KOFA 2025/1138: Underleverandør, svarbokser og begrunnelse

Saken gjelder:

Begrunnelse. Klageadgang/klagefrist/karens. Tildelingsevaluering.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om levering av maler- og gulvarbeider. Klager anførte at innklagede hadde oppstilt underkriteriet under tildelingskriteriet «Løsningsforslag» og vektet disse i strid med konkurransegrunnlaget, at det forelå feil i evalueringen av tilbudene, at begrunnelsen ikke var tilstrekkelig, og utgjør derfor brudd på karensfristen. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 12. november 2025 i sak 2025/1138 Klager:

Mesterbedriften Lund AS

Innklaget:

Ås kommune

Klagenemndas medlemmer:

Alf Amund Gulsvik, Sverre Nyhus og Hanne S. Torkelsen

Bakgrunn:

Ås kommune (heretter innklagede) kunngjorde 12. juni 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om levering av maler- og gulvarbeider relatert til ombygging, mindre tilbygg, rehabilitering og løpende vedlikehold i eksisterende bygningsmasse. Anskaffelsens verdi var estimert til maksimalt 12 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 14. august 2025.

Tildeling av kontrakt skulle skje på bakgrunn av hvilket tilbud som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Tildelingskriteriene var «Priser og kostnader» (vektet 30 prosent), «Løsningsforslag» (vektet 20 prosent), «Oppdragsspesifikk kompetanse» (vektet 20 prosent) og «Klima og miljø» (vektet 30 prosent).

Under tildelingskriteriet «Løsningsforslag» var det oppstilt tre svarbokser som skulle beskrives av leverandørene; svarboks a, b og c. Leverandørene skulle beskrive følgende: a. Beskriv hvordan oppdrag tenkes utført, herunder men ikke utelukkende; personell, materiell, kvalitetsrutiner og avvikshåndtering. Beskrivelsen skal inkludere eventuelt arbeid utført av underleverandører. b. Beskriv hvordan du vil sørge for at kontraktens responstid blir overholdt. c. Beskriv hvordan lokalkunnskap om oppdragsgivers behov skal opparbeides.

Tildelingskriteriet «Klima og miljø» var også utformet som en svarboks, hvor leverandørene skulle beskrive følgende:

«Beskriv hvordan klima- og miljømessige vurderingen i utførelsen av oppdraget ivaretas, blant annet med tanke på bruk av miljøstyringssystem og konkrete klima- og miljøtiltak i gjennomføringen av oppdrag.»

Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at «[e]valueringen av kriteriene der poeng ikke allerede er angitt i konkurransegrunnlaget baseres på en helhetsvurdering hvor de momenter som er spesifisert i konkurransegrunnlaget legges til grunn». Om selve poenggivningen var det presisert følgende: «Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet.»

Før tilbudsfristens utløp, mottok innklagede fire tilbud, herunder fra Mesterbedriften Lund AS (heretter klager), Smådahl AS og Recover AS.

Den 21. august 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Smådahl AS og Recover AS (heretter valgte leverandører).

Leverandørenes individuelle totalscore, poengscore og rangering fremgikk av dokumentet «Resultatrapport». I rapporten var de forskjellige tildelingskriteriene angitt, med den tilhørende vekten. Der et kriterium inneholdt flere svarbokser, slik som «Løsningsforslag», var det oppstilt en rad per svarboks. I denne raden ble det angitt en score og en begrunnelse per leverandør.

De to valgte leverandørene fikk totalt 98 og 96 poeng. For tildelingskriteriet «Løsningsforslag» fikk de valgte leverandørene begge full uttelling på 100 poeng, og fikk i stor grad sammenfallende begrunnelse for sine besvarelser i de tre svarboksene.

(10) Under svarboks a ble det gitt følgende begrunnelse til de valgte leverandørene. Begrunnelsen skilte seg kun på et punkt, hvor siste setning i sitatet like under ikke var gitt til leverandøren Smådahl AS: «Det tilbys et grundig og forpliktende opplegg for gjennomføringen av oppdrag med gode løsninger for oppdragsgivers fokuspunkter, særlig informasjons- og ressursflyt i oppdragene fra bestilling til avslutning og opplegg for materiell- og produktvalg. Tilbudt opplegg viser god gjennomføringsevne. Kvalitetssikring, kvalitetskontroll og avviksrutiner i oppdragene er godt ivaretatt. Tilbyders opplegg for oppdragene baserer seg på ressurser som tilbyder har lang erfaring med og som tilbyr kan styre og disponere selv. Dette gir oppdragsgiver trygghet for leveringssikkerhet og kvalitet etter avtale.»

(11) For svarboks b ble det gitt følgende begrunnelse til de valgte leverandørene: «Det tilbys et godt opplegg for overholdelse av kontraktens responstid med flere konkrete tiltak. Tiltakene er godt innarbeidet i forpliktende rutiner.»

(12) Og for svarboks c:

«Det tilbys et godt opplegg med gode metoder og tiltak for opparbeidelse av lokalkunnskap. Tilbyder har stort fokus på løpende dialog med oppdragsgiver bl.a. oppstartsmøter, befaringer, tilpasninger og evalueringer.»

(13) Klager ble rangert som nummer tre, med en total score på 94 poeng. I kolonnen for score under kriteriet «Løsningsforslag» var det angitt at klagers tilbud var trukket ti poeng under svarboks a, fem poeng under svarboks b og femten poeng under svarboks c. Dette gav en totalscore på 70 poeng på kriteriet. I begrunnelsen for klagers poengsetting under svarboks a var det blant annet vist til at «Tilbyder har få egne ansatte og tilbyr et opplegg med mye bruk av underleverandører. Beste besvarelse tilbyr i større grad egne ansatte eller egne selskaper. Dette gir oppdragsgiver mindre trygghet for leveringssikkerhet og kvalitet etter avtale.»

(14) Videre fremgikk det av begrunnelsen for klagers poengsetting under svarboks c: «Tilbyder har et generelt og overordnet opplegg for opparbeidelse av lokalkunnskap. Det fokuseres dessuten mest på prosjektleders lokalkunnskap, ikke deling av kunnskap gjennom dialog i oppdragsgivers ulike faser. Beste besvarelse har et mer forpliktende opplegg som inkluderer både fast kontaktperson og det utførende teamet og som i større grad legger opp til løpende dialog og kunnskapsdeling. Fokus på kunnskap hos PL, ikke deling av kunnskap med utførende.»

(15) Alle leverandørene fikk full uttelling og samme begrunnelse under tildelingskriteriet «Klima og miljø». Begrunnelsen var som følger: «Tilbyder er miljøsertifisert, noe som gir trygghet for god bruk av miljøstyringssystemet i gjennomføringen av oppdrag. Tilbyder har et godt opplegg for bruken av miljøstyringssystemet med relevante miljømessige vurderinger i gjennomføringen av oppdragene. Tilbyder oppgir flere relevante og konkrete miljøtiltak i gjennomføringen av oppdrag, blant annet med tanke på logistikk, valg av klima- og miljøvennlige materialer og arbeidsmetoder og avfall.»

(16) Klager klaget på tildelingen 22. august 2025. Klagen ble ikke tatt til følge.

(17) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 28. august 2025. Klagebehandling startet 29. august 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(18) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse avventes til klagenemnda har behandlet klagen, og saken er derfor gitt prioritert behandling.

(19) Nemndsmøte i saken ble avholdt 3. november 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(20) Innklagede har brutt regelverket ved å trekke klager i poeng for bruk av underleverandør ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Det fremgår ikke av konkurransegrunnlaget at bruk av underleverandør vil telle negativt, og evalueringen er derfor usaklig og i strid med kravet til forutberegnelighet og likebehandling. Dersom det

ikke er lagt vekt på bruk av underleverandører i evalueringen, anføres det at poengtrekket et vilkårlig og i strid med kravet til likebehandling. Evalueringen er under enhver omstendighet i strid med kravet til likebehandling og forutberegnelighet, ettersom innklagede har satt et likhetstegn mellom egne ansatte og ansatte i datterselskap.

(21) Innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å fastsette en vekt for besvarelsen av svarboksene a, b og c under tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Ut ifra resultatrapporten har svarboks a, b og c blitt vektet og poengsatt, slik at svarboksene fungerer som underkriterier under tildelingskriteriet «Løsningsforslag» med lik vekt.

(22) Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene. Det er ikke gitt en forklaring på hvorfor en løpende dialog med oppdragsgiver er bedre enn daglig kommunikasjon og faste byggemøter/statusmøter. Evalueringen er derfor vilkårlig og i strid med kravet til likebehandling.

(23) Innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for responstid. Begrunnelsen setter ikke klager i stand til å forstå poengforskjellen mellom klagers tilbud og beste tilbud. Den gitte begrunnelsen er kortfattet og setter ikke leverandørene i stand til å etterprøve om evalueringen har vært saklig og forsvarlig. Det foreligger dermed brudd på kravet til etterprøvbarhet.

(24) Innklagede har brutt begrunnelsesplikten ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for lokalkunnskap under tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Begrunnelsen setter ikke leverandørene i stand til å forstå hva som begrunner poengforskjellen. Innklagede har dermed brutt prinsippet om etterprøvbarhet.

(25) Innklagede har brutt begrunnelsesplikten ved å gi alle leverandørene samme begrunnelse og score på tildelingskriteriet «Klima- og miljø». Det er dermed ikke mulig å etterprøve vurderingen, ettersom det ikke er noe som skiller tilbudene. Innklagede har brutt kravet til etterprøvbarhet.

(26) Innklagede har brutt reglene om karensperiode. Begrunnelsen som er gitt, setter ikke leverandørene i stand til å vurdere om de skal klage. Reglene om begrunnelse og karensperiode henger sammen, og karensperioden kan ikke starte før det er gitt tilstrekkelig begrunnelse for tildeling.

Innklagede har i det vesentlige anført:

(27) Innklagede har ikke brutt anskaffelsesregelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Klager har ikke fått et generelt trekk for bruk av underleverandører, men for manglende informasjon som følge av at bruken av underleverandører var dårlig beskrevet. Dette ga innklagede en usikkerhet rundt tilbudt personell.

(28) Tildelingskriteriet «Løsningsforslag» har ikke underkriterier. Bokstavpunktene er svarbokser, som sier noe om hvordan de kvalitetsmessige forholdene skal evalueres. Bokstavpunktene inngår i en helhetsvurdering av tildelingskriteriet, hvor ingen av svarboksene er gitt noen innbyrdes vekt.

(29) Begrunnelsen som er gitt, oppfyller kravene til begrunnelse i forskriften. Oppdragsgivers begrunnelsesplikt innebærer ikke at det skal gis en fullstendig redegjørelse for alle

avveininger som er gjort. Resultatrapporten nevner forholdene som har vært utslagsgivende for tilbudenes uttelling på de enkelte tildelingskriteriene. Begrunnelsen for evalueringen av responstid er i tråd med regelverket. Beste besvarelser hadde flere metoder og tiltak enn klager, som medførte en mindre risiko for forsinkelser. Begrunnelsen for evalueringen av leverandørenes lokalkunnskap er også i samsvar med regelverket. Begrunnelsen viser til fordeler ved det beste tilbudet og hvorfor klager har fått mindre poeng.

(30) Begrunnelsen for tildelingskriteriet «Klima- og miljø» er i samsvar med regelverket. Alle leverandørene fikk samme score, ettersom det ikke var relevante forskjeller i tilbudene som ga grunnlag for å gi ulik score på tildelingskriteriet. Når det ikke er relevante forhold som skiller tilbudene, skal tilbudene evalueres likt. Oppdragsgiver er ikke nødt til å legge vekt på enhver forskjell mellom tilbudene dersom forskjellene ikke representerer noen merverdi for oppdragsgiver.

(31) Innklagede har ikke brutt reglene om karensperiode. Karensperioden begynner å løpe uavhengig av om begrunnelsen er i samsvar med regelverket eller ikke. Klagenemndas vurdering:

(32) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder male- og gulvleggerarbeider, som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til maksimalt 12 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Tilbudsevalueringen

(33) Det første klagenemnda tar stilling til, er om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved evalueringen av tilbudene.

(34) Klagenemnda skal ikke foreta en ny tilbudsevaluering. Det klagenemnda skal prøve, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, herunder prinsippet om forutberegnelighet og likebehandling, jf. for eksempel Rt. 2007 s. 1783 avsnitt 44.

(35) Det følger av EU-domstolens sak C-331/04 (ATI) at etterfølgende vekting av underkriterier er tillatt etter tilbudsfristen, dersom (i) det ikke endrer kriteriene for tildeling av kontrakten, (ii) ikke inneholder forhold som kunne hatt innflytelse på forberedelsen av tilbudene og (iii) ikke kan virke diskriminerende ovenfor noen av leverandørene. Det følger dessuten av EU-domstolens sak C-252/10 (Evropaiki Dynamiki) premiss 35 at en oppdragsgiver har en viss frihet til å strukturere evalueringen. EU-domstolen viser til at innklagede har mulighet til å strukturere evalueringen, dersom det ikke endrer tildelingskriteriene som er fastsatt i konkurransegrunnlaget eller kunngjøringen. Oppdragsgiver har dermed etter tilbudsfristen adgang til å systematisere evalueringen såfremt den er i tråd med ATI-vilkårene, se klagenemndas avgjørelse i sak 2018/211, avsnitt 32.

(36) Klagenemnda tar først stilling til om innklagedes evaluering av kriteriet «Løsningsforslag» er gjennomført i tråd med slik det ble angitt i konkurransegrunnlaget.

(37) Det fremgår av konkurransegrunnlaget at tildelingskriteriet «Løsningsforslag» skulle besvares gjennom tre svarbokser; a, b og c. Innholdet i disse tre svarboksene er gjengitt i sin helhet i avsnitt 3. Tildelingskriteriet var vektet 20 prosent, og det fremgikk eksplisitt at evalueringen ville utelukkende basere seg på leverandørenes besvarelse av disse tre svarboksene. De tre svarboksene var ikke vektet. Beskrivelsene de tre svarboksene etterspør, retter seg mot ulike sider ved leverandørenes tilbud. Slik tildelingskriteriet var utformet, la det opp til en helhetsvurdering av leverandørenes beskrivelse av hvordan de hadde tenkt å løse oppdraget basert på disse tre svarboksene.

(38) I konkurransegrunnlaget var det også presisert at det skulle foretas en helhetsvurdering av tildelingskriteriene basert på momentene i konkurransegrunnlaget. Det skulle gis poeng på en skala fra 1-100 for hvert tildelingskriterium, hvor det beste tilbudet ville gis 100 poeng. De øvrige tilbudene ville få poeng ut ifra et skjønn basert på hvordan tilbudet fremstod i forhold til beste tilbud.

(39) Resultatrapporten viser at innklagede har evaluert leverandørenes beskrivelse av svarboks a, b og c hver for seg, og gitt trekk for svakheter ved beskrivelsen sett opp mot beste tilbud for hver av svarboksene. Poengtrekkene er deretter trukket fra poengsummen på 100 for hvert tildelingskriterium. Det fremstår derfor som om innklagede i realiteten har foretatt en lik vekting av svarboks a, b og c. Denne etterfølgende vektingen var imidlertid i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget. Når det under et tildelingskriterium er angitt tre svarbokser uten nærmere presisering av vekt, og det ikke er noe som tilsier at de skal vektes ulikt, er det innenfor det tilbyderne måtte kunne forvente at disse ble vektlagt likt i evalueringen. Klagenemnda kan derfor ikke se at kriteriene for tildeling av kontrakten er endret ved denne fremgangsmåten.

(40) Videre kan klagenemnda ikke se at det er sannsynliggjort at tilbudene ville vært utformet annerledes dersom vektingen hadde vært kjent på forhånd. Konkurransegrunnlaget ga klare indikasjoner på hvilke forhold som ville bli vektlagt i evalueringen av kriteriet. Når vektingen ikke var presisert, var det som nevnt forutberegnelig at de tre svarboksene ble vektet likt. Av samme grunn kan nemnda ikke se at vektingen har virket diskriminerende overfor noen av leverandørene. Etter nemndas syn har vektingen verken endret tildelingskriteriet, påvirket utformingen av tilbudene eller at det foreligger en risiko for diskriminering. ATI-vilkårene anses dermed oppfylt. Innklagede har riktignok ikke gjennomført evalueringen slik det var opplyst, men dette utgjør ikke et brudd på anskaffelsesregelverket. Klagers anførsel fører ikke frem.

(41) Det neste spørsmålet klagenemnda tar stilling til, er om innklagede har brutt regelverket ved å vektlegge bruk av underleverandører ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag».

(42) Under svarboks a skulle leverandørene beskrive hvordan oppdraget tenkes utført, herunder personell, materiell, kvalitetsrutiner og avvikshåndtering. Beskrivelsen skulle også inkludere eventuelt arbeid utført av underleverandører.

(43) Det fremgikk av resultatrapporten at klager ble trukket ti poeng, som blant annet var begrunnet med at klager tilbød få egne ansatte og et opplegg med mye bruk av underleverandører. Videre var det påpekt at beste tilbud i større grad tilbød egne ansatte

eller egne selskaper, og at klagers bruk av underleverandører ga innklagede «mindre trygghet for leveringssikkerhet og kvalitet etter avtale». Videre har innklagede overfor nemnda forklart at klager i sitt tilbud hadde vist til samarbeid med flere ulike firmaer uten å gi en nærmere beskrivelse av samarbeidet, noe som gjorde det vanskelig å vurdere tilbudt personell.

(44) I denne saken er det ikke selve bruken av underleverandører som har medført trekk for klager, men måten klager har beskrevet denne bruken. Slik saken er opplyst for nemnda, skulle klager samarbeide med flere ulike underleverandører uten å ha gitt en nærmere beskrivelse av underleverandørene, hvem disse var eller hvilket arbeid de skulle utføre. Tildelingskriteriet presiserte eksplisitt at leverandørene skulle beskrive eventuelt arbeid som skulle utføres av underleverandører. Det var dermed forutberegnelig at manglende beskrivelse ville medføre trekk. Innklagede har dermed forholdt seg til rammene for det aktuelle tildelingskriteriet.

(45) Klagenemnda er på bakgrunn av dette kommet til at innklagede ikke har brutt regelverket ved å legge vekt manglende beskrivelse av underleverandør ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Klagers anførsel fører ikke frem.

(46) Klagenemnda tar så stilling til spørsmålet om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av lokalkunnskap under kriteriet «Løsningsforslag».

(47) Under svarboks c skulle leverandørene beskrive hvordan lokalkunnskap om oppdragsgivers behov skulle opparbeides.

(48) Det fremgikk av resultatrapporten at klager ble trukket femten poeng på dette punktet, som blant annet var begrunnet med at klager fokuserte «mest på prosjektleders lokalkunnskap og ikke deling av kunnskap gjennom dialog i oppdragenes ulike faser». Ut over dette var det angitt at klager hadde «et generelt og overordnet opplegg for opparbeidelse av lokalkunnskap». Innklagede påpekte også at beste tilbud hadde et mer forpliktende opplegg som inkluderte både fast kontaktperson og utførende team, og som la opp til løpende dialog og kunnskapsdeling.

(49) Klagers konkrete innvending mot evalueringen på dette punktet, er at det ikke er forståelig hvordan «løpende dialog med oppdragsgiver gjennom bl.a. oppstartsmøter, befaringer, tilpasninger og evalueringer» kan gi dobbelt så høy poengscore som «daglig kommunikasjon» og «faste byggemøter/statusmøter». I denne saken er ikke leverandørenes tilbud provosert fremlagt, og klagenemnda har derfor ikke grunnlag for å vurdere om det foreligger feil ved evalueringen. Ut fra begrunnelsen som ble gitt, er trekket gitt fordi klagers besvarelse har vært mer generell og overordnet, og hatt fokus på prosjektleders lokalkunnskap, mens valgte leverandør har gitt en mer detaljert og forpliktende besvarelse, og hatt fokus på løpende dialog og kunnskapsdeling. Valgte leverandør har dermed synliggjort bedre oppfyllelse og merverdi for innklagede. Hvilken konkret uttelling denne merverdien skal ha i en evaluering, er det innklagede som i utgangspunktet skal vurdere, og ligger klart innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn.

(50) Ut ifra begrunnelsen har innklagede lagt vekt på objektive og saklige forhold, og det er ingen holdepunkter for at evalueringen er uriktig. Da tilbudene ikke er provosert fremlagt, har klagenemnda ikke muligheter til å vurdere om det er feil ved evalueringen. Nemnda kan ut fra det fremlagte ikke se at innklagede har handlet i strid med de grunnleggende

prinsippene, eller at evalueringen fremstår vilkårlig på dette punkt. Klagers anførsel på dette punkt fører ikke frem. Begrunnelse

(51) Klagenemnda tar så stilling til om innklagedes har brutt regelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse for valg av leverandører.

(52) Det følger av forskriften § 25-1 (1) og (2) at oppdragsgiver skal gi leverandørene en begrunnelse for valget av leverandør «samtidig» som valget meddeles. Begrunnelsen skal inneholde en «redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene». At begrunnelsen skal gis samtidig, vil si at det er den første begrunnelsen som er gitt som skal vurderes, se klagenemndas avgjørelse i sak 2025/0181 avsnitt 78 med videre henvisninger.

(53) For å overholde begrunnelsesplikten må oppdragsgiver beskrive det valgte tilbudets egenskaper, hvordan egenskapene ble evaluert under det enkelte tildelingskriteriet, og hvorfor disse egenskapene skilte valgte leverandørs tilbud fra de øvrige tilbudene. Begrunnelsen skal sette leverandørene i stand til å vurdere om anskaffelsen har foregått i tråd med anskaffelsesregelverket, se Prop. 12 L (2011-2012) side 60. Der kontrakt er tildelt en leverandør som ikke har tilbudt lavest pris, skal begrunnelsen vise hvilke egenskaper som veier opp for den høye prisen, se klagenemndas avgjørelse i sak 2025/0181 avsnitt 79 med videre henvisninger. Oppdragsgivers begrunnelsesplikt skal likevel ikke være uforholdsmessig tyngende, se lagmannsrettens avgjørelse i LG-201728938. I dette ligger blant annet at oppdragsgiver ikke er forpliktet til å redegjøre for alle vurderinger som er gjort, se klagenemndas avgjørelse i sak 2020/144 avsnitt 91.

(54) Evalueringen av de ulike kriteriene er en sammensatt vurdering, hvor enkelte egenskaper vil trekke kvaliteten opp og andre vil trekke kvaliteten ned. Det kan ikke stilles krav om at absolutt alle vurderinger oppdragsgiver har gjort, skal inngå i begrunnelsen for valg av leverandør, se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1803 avsnitt 123. Det er helheten i begrunnelsen, og ikke enkelthetene, som må oppfylle kravene til begrunnelsen. Svakheter på enkeltpunkter, kan under visse omstendigheter imidlertid være tilstrekkelig til å konstatere at kravene til begrunnelse ikke er overholdt i den aktuelle konkurransen.

(55) Innklagedes begrunnelse ble meddelt leverandørene sammen med tildelingsbeslutningen, og de relevante deler for saken er gjengitt i avsnitt 9-14 ovenfor. Klager tilbød lavest pris, og fikk full uttelling på både «Oppdragsspesifikk kompetanse» og «Klima- og miljø». Det avgjørende for tildeling av kontrakt ble derfor evalueringen av «Løsningsforslag». Klagers anførsel retter seg imidlertid mot begrunnelsen gitt for valg av leverandør både for «Løsningsforslag» og «Klima- og miljø».

(56) I resultatrapporten er det gitt en begrunnelse for hvert enkelt tildelingskriterium, i tillegg til leverandørenes score på det enkelte tildelingskriteriet. Begrunnelsene inneholder en vurdering av leverandørenes tilbud. For de valgte leverandørene er begrunnelsen og evalueringen i stor grad sammenfallende. Begrunnelsen viser til konkrete egenskaper og relative fordeler ved tilbudene. Det vises også til ulikheter mellom de valgte leverandørene, og hvorfor Smådahl AS på enkelte punkter ble vurdert som bedre enn Recover AS. Begrunnelsen viser dermed til konkrete egenskaper og relative fordeler ved de to valgte tilbudene, slik begrunnelsesplikten krever.

(57) I tillegg til å angi egenskaper og relevante fordeler ved de valgte leverandørenes tilbud, inneholder også begrunnelsen konkrete holdepunkter for hvorfor klager har fått lavere score enn de valgte leverandørene under «Løsningsforslag». Klager ble trukket fem poeng under evalueringen av responstid. I begrunnelsen ble det vist til at klager tilbød «et noe generelt opplegg for overholdelse av kontraktens responstid med noe få konkrete tiltak». Det ble også pekt på at beste besvarelse hadde «noen flere metoder for å sørge for overholdelse av responstiden» og tilbød «metoder og tiltak som er noe mer formaliserte og i noe større grad innarbeidet i forpliktende rutiner». Videre ble klager trukket femten poeng under evalueringen av lokalkunnskap. Her viste innklagede i begrunnelsen til at de valgte leverandørene tilbød «et godt opplegg med gode metoder og tiltak for opparbeidelse av lokalkunnskap», og at de valgte leverandørene hadde stort fokus på løpende dialog med oppdragsgiver, gjennom blant annet oppstartsmøter, befaringer, tilpasninger og evalueringer. For klagers del ble det pekt på klager hadde et «generelt og overordnet opplegg for opparbeidelse av lokalkunnskap» og at det var fokusert mest på prosjektets lokalkunnskap, og ikke deling av kunnskap gjennom dialog i oppdragenes ulike faser.

(58) Innklagede har opplyst om at det av hensyn til å beskytte tilbydernes forretningshemmeligheter, ikke kunne gis en mer konkret begrunnelse. Da tilbudene ikke er fremlagt, har klagenemnda ikke mulighet til å vurdere dette.

(59) Begrunnelsen viser derfor hvorfor beste tilbud ble vurdert som best, og også hvorfor klager ble trukket i poeng sammenlignet med de beste tilbudene på de enkelte tildelingskriteriene. Begrunnelsen viser til konkrete egenskaper ved beste tilbud, og dermed hvilke egenskaper som ga uttelling i evalueringen. Ut fra hva som er fremlagt, har klagenemnda ikke grunnlag for å ha innvendinger til begrunnelsen. Klagers anførsel på dette punkt fører ikke frem.

(60) Når det gjelder tildelingskriteriet «Klima- og miljø», fikk alle leverandørene samme score og en likelydende begrunnelse. Slik saken er lagt opp for klagenemnda, har nemnda ikke forutsetninger for å vurdere om innklagede kunne gitt en mer utfyllende begrunnelse eller fremhevet eventuelle forskjeller i tilbudene forutsatt at slike forskjeller faktisk forelå. Begrunnelsen viser at alle leverandørene var miljøsertifisert og hadde et godt opplegg for bruk av miljøstyringssystemet, med relevante miljømessige vurderinger i gjennomføringen av oppdragene. Selv om tilbudene ble vurdert som like gode, fremgår det av begrunnelsen hvilke egenskaper som ble vektlagt ved evalueringen.

(61) Klagenemnda bemerker også at kravet til begrunnelse ikke er så omfattende at leverandørene settes i stand til å foreta en fullstendig overprøving av oppdragsgivers evaluering av tilbudene. Det er tilstrekkelig at leverandørene settes i stand til å vurdere om tildelingen er saklig og forsvarlig. Klagers anførsel på dette punkt fører dermed ikke frem.

(62) Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagede ikke har brutt begrunnelsesplikten ved å gi en mangelfull begrunnelse. Karensperiode

(63) Klagenemnda skal endelig ta stilling til om innklagede har brutt reglene om karensperiode.

(64) Slik klagenemnda forstår klager, mener klager at karensperioden ikke begynner å løpe før det er gitt en begrunnelse som er i samsvar med anskaffelsesregelverket.

(65) Det følger av forskriften § 25-1 (1) at oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for valg av leverandør og «angi en karensperiode i meddelelsen». Oppdragsgiver kan tidligst inngå kontrakt etter utløpet av en karensperiode, jf. forskriften § 25-2 (1). Karensperioden skal være minst ti dager.

(66) Karensperiode er en periode fra meddelelse av tildeling av kontrakt frem til oppdragsgiver lovlig kan inngå kontrakten. Bakgrunnen for dette er at de øvrige leverandørene i konkurransen skal få mulighet til å klage på tildelingen, dersom de mener det er begått feil i anskaffelsesprosessen. I denne saken har innklagede akseptert å avvente kontraktsinngåelse til klagenemnda har behandlet klagen. Klager har dermed fått tilstrekkelig mulighet til å imøtegå innklagedes tildeling. Klagers anførsel fører ikke frem.

Konklusjon: Ås kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Hanne S. Torkelsen

────────────────────────────────────────────────────────────