner som skulle prises. Tilsvarende som for anførselen over fremgikk det klart av konkurransegrunnlaget hvordan dette skulle evalueres, og innklagede har evaluert alle tilbudene i henhold til konkurransegrunnlaget.

(38)Innklagede har ikke brutt regelverket ved ikke å medta hvordan innklagede har kartlagt og vurdert underkriteriet "driftskostnader" ved evalueringen. Spørsmålet om innsyn er besvart i e-post fra innklagede 26. mai 2016. Innklagede har heller ikke brutt begrunnelsesplikten ved innklagedes vurdering av driftskostnader. Grunnlaget for evalueringen fremkommer klart av bilag 7 og de ulike punktene i prisskjemaet.

(39)Innklagede har ikke brutt regelverket ved å legge feil faktum til grunn i evalueringen ved å ha sitert feil i svar på klagen. Det var uansett ikke tidsperspektivet, men hvordan løsningene var "sømløse og stabile for sluttbrukeren" som ble vurdert som ikke gode nok, og som medførte trekk i evalueringen.

(40)Innklagede har ikke brutt regelverket ved evalueringen av innklagedes tilbud til redundant løsning.

(41)Innklagede har ikke brutt regelverket ved at konkurransegrunnlaget var uklart. Det fremkommer uttrykkelig av kravspesifikasjonen at det ikke var oppstilt et krav om at beboerrom skulle inkludere toveis kommunikasjon. Det fremgikk av punkt 1.1.12 at leverandørene skulle beskrive mulighetene for toveis kommunikasjon, uten at det ble oppstilt et krav om at dette skulle leveres for beboerrom. De etterfølgende svarene fra innklagede gir heller ikke grunnlag for å tolke konkurransegrunnlaget dit hen at tilbudet skulle inkludere toveis kommunikasjon fra beboerrom.

Klagenemndas vurdering

(42)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen er en åpen anbudskonkurranse for anskaffelsen av tre rammeavtaler for kjøp av sykesignal og sensorteknologi. Anskaffelsen er kunngjort som en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen punkt II.1.5. estimert til 15-23 millioner norske kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2. Krav til å oppgi volum – uklart konkurransegrunnlag

(43)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å angi antall beboerrom vaktrom, felles toalett, felles areal og oppholdsrom i konkurransegrunnlaget. Tilsvarende gjør klager gjeldene at innklagede skulle opplyst om antall smarttelefoner som skulle benyttes når klager skulle utarbeide pris for "smartapp" applikasjonen. "Smartapp" er slik klagenemnda forstår det klagers løsning på kravet i kravspesifikasjonen punkt 2.1.2 gjengitt i premiss (12).

(44)Klager har begrunnet anførselen med at manglende opplysninger om kontraktsvolumet gjorde det vanskelig å fastsette prisen for alarmsystemet per beboerrom og applikasjonene, da enhetsprisen for begge deler avhenger av volum. Klager anfører derfor at innklagede skulle fastsatt et gitt antall beboerrom og et gitt antall applikasjoner som alle leverandørene skulle priset etter, som igjen ville sikret kravene til forutberegnelighet og likebehandling.

(45)Det følger av kravene til likebehandling og gjennomsiktighet i loven § 5 at konkurransegrunnlaget skal utformes på en klar og utvetydig måte, jf. klagenemndas sak 2011/249 premiss (32) med videre henvisninger. Nemnda uttalte videre, under henvisning til blant annet EU- domstolens sak C19-00 (SIAC Construction), at dette innebærer et krav om at konkurransegrunnlaget "må utformes slik at det for en alminnelig aktsom tilbyder fremstår som klart hva det skal inngis tilbud på og hvordan dette skal gjøres" og at det må "inneholde tilstrekkelige opplysninger til at tilbyderne har et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud."

(46)Slik konkurransegrunnlaget var utformet var det ikke uklart for tilbyderne hvordan tilbudet skulle prises, eller hva som skulle være inkludert i prisene. Spørsmålet er om innklagede har gitt tilbyderne tilstrekkelig informasjon om kontraktsvolumet til at tilbyderne hadde et forsvarlig grunnlag for å inngi priser.

(47)Når en kontrakt er beheftet med usikkerhet knyttet til kontraktsvolum, og dermed inntjeningspotensialet og prissettingen, er utgangspunktet at tilbyderne selv har ansvar for å innkalkulere risikoen ved prisfastsettelsen, se tilsvarende klagenemndas sak 2015/125 premiss (45).

(48)Rammeavtaler er særpreges ved at de konkrete avropene under rammeavtalen ofte ikke er kjent når rammeavtalen etableres, og leverandørene må prise deretter. Innklagede har oppgitt rammeavtalens estimerte verdi og alle tilbyderne har fått lik informasjon ved inngivelsen av pris. Klager har heller ikke anført at leverandørene har vært forskjellsbehandlet i denne sammenheng.

(49)Klager har samtidig anført at usikkerheten knyttet til kontraktsvolum har åpnet for taktisk prising. Den klare hovedregelen i norsk rett er imidlertid at taktisk prising er lovlig, jf. Rt. 2003 s. 1531 premiss (36) og klagenemndas sak 2013/140 premiss (31). Det er ikke begrunnet av klager hvorfor eventuell taktisk prising ikke skulle være tillatt.

(50)Klagers anførsel fører derfor ikke frem Driftskostnader

(51)Klager har anført at innklagede ikke har beskrevet hvordan driftskostnadene er kartlagt og vurdert under evalueringen. I prisskjemaet skulle tilbyderne oppgi en pris for driftskostnader ved å oppgi en pris per år per institusjon. Det er ikke holdepunkter for at innklagede har gjort noe annet enn nettopp å legge til grunn de driftskostnadene som tilbyderne oppgav. Driftskostnadene skulle ikke på annen måte være gjenstand for noen vurderinger fra innklagedes side. Klagers anførsel fører derfor ikke frem. Evalueringen

(52)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å gi klager trekk i evalueringen av tildelingskriteriet kvalitet for klagers tilbudte redundante løsning. Klager har begrunnet dette med at løsningen er beskrevet i detalj i tilbudet.

(53)Innklagede har i tildelingsbrevet skrevet at "sammenlignet med beste leverandør fremstår beskrivelsen vedrørende redundans som noe mer upresis".

(54)Klager har ikke begrunnet konkret hvorfor evalueringen av redundant løsning utgjør et brudd på regelverket, utover å vise til at løsningen er beskrevet i detalj i tilbudet.

Anførselen er derfor for vag til å ta stilling til, og avvises derfor som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda jf. klagenemndsforskriften § 9.

(55)Klager har videre anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn i sin evaluering. Klager har begrunnet dette med at innklagede har lagt vekt på at tilbudet til klager vedørende videreutvikling av IP plattform først blir tilgjengelig om to år, mens klager har angitt at IP plattformen blir tilgjengelig innenfor et toårsperspektiv. Som støtte for anførselen viser klager til beskrivelsen i svar på klagebrev 19. mai 2016, under spørsmål 4 hvor innklagede har omformulert teksten som fremkom i tilbudet.

(56)I brevet av 19. mai 2016 skriver innklagede at "NESK AS har i sin beskrivelse listet opp 11 funksjoner som skal bli tilgjengelig for Kunden om ca. 2 år. NESK AS har vedlagt roadmap fra 3 utenlandske leverandører der deres roadmap er listet opp. SYEs vurdering av disse 3 roadmapene er at disse hver for seg synes greie. SYE mener at NESK AS sin beskrivelse av hvordan flere frittstående løsninger skal settes sammen slik at de oppleves som sømløse og stabile for sluttbrukere er ikke godt nok beskrevet. SYE mener derfor at NESK AS, sammenliknet med beste leverandør, beskriver en noe svakere strategi."

(57)Innklagede fremholder at de har lagt riktig faktum til grunn i sin evaluering, og har forklart at trekket på dette punktet ikke knyttet seg til tidsperspektivet, men til løsningen som sådan. Brevet gir heller ikke uttrykk for at det er tidsperioden som har gitt grunnlag for trekket i evalueringen. Ut fra det tildelingskriteriet gjaldt er det før øvrig vanskelig å se at det er noen nevneverdig forskjell mellom løsninger som blir tilgjengelig innenfor et toårsperspektiv, og løsninger som skal bli tilgjengelig om ca. 2 år. Anførselen fører derfor ikke frem. Uklart konkurransegrunnlag

(58)Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved at kravet i kravspesifikasjonen knyttet til toveiskommunikasjon er upresist, og gir grunnlag for ulik tolkning av konkurransegrunnlaget.

(59)Av kravene til forutberegnelighet, likebehandling og gjennomsiktighet i loven § 5 kan det utledes et krav om at konkurransegrunnlaget må være klart og utvetydig jf. redegjørelsen ovenfor i premiss 48 følgende.

(60)Det fremgikk av kravspesifikasjonen punkt 1.1.12 at leverandørene skulle beskrive mulighetene for håndtering av toveiskommunikasjon (dialog) i tilbudt løsning. I konkurransegrunnlaget punkt 1.4.1 ble det beskrevet at et beboerrom skulle inkludere: "• Mulighet for varsling fra beboerrom • Mulighet for varsling fra tilhørende bad eller toalett • Tilstedemarkering og avstillingsmulighet"

(61)I innklagedes svar på spørsmål fra tilbyderne 23. februar 2016 fremkommer det at "[a]nsatte og beboere skal ha mulighet til å opprette en dialog, to-veis tale, med pleier. Sykehjemsetaten har ikke satt noen begrensning i forhold til hvor i sykehjemmet/hvilke rom denne dialogen skal kunne opprettes mellom. Dette er gjenstand for konkurranse."

(62)Klagenemnda er ikke enig med klager i at innklagede med dette har oppstilt et uklart krav. Det er i kravspesifikasjonen kun oppstilt krav om "mulighet for varsling" fra beboerrom

og tilhørende bad/toalett, uten at begrepet toveiskommunikasjon er nevnt. Ved senere svar på spørsmål gjør innklagede det klart at dette nettopp er gjenstand for konkurranse, ved at det "det ikke er satt noen begrensninger" knyttet til dette, og at "[d]ette er gjenstand for konkurranse", som igjen betyr at det ikke er et krav.

(63)Klagers anførsel fører ikke frem.

Konklusjon

Oslo Kommune v/Sykehjemsetaten har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Marianne Dragsten