KOFA 2017/84: Kvalifikasjonskrav – EPJ-integrasjon og oppdeling

2017/84 Sandefjord kommune

Innklaget: Sandefjord kommune

Klager: Atea AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Prioritert rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Oppdeling av anskaffelse. De generelle kravene i § 4. Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av IT/arbeidsplattform og teknisk utstyr for institusjon, omsorgsboliger og hjemmetjeneste. Et av kvalifikasjonskravene gjaldt dokumentert evne til å tilby en integrasjonsløsning mot det elektroniske pasientjournalsystem som innklagede benytter. Klager anførte at kvalifikasjonskravet var unødvendig konkurransehemmende og derfor ulovlig. Videre anførte klager at innklagede hadde begrenset konkurransen i strid med loven § 4 ved ikke å dele opp anskaffelsen i en vare- og en tjenestedel. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 22. august 2017 i sak 2017/84 Klager: Atea AS Innklaget: Sandefjord kommune Klagenemndas medlemmer: Halvard Haukeland Fredriksen, Tone Kleven og Jakob Wahl Bakgrunn:

(1) Sandefjord kommune (heretter innklagede) kunngjorde 31. mars 2017 en konkurranse med forhandling for anskaffelse av IT/arbeidsplattform for velferdsteknologiske løsninger og diverse teknisk utstyr for institusjoner, omsorgsboliger og kommunens hjemmetjeneste. Anskaffelsens verdi er estimert til 25 millioner kroner. Tilbudsfristen var 2. mai 2017.

(2) I et dokument kalt "Vedlegg til kunngjøring […]" er det nærmere redegjort for innklagedes behov, herunder en beskrivelse av den etterspurte IT/arbeidsplattformen. Av punkt 1.1 fremgår det at plattformen skal "benytte[s] til dagens behov for teknologiske løsninger og kunne utvides med nye funksjoner fortløpende ettersom nye produkter/tjenester utvikles og vår organisasjon er moden for å ta dette i bruk." Det er også definert enkelte krav og ønsker til tjenester som skal kunne leveres på plattformen. Kravene omfatter responssenterløsning for mottak av mobile trygghetsalarmer med GPS/lokaliseringsteknologi og nøkkelhåndtering/adgangskontroll i hjemmetjenester, samt sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem.

(3) En beskrivelse av innklagedes pasientjournalsystem følger av punkt 1.2. Her fremgår det at innklagede bruker det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ) CosDoc fra ACOS AS, og at alt arbeid med dokumentasjon blir utført og all pasientinformasjon lagret i dette systemet.

(4) I punkt 2 "Allerede anskaffet IT/arbeidsplattform" fremgår det at innklagede "ønsker" at løsningen som skal anskaffes har samme brukergrensesnitt som valgte leverandørs løsning, som er i bruk ved Sandefjord Medisinske Senter. Postadresse Besøksadresse

(5) I punkt 3, "Funksjonell beskrivelse av plattformen", heter det at plattformen skal realisere følgende fem mål for kommunen:  Vite hvor alle pasienter og alt personell er, og også medisinsk og diagnostisk utstyr.  Vite og dokumentere hva som skjer elektronisk.  Ha tilgang til og oversikt over pasienter og personell etter definerte roller og ansvar elektronisk.  Vise faktiske hendelser elektronisk i sanntid.  Kunne måle og rapportere hendelser, observasjoner, definere tiltak og behandling elektronisk med krav til integrasjon i EPS som master for pasientinformasjon.

(6) I et dokument kalt "tilbudsmappen", vedlegg 2, er det i punkt 2 stilt opp kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav 1 er at tilbyder "skal ha tilstrekkelig erfaring fra tilsvarende oppdrag av omtrent samme størrelse og kompleksitet, utført for en offentlig byggherre. Tilbyder skal dokumentere gode referanser på utførte tjenester." Dokumentasjon for at de stilte krav er oppfylt Bekreftes dokumentert i vedlegg Tilbyder skal vedlegge dokumentasjon på 1-3 relevante □ Vedlegg 1 referanseprosjekter utført de siste fem år. I dokumentasjonen skal det fremgå:  Beskrivelse av egen rolle i prosjekteringsfase og gjennomføringsfase.  Beskrivelse av tekniske løsninger og omgang som er levert i prosjektet.  Kontraktssum eks mva, tidspunkt og mottaker (navn, telefon og e-post).  Oversikt som dokumenterer utført igangkjøring, test og brukerimplementering.

(7) Kvalifikasjonskrav 2 er at tilbyder må "dokumentere at det på tilbudstidspunktet foreligger en integrasjonsløsning mot kommunens elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) som er utprøvd i markedet. Sandefjord kommune benytter journalsystemet Cosdoc levert av ACOS as. Tilbyder skal dokumentere gode referanser på utførte tjenester." Dokumentasjon for at de stilte krav et oppfylt Bekreftes dokumentert i vedlegg

Tilbyder skal i vedlegget dokumentere at □ Vedlegg 2 integrasjonsløsning mot EPJ ihh til kvalifikasjonskravet er oppfylt.

(8) Kravet om at løsningen som anskaffes er integrert med innklagedes elektroniske pasientjournalsystem er i "Vedlegg til kunngjøringen […]" begrunnet med at brukeren skal få riktige og trygge tjenester.

(9) Atea AS (heretter klager) sendte en e-post til innklagede 26. april 2017 hvor klager fremholdt at slik kvalifikasjonskrav 2 er formulert, hindrer det reell konkurranse. Klager etterspurte også en redegjørelse for innholdet i kravet om en integrasjonsløsning mot innklagedes elektroniske pasientjournalsystem. Innklagedes svar i e-post av 27. april 2017 inneholdt en liste over oppgaver som er omfattet av integreringen mot det elektroniske pasientjournalsystemet. Videre begrunnet innklagede det omstridte kvalifikasjonskravet med at man ikke ønsker et utviklingsløp for integrasjon mot Acos CosDoc og det elektroniske pasientjournalsystemet fordi dette erfaringsmessig er en langvarig prosess "som det er vanskelig å sette en absolutt fremdriftsplan på og en etterfølgende prøveperiode som gir stor usikkerhet for brukerne ift. daglig drift og stabilitet av funksjonene."

(10) To leverandører søkte om prekvalifisering. Den ene leverandøren ble avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav 2. Klager søkte ikke om prekvalifisering.

(11) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 16. juni 2017. Innklagede hadde da i forkant, i brev av 6. juni 2017, bekreftet at kontraktsinngåelse utsettes i påvente av klagenemndas avgjørelse. Klagenemnda prioriterer derfor saken.

(12) Nemndsmøte i saken ble avholdt 21. august 2017. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført: Ulovlig kvalifikasjonskrav

(13) Måten konkurransen er lagt opp på strider mot formålet om å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser, jf. anskaffelsesloven § 1. Kravet til en fullintegrert løsning mot innklagedes eksisterende pasientjournalsystem, levert av valgte leverandør, innebærer i realiteten at det bare er valgte leverandør som kan delta i konkurransen. Dette må innklagede ha vært klar over.

(14) Det aktuelle kvalifikasjonskravet strider også mot de grunnleggende prinsippene nedfelt i anskaffelsesloven § 4, særlig prinsippene om konkurranse, forholdsmessighet og likebehandling. I praksis er det foretatt en anskaffelse uten konkurranse med estimert verdi på 25 millioner kroner. Kvalifikasjonskravet er uforholdsmessig hensett til anskaffelsens verdi og karakter. Det følger av kunngjøringen at de teknologiske løsningene skal kunne utvides med nye funksjoner fortløpende. Det er altså lagt opp til et utviklingsløp. Innklagede kan derfor ikke begrunne bruken av det aktuelle kvalifikasjonskravet med at innklagede ikke ønsker et utviklingsløp.

(15) Kvalifikasjonskravet strider også mot likebehandlingsprinsippet ettersom innklagede har gitt valgte leverandør en fordel ved å stille krav om at integrasjonsløsningen må foreligge

allerede på tilbudstidspunktet. Ettersom det bare er én leverandør som har hatt muligheten til å utvikle integrasjonsløsningen, utgjør dette en forskjellsbehandling av aktører. Dette særlig i lys av at markedet er i utvikling og utviklingen er i en tidlig fase.

(16) Det er også i strid med likebehandlingsprinsippet at innklagede i vedlegget til kunngjøringen etterspør en løsning med samme brukergrensesnitt som det valgte leverandør tidligere har levert.

(17) Kvalifikasjonskravet strider også mot forskriften § 16-1 første ledd, som blant annet innebærer at kravene ikke unødig skal begrense konkurransen, jf. Dragsten, Offentlige anskaffelser s. 324. Det vises til klagenemndas avgjørelser i sakene 2007/74 og 2013/73. Leverandørene kunne vist at de har utviklet integrerte løsninger tidligere på andre måter enn ved å oppfylle det aktuelle kravet. Å dokumentere en integrasjonsløsning som kan benyttes av innklagede er ikke mulig fordi en integrert løsning må tilpasses innklagedes preferanser og de funksjoner som ønskes for IT-plattformen som skal utvikles. Det er ikke tale om en hyllevare som kan benyttes til videre utvikling. Konkurransegrunnlaget inneholder under enhver omstendighet for lite informasjon om innklagedes ønskede funksjoner til å kunne dokumentere at disse kan imøtekommes. Det vises i denne forbindelse til SINTEFs notat som inneholder en vurdering av kvalifikasjonskravet. SINTEF er et uavhengig forskningsinstitutt, og det må legges til grunn at de har tilstrekkelig integritet til å utforme et notat uten å la innholdet preges av hvem som har bestilt det. Det følger også av SINTEFS notat at den senere utviklingen av løsningen vil være mer risikofylt enn selve integrasjonen mot pasientjournalsystemet. Manglende oppdeling av konkurransen

(18) En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse, og manglende oppdeling av den aktuelle konkurransen utgjør et brudd på loven § 4. Forskriften oppstiller riktignok ikke noe uttrykkelig krav om oppdeling av konkurranser, men i dette tilfelle må det sees hen til oppdragsgivers plikt til å dele opp anskaffelser hvis adgangen til å foreta direkte anskaffelser benyttes, jf. forskriften § 13-4. Hensynene bak regelen gjør seg gjeldende ettersom det omstridte kvalifikasjonskravet utelukker konkurranse.

(19) Hensett til tidligere, lignende anskaffelser, må det antas at varedelen av den aktuelle anskaffelsen utgjør i størrelsesorden 10 til 15 millioner kroner, og er den vesentligste delen av anskaffelsen. Anskaffelsen består av en IT/arbeidsplattform og en vareleveranse i form av teknisk utstyr for institusjoner, omsorgsboliger og hjemmetjenesten. Sistnevnte omfatter trygghetsalarmer, responssenter og nøkkelhåndtering/adgangskort for brukere i hjemmetjenester. I tillegg skal det anskaffes digitalt tilsyn, døralarmer, fallalarmer og røykvarslere. Det omstridte kvalifikasjonskravet er ikke relevant for denne delen av anskaffelsen.

(20) Det er uforholdsmessig at innklagede holder hele vareleveransen utenfor konkurranse, spesielt når vareleveransens verdi overstiger EØS-terskelverdiene. Kvalifikasjonskravet begrenser konkurransen unødig da det utelukker konkurranse for en stor del av anskaffelsen som det ikke har tilknytning til.

(21) Grensesnittproblematikk er ikke en relevant begrunnelse for oppdeling ettersom varene som skal anskaffes er hyllevarer, slik at andre leverandører kan levere de samme varene med samme spesifikasjoner. Samme grensnittproblematikk vil oppstå for valgte leverandør som for andre leverandører.

Avlysning av konkurransen

(22) Feilene har påvirket hvem som kan delta i konkurransen og kan bare rettes ved ny utlysning. Innklagede har i det vesentlige anført: Ulovlig kvalifikasjonskrav

(23) Det bestrides at regelverket er brutt ved utformingen av kvalifikasjonskravene. Oppdragsgiver kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, jf. forskriften § 16-1 (1). Det er ikke i seg selv i strid med regelverket at potensielle leverandører blir utelukket fra konkurransen. Det følger av klagenemndas praksis at oppdragsgiver har betydelig skjønnsfrihet ved fastsettelsen av kvalifikasjonskrav, og det avgjørende er om oppdragsgiver har foretatt en saklig og forsvarlig vurdering. Det vises blant annet til klagenemndas avgjørelser i sakene 2007/8, 2013/36 og 2016/115.

(24) Innklagede har etter en vurdering kommet til at et utviklingsløp for integrasjon mot innklagedes eksisterende elektroniske pasientjournalsystem medfører for stor usikkerhet og risiko. Innklagede har erfart at et utviklingsløp er en langvarig og krevende prosess som innebærer stor usikkerhet og risiko knyttet til fremdriftsplan og frister, samt daglig drift og stabilitet av funksjonene. Dette vil kunne få negative konsekvenser for brukere og pasienter. Innklagede har heller ikke de nødvendige ressursene til å følge opp et utviklingsløp for integrasjonsløsning. Å akseptere en uprøvd løsning vil utgjøre en for stor risiko.

(25) Det er ikke slik at det bare finnes én mulig leverandør i markedet, selv om det bare var en leverandør som ble funnet kvalifisert. Det aktuelle elektroniske pasientjournalsystem, ACOS, har en integrasjonsløsning som har vært tilgjengelig for leverandørmarkedet i flere år og flere leverandører kunne derfor å ha tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjonene.

(26) Notatet som klager har lagt frem, fra SINTEF, er utarbeidet på bestilling fra klager og kan ikke anses som nøytralt. SINTEF har ikke kontaktet innklagede for å avklare faktiske forhold eller innklagedes behov. Notatet er utarbeidet på sviktende grunnlag og inneholder mange tvilsomme konklusjoner og flere feil. Det synes utarbeidet ut fra ideelle forutsetninger, fjernt fra de reelle utfordringer som innklagede må forholde seg til. Oppdeling av anskaffelsen

(27) Det bestrides at kommunen har brutt regelverket ved ikke å dele opp konkurransen. Det foreligger ingen plikt til å dele opp anskaffelsen, og innklagede har vurdert det slik at oppdeling ikke er hensiktsmessig, jf. forskriften § 19-4. Det er opp til oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn om anskaffelsen skal deles opp eller ikke, jf. bl.a klagenemndas avgjørelse i sak 2012/118.

(28) Oppdeling av anskaffelsen vil innebære høy risiko for grensesnittproblematikk, utfordringer med funksjonalitet og feilrettinger, mer administrasjon ift. flere leverandører og mindre effektiv drift. Anskaffelsen gjelder et arbeidsverktøy for mer enn 2000 ansatte i Sandefjord kommune. I hele avtaleperioden er det avgjørelsen at leverandøren yter på avtalt tjeneste og tilbyr teknologioppdateringer underveis. Innklagede ønsker å unngå unødvendige risikoelementer for å sikre en god implementering av teknologien ute i tjenesten. Innklagedes erfaring viser at digitale enheter må tilpasses med programvare for

å fungere, og innklagede ønsker en leverandør som leverer en enhetlig tjeneste der operativsystemer, programkoder, protokoller, fysiske datamaskiner, mobiler og sensorer samordnes. Ved å anskaffe fra én leverandør har innklagede bare en motpart å forholde seg til.

(29) Varedelen av anskaffelsen er ikke så stor som klager hevder. Etter å ha innhentet veiledende priser estimerer innklagede at tjenestedelen av anskaffelsen utgjør ca. 61 prosent og utstyret utgjør ca. 39 prosent. Klagenemndas vurdering:

(30) Klager har ikke deltatt i konkurransen, angivelig som følge av kvalifikasjonskrav 2 i konkurransegrunnlaget, som her er påklaget. Klager har saklig klageinteresse i å få prøvd denne anførselen, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 og klagenemndas praksis, se blant annet sak 2012/36 premiss (17).

(31) Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av IT/arbeidsplattform og teknisk utstyr. Anskaffelsens verdi er estimert til 25 millioner kroner. Kontrakten består av en tjenestedel og en varedel. Innklagede har estimert tjenestedelen av anskaffelsen til ca. 61 prosent, og varedelen til ca. 39 prosent av totalverdien. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen etter sin art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Anskaffelsesloven § 1

(32) Klager anfører for det første at måten konkurransen er lagt opp på strider med formålet om å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser, jf. anskaffelsesloven § 1. Klager sikter i denne sammenheng både til kravet til en utprøvd integrasjonsløsning mot det elektroniske postjournalsystem som innklagede benytter og innklagedes manglende oppdeling av anskaffelsen. Disse to innvendingene mot måten konkurransen er lagt opp på, vi bli behandlet hver for seg i det følgende. En overordnet vurdering av om konkurransen samlet er i strid med formålsangivelsen i anskaffelsesloven § 1, er det hverken noe reelt behov eller rettslig grunnlag for. Av lovens forarbeider, Prop. 51 L (2015-2016) s. 80, fremgår det at lovgiver ikke har ment å gjøre materielle endringer i formålsbestemmelsen, bare å klargjøre anskaffelsesregelverkets formål. Det fremgår klart av forarbeidene til den tidligere anskaffelsesloven at formålsbestemmelsen ikke "isolert sett [er] egnet til å utlede plikter og rettigheter", jf. Ot.prp. nr. 71 (1997-1998) s. 66. Anskaffelsesregelverkets formål er relevant ved tolkingen av lovens øvrige bestemmelser, men det kan ikke utledes konkrete handleplikter av anskaffelsesloven § 1. Anførselen om et selvstendig brudd på anskaffelsesloven § 1 kan derfor ikke føre frem. Ulovlig kvalifikasjonskrav

(33) Klager anfører videre at kravet om dokumentasjon for en utprøvd integrasjonsløsning mot det elektroniske postjournalsystem som innklagede benytter, er ulovlig. Klager har i denne sammenheng særlig vist til de grunnleggende prinsippene nedfelt i loven § 4, som ifølge klager ikke bare er relevante ved tolkningen av anskaffelsesregelverket for øvrig, men også har selvstendig betydning, jf. Prop. 51 L (2015-2016) side 81. For spørsmål som er nærmere regulert i loven og/eller forskriftene, antar imidlertid klagenemnda at prinsippene nedfelt i lovens § 4 først og fremst er relevante som retningslinjer for tolkningen av de aktuelle bestemmelsene. Oppdragsgivers adgang til å stille krav til

leverandørens kvalifikasjoner er regulert i forskriften §§ 16-1 flg, og nemnda tar derfor utgangspunkt i disse bestemmelsene.

(34) Av forskriften § 16-1 (1) følger det at oppdragsgiver kan stille de krav til leverandørens kvalifikasjoner som følger av forskriften § 16-2 flg. Av bestemmelsens tredje punktum fremgår det også at kvalifikasjonskravene skal "ha tilknytning til, og stå i forhold til leveransen".

(35) Av § 16-5 (1) følger det at oppdragsgiver kan "stille krav som er relevante for å sikre at leverandøren har de tekniske og faglige kvalifikasjonene, inkludert menneskelige og tekniske ressurser og erfaringer, til å utføre kontrakten." Ved anskaffelser av "varer som inkluderer monterings- og installasjonsarbeid, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider", kan oppdragsgiver dessuten "vurdere leverandørens faglige kvalifikasjoner på grunnlag av hans ferdigheter, effektivitet, erfaring og pålitelighet knyttet til utførelsen av slike tjenester og arbeider", jf. (2). I denne forbindelse finner klagenemnda grunn til å bemerke at kvalifikasjonskravet innklagede har stilt opp – dokumentasjon for at det på tilbudstidspunktet foreligger en integrasjonsløsning mot kommunens elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) som er utprøvd i markedet – ligger nær opp til en kravspesifikasjon i henhold til forskriften § 15-1. Det er langt på vei snakk om et krav til egenskapene til varene og tjenestene som oppdragsgiveren skal anskaffe. Kravet om at tilbyderne må kunne dokumentere en integrasjonsløsning "som er utprøvd i markedet", herunder ved "gode referanser på utførte tjenester", innebærer likevel at kravet også relaterer seg til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner.

(36) Nemnda bemerker også at sammenhengen i regelverket tilsier at det ikke kan være anledning til å stille opp et kvalifikasjonskrav som i realiteten inneholder en kravspesifikasjon som ikke kunne vært angitt i medhold av forskriften kapittel 15. Klager har imidlertid ikke hevdet at kravet om integrering mot innklagedes elektroniske pasientjournalsystem i seg selv representerer en uforholdsmessig begrensning av konkurransen. Hvorvidt et etterspurt produkt og/eller en tjeneste er kompatibel med eksisterende utstyr, er også i kjerneområdet for de tilfeller som omfattes av unntaket i forskriften § 15-1 (4) bokstav a (tidligere § 17-3 (10)), se blant annet klagenemndas sak 2015/103 avsnitt (21) med videre henvisning.

(37) Spørsmålet er da om kravet om en løsning med integrasjon mot innklagedes elektroniske pasientjournalsystem som er utprøvd i markedet har "tilknytning til, og stå[r] i forhold til" leveransen, jf. forskriften § 16-1 (1).

(38) Leveransen gjelder en IT/arbeidsplattform og teknisk utstyr. Innklagede har et eksisterende pasientjournalsystem som arbeidsplattformen skal integreres mot. Kvalifikasjonskravet om at leverandørene kan dokumentere at de tidligere har utarbeidet en integrasjonsløsning mot dette pasientjournalsystemet, og at denne er utprøvd i markedet, har derfor tilknytning til leveransen av arbeidsplattformen. Se til sammenligning klagenemndas vurdering i sak 2016/115, hvor det ble uttalt at et kvalifikasjonskrav om erfaring nettopp med det systemet som anskaffelsen gjaldt, hadde den nødvendige tilknytningen til leveransen (premiss 36).

(39) Kravet om at kvalifikasjonskravene skal stå i forhold til leveransen innebærer at det ikke kan oppstilles kvalifikasjonskrav som representerer en uforholdsmessig begrensing av konkurransen.

(40) Klagenemnda minner om at en oppdragsgiver råder over et betydelig innkjøpsfaglig skjønn ved vurderingen av om et kvalifikasjonskrav kan sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontrakten, og om kravet står i forhold til den ytelse som skal leveres, jf. blant annet sak 2013/36 (premiss 39), med videre henvisninger. Klagenemndas kompetanse er begrenset til å prøve om skjønnsutøvelsen er usaklig, vilkårlig eller kvalifisert urimelig. I lys av klagers anførsler finner nemnda grunn til å bemerke at prinsippet om konkurranse nedfelt i loven § 4 ikke endrer på dette.

(41) Klager har pekt på at det er unødvendig konkurransebegrensende at løsningen må foreligge på tilbudstidspunktet og være "utprøvd i markedet". Innklagede hevder på sin side at kravene er nødvendige fordi et utviklingsløp for integrering erfaringsmessig kan være langvarig og ressurskrevende, og at dette er en risiko som kommunen ikke har ressurser til å ta. Kravet er også begrunnet i hensynet til at helsepersonell og pasienter ikke skal rammes av eventuelle feil og oppstartsproblemer.

(42) Slik saken er opplyst for klagenemnda, finner nemnda ikke grunnlag for å overprøve innklagedes vurderinger på dette punkt. Innklagede har gitt en begrunnelse som viser at skjønnsutøvelsen verken er usaklig eller vilkårlig. Det kan nok reises spørsmål ved om det er i innklagedes egen interesse å stille opp et kvalifikasjonskrav som er så strengt at konkurransen begrenses i så stor grad som i den foreliggende sak, men nemnda viker tilbake fra å karakterisere utformingen av kvalifikasjonskravet som kvalifisert urimelig. Dersom innklagede ikke hadde stilt krav om at integrasjonsløsningen var utprøvd i markedet, med dokumentert gode referanser, ville risikoen knyttet til integrasjonen mot innklagedes journalsystem utvilsomt vært større.

(43) I lys av klagers anførsler tilføyer nemnda at det er uten betydning i denne sammenheng at risikoen knyttet til etterfølgende videreutvikling av innklagedes arbeidsplattform kanskje er større enn risikoen med et utviklingsløp knyttet til integrasjon av denne arbeidsplattformen med innklagedes eksisterende journalsystem. Innklagede har her valgt å begrense en del av risikoen, og på hvilken måte dette gjøres må være innenfor innklagede skjønn. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.

(44) Klager anfører også at innklagede har stilt opp et diskriminerende krav om at leverandørene skal tilby samme grensesnitt på arbeidsplattformen som det valgte leverandør tidligere har levert til innklagede. Når klager ikke kunne delta i konkurransen på grunn av kravet til at løsningen som tilbys skal være integrert mot innklagedes eksisterende pasientjournalsystem, og utprøvd i markedet, kan imidlertid ikke nemnda se at klager har rettslig klageinteresse i å få prøvd om et annet krav/oppstilt ønske er ulovlig. Se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2015/32 premiss (32) flg. Oppdeling av anskaffelsen

(45) Klager anfører at innklagede bryter kravet til konkurranse ved å anskaffe varer og tjenester i samme kontrakt. I denne forbindelse har klager anført at det må ses hen til bestemmelsen i forskriften § 13-4, ettersom innklagede i praksis gjennomfører en anskaffelse der konkurranse utelukkes. Det omstridte kvalifikasjonskravet er videre, ifølge klager, ikke relevant for varedelen av anskaffelsen.

(46) Nemnda kan ikke se at forskriften § 13-4 er relevant all den tid innklagede har kunngjort konkurransen med lovlige kvalifikasjonskrav, jf. ovenfor. Derimot følger det av forskriften § 19-4 (1) at oppdragsgiver kan "velge å dele opp anskaffelsen i delkontrakter." Videre følger det av bestemmelsens andre ledd at dersom anskaffelsen

ikke deles opp, skal oppdragsgiver "gi en kort begrunnelse for dette i anskaffelsesdokumentene eller i anskaffelsesprotokollen. Begrunnelsen kan ikke overprøves."

(47) Innklagede har ikke eksplisitt angitt noen begrunnelse for ikke å oppdele anskaffelsen i noen av konkurransedokumentene. Av dokumentet kalt "Vedlegg til kunngjøring […]" punkt 1.1 følger det imidlertid at innklagede ønsker "en standardisert teknisk plattform med tilhørende arbeidsflater og integrasjon mot velferdsteknologi, fagsystem og byggautomatiseringssystemer […]". Også i punkt 3 er det en redegjørelse for viktigheten av å knytte sammen "person, sted, tid, objekt, situasjon og hendelse". Det ligger bak hele beskrivelsen i dette vedlegget at innklagede mener en oppdeling vil være utfordrende og lite effektivt. Dette har innklagede utdypet for nemnda gjennom sine anførsler og prosesskriv. Nemnda kan som vist ikke overprøve denne begrunnelsen. Klagers anførsel fører derfor ikke frem. Konklusjon: Sandefjord kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Halvard Haukeland Fredriksen