KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2021/1605: Avvisning av unormalt lavt tilbud
Faktum
Statens vegvesen kunngjorde 22. januar 2021 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av drift og vedlikehold knyttet til elektrisk anlegg på riksveier i Innlandet fylke og nordre del av Viken fylke. Anskaffelsens verdi ble estimert til 45 millioner kroner som felleskontrakt med fylkeskommunen. Tildelingskriteriet var laveste pris. Konkurransegrunnlaget inneholdt i tillegg en bestemmelse om at tilbud kunne avvises ved åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, med henvisning til FOA 2017 §§ 24-8 og 24-9. Tre leverandører innga tilbud: Otera Traftec AS med 21 653 732,84 kroner, Mesta AS med 28 973 933,50 kroner og klager med 30 382 189 kroner. Innklagede tildelte kontrakt til Otera Traftec AS 26. mars 2021 uten å ha innhentet redegjørelse etter § 24-9. Klager påklaget tildelingen 7. april 2021, og innklagede ba i forbindelse med klagebehandlingen valgte leverandør om en redegjørelse for tilbudets sammensetning. Innklagede avviste klagen og opprettholdt tildelingen 13. april 2021. Kontrakten ble inngått 4. mai 2021, og saken ble brakt inn for KOFA 24. september 2021.
KOFAs vurdering
1. Plikt til å innhente redegjørelse etter FOA 2017 § 24-9
Rettsregel: Dersom et tilbud virker unormalt lavt i forhold til ytelsen, skal oppdragsgiver be leverandøren redegjøre for tilbudets sammensetning, jf. FOA 2017 § 24-9. KOFAs tolkning: Indikasjoner om unormalt lavt tilbud utløser plikten til å innhente redegjørelse, og dette skal skje før valg av leverandør. Avgjørende faktum: Valgte leverandørs tilbud var «ca. 25 prosent lavere enn nest laveste tilbud, og under halvparten av innklagedes estimerte verdi», noe som ga indikasjoner på at tilbudet var unormalt lavt. Innklagede innhentet ikke redegjørelse før tildelingsbeslutningen ble fattet. Delkonklusjon: Et eventuelt brudd på § 24-9 ble ansett «reparert ved at innklagede i forbindelse med klagebehandlingen har bedt valgte leverandør om en redegjørelse for tilbudets sammensetning».
2. Avvisningsplikt etter FOA 2017 § 24-8 (1) bokstav c
Rettsregel: Oppdragsgiver skal avvise et unormalt lavt tilbud dersom dette skyldes manglende overholdelse av bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold, jf. FOA 2017 § 24-8 (1) bokstav c. KOFAs tolkning: Bestemmelsen hindrer ikke oppdragsgiver i å anta tilbud der leverandøren ikke går med overskudd, og lav prismargin alene utløser ikke avvisningsplikt. Avgjørende faktum: Valgte leverandør hadde bekreftet ordnede personalforhold, tariffavtale og at foretaket ikke mottok offentlig støtte til driften. Klager hadde heller ikke påberopt denne avvisningsgrunnen. Delkonklusjon: Nemnda fant ikke holdepunkter for at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist etter § 24-8 (1) bokstav c.
3. Avvisningsrett etter FOA 2017 § 24-8 (2) bokstav b og konkurransegrunnlagets tilleggsvilkår
Rettsregel: Oppdragsgiver «kan» avvise et tilbud som er unormalt lavt av andre grunner enn dem nevnt i første ledd bokstav c, jf. FOA 2017 § 24-8 (2) bokstav b. Formålet er å gi oppdragsgiver adgang til å avvise tilbud der det knytter seg usikkerhet til leverandørens evne til å gjennomføre kontrakten. KOFAs tolkning: Bestemmelsen gir en rett, ikke en plikt, og «det er ikke i strid med forskriften å velge et tilbud som kunne vært avvist.» Klager anførte at konkurransegrunnlagets formulering om åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, sammenholdt med de grunnleggende prinsippene i LOA 2017 § 4, skapte en selvstendig avvisningsplikt. Nemnda avviste dette og fant at «formuleringen i konkurransegrunnlaget [ikke] går lenger enn bestemmelsen i forskriften § 24-8 (2).» Avgjørende faktum: Innklagede hadde ikke funnet et åpenbart misforhold mellom enhetsprisene og det de skal dekke, og redegjørelse var innhentet under klagebehandlingen. Delkonklusjon: Innklagede hadde verken plikt til å avvise eller plikt til å benytte avvisningsretten. Anførselen førte ikke frem.
Konklusjon
KOFA konkluderte med at Statens vegvesen ikke hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud. Selv om tilbudet var om lag 25 prosent lavere enn nest laveste tilbud, medførte dette kun en avvisningsrett – ikke en avvisningsplikt – etter FOA 2017 § 24-8 (2) bokstav b. Manglende innhenting av redegjørelse etter § 24-9 før tildelingsbeslutningen ble ansett reparert gjennom klagebehandlingen.
Praktisk betydning
Avgjørelsen presiserer det prinsipielle skillet mellom avvisningsplikt og avvisningsrett ved unormalt lave tilbud under FOA 2017. Oppdragsgivere er ikke forpliktet til å avvise tilbud utelukkende fordi de er vesentlig lavere enn konkurrentenes priser, med mindre avvisningsgrunnen faller inn under § 24-8 (1). Videre tydeliggjør KOFA at formuleringer i konkurransegrunnlaget om taktisk prising og krav til at enhetspriser skal gjenspeile faktiske kostnader, ikke i seg selv skaper avvisningsplikt utover det forskriften oppstiller. Avgjørelsen illustrerer dessuten at unnlatelse av å innhente redegjørelse etter § 24-9 før tildelingsbeslutning etter omstendighetene kan repareres ved at redegjørelsen innhentes under klagebehandlingen, slik at et eventuelt prosessuelt avvik ikke nødvendigvis leder til brudd på regelverket.
Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)
Saken gjelder:
Avvisning av tilbud
Innklagede inviterte til en konkurranse om anskaffelse av drift og vedlikehold knyttet til elektrisk anlegg på riksveier i Innlandet fylke og nordre del av Viken fylke. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud. Klagenemndas avgjørelse 16. desember 2021 i sak 2021/1605 Klager:
Laje Innlandet AS (tidligere Laje Entreprenør AS og Laje Nettservice AS)
Innklaget:
Statens vegvesen
Klagenemndas medlemmer:
Alf Amund Gulsvik, Elisabeth Wiik og Finn Arnesen
Bakgrunn:
Statens vegvesen (heretter innklagede) kunngjorde 22. januar 2021 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av drift og vedlikehold knyttet til elektrisk anlegg på riksveier i Innlandet fylke og nordre del av Viken fylke. Anskaffelsens verdi ble estimert til 45 millioner kroner, men da som felleskontrakt med fylkeskommunen. Tilbudsfrist var i utlysningsteksten punkt 2.2 angitt til 1. mars 2021.
Det var i konkurransegrunnlaget punkt B3 nr. 3 stilt følgende tildelingskriterier: «Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris, opsjoner ikke medregnet.»
I konkurransegrunnlaget punkt B3 nr. 5 var det også tatt inn følgende: «Tilbudet skal prises konkurransegrunnlaget.
retningslinjer
Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene, jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 (2) bokstav b). Leverandøren vil ved en slik avvisningsgrunn bli gitt anledning til å redegjøre for den angitte pris, jf. anskaffelsesforskriften § 24-9. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepriser for mannskap og maskiner, jf. kapittel E, blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser.»
Laje Nettservice AS, nå Laje Innlandet AS (heretter klager) innga tilbud. Øvrige tilbydere var Otera Traftec AS (heretter valgte leverandør) og Mesta AS. Klagers tilbud
www.klagenemndssekretariatet.no
hadde høyest pris (30 382 189 kroner), etterfulgt av Mesta AS (28 973 933,50 kroner) og Otera Traftec AS (21 653 732,84 kroner).
Innklagde tildelte kontrakt til valgte leverandør 26. mars 2021. Klager påklaget tildelingen ved klage 7. april 2021. I anledning innklagedes behandling av klagen ble valgte leverandør bedt om å redegjøre nærmere for sitt tilbud. Valgte leverandør oversendte en slik redegjørelse en gang mellom 7. april og 13. april 2021.
Innklagede avviste klagen og opprettholdt tildelingsbeslutningen 13. april 2021. Kontrakt ble inngått 4. mai 2021. Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved klage 24. september 2021.
Nemndsmøte i saken ble avholdt 15. desember 2021.
Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:
I valgte leverandørs tilbud er det et åpenbart misforhold mellom enhetsprisen og det enhetsprisen skal dekke. Når innklagede har tatt inn et forbud mot taktisk prising, følger det av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 at tilbudet fra valgte leverandør skulle vært avvist.
En stor del av anskaffelsen gjelder innkjøp av materiell, der det sannsynligvis ikke er store forskjeller på innkjøpskostnaden leverandørene imellom. Det er heller ikke holdepunkter for at det er merkbare forskjeller i lønnsnivå hos klager og valgte leverandør. Valgte leverandørs tilbud er 9 millioner kroner lavere enn klagers tilbud, og kontrollberegning viser at valgte leverandørs tilbud ikke gir inntekter som er tilstrekkelig til å dekke gjennomføringskostnadene.
(10) Innklagedes behandling av klagen viser at det ikke er gjort en konkret vurdering av hvorvidt valgte leverandørs tilbud er i strid med forbudet mot taktisk prising. Innklagede har ikke gjort forsøk på å stille kritiske spørsmål til valgte leverandør. Det må være klart at en ren henvisning til at valgte leverandørs tilbud er i samsvar med tilsvarende løpende kontrakter ikke oppfyller de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.
(11) Valgte leverandørs redegjørelse er intetsigende. Det er oppsiktsvekkende at detaljene og kalkylene ikke blir konkretisert og angitt, dette viser at forbudet mot taktisk prising er overtrådt. Valgte leverandørs påstand om synergieffekter er umulig å forholde seg til når det ikke er konkretisert hva disse synergiene består av. Innklagede har i det vesentlige anført:
(12) Det foreligger verken rett eller plikt til å avvise valgte leverandørs tilbud. Tilbudet er priset i henhold til de retningslinjer som fremgår av konkurransegrunnlaget.
(13) Formålet med bestemmelsen i konkurransegrunnlaget B3 punkt 5 er å unngå at prisingen får uheldige konsekvenser for konkurransen eller kontraktsgjennomføringen. Bestemmelsens første ledd adresserer taktisk prising, men oppstiller ingen selvstendig avvisningsrett eller plikt.
(14) Konkurransegrunnlaget punkt B3 gir ikke en selvstendig avvisningshjemmel ettersom disse er uttømmende regulert i forskriften, men benyttes for å synliggjøre at
leverandørene må prise sitt tilbud basert på retningslinjene som fremgår av konkurransegrunnlaget. Tilbudet fra valgte leverandør er priset i henhold til de retningslinjer som fremgår av konkurransegrunnlaget. Selv om tilbudet har lavere pris enn de øvrige tilbudene så inneholder det ikke avvik fra konkurransegrunnlaget og fremstår ikke som unormalt lavt.
(15) Innklagede har ikke funnet et «åpenbart misforhold» eller andre former for misforhold mellom valgte leverandør sine enhetspriser og det enhetsprisene skal dekke. Det foreligger heller ikke holdepunkter for å si at tilbudet til valgte leverandør ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Tilbudet kan ikke anses som unormalt lavt, og kan i tilstrekkelig grad forklares. Dette innebærer at det ikke foreligger en avvisningsrett jf. § 24-9 (2).
(16) Det foreligger ikke brudd på noen av de grunnleggende prinsippene. Klagenemndas vurdering:
(17) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til elektriske anlegg på veinett, som er en tjenesteanskaffelse. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen etter det opplyste forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Avvisning av tilbud
(18) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud grunnet et åpenbart misforhold mellom enhetsprisene og det enhetsprisene skal dekke.
(19) Klagenemnda bemerker at tilbudet fra valgte leverandør er ca. 25 prosent lavere enn nest laveste tilbud, og under halvparten av innklagedes estimerte verdi. Dette gir indikasjoner på at tilbudet virker unormalt lavt i forhold til ytelsen. I et slikt tilfelle skal oppdragsgiver be leverandøren redegjøre for tilbudets sammensetning, jf. § 24-9. Det er klart at innklagede ikke ba om en slik redegjørelse før valg av leverandør. Et eventuelt brudd på § 24-9 er imidlertid reparert ved at innklagede i forbindelse med klagebehandlingen har bedt valgte leverandør om en redegjørelse for tilbudets sammensetning.
(20) Forskriften § 24-8 skiller mellom avvisningsplikt og avvisningsrett. De tilfeller der oppdragsgiver skal avvise et unormalt lavt tilbud, fremgår av forskriften § 24-8 (1) bokstav c. Bestemmelsen henviser til tilfeller hvor tilbudet er unormalt lavt fordi det ikke oppfyller bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold. Bestemmelsen hindrer imidlertid ikke oppdragsgiver å anta tilbud som innebærer at leverandøren ikke går med overskudd. Det er derfor uten betydning at klager mener at valgte leverandør ikke kan ha fortjeneste på kontrakten så lenge leverandør har bekreftet å ha ordnede personalforhold, tariffavtale, og at foretaket ikke mottar offentlig støtte til sin drift. Klagenemnda forstår klager slik at avvisningsplikt etter § 24-8 (1) bokstav c ikke er påberopt, men vil likevel bemerke at nemnda ikke har holdepunkter for at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist etter denne bestemmelsen.
(21) Etter forskriften § 24-8 (2) bokstav b, «kan» oppdragsgiver avvise et tilbud som er unormalt lavt i forhold til ytelsen av andre grunner enn dem som er nevnt i første ledd bokstav c. Formålet med avvisningsretten i forskriften § 24-8 (2) bokstav b, er at
oppdragsgiver kan avvise et tilbud i de tilfeller der tilbudet gir usikkerhet knyttet til leverandørens evne til å gjennomføre kontrakten. Oppdragsgiver har rett til å avvise slike tilbud, men ingen plikt. Det er ikke i strid med forskriften å velge et tilbud som kunne vært avvist.
(22) Slik klagenemnda forstår klager, anføres det at konkurransegrunnlaget punkt B3, sett i sammenheng med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, medfører at innklagede har en avvisningsplikt der det åpenbart er et misforhold mellom enhetsprisen og det enhetsprisen skal dekke. Nemnda er ikke enig i dette, og kan ikke se at formuleringen i konkurransegrunnlaget går lenger enn bestemmelsen i forskriften § 24-8
(23) Klagenemnda har kommet frem til at innklagede ikke har brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.
Konklusjon: Statens vegvesen har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Alf Amund Gulsvik
────────────────────────────────────────────────────────────
Refererte rettskilder
- FOA 2017 § 24-8 — Skillet mellom avvisningsplikt (§ 24-8 (1) bokstav c) og avvisningsrett (§ 24-8 (2) bokstav b) ved unormalt lave tilbud
- FOA 2017 § 24-9 — Plikt til å innhente redegjørelse for tilbudets sammensetning dersom tilbudet virker unormalt lavt
- FOA 2017 § 5-1 — Bestemmelse om at anskaffelsen følger forskriftens del I og III
- FOA 2017 § 5-3 — Bestemmelse om at anskaffelsen følger forskriftens del I og III
- LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper om konkurranse, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og likebehandling – anført av klager som grunnlag for avvisningsplikt
- FOA 2017 § 6 — Klagenemndforskriften § 6 om saklig klageinteresse og rettidighet