KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2019/243 – Bilpark og tildelingsevaluering
Faktum
Trondheim kommune kunngjorde 14. januar 2019 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte matter og avskrapningsmatter (delkontrakt 1) samt leie av skiftematter (delkontrakt 2). Delkontrakt 1 hadde en estimert verdi på 12 millioner kroner ekskl. mva., og tilbudsfristen var satt til 22. februar 2019. Konkurransen ble avgjort etter kriteriet beste forhold mellom pris og kvalitet, med fem tildelingskriterier. Blant disse var «Transport og distribusjon» (5 %), som krevde at leverandørene oppga utslippstall for kjøretøy som ville bli benyttet ved service og reparasjoner i avtaleperioden. Det kom inn to tilbud – fra Universelt AS (klager) og N3zones AS (valgte leverandør). Valgte leverandørs tilbud listet opp tre biler, hvorav en Nissan e-NV2 var oppgitt uten registreringsnummer da bilen skulle kjøpes inn ved avtaleinngåelse. Elbilen var oppgitt med 0 gram CO2-ekvivalenter per km. Kontrakten ble tildelt valgte leverandør 22. mars 2019 og inngått 27. mars 2019. Klager, som hadde tilbudt lavest pris, brakte saken inn for KOFA samme dag kontrakten ble inngått.
KOFAs vurdering
1. Dokumentasjonskravets rekkevidde etter FOA 2017 § 18-1 (9)
Rettsregel: Oppdragsgiver skal etter FOA 2017 § 18-1 (9) angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Formålet er å muliggjøre en effektiv kontroll av leverandørenes opplysninger med sikte på å vurdere i hvilken grad tilbudene oppfyller tildelingskriteriene, jf. direktiv 2014/24/EU artikkel 67 (4) og Rt-2019-1801-A (Fosen-Linjen) avsnitt 90. KOFAs tolkning: Klagenemnda vurderte om det skjemaet innklagede hadde utformet – «Rapportering nøkkeltall» – var i strid med dokumentasjonskravet. Avgjørende faktum: Det var verken anført eller fremkom holdepunkter for at skjemaet ikke muliggjorde effektiv kontroll av opplysningene. Delkonklusjon: Dokumentasjonskravet i FOA 2017 § 18-1 (9) var ikke krenket.
2. Tolkning av «bilparken» i konkurransegrunnlaget
Rettsregel: Konkurransegrunnlagets innhold tolkes i samsvar med dets ordlyd og formål; det stilles ikke krav oppdragsgiver ikke har angitt. KOFAs tolkning: Uttrykket «bilparken» med det gjennomsnittlig laveste utslippstallet peker ifølge klagenemnda på «de kjøretøy som leverandøren vil bruke ved service og reparasjoner for oppdragsgiver i avtaleperioden». Det var ikke stilt krav om at kjøretøyene måtte eies av leverandøren på tilbudstidspunktet – det eneste kravet var at bilene måtte «være tilgjengelig i avtaleperioden». Avgjørende faktum: Valgte leverandør hadde eksplisitt opplyst at Nissan e-NV2 ville bli kjøpt inn ved avtaleinngåelse til bruk under denne konkrete avtalen. Delkonklusjon: Innklagedes tolkning av konkurransegrunnlaget var den «mest nærliggende», og bilen ble lovlig tatt i betraktning.
3. Oppdragsgivers kontrollplikt ved evaluering av tilbudsopplysninger
Rettsregel: Oppdragsgiver kan som hovedregel stole på opplysninger i tilbud; kontrollplikt inntrer kun i «tvivlstilfælde», jf. direktiv 2014/24/EU artikkel 67 (4) og KOFA-sak 2019/147 avsnitt 47. KOFAs tolkning: Kontrollplikten er betinget av at det foreligger konkrete forhold eller opplysninger som gir «spesiell foranledning til kontroll». Avgjørende faktum: Det forelå ingen omstendigheter som ga innklagede grunn til å tvile på at valgte leverandør kunne stille en Nissan e-NV2 til rådighet i avtaleperioden, eller at en elbil av denne typen ikke slipper ut CO2. Delkonklusjon: Innklagede handlet innenfor lovlige rammer ved å legge opplysningene til grunn uten ytterligere kontroll.
Konklusjon
KOFA fant enstemmig at Trondheim kommune ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Klagers anførsel om ulovlig tildelingsevaluering under kriteriet «Transport og distribusjon» førte ikke frem. Innklagede hadde lovlig lagt til grunn valgte leverandørs opplysning om en elbil som skulle kjøpes inn ved avtaleinngåelse, ettersom konkurransegrunnlaget kun krevde at kjøretøyene var tilgjengelige i avtaleperioden.
Praktisk betydning
Avgjørelsen klargjør at leverandører lovlig kan tilby ressurser – herunder kjøretøy – som ikke er anskaffet på tilbudstidspunktet, forutsatt at de vil være tilgjengelige i avtaleperioden og at dette er i tråd med konkurransegrunnlagets krav. Oppdragsgivere har ikke en generell plikt til å kontrollere alle tilbudsopplysninger; kontrollen er betinget av konkrete tvilsomheter. Avgjørelsen viser også samspillet mellom FOA 2017 § 18-1 (9) og direktiv 2014/24/EU artikkel 67 (4) ved utformingen og håndheving av dokumentasjonskrav for tildelingskriterier. Rettssetningen om oppdragsgivers adgang til å stole på tilbudsopplysninger er i tråd med KOFA-praksis og EØS-rettslige prinsipper.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
Saken gjelder:
Ulovlig tildelingsevaluering. Dokumentasjonskrav.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte matter og avskrapningsmatter. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av valgte leverandørs tilbud under kriteriet «Transport og distribusjon», ved å ta hensyn til en bil som ikke var en del av leverandørens bilpark på tilbudstidspunktet. Klagers anførsel førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 10. februar 2020 i sak 2019/243 Klager:
Universelt AS
Innklaget:
Trondheim kommune
Klagenemndas medlemmer:
Finn Arnesen, Bjørn Berg og Elisabeth Wiik
Bakgrunn
Trondheim kommune (heretter innklagede) kunngjorde 14. januar 2019 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp og leie av fastmonterte matter og avskrapningsmatter (delkontrakt 1), samt leie av skiftematter (delkontrakt 2). Tilbud kunne ifølge konkurransegrunnlaget punkt 1.4 gis på én eller begge delkontraktene. Delkontrakt 1, som denne saken gjelder, var i kunngjøringen punkt II.2.6 angitt å ha en estimert verdi på 12 millioner kroner. Tilbudsfristen var i kunngjøringen punkt IV.2.2 satt til 22. februar 2019.
Kontrakten ville ifølge konkurransegrunnlaget punkt 8 bli tildelt tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:
Garantert levetid (15 %).
Transport og distribusjon (5 %).
Holdeevne sand og vann (15 %).
Servicekonsept og gjennomføringsevne (25 %).
Pris (40 %).
Om kriteriet «Transport og distribusjon» ble det angitt at: «Leverandør skal oppgi utslippstall (g CO2-ekvivalenter/km) for kjøretøyene som vil brukes ved service og reparasjoner for oppdragsgiver i avtaleperioden. Dette skal fylles inn i vedlegg "Rapportering Nøkkeltall", som lastes opp under fanen "Dokumenter".
www.klagenemndssekretariatet.no
Utslippstall for kjøretøy kjøretøyopplysninger:
vegvesens
https://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Kjop+og+salg/Kj%C3%B8ret%C3%B8yopplysning er. Bilparken med det gjennomsnittlige laveste utslippstallet vil få høyeste poengscore på dette punktet».
I vedlegget «Rapportering nøkkeltall» ble leverandørene bedt om å fylle ut følgende informasjon:
Bilmodell (kolonne A).
Registreringsnummer (kolonne B).
EURO-klasse (kolonne C).
Drivstoff (kolonne D).
Utslippsfaktor for CO2 i gram CO2-ekvivalenter per km blandet kjøring (kolonne F).
Innenfor tilbudsfristen kom det inn to tilbud; ett fra Universelt AS (heretter klager) og ett fra N3zones AS (heretter valgte leverandør).
I skjemaet «Rapportering nøkkeltall» hadde valgte leverandør listet opp tre biler:
Ford Transit (dieselbil).
Nissan e-NV2 (el-bil).
Renault Zoe (el-bil).
Bilene Ford Transit og Renault Zoe var angitt med registreringsnumrene DR44235 og EK31785. Gram CO2-ekvivalenter per km for Ford Transit var angitt til 16,1, mens det for Renault Zoe var angitt til 0.
I feltet «Registreringsnummer» for bilen Nissan e-NV2 hadde valgte leverandør skrevet «KJØPES INN VED AVTALE INNGÅELSE». Som for den andre el-bilen (Renault Zoe), var gram CO2-ekvivalenter per km angitt til 0.
Den 22. mars 2019 ble kontrakten tildelt valgte leverandør. Av anskaffelsesprotokollen går det frem at klager tilbød den laveste prisen (1 944 773 kroner mot 1 958 006 kroner).
(10)På kriteriet «Servicekonsept og gjennomføringsevne» fikk klager 2 poeng og valgte leverandør 2,5 poeng.
(11)På kriteriet «Holdeevne sand og vann» fikk klager 1,5 poeng og valgte leverandør 1,16 poeng.
(12)På kriteriet «Transport og distribusjon» fikk klager 0,5 poeng og valgte leverandør 0,46 poeng.
(13)På kriteriet «Garantert levetid» fikk begge leverandørene 1,5 poeng.
(14)Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 27. mars 2019.
(15)Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser samme dag.
(16)Nemndsmøte i saken ble avholdt 10. februar 2020.
Anførsler
Klager har i det vesentlige anført
(17)Ved bedømmelsen av kriteriet «Transport og distribusjon» har valgte leverandør fått uttelling for lave utslippstall på en bil som ikke er kjøpt inn, og som dermed ikke en del av bilparken til valgte leverandør. Dette er ikke i samsvar med den informasjonen som fremgikk av konkurransegrunnlaget, og er dermed i strid med regelverket.
Innklagede har i det vesentlige anført
(18)I konkurransegrunnlaget er leverandørene bedt om å oppgi utslippstall for de kjøretøyene som vil bli benyttet i forbindelse med oppdrag for oppdragsgiver i avtaleperioden. Det stilles ikke krav om at leverandøren eier bilen på tilbudstidspunktet. Det som kreves er bare at leverandøren disponerer bilen ved oppdrag for oppdragsgiver i avtaleperioden. Det bestrides på denne bakgrunn at det var i strid med regelverket å hensynta valgte leverandørs Nissan e-NV2 ved bedømmelsen av kriteriet «Transport og distribusjon», som skulle kjøpes inn ved avtaleinngåelsen.
Klagenemndas vurdering
(19)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. klagenemndsforskriften § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder inngåelse av rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte matter og avskrapningsmatter, og er kunngjort som en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen punkt II.2.6 estimert til 12 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen derfor forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974 del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Ulovlig tildelingsevaluering – tildelingskriteriet «Transport og distribusjon»
(20)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av valgte leverandørs tilbud i tilknytning til tildelingskriteriet «Transport og distribusjon». Klager viser i denne sammenheng til at innklagede har tatt i betraktning en bil – Nissan e-NV2 – som ikke var en del av valgte leverandørs bilpark på tilbudstidspunktet.
(21)Det følger av forskriften § 18-1 (9) at oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Formålet er å sikre en «effektiv kontrol af tilbudsgivernes oplysninger, med henblik på at vurdere, i hvilket omfang tilbuddene opfylder tildelingskriterierne», jf. direktiv 2014/24 artikkel 67 (4) og Høyesteretts avgjørelse i Rt-2019-1801-A (Fosen-Linjen) avsnitt 90 med videre henvisninger.
(22)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at leverandørene skulle levere utslippstall for de kjøretøyene «som vil brukes ved service og reparasjoner for oppdragsgiver i avtaleperioden». Til dette formålet ble leverandørene bedt om å fylle ut et skjema kalt
«Rapportering nøkkeltall». I skjemaet ble leverandørene bedt om å oppgi blant annet bilmodell, registreringsnummer, drivstoffkilde og antall gram CO2-ekvivalenter per km. Det ble videre angitt i konkurransegrunnlaget at utslippstall for kjøretøy kunne hentes på
(23)Det er ikke anført, og det er etter klagenemndas syn heller ingen holdepunkter for, at det nevnte skjemaet er i strid med forskriften § 18-1 (9), ved at det ikke muliggjør en effektiv kontroll av opplysningene i leverandørenes tilbud.
(24)Utover å kreve de nevnte opplysningene om modell, registreringsnummer mv., legger konkurransegrunnlaget ingen føringer for den tilbudte bilparken. Det eneste kravet er at bilene må være tilgjengelig i avtaleperioden, til utførelse av denne konkrete avtalen. Klagenemnda er således enig med innklagede i at den mest nærliggende forståelsen av uttrykket «bilparken», er de kjøretøy som leverandøren vil bruke ved service og reparasjoner for oppdragsgiver i avtaleperioden.
(25)Valgte leverandør oppga i tilbudet at man ville kjøpe inn en Nissan e-NV2 i anledning denne avtalen. Siden bilen ikke var kjøpt inn, var det ikke angitt et registreringsnummer. Bilen var en elbil, og gram CO2-ekvivalenter per km var derfor angitt til 0.
(26)Klagenemnda har i flere saker lagt til grunn at oppdragsgiver som hovedregel må kunne stole på opplysninger gitt i et tilbud, med mindre det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning til kontroll, jf. eksempelvis sak 2019/147, avsnitt 47. For så vidt gjelder evalueringen av tilbudene i henhold til tildelingskriteriene, følger dette nå også av direktiv 2014/24 artikkel 67 (4), som bestemmer at oppdragsgiver – i «tvivlstilfælde» – har plikt til å foreta en «effektiv kontrol af nøjagtigheden af de oplysninger og den dokumentation, som er forelagt af tilbudsgiverne».
(27)Klagenemnda kan ikke se at det forelå noen slike forhold i denne saken, som ga innklagede grunn til å tvile på at valgte leverandør kunne tilby en Nissan e-NV2 til bruk ved service og reparasjoner i avtaleperioden, eller som ga innklagede grunn til å tvile på at bilen ikke slipper ut CO2 ved kjøring. Innklagede gikk dermed ikke utenfor rammene for det som var lovlig ved å ta denne bilen i betraktning under tildelingskriteriet «Transport og distribusjon».
(28)Klagers anførsel om brudd på regelverket, kan på denne bakgrunn ikke føre frem.
Konklusjon
Trondheim kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg
────────────────────────────────────────────────────────────
Refererte rettskilder
- FOA 2017 § 18-1 — Krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium
- FOA 2017 § 5-1 — Terskelverdi – anvendelse av forskriftens del I
- FOA 2017 § 5-3 — Terskelverdi – anvendelse av forskriftens del III
- LOA 2017 § 1 — Lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73, angitt som hjemmelsgrunnlag
- Direktiv 2014/24/EU art. 67 — Dokumentasjonskrav ved evaluering av tilbud; oppdragsgivers kontrollplikt i tvilstilfeller
- KOFA 2019/147 — Avsnitt 47 – oppdragsgiver kan som hovedregel stole på opplysninger i tilbud med mindre det foreligger spesiell foranledning til kontroll