foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2020/526

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2020/526: Vesentlig endring og avvisning – sekretariattjenester

Saksnummer
2020/526
Avgjort
2021-11-25
Kunngjort
2019-08-16
Innklaget
Nærøysund kommune
Klager
Konsek Trøndelag IKS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på ulovlig direkte anskaffelse og avvisning av leverandør
Anskaffelsens verdi
Estimert 1,8 millioner kroner
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen tilbudskonkurranse
Terskelverdi
Over nasjonal, under EØS
Klagenemnda for offentlige anskaffelser kom i sak 2020/526 til at Nærøysund kommune ikke brøt regelverket for offentlige anskaffelser. Verken omfangsreduksjonen i rammeavtalen om sekretariattjenester til kontrollutvalget eller manglende fjerning av standardbestemmelser om reisekostnader utgjorde en vesentlig endring. Valgte leverandør skulle heller ikke ha vært avvist.
Hovedspørsmål
Utgjorde en etterfølgende omfangsreduksjon og uendrede standardbestemmelser om reisekostnader en vesentlig endring av rammeavtalen? Og skulle valgte leverandør ha vært avvist for manglende beskrivelse av fullelektronisk arkivsystem?

Faktum

Nærøysund kommune kunngjorde 16. august 2019 en åpen tilbudskonkurranse for en rammeavtale om sekretariattjenester til kontrollutvalget, med en varighet på inntil seks år. Under anskaffelsesprosessen ble det bekreftet at leveransen inkluderte utarbeidelse av risiko- og vesentlighetsvurderinger for plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll. To leverandører leverte tilbud: Konsek Trøndelag IKS og Søstrene Åsjord AS. Kontrakt ble tildelt Søstrene Åsjord AS 12. november 2019 til en pris av 200 000 kroner per år. Etter kontraktsinngåelse vedtok kontrollutvalget i møter 30. april og 4. juni 2020 at risiko- og vesentlighetsvurderingene i stedet skulle utarbeides av kommunerevisjonen, med en øvre ramme på 60 timer. Rammeavtalen, som bygde på SSA-O, inneholdt dessuten standardbestemmelser om reise- og diettkostnader som ikke var fjernet. Konsek Trøndelag IKS klaget og anførte dels at kontrakten var vesentlig endret på disse to punktene, og dels at valgte leverandør skulle ha vært avvist for ikke å ha tilbudt et fullelektronisk sak- og arkivsystem.

KOFAs vurdering

1. Avvisning av valgte leverandør – FOA 2017 § 9-5 første ledd bokstav a). Rettsregelen er at oppdragsgiver skal avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. KOFAs tolkning er at avvisningsplikten forutsetter at det faktisk er stilt et konkret, identifiserbart kvalifikasjonskrav i anskaffelsesdokumentene. Det avgjørende faktum er at konkurransegrunnlaget ikke inneholdt noe krav til fullelektronisk sak- og arkivsystem. En generell beskrivelse av leveransens omfang som inkluderte «profesjonell håndtering av utvalgets arkiv» kunne heller ikke, etter nemndas oppfatning, «forstås å implisitt oppstille et absolutt krav til leverandørenes sak- og arkivsystemer». Delkonklusjon: Anførselen om avvisning førte ikke frem.

2. Ulovlig direkte anskaffelse – omfangsreduksjon, FOA 2017 § 11-2. Rettsregelen er at en endring er vesentlig dersom den fører til at innholdet i kontrakten er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten. KOFA presiserte at de rettslige rammene for vesentlighetsvurderingen etter del III har relevans også under del II, men at adgangen til endringer etter omstendighetene kan være noe videre under del II, med henvisning til NOU 2014:4 (forenklingsutvalget) side 140. De avgjørende faktiske forhold var at omfangsreduksjonen tilsvarte høyst 60 arbeidstimer som utføres hvert fjerde år, at kontraktens karakter som sekretariatfunksjon etter kommuneloven § 23-7 var uendret, og at endringsbeløpet var langt lavere enn terskelverdiene og den totale kontraktsverdien. Delkonklusjon: Endringen var ikke vesentlig.

3. Ulovlig direkte anskaffelse – reise- og diettkostnader, FOA 2017 § 11-2. Rettsregelen er den samme som i trinn 2. KOFA la til grunn at anførselen «beror på en misforståelse» ved klagebehandlingen, ettersom standardbestemmelsene fra SSA-O om reise- og diettkostnader ikke var fjernet ved avtaleinngåelsen, men heller ikke gjaldt reelt mellom partene i henhold til innklagedes opplysninger. Prisvilkårene var derfor «i realiteten ikke endret», slik at den uteglemte slettingen «beror på en formalitet». Delkonklusjon: Anførselen om ulovlig direkte anskaffelse på dette grunnlaget førte ikke frem.

Konklusjon

Klagenemnda konkluderte med at Nærøysund kommune ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Verken omfangsreduksjonen knyttet til risiko- og vesentlighetsvurderingene eller de uendrede standardbestemmelsene om reise- og diettkostnader utgjorde en vesentlig endring av rammeavtalen. Valgte leverandør skulle ikke ha vært avvist.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at vesentlighetsvurderingen ved kontraktsendringer under FOA 2017 del II er konkret og relativt. Selv om en tjeneste er bekreftet som del av leveransen under anskaffelsesprosessen, vil en etterfølgende reduksjon av begrenset timemessig og økonomisk omfang – her maksimalt 60 timer hvert fjerde år – ikke automatisk utgjøre en vesentlig endring. Avgjørelsen tydeliggjør også at kvalifikasjonskrav må fremgå eksplisitt av anskaffelsesdokumentene for å utløse avvisningsplikt etter FOA 2017 § 9-5: en generell ytelsesbeskrivelse er ikke tilstrekkelig til å etablere et implisitt krav.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

Saken gjelder:

Ulovlig direkte anskaffelse. Avvisning av leverandør.

Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om levering av sekretariattjenester til kontrollutvalget. Klager anførte at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å endre kontraktens innhold vesentlig. Klager anførte videre at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen, fordi valgte leverandør ikke oppfylte krav til arkivsystem. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 25. november 2021 i sak 2020/526 Klager:

Konsek Trøndelag IKS

Innklaget:

Nærøysund kommune

Klagenemndas medlemmer:

Marianne Dragsten, Alf Amund Gulsvik og Karin Fløistad

Bakgrunn:

Nærøysund kommune (heretter innklagede) kunngjorde 16. august 2019 en åpen tilbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale om levering av sekretariattjenester til kontrollutvalget. Rammeavtalen ville ha en varighet på inntil seks år (4+1+1). Tilbudsfristen var 23. september 2019.

I kunngjøringen var det gitt en kort beskrivelse av anskaffelsen: «Vikna og Nærøy kommuner slås sammen til Nærøysund kommune fra 01.01.2020. I den forbindelse har Fellesnemda besluttet å konkurranseutsette kontrollutvalgets sekretariatfunksjon. Nærøysund kommune ønsker å inngå rammeavtale for perioden 01.01.2020 til 31.12.2023 med opsjon på inntil 2 år.»

I kravspesifikasjonen punkt 1 «Generelle forhold» gikk det frem at sekretariatets arbeidsoppgaver besto av følgende: «Sekretærtjeneste for kontrollutvalget skal i hovedsak dekke saksbehandling og sekretærtjenester for kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalgets oppgaver beskrevet i Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, § 78 og 79 med tilhørende forskrifter. Sekretariatets oppgaver er beskrevet i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 § 20. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-15-905 Sekretariatet skal bistå kontrollutvalget med: 

å ivareta praktiske sekretariatsoppgaver.

www.klagenemndssekretariatet.no

å forberede saker til behandling i kontrollutvalget.

oppfølging av kontrollutvalgets vedtak.

å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

å videreformidle utvalgets bestillinger og å følge opp oppdrag.

å bistå i valg av revisjonsordning.

profesjonell håndtering av utvalgets arkiv.»

Innklagede mottok spørsmål om sekretariatet skulle utarbeide risiko- og vesentlighetsvurderinger for plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll. Innklagede bekreftet at denne tjenesten skulle inkluderes i prisingen av oppdraget.

I konkurransegrunnlaget punkt 3 «Krav til leverandøren» var det stilt krav til «leverandørens organisatoriske og juridiske stilling, kompetanse og tilgjengelighet». Disse var følgende: Oppdragsgiverens krav  Det kreves at leverandøren har et lovlig etablert foretak  Det kreves tilfredsstillende økonomisk soliditet til å gjennomføre leveransen  Det kreves erfaring fra tilsvarende oppdrag  Det kreves tilstrekkelig bemanning og nødvendig kompetanse  Det kreves at leverandøren er tilgjengelig

Dokumentasjonskrav/spesifikasjon  Firmaattest  Kredittvurderingen må ikke være eldre enn 6 måneder og være utstedt av kredittvurderingsinstitusjon som banker og kredittselskaper.  Foretakets 3 viktigste og mest relevante leveranser de siste 3 årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker.  Bekreftende dokumentasjon i forhold til kompetanse/erfaring (CV) for de ansatte som vil være tilgjengelig for oppdraget samt oversikt over foretakets bemanning. Beskrivelse av kompetanse innen offentlig/kommunal forvaltning.  Leverandøren må være tilgjengelig for oppdragsgiver per telefon, per e-post og ved personlig fremmøte etter oppdragsgivers behov. Geografisk avstand må ikke være så stor at det påfører oppdragsgiver praktisk ulempe.

Kontrakt skulle tildeles tilbyderen som tilbød laveste pris, jf. konkurransegrunnlaget punkt 6.2 «Tildelingskriterier – evaluering av tilbud». Pris skulle fylles inn i prisskjemaet vedlagt konkurransegrunnlaget. I prisskjemaet skulle leverandørene tilby en fastpris per år for «Sekretærtjeneste inkl. saksbehandling», samt gi et anslag for timeforbruk som fastprisen var kalkulert ut fra. I tillegg skulle tilbyderne prise andre tjenester som kunne avtales særskilt, hvor innklagede på forhånd hadde fastsatt et tidsestimat på 50 timer. Totalsummen av de to postene utgjorde tilbudsprisen.

To tilbydere leverte tilbud innen tilbudsfristen. Disse var Søstrene Åsjord AS (heretter valgte leverandør) og Konsek Trøndelag IKS (heretter klager).

Det fremgikk av tilbudsbrevet at den årlige tilbudsprisen til valgte leverandør var 200 000 kroner ekskl. mva. Tilbudsprisen inkluderte 50 timer særskilt avtalte tjenester.

I sin redegjørelse for gjennomføringen av oppdraget, ga valgte leverandør følgende «[b]eskrivelse av verktøy og metoder som skal benyttes under oppdraget»: «Vi vil benytte våre IT-systemer for kommunikasjon og sikker lagring av dokumenter, ekstern server FUNN. Herunder også Poweroffice win, for oppfølging og planlegging av våre aktiviteter. Vi har utarbeidet et kvalitetssikringssystem som benyttes, hvor vi gjennom Poweroffice Win kvitterer ut oppgaver, samt legger inn frister for gjennomføring. Slik planlegger vi oppgavene og sikrer en god gjennomføring.»

(10) Kontrakt ble tildelt valgte leverandør 12. november 2019.

(11) Kontrakt ble inngått 2. januar 2020. Avtalen baserte seg på Statens Standardavtale om konsulenttjenester (SSA-O). I bilag 5 til avtalen om «Pris og prisbestemmelser» fremgikk følgende om reise og diettkostnader: «Satser for reise- og diettkostnader Reise- og diettkostnader skal dekkes etter følgende satser: (Fylles ut dersom partene avtaler at Statens satser ikke skal legges til grunn) Reisetid I tillegg til avtalt vederlag kan Konsulenten fakturere medgått reisetid: (Hovedregelen er at reisetid ikke faktureres. Reisetid kan derfor bare faktureres hvis det er avtalt. Fylles ut dersom det er aktuelt å betale for reisetid) ___ For reiser til og fra Konsulentens lokaler til Kunden i forbindelse med Bistanden ___ For reiser til og fra møter på Kundens vegne ___ Annet (spesifiseres)».

(12) Kontrollutvalget vedtok i sine møter 30. april og 4. juni 2020 at kommunens revisor skulle utarbeide en risiko- og vesentlighetsvurdering for plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll. Det ble satt en øvre ramme for arbeidet på 60 timer.

(13) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 19. juni 2020.

(14) Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. november 2021.

Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(15) Innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. For det første endret innklagede kontrakten vesentlig ved å beslutte at valgte leverandør ikke skal utarbeide risiko- og vesentlighetsvurderinger for plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll. Det var forutsatt i anskaffelsesdokumentene at vurderingene skulle utarbeides av leverandøren på rammeavtalen, noe innklagede også har bekreftet. For det andre fremgår det av valgte leverandørs tilbud at selskapet skal fakturere kommunen for reise- og oppholdsutgifter i henhold til statens satser i forbindelse med møtene, hvilket er i strid med konkurransegrunnlaget og derfor en endring av avtalevilkårene.

(16) Innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen. Leveransen omfatter «profesjonell håndtering av utvalgets arkiv». Etter en naturlig forståelse medfører leveransen derfor at det stilles krav til fullelektronisk arkiv i tråd med kravene til Norsk arkivstandard (NOARK). Det fremkommer ikke av tilbudet til valgte leverandør at de tilbyr et fullelektronisk sak- og arkivsystem. Innklagede har i det vesentlige anført:

(17) Det bestrides at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Vedtaket om at revisjonskonsulenten til kommunen skulle utarbeide risiko- og vesentlighetsvurderingene utgjør en mindre endring av den totale leveransen som er omfattet av rammeavtalen. Arbeidet er anslått til mellom 50-60 timer og skal utføres hvert fjerde år. Bestemmelsene om satser for reise- og oppholdsutgifter gjelder ikke for rammeavtalen mellom innklagede og valgte leverandør. Bestemmelsene følger av standardavtalen, og ble ikke fjernet for å tilpasse avtalen til det konkrete avtaleforholdet mellom valgte leverandør og innklagede.

(18) Det bestrides at valgte leverandør skulle ha vært avvist. Det var ikke stilt noe krav til at leverandøren skulle ha et fullelektronisk sak- og arkivsystem i anskaffelsesdokumentene. Klagenemndas vurdering:

(19) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder en rammeavtale om levering av sekretariattjenester til kontrollutvalget, og er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er etter det opplyste estimert til 1,8 millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og del II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Avvisning av valgte leverandør

(20) Klagenemnda skal først ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fordi de ikke tilbyr et fullelektronisk sak- og arkivsystem.

(21) Det fremgår av forskriften § 9-5 (1) bokstav a) at oppdragsgiveren «skal avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene».

(22) Klagenemnda bemerker at anskaffelsesdokumentene ikke inneholder noe krav til at leverandørene må ha et fullelektronisk sak- og arkivsystem for å være kvalifiserte til å delta i konkurransen om denne rammeavtalen.

(23) At anskaffelsesdokumentene inneholder en generell beskrivelse av leveransens omfang som går ut på «profesjonell håndtering av utvalgets arkiv» kan heller ikke forstås å implisitt oppstille et absolutt krav til leverandørenes sak- og arkivsystemer, slik klager synes å anføre.

(24) Klagers anførsel kan ikke føre frem. Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse

(25) Klager anfører at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Klager viser til at oppdraget med å utarbeide risiko- og vesentlighetsvurderinger for plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll ikke lenger skal utføres av valgte leverandør og at kontrakten derfor er vesentlig endret.

(26) En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», se blant annet merknadene til anskaffelsesloven § 12 i Prop. 51 L (2015-2016). I utgangspunktet gjelder dette også i tilfeller hvor innholdet i kontrakten er vesentlig endret sammenlignet med det som ble kunngjort. Man står i slike tilfeller overfor en ny kontrakt, som oppdragsgiver skulle ha kunngjort i henhold til regelverket.

(27) I forskriften § 11-2 første ledd kommer dette til uttrykk ved at en oppdragsgiver kan foreta endringer som ikke er vesentlige i en kontrakt. Av andre ledd heter det at en endring er vesentlig «dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten».

(28) I dette tilfellet besluttet innklagede at de nevnte risiko- og vesentlighetsvurderingene for 2020 skulle utføres av kommunerevisjonen etter at rammeavtalen ble inngått med valgte leverandør, selv om arbeidet ble bekreftet å være omfattet av rammeavtalen under anskaffelsesprosessen. Det foreligger derfor en endring som medfører en reduksjon i rammeavtalens omfang, noe innklagede heller ikke har bestridt. Innklagede har videre opplyst at den årlige fastprisen i valgte leverandørs tilbud ble redusert i tråd med endringen.

(29) Spørsmålet er dermed om endringen gjør at innholdet i kontrakten er vesentlig forskjellig fra den kunngjorte kontrakten.

(30) Hvorvidt en endring er vesentlig, beror på en konkret sammenligning av avtaleforholdet før og etter endringen. Klagenemnda har i tidligere praksis lagt til grunn at de rettslige rammene for vesentlighetsvurderingen i forskriften del III vil være av relevans ved vesentlighetsvurderingen etter forskriften del II. Det er likevel slik at adgangen til å gjøre endringer i kontrakter som følger forskriften del II etter omstendighetene vil kunne være noe videre, se i den forbindelse også forenklingsutvalgets flertall i NOU 2014:4 på side 140.

(31) I denne saken har innklagede opplyst at arbeidet i høyden har et omfang på 60 arbeidstimer, og utføres hvert fjerde år. Vedtaket om å legge arbeidene til kommunerevisjonen for 2020, endrer derfor i liten grad kontraktens totale omfang. Etter

klagenemndas oppfatning har endringen heller ikke påvirket karakteren av sekretariatfunksjonen, slik denne er bestemt etter kommuneloven § 23-7 og oppdragsbeskrivelsen i konkurransegrunnlaget. Det er dessuten klart at verdien av endringen er langt lavere enn både terskelverdiene og den totale kontraktsverdien. Endringen kan derfor ikke anses å være vesentlig.

(32) Klagenemnda tar videre stilling til om rammeavtalen er vesentlig endret fordi rammeavtalen mellom valgte leverandør og innklagede inneholder bestemmelser om dekning av reise- og oppholdsutgifter for valgte leverandør.

(33) Slik klagenemnda forstår det, beror anførselen til klager på en misforståelse som oppsto i forbindelse med klagebehandlingen, da innklagede oversendte rammeavtalen mellom valgte leverandør og innklagede. Rammeavtalen baserer seg på SSA-O, og inneholder standardbestemmelser om reise- og diettkostnader som ikke har blitt fjernet fra avtalen. Innklagede har opplyst at satsene likevel ikke gjelder mellom avtalepartene. Nemnda legger dette til grunn. Prisvilkårene er i realiteten derfor ikke endret sammenlignet med hva som ble kunngjort, slik at feilen beror på en formalitet.

(34) Klagers anførsler om at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse kan derfor ikke føre frem. Konklusjon: Nærøysund kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Marianne Dragsten

────────────────────────────────────────────────────────────

Refererte rettskilder

  • FOA 2017 § 9-5 — Avvisning av leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav
  • FOA 2017 § 11-2 — Adgang til og grenser for endringer i kontrakter; vesentlighetsvurdering
  • FOA 2017 § 5-1 — Terskelverdi; del I
  • FOA 2017 § 5-3 — Terskelverdi; del II
  • LOA 2017 § 12 — Definisjon av ulovlig direkte anskaffelse og kunngjøringsplikt
  • Prop. 51 L (2015-2016) — Merknadene til anskaffelsesloven § 12 om ulovlig direkte anskaffelse, herunder vesentlig endring
  • NOU 2014:4 (Forenklingsutvalget), side 140 — Forenklingsutvalgets flertall om noe videre endringsadgang for kontrakter under del II

Lignende saker

KOFA 2020/963
KOFA 2020/963: Lærlingkrav og ulovlig direkte anskaffelse
Holmestrand kommune ble ikke funnet å ha brutt anskaffelsesregelverket ved å godkjenne Steam Clean Buskerud AS som kvalifisert leverandør,...
KOFA 2019/477
KOFA 2019/477: Samkjøringsrute ikke ulovlig direkteanskaffelse
Helse Midt-Norge RHF opprettet en samkjøringsrute med minibuss for sittende pasienter med rekvisisjon for tilrettelagt transport, etter at...
KOFA 2021/615
KOFA 2021/615: Minikonkurranse uten vilkår er regelbrudd
KOFA 2021/615 gjelder Tromsø kommunes forlengelse av en rammeavtale for prosjektledelse, byggeledelse og arkitekttjenester, samt...
KOFA 2020/987
KOFA 2020/987: Avvisning – erfaring og kvalifikasjonskrav
Klagenemnda fant at kvalifikasjonskravet om «god/relevant røynsle frå tilsvarande oppdrag» var tilstrekkelig klart, og at Vestland...
KOFA 2019/662
KOFA 2019/662: Vesentlig endring og kontraktsforskyvning
Klagenemnda for offentlige anskaffelser avviste i november 2020 samtlige anførsler fra Adams Express AS mot Utenriksdepartementets...
KOFA 2020/338
KOFA 2020/338: Kvalifikasjonskrav – erfaring sammenlignbare oppdrag
KOFA behandlet i sak 2020/338 spørsmålet om Renovasjon i Grenland IKS burde ha avvist valgte leverandør for manglende oppfyllelse av...
KOFA 2023/517
KOFA 2023/517: Ulovlig direkte anskaffelse – utløpt rammeavtale
KOFA fant at Vefsn kommune gjennomførte en ulovlig direkte anskaffelse av vaskeritjenester ved å foreta avrop på en utløpt rammeavtale etter...
KOFA 2016/13
KOFA 2016/13: Ulovlig direkte anskaffelse – Hå kommune
Hå kommune avlyste to påfølgende anbudskonkurranser om septiktømming, omgjorde deretter den første avlysningsbeslutningen og inngikk...

Ofte stilte spørsmål

Når utgjør en omfangsreduksjon i en rammeavtale en vesentlig endring etter FOA 2017?
Etter KOFA 2020/526 beror vesentlighetsvurderingen på en konkret sammenligning av avtaleforholdet før og etter endringen. Relevante momenter er endringsbeløpets størrelse sammenlignet med terskelverdiene og total kontraktsverdi, om endringen påvirker kontraktens karakter, og endringens timemessige omfang. En reduksjon som tilsvarer maksimalt 60 timer hvert fjerde år ble her ikke ansett som vesentlig.
Kan en generell ytelsesbeskrivelse i konkurransegrunnlaget etablere et kvalifikasjonskrav?
Nei, ifølge KOFA 2020/526. En generell beskrivelse av leveransens omfang – i dette tilfellet «profesjonell håndtering av utvalgets arkiv» – kan ikke forstås å implisitt oppstille et absolutt krav til leverandørenes sak- og arkivsystemer. For at avvisningsplikten etter FOA 2017 § 9-5 første ledd bokstav a) skal utløses, må kvalifikasjonskravet fremgå eksplisitt av anskaffelsesdokumentene.
Hva er forholdet mellom vesentlighetsvurderingen under FOA 2017 del II og del III?
KOFA la i sak 2020/526 til grunn at de rettslige rammene for vesentlighetsvurderingen i FOA 2017 del III er relevante også ved vurderinger etter del II, men at adgangen til å gjøre endringer etter omstendighetene kan være noe videre for kontrakter som følger del II. Nemnda viste i den forbindelse til forenklingsutvalgets flertall i NOU 2014:4 side 140.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...