foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2019/477

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2019/477: Samkjøringsrute ikke ulovlig direkteanskaffelse

Saksnummer
2019/477
Avgjort
2020-06-24
Kunngjort
2017-03-22
Innklaget
Helse Midt-Norge RHF
Klager
Åfjord Taxilag
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på ulovlig direkte anskaffelse
Anskaffelsens verdi
250 millioner kroner (estimert)
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse (opprinnelig); forhandlet prosedyre uten forutgående kunngjøring (endelig kontrakt)
Terskelverdi
Over EØS-terskel
Helse Midt-Norge RHF opprettet en samkjøringsrute med minibuss for sittende pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport, etter at Helseekspressen ble lagt ned. KOFA konkluderte med at ruten var dekket av den eksisterende kontrakten med Trøndertaxi AS, og at det ikke forelå en ulovlig direkte anskaffelse.
Hovedspørsmål
Utgjorde Helse Midt-Norge RHFs opprettelse av en fast samkjøringsrute med minibuss for sittende pasienter en ulovlig direkte anskaffelse? Var samkjøringsruten dekket av den eksisterende kontrakten med Trøndertaxi AS, eller innebar den en ny, ikke-kunngjort anskaffelse?

Faktum

Helse Midt-Norge RHF kunngjorde 22. mars 2017 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for pasientreiser for sittende pasienter i Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim) med en estimert verdi på 250 millioner kroner. Etter tre mislykkede utlysninger ble det for de gjenværende kontraktsområdene, herunder kontraktsområde I (Osen, Roan, Åfjord), gjennomført en forhandlet prosedyre uten forutgående kunngjøring. Kontrakt ble signert med Trøndertaxi AS 23. februar 2018, med Åfjord Taxilag som underleverandør. Da den såkalte Helseekspressen — en bussrute for pasienter med særlig krevende helseutfordringer — ble avviklet, opprettet innklagede fra 1. januar 2019 en samkjøringsrute med minibuss fra Bessaker til St. Olavs hospital for pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport. Ruten hadde faste avganger og bestemte holdeplasser. Åfjord Taxilag klaget og anførte at samkjøringsruten representerte en ulovlig direkte anskaffelse, ettersom den ikke var kunngjort og heller ikke dekket av den eksisterende kontrakten.

KOFAs vurdering

1. Rettslig ramme for ulovlig direkte anskaffelse. Rettsregelen: En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», jf. merknadene til LOA 2017 § 12 i Prop. 51 L (2015–2016). Dette inkluderer kjøp som ikke dekkes av påberopt kontrakt, eller hvor kontraktens innhold er vesentlig endret. KOFAs tolkning: Vurderingen av om det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse forutsetter en avklaring av om den aktuelle ytelsen faller innenfor eller utenfor den eksisterende avtalens omfang. Avgjørende faktum: Anskaffelsen fulgte FOA 2017 del I og III, jf. §§ 5-1 og 5-3, og kontrakten ble inngått etter forhandlet prosedyre med etterfølgende intensjonskunngjøring. Delkonklusjon: Spørsmålet om ulovlig direkte anskaffelse beror på en kontraktstolkning.

2. Kontraktstolkning — er samkjøringsruten dekket av eksisterende kontrakt. Rettsregelen: Kontrakten skal tolkes objektivt ut fra ordlyd, formålsbestemmelse og partenes berettigede forventninger. Klausulene om samkjøring og leverandørens forpliktelse til å støtte oppdragsgivers effektivitetsmål kan utgjøre endringsklausuler, jf. FOA 2017 § 28-1 første ledd bokstav a. KOFAs tolkning: Kontraktens formålsbestemmelse om «et effektivt pasientforløp ved hjelp av god ressursutnyttelse» og bestemmelsen om at «[o]ppdragsgivers målsetting er å legge til rette for økt samkjøring» tilsier at leverandørene måtte påregne organisatoriske tilpasninger i kontraktsperioden. En objektiv tolkning av ordlyden innebærer at «visse tilpasninger» og effektiviseringstiltak var påregnelige for leverandørene, og at dette også er «i tråd med anskaffelsesloven § 1». Avgjørende faktum: Samkjøringsruten var forbeholdt den pasientgruppen som var dekket av kontrakten, innenfor det kunngjorte kontraktsområdet, med minibuss som var etterspurt i konkurransegrunnlaget, til kontraktens priser og innenfor det kunngjorte volumet. Ruten var ikke åpen for allmennheten og utgjorde ikke alminnelig rutegående transport, selv om den hadde faste avganger og bestemte holdeplasser. Delkonklusjon: Samkjøringsruten var dekket av den eksisterende kontrakten og representerte ingen endring av denne.

3. Konklusjon om ulovlig direkte anskaffelse. KOFAs vurdering: Siden samkjøringsruten falt innenfor kontraktens omfang, forelå det ingen ny anskaffelse og dermed ingen kunngjøringsplikt. Klagers anførsel om ulovlig direkte anskaffelse ble ikke tatt til følge, og spørsmålet om vesentlig kontraktsendring ble ikke realitetsbehandlet.

Konklusjon

Klagenemnda kom til at Helse Midt-Norge RHF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Opprettelsen av samkjøringsruten med minibuss fra Bessaker til Trondheim for sittende pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport ble ansett som dekket av den eksisterende kontrakten med Trøndertaxi AS, inngått 23. februar 2018. Det forelå følgelig ikke en ulovlig direkte anskaffelse.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at kontrakter om pasienttransport — og trolig tjenesteavtaler generelt — kan romme oppdragsgivers organisatoriske tilpasninger i kontraktsperioden dersom kontrakten inneholder uttrykkelige bestemmelser om samkjøring, ressurseffektivitet og oppdragsgivers endringsadgang. KOFA legger til grunn at slike klausuler kan gi grunnlag for å omdisponere transportressurser uten at dette utgjør en ny, kunngjøringspliktig anskaffelse. Avgjørelsen viser også at underleverandørers næringsinteresser ikke i seg selv etablerer klageinteresse i spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse — det er kontraktens faktiske omfang, ikke forretningskonsekvensene for underleverandøren, som er avgjørende.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

Saken gjelder:

Ulovlig direkte anskaffelse.

Innklagede gjennomførte flere forsøk på å avholde en anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp av reiser for pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport. Kontrakt ble inngått med Trøndertaxi AS, som benyttet klager som underleverandør. Som følge av nedleggelsen av den såkalte Helseekspressen, opprettet innklagede senere en samkjøringsrute med minibuss for den aktuelle pasientgruppen i det aktuelle kontraktsområdet. Klager anførte at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved ikke å kunngjøre ny konkurranse om den opprettede samkjøringsruten. Klagenemnda kom til at den måten innklagede hadde organisert pasienttransporten på, lå innenfor den eksisterende kontrakten, og at det dermed ikke representerte en ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndas avgjørelse 24.06.2020 i sak 2019/477 Klager:

Åfjord Taxilag

Innklaget:

Helse Midt-Norge RHF

Klagenemndas medlemmer:

Kjersti Holum Karlstrøm, Kristian Jåtog Trygstad og Elisabeth Wiik

Bakgrunn

Helse Midt-Norge RHF (heretter innklagede) kunngjorde 22. mars 2017 en åpen anbudskonkurranse om inngåelse av rammeavtaler for pasientreiser i Sør-Trøndelag fylke. Anskaffelsen gjaldt kjøp av pasientreiser for sittende pasienter som av helsemessige årsaker ikke kunne benytte rutegående transport til og fra behandling, samt pasientreiser på strekninger der rutegående transport ikke var tilgjengelig. Anskaffelsen hadde en estimert verdi på 250 millioner kroner. Avtalens varighet ble oppgitt å være 36 måneder med mulighet for 1 års forlengelse.

Anskaffelsen gjaldt hele Sør-Trøndelag fylke unntatt Trondheim kommune. Det kunne inngås kontrakt for én eller flere kontraktsområder per leverandør, med åpning for å inngå delkontrakter. Kontraktsområdene var inndelt på følgende måte: A. Agdenes, Orkdal, Meldal, Snillfjord (midtre del av Snillfjord) B. Bjugn, Ørland C. Frøya, Hitra, Snillfjord (Sundeområdet) D. Holtålen, Røros E. Klæbu F. Malvik G. Melhus H. Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal I. Osen, Roan, Åfjord

www.klagenemndssekretariatet.no

J. Rissa K. Selbu, Tydal L. Skaun M. Hemne, Snillfjord (Ytre Snillfjord)

Fra tidligere forelå en egen avtale for Trondheim kommune med den såkalte «Helseekspressen» som omtales nærmere nedenfor.

Vedlagt konkurransegrunnlaget fulgte et veiledende datagrunnlag som viste historiske data for tidligere pasientreiser. Det het blant annet her at «[k]jøreoppdrag kan inneholde reiser til innbyggere fra flere områder. Det vil derfor forekomme at en innbygger fra en kommune, hvor mange kjøreoppdrag kjører gjennom, blir hentet av en transportør fra et annet oppstartsområde.»

Den kunngjorte konkurransen ble avlyst. Anskaffelsen ble kunngjort på nytt 21. april 2017 med noen mindre justeringer i blant annet vederlagsmodellen. I den nye konkurransen ble det bare inngitt akseptable tilbud for delområdene Rissa (J), Malvik (F), Selbu/Tydal (K) og det ble inngått kontrakt for disse områdene.

Innklagede gjennomførte en dialogkonferanse med aktuelle leverandører for å legge til rette for økt konkurranse om de gjenstående kontraktsområdene. Basert på tilbakemeldinger fra leverandørene, ble blant annet kravene til bilenes alder og kilometerstand lempet, og godtgjørelsesmodellen for ventetid ble klargjort. Innklagede kunngjorde deretter en ny konkurranse for de gjenstående kontraktsområdene den 21. august 2017. Anskaffelsens verdi ble også denne gang estimert til 250 millioner kroner. Det veiledende datagrunnlaget vedrørende tidligere pasientreiser mv., var inntatt i konkurransedokumentene også i denne konkurransen.

Ved tilbudsfristens utløp forelå det kun ett tilbud fra Trøndertaxi AS, som benyttet blant annet Åfjord taxilag (heretter klager) som underleverandør. Tilbudet inneholdt vesentlige forbehold og måtte derfor avvises. Konkurransen ble deretter avlyst.

Etter tre utlysninger for de gjenstående kontraktsområdene, ble Trøndertaxi AS i slutten av november 2017 invitert til å delta i en ny konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Etter at forhandling var gjennomført og kontrakt tildelt, ble det publisert en intensjonskunngjøring. Innklagede mottok ingen innsigelser til intensjonskunngjøringen og kontrakt ble deretter signert med Trøndertaxi AS den 23. februar 2018. Kontrakten gjaldt kontraktsområde «I. Osen, Roan, Åfjord» med avtalt varighet til 31. desember 2020 og en ensidig rett for innklagede til å utløse opsjonen på 1 års forlengelse.

I kravspesifikasjonen var det presisert hvilke kjøretøy leverandørene måtte disponere. Det fulgte av kravspesifikasjonen punkt 6.1 om «Kjøretøykapasitet» at: «Leverandør skal til enhver tid, også ved trafikktopper, ha tilgjengelig det antall kjøretøy som er nødvendig for utførelse av oppdraget. Alle kjøretøykategorier, liten bil (inntil 5 seter), stor bil (inntil 9 seter), minibuss og rullestolbil skal være tilgjengelig i tilstrekkelig antall i alle kontraktsområder.»

(10)I kontraktens formålsbestemmelse het det blant annet at leverandørene skulle bidra til «et effektivt pasientforløp ved hjelp av god ressursutnyttelse i pasienttransporten.»

(11)I avtalens punkt 5 om «Omfang» het det at: «Avtalen gjelder kjøp av pasientreiser for sittende pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport fra og til behandling, samt slike pasientreiser på strekninger der rutegående transport ikke er tilgjengelig […]. Oppdragsgiver er ikke forpliktet til å kjøpe noen fastsatt mengde av pasientreiser, og tar derfor forbehold for variasjoner i takt med oppdragsgivers aktivitet og organisatoriske forhold samt tilgjengelighet til rutegående transporttilbud. Oppdragsgiver forbeholder seg også retten til å konkurranseutsette deler av transporten som faste ruter, en serie av turer og enkeltturer. Oppdragsgiver kan også etablere egne transportløsninger. Verdien av konkurranseutsetting og egne oppdrag skal totalt ikke overstige 10% av årlig kontraktssum i hvert kontraktsområde.»

(12)I avtalens punkt 6, «Generelt», fremgikk følgende: «Leverandøren er til enhver tid ansvarlig for at tjenestene leveres i samsvar med bestemmelsene i denne kontrakt med vedlegg. Bruk av underleverandører fritar ikke leverandøren fra noen punkt i avtalen. Leverandør er innforstått med at det kan komme endringer i avtaleperioden som følge av endring i lov, forskrift eller oppdragsgivers behov jf. kravspesifikasjon. Leverandøren tildeles turoppdrag som starter i det kontraktsområde som avtalen gjelder. Et turoppdrag kan bestå av en eller flere rekvisisjoner. Turoppdrag kan, innenfor leverandørenes løyvebestemmelser, innebære kjøring i hele Norge. Oppdragsgivers målsetting er å legge til rette for økt samkjøring samtidig som kvaliteten og praktiske hensyn blir ivaretatt. Leverandør skal bidra til å oppfylle dette målet. Kontraktsforvalter kan i kontraktsperioden samordne pasientreiser på tvers av kommunegrenser/fylkesgrenser og kontraktsområder.»

(13)Pasientreisene for pasientene som av helsemessige årsaker ikke kunne sitte, eller av andre grunner ikke kunne fraktes i taxi, ble gjennomført med Helseekspressen. Dette var en bussrute for pasienter med særlig krevende helseutfordringer; vanskeligheter med av- og påstigning, manglende orienteringsevne med mer. Bussen som ble benyttet var registrert i Autosys1 som ambulanse og inneholdt båreplasser. Det var lagt opp til at restkapasiteten i bussen kunne benyttes av pårørende og pasienter uten krav på rekvisisjon for tilrettelagt transport. Helseekspressen ble etter det opplyste driftet av Trønderbilene AS, etter at den ble utlyst på anbud i to perioder.

(14)Innklagede har forklart at man etter kontraktsinngåelsen i februar 2018 vurderte muligheten for å samordne og rasjonalisere pasientreisene, og gjorde en vurdering av behovet for å opprettholde Helseekspressen. Analysen viste at Helseekspressen i

Autosys er Statens Vegvesens system for registrering og godkjenning av kjøretøy.

hovedsak ble benyttet av pårørende og pasienter uten rekvisisjon for tilrettelagt transport, mens sittende pasienter med rekvisisjoner i stedet ble fraktet med taxi. Båreplassene ble helt unntaksvis benyttet, og de sykeste pasientene ble av helsemessige årsaker fraktet med ambulanse. Innklagede innså derfor at det ble benyttet ressurser på et busstilbud for passasjerer som ikke hadde krav på tilrettelagt transport, i et område med god dekning for kollektivtransport.

(15)Med bakgrunn i disse vurderingene besluttet innklagede ikke å videreføre avtalen med Helseekspressen da denne utløp. I stedet valgte innklagede å sette opp en fast samkjøringsrute med minibuss fra Bessaker til St. Olavs hospital for sittende pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport. Pasientene blir kjørt i taxi frem til de holdeplassene som minibussen går fra, fremfor å ta taxi hele veien til sykehuset. Reiser med kontraktsområde I som utgangspunkt, håndteres av Trøndertaxi AS.

(16)Denne endringen ble meddelt Åfjord kommune i et brev fra innklagede datert 7. januar 2019. Her skriver innklagede at «det fra 01.01.2019 fortsatt skal være faste avganger med direkte rute på strekningene Åfjord/Trondheim t/r og Røros/Trondheim t/r. Vi vil med dette sikre et forsvarlig, forutsigbart tilbud til pasienter som har rett til tilrettelagt transport på medisinsk grunnlag.»

(17)Da klager ble kjent med skrivet, sendte taxilaget 11. mars 2019 en e-post til innklagede. Fra e-posten gjengis følgende: «Den 01.01.19 ble det åpnet rute for pasientkjøring på strekningen Åfjord – Trondheim, denne ble senere endret til Bessaker – Trondheim. Det fremgår i skriv til Åfjord kommune datert 07.01.19 at dette er en fast rute for pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport. Det vil etter vår oppfatning si at når en lege rekvirerer drosje, så menes det ikke en turvogn i fast rute der pasienten til tider får flere timer venting i Trondheim før/etter at vedkommende har time. Vi er flere aktører på Fosen som reagerer på måten denne ruten har blitt organisert på, samt at den ikke har vært utlyst i henhold til lov om offentlig innkjøp, så vidt oss bekjent har Trøndertaxi AS anbudet på pasienttransport utenfor rute i dette området. I anbudsdokumentene til anbudet Trøndertaxi AS kjører under forbeholder Helse Midtnorge seg retten til å konkurranseutsette faste ruter, dette kan vi ikke se er gjort i dette tilfellet. Verdien av konkurranseutsettingen skal heller ikke overstige 10% av kontraktsverdien i hver kontraktsområde, denne rutens verdi overstiger vel dette […]».

(18)Innklagede besvarte klagers e-post i brev av 25. mars 2019 og viste blant annet til at det av økonomiske og miljømessige hensyn var fornuftig å opprette samkjøringsruten med minibussen slik at antall daglige kjøreturer til sykehuset ble redusert.

(19)Klagen med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved skriv datert 25. juli 2019.

(20)Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. juni 2020.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(21)Prinsipalt anføres det at innklagede har foretatt en ny anskaffelse ved å opprette en samkjøringsrute fra Bessaker til Trondheim med minibuss for pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport. Denne samkjøringsruten omfattes ikke av den inngåtte kontrakten mellom innklagede og Trøndertaxi AS av 23. februar 2018, og må anses som en ulovlig direkte anskaffelse fordi den ikke ble kunngjort slik regelverket for offentlige anskaffelser krever.

(22)Subsidiært anføres det at overgangen til samkjøringsrute med minibuss på den aktuelle strekningen representerer en vesentlig endring av avtalen inngått med Trøndertaxi AS, og at endringens verdi overstiger 10% av årlig kontraktssum i kontraktsområde I, i strid med kontraktens punkt 5.

Innklagede har i det vesentlige anført

(23)Prinsipalt anføres det at innklagede ikke har foretatt en ny anskaffelse. Den aktuelle pasientreisen er foretatt i henhold til en inngått kontrakt med Trøndertaxi AS. Det foreligger følgelig heller ingen ulovlig direkte anskaffelse.

(24)Subsidiært anføres det at overgangen til samkjøringsrute med minibuss på den aktuelle strekningen, utgjør en lovlig endring av kontrakten etter kontraktens punkt 6. Denne klausulen må oppfattes som en endringsklausul som tillater opprettelse av samkjøringsruter og annen koordinering, jf. forskriften § 28-1 (1) bokstav a.

(25)Atter subsidiært anføres det at den ulovlige direkte anskaffelsen ikke kan anses som grovt uaktsom, jf. anskaffelsesloven § 12. Det foreligger ingen plikt til å ilegge gebyr, og det bør heller ikke gjøres.

Klagenemndas vurdering

(26)Konkurransen gjelder anskaffelse av pasientreiser som er en tjenesteanskaffelse med hoved-CPV-kode 60140000 («Passasjertransport utenfor rutetider»). Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen estimert til 250 millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(27)Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. I slike saker gjelder det ikke noe krav om saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (klagenemndsforskriften) § 13 a første ledd. Klage kan ifølge § 13 a andre ledd fremsettes inntil to år fra kontrakt er inngått. Innklagedes beslutning om å legge ned Helseekspressen og opprette samkjøringsruten, ble iverksatt 1. januar 2019. Klagen ble brakt inn for klagenemnda 25. juli 2019. Klagen er dermed rettidig.

(28)Klagenemnda finner innledningsvis grunn til å nevne at avtalen som ble inngått 23. februar 2018, er en avtale mellom innklagede og Trøndertaxi AS. Klager er underleverandør til Trøndertaxi AS. Det er ikke tvilsomt at avtalen mellom innklagede og Trøndertaxi åpner for bruk av underleverandører. Mellom Trøndertaxi AS og klager foreligger det en egen avtale om blant annet organisering og drift av drosjesentral.

(29)Klager anfører at opprettelsen av en samkjøringsrute fra Bessaker til Trondheim med minibuss, for pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport, ikke omfattes av avtalen inngått mellom innklagede og Trøndertaxi 23. februar 2018. Samkjøringsruten er ifølge klager «ny» ved at den kjøres med minibuss og ikke taxi, at minibussen går til faste tider uten hensyn til antall bestillinger, og at den stopper på bestemte stoppesteder. Dette, anfører klager, må anses som «rutegående transport» som ikke omfattes av avtalen, og utgjør dermed en ulovlig direkte anskaffelse.

(30)En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», se blant annet merknadene til anskaffelsesloven § 12 i Prop. 51 L (2015-2016). Dette inkluderer tilfeller hvor oppdragsgiver kjøper varer eller tjenester som ikke dekkes av den avtalen som oppdragsgiver påberoper seg, eller hvor innholdet i denne avtalen er vesentlig endret sammenlignet med det som ble kunngjort. Man står i slike tilfeller overfor en ny kontrakt, som oppdragsgiver skulle ha kunngjort i henhold til regelverket.

(31)Kontrakten av 23. februar 2018 gjelder kjøp av pasientreiser for Sør-Trøndelag fylke, «for sittende pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport til og fra behandling, samt pasientreiser på strekninger der rutegående transport ikke er tilgjengelig.»

(32)Da innklagede besluttet å opprette en samkjøringsrute fra Bessaker til Trondheim med minibuss for pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport, innebar det at pasientene som tidligere ble transportert i taxi hele veien til behandlingsinstitusjonene, ville bli transportert av minibussen. Klager mener derfor at opprettelsen av samkjøringsruten undergraver deres næringsgrunnlag.

(33)Det går frem av kontraktens formålsbestemmelse at et viktig formål med avtalen er å sikre «et effektiv pasientforløp ved hjelp av god ressursutnyttelse i pasienttransporten». Det følger videre av kontrakten at oppdragsgivers målsetting er «å legge til rette for økt samkjøring samtidig som kvaliteten og praktiske hensyn blir ivaretatt».

(34)Ifølge kontrakten er videre «[l]everandøren (…) forpliktet til å bidra til oppfyllelse av oppdragsgivers målsetting om kvalitet og økt samkjøring og for øvrig ivareta oppdragsgivers interesser i gjennomføring av avtalen». En objektiv tolking av ordlyden i kontrakten tilsier derfor at leverandørene må påregne samkjøring eller annen type organisering som fører til at oppdragsgivers interesser blir ivaretatt. Slik kontrakten er formulert, mener klagenemnda det må være påregnelig for leverandørene at oppdragsgiver i kontraktsperioden gjør visse tilpasninger og organiserer pasientreisene på en måte som sørger for effektiv bruk av ressurser. Dette er også i tråd med anskaffelsesloven § 1.

(35)Klagenemnda viser til at reisene fremdeles er forbeholdt den pasientgruppen som er omfattet av kontrakten, innenfor det kunngjorte kontraktsområdet. Reisene skjer med minibuss som var etterspurt i konkurransegrunnlaget, til kontraktens priser, og innenfor det kunngjorte volumet av anskaffelsen. Klagenemnda mener derfor at beslutningen om å opprette samkjøringsruten fra Bessaker til Trondheim er omfattet av avtalen av 23. februar 2018, og utgjør således ingen endring av denne. Selv om samkjøringsruten ligner på alminnelig rutegående transport ved at samkjøringsruten har faste avganger, kjører en fast rute til faste tider, og stopper på bestemte holdeplasser, er den ikke åpen for

allmennheten og er ikke alminnelig rutegående transport. Dette endrer derfor ikke vurderingen av at samkjøringsruten er omfattet av avtalen.

(36)Klagers anførsel om at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, har etter dette ikke ført frem.

Konklusjon

Helse Midt-Norge RHF har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,

Elisabeth Wiik

────────────────────────────────────────────────────────────

Refererte rettskilder

  • LOA 2017 § 1 — Formålsbestemmelsen; brukt som tolkningsmoment for at effektiv ressursutnyttelse er et hensyn kontrakten skal fremme
  • LOA 2017 § 12 — Definisjon av og gebyr for ulovlig direkte anskaffelse
  • FOA 2017 § 5-1 — Anvendelsesområde del I; bekrefter at anskaffelsen følger del I og III
  • FOA 2017 § 5-3 — Anvendelsesområde del III; bekrefter at anskaffelsen følger del I og III
  • FOA 2017 § 28-1 — Endringsklausuler; innklagede påberopte bokstav a om klare endringsklausuler som subsidiært grunnlag
  • Klagenemndsforskriften § 13a — Ikke krav om saklig klageinteresse ved påstand om ulovlig direkte anskaffelse; toårsfrist fra kontraktsinngåelse
  • Prop. 51 L (2015–2016) — Merknadene til LOA § 12; definisjon av hva som utgjør en ulovlig direkte anskaffelse

Lignende saker

KOFA 2018/7
KOFA 2018/7: Ulovlig direkte anskaffelse – skyløsning
Steigen kommune ilegges 800 000 kroner i overtredelsesgebyr etter at kommunens avrop på en rammeavtale om IKT-driftstjenester ble...
KOFA 2021/615
KOFA 2021/615: Minikonkurranse uten vilkår er regelbrudd
KOFA 2021/615 gjelder Tromsø kommunes forlengelse av en rammeavtale for prosjektledelse, byggeledelse og arkitekttjenester, samt...
KOFA 2021/54
KOFA 2021/54: Vesentlig endring – ulovlig direkte anskaffelse?
Troms og Finnmark fylkeskommune inkluderte tre busslinkjer i en løpende rammeavtale uten ny kunngjøring. Klagenemnda vurderte om dette...
KOFA 2015/65
KOFA 2015/65: Ulovlig direkte anskaffelse – Innovasjon Norge
Klagenemnda fant at Innovasjon Norge foretok en ulovlig direkte anskaffelse da virksomheten sluttet seg til Statens lånekasses kontrakt med...
KOFA 2025/1227
KOFA 2025/1227: Ulovlig direkte anskaffelse – 695 000 kr gebyr
Klagenemnda for offentlige anskaffelser ila Finnmarkssykehuset HF et overtredelsesgebyr på 695 000 kroner etter å ha fastslått at sykehuset...
KOFA 2020/526
KOFA 2020/526: Vesentlig endring og avvisning – sekretariattjenester
Klagenemnda for offentlige anskaffelser kom i sak 2020/526 til at Nærøysund kommune ikke brøt regelverket for offentlige anskaffelser....
KOFA 2020/119
KOFA 2020/119 – Ulovlig direkte anskaffelse rammeavtale
Øygarden kommune ble ilagt overtredelsesgebyr for ulovlig direkte anskaffelse etter å ha brukt rammeavtalene for rørleggertjenester og...
KOFA 2023/55
KOFA 2023/55: UNN ilagt gebyr – pasienttransport Tromsø
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ble ilagt overtredelsesgebyr på 107 500 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av en midlertidig...

Ofte stilte spørsmål

Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
En ulovlig direkte anskaffelse er en anskaffelse som ikke er kunngjort til tross for at det foreligger en kunngjøringsplikt. Dette kan også gjelde der oppdragsgiver kjøper ytelser som ikke dekkes av en eksisterende kontrakt, eller der kontraktens innhold er vesentlig endret uten ny konkurranse, jf. LOA 2017 § 12 og Prop. 51 L (2015–2016).
Kan en oppdragsgiver opprette en samkjøringsrute innenfor en eksisterende pasienttransportkontrakt uten ny kunngjøring?
I KOFA-sak 2019/477 kom klagenemnda til at opprettelse av en samkjøringsrute med minibuss falt innenfor den eksisterende kontrakten, fordi kontrakten uttrykkelig la opp til økt samkjøring og effektiv ressursutnyttelse, og fordi ytelsen ble levert til de avtalte prisene, innenfor det kunngjorte kontraktsområdet og for den pasientgruppen kontrakten gjaldt. Vurderingen er konkret og beror på den aktuelle kontraktens ordlyd og innhold.
Har en underleverandør klagerett ved påstand om ulovlig direkte anskaffelse?
Ved påstand om ulovlig direkte anskaffelse gjelder det etter klagenemndsforskriften § 13 a første ledd ikke noe krav om saklig klageinteresse. Klage kan fremsettes inntil to år fra kontrakt er inngått. KOFA-sak 2019/477 bekrefter at Åfjord Taxilag som underleverandør hadde anledning til å klage på dette grunnlaget.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...