KOFA 2023/0797: Evaluering og veiledningsplikt – Bergen

Saken gjelder:

Tildelingsevaluering.

Innklagede gjennomførte en anskaffelse av nytt renseanlegg. Klager anførte blant annet at det forelå brudd på veiledningsplikten, at evalueringen var ulovlig og at det forelå motstrid mellom to av tildelingskriteriene. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 3. mars 2024 i sak 2023/0797 Klager:

Nordic Water Products AS

Innklaget:

Bergen kommune

Klagenemndas medlemmer:

Hallgrim Fagervold, Sverre Nyhus og Wenche Sædal

Bakgrunn:

Bergen kommune (heretter innklagede) kunngjorde 9. desember 2021 en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring for anskaffelse av et renseanlegg. Anskaffelsens verdi var ikke opplyst.

Frist for å søke om kvalifisering var 25. januar 2022. Seks leverandører søkte om kvalifisering, og tre leverandører ble ansett kvalifisert og invitert til å levere tilbud. Første tilbudsfrist var opprinnelig 30. mai 2022, men ble utsatt til 16. september 2022.

I konkurransegrunnlaget del I punkt 1.3.1 var det gitt en kort beskrivelse av anskaffelsen: «Garnes renseanlegg i Arna skal bygges nytt for å håndtere sekundærrensekravet. Samtidig skal to mindre anlegg, Ytre Arna og Hagardsviken, overføres til nytt anlegg. Denne anskaffelsen omfatter komplett levering og montering av maskin- og prosessteknisk utstyr inkl. automatikk og prosesselektro for nytt Garnes renseanlegg.»

Tildeling av kontrakt skulle skje på grunnlag av hvilket tilbud som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på tildelingskriteriene «Pris» (vektet 50 prosent) og «Kvalitet» (vektet 50 prosent).

Kvalitetskriteriet var delt opp i tre underkriterier: «Anlegg» (vektet 30 prosent), «Kompetanse» (vektet 10 prosent) og «Klimagassutslipp» (vektet 10 prosent). For hvert delkriterium skulle beste tilbyder gis 10 poeng, og de andre tilbyderne skulle gis poeng forholdsmessig ut ifra dette.

Delkriteriet «Anlegg» ville bli evaluert etter punktene «Teknisk kvalitet og referanser», «Driftsvennlighet» og «Prosessens robusthet», som igjen var delt inn i underpunkter.

Som del av kontraktsgrunnlaget fulgte en teknisk beskrivelse av renseanlegget. Punkt 5 gjaldt krav til automatiseringsanlegget, der det blant annet sto at «Renseanlegget skal

styres av et PLS-basert kontrollanlegg, som skal tilknyttes kommunens eksisterende driftskontrollanlegg».

I punkt 5.5.2 var det stilt krav til PLS (programmerbar logisk styring) og hvilke funksjoner det skulle ha. Om valg av PLS-fabrikat stod det blant annet følgende: «Valg av PLS- og I/O-system gjøres i samarbeid med byggherre og rådgivende konsulent for å sikre god integrasjon mot eksisterende driftskontrollsystem.». I tillegg ble det opplyst om at eksisterende PLS-fabrikat var av merket «Allen Bradley». Frist for å søke om kvalifisering til å delta i konkurransen var 25. januar 2022. Innen søknadsfristen mottok innklagede søknad om kvalifisering fra seks leverandører. Tre av leverandørene ble kvalifisert til å levere tilbud, herunder Nordic Water Products AS (heretter klager), Malmberg AS og Purac AS.

Innklagede mottok tilbud fra de tre leverandørene innen tilbudsfristen 16. september 2022. Avklaringer knyttet til første tilbud ble for klager foretatt i møte 7. desember 2022. Forhandlingsmøte ble for klager gjennomført 11. januar 2023.

(10) I forhandlingsmøtet med klager kom innklagede med innspill til hvordan klager kunne forbedre tilbudet sitt, herunder innspill til forbedringer av delkriteriet «Anlegg». Innklagede informerte også om hvordan punktene i delkriteriet ville vektlegges i evalueringen, der «Teknisk kvalitet og referanser» ville vektes 40 prosent, «Driftsvennlighet» ville vektes 30 prosent og «Prosessens robusthet» ville vektes 30 prosent.

(11) I forhandlingene opplyste også innklagede om at det ville gi poengtrekk å tilby et annet PLS-fabrikat enn «Allen Bradley».

(12) I etterkant av forhandlingene informerte innklagede også skriftlig om at det ville gi poengtrekk å tilby et annet PLS-fabrikat enn «Allen Bradley». I meldingsloggen mellom klager og innklagede stod det følgende: «Bergen Vann forklarte under forhandlingene at vi ønsker PLS-er som kommuniserer direkte med de PLS-ene vi har i våre VA-anlegg. PLS-ene i Bergen kommune sine VAanlegg er alle av samme merke (Allen Bradley, SLC, ML, CLX). Vår vurdering av det opprinnelige tilbudet var derfor at PLS av et annet fabrikat ville gi en lavere score på driftsvennlighet under punktet kvalitet. Dette fordi dette fabrikatet krever andre reservedeler, protokoller og en annen programmering enn det vi har på våre andre anlegg, som igjen går utover vår robusthet og beredskap.»

(13) Frist for revidert tilbud var opprinnelig 24. februar 2023. Fristen ble senere utsatt til 10. mars 2023.

(14) Innklagede informerte i orienteringsbrev av 20. juni 2023 at innklagede hadde innstilt Malmberg AS (heretter valgte leverandør) som vinner av konkurransen. Klager var vurdert som nest beste leverandør. Evalueringen var oppsummert på følgende måte: Kriterier

Malmberg

Nordic Water

Kvalitet – Anlegg

Kvalitet – Kompetanse

Kvalitet - Klimagassutslipp

8 556 842

8645 816

11 349 424

Kvalitetskompensasjon

2 206 328

Sammenligningspris

8 849 486

9 071 190

13 555 752

Oppnådd kvalitet

Rangering

(15) Klager fikk 9,18 poeng ved evalueringen av delkriteriet «Kvalitet – Anlegg». Valgte leverandør fikk 9,96 poeng, mens Purac AS fikk 10 poeng.

(16) I tillegg til orienteringsbrevet fikk klager en nærmere begrunnelse for valg av leverandør. Under punktet «Kvalitet – Anlegg» fikk klager blant annet trekk for tilbud om et PLSfabrikat av et annet merke enn «Allen Bradley». Innklagede informerte om at det ikke var krav til samme fabrikat, men at et annet PLS-fabrikat ville gi økt service- og vedlikeholdskostnader.

(17) Klager fikk blant annet også trekk for å inkludere prosesstrinnet foravskilling, som består av to silbåndfiltre. Foravskilling er et ekstra prosesstrinn, hvor organisk materiale skilles ut mekanisk (siles) før det biologiske rensetrinnet. Prosesstrinnet og dimensjoneringen av det ble trukket frem som negativt flere steder i evalueringen av «Kvalitet – Anlegg», blant annet under punktene «Driftsvennlighet» og «Prosessens robusthet». Innklagede viste blant annet til at trinnet ga økt service- og vedlikeholdsbehov.

(18) Til sist i tildelingsbrevet ba innklagede om tilbakemelding på utsettelse av vedståelsesfrist fra 1. juli 2023 til 15. august 2023.

(19) Klager sendte melding til innklagede 23. juni 2023, hvor de aksepterte utsatt vedståelsesfrist og ba om innsyn i valgte leverandørs tilbud. I meldingen informerte klager om at de vurderte å klage på innstillingen. Klager ba derfor om forlenget karensperiode, slik at de kunne evaluere valgte leverandørs tilbud og forberede klagen.

(20) Klager begjærte midlertidig forføyning 5. juli 2023. Under henvisning til ferieavviklingen foreslo innklagede å utsette kontraktsigneringen mot at klager trakk begjæringen. Klager aksepterte dette, og tingretten avsa hevingskjennelse 18. juli 2023.

(21) Innklagede gjorde en ny evaluering av tilbudene 8. september 2023, hvor de så bort fra hvilket PLS-fabrikat som var tilbudt.

(22) Innklagede har informert om at det ble inngått kontrakt med valgte leverandør 8. september 2023.

(23) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved klage datert 17. september 2023.

(24) Nemndsmøte i saken ble avholdt 11. mars 2024.

Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(25) Innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å legge vekt på hvilket PLS-fabrikat som ble tilbudt under den opprinnelige evalueringen, ettersom det ikke fulgte av konkurransegrunnlaget at man fikk trekk dersom man leverte PLS av et annet fabrikat. Dette kom først opp under forhandlingene.

(26) Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av delkriteriene «Driftsvennlighet» og «Prosessens robusthet» under tildelingskriteriet «Kvalitet – Anlegg». Det er ikke grunnlag for så store poengavvik som det innklagede har gitt.

(27) Det foreligger motstrid mellom tildelingskriteriene «Pris» og «Klimafotavtrykk». Motstriden har medført at klager har fått for lav score ved evalueringen av underkriteriet «Driftskostnader».

(28) Innklagede har ikke gitt tilstrekkelig veiledning under forhandlingene. Det skulle vært opplyst at prosesstrinnet foravskilling ville medføre poengtrekk.

(29) Den reviderte evalueringen er ulovlig, ettersom en av leverandørene som hadde trukket seg fra konkurransen, var med i evalueringen. Siden evalueringen var relativ, har dette hatt betydning for scoren til valgte leverandør og klager, og kan ha hatt innvirkning på konkurransens utfall.

(30) Klager har anført at Bergen kommune har gitt for lite innsyn i sakens dokumenter, samt at de inngikk kontrakt selv med en påløpende klageprosess. Innklagede har i det vesentlige anført:

(31) Innklagede har erkjent at det ble gjort feil ved opprinnelig evaluering, hvor det ble foretatt trekk knyttet til merket på tilbudt PLS. Innklagede har gjort en ny evaluering, hvor feilen ikke har hatt betydning for utfallet av tildelingen. Det forhold at dette ble nevnt under forhandlingene, har ikke innebåret et brudd på prinsippet om likebehandling, blant annet fordi det ble gitt forlenget tilbudsfrist.

(32) Innklagede har gitt tilstrekkelig veiledning under forhandlingene. Under forhandlingene ga innklagede konkrete tilbakemeldinger på tilbudet, herunder svake sider ved tilbudet som kunne forbedres.

(33) Innklagede har ikke gjort feil ved evalueringen av tilbudene. Poengsettingen er innenfor oppdragsgivers skjønn. Evalueringen har ikke vært usaklig eller vilkårlig.

(34) Innklagede gjorde ikke feil da de inkluderte den tredje leverandøren under revidert evaluering. Dette har uansett ikke hatt betydning for utfallet av konkurransen. Klagenemndas vurdering:

(35) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder totalentreprise av et renseanlegg, som er en bygg- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi var ikke kunngjort. Innklagede har opplyst at anskaffelsens verdi var estimert til omtrent 100 millioner kroner. Anskaffelsen følger lov om offentlige anskaffelser 17. juni

2016 nr. 73 og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 12. august 2016 nr. 975 del I og del II, jf. § 1-2 jf. § 1-5 bokstav c.

(36) Klager har fremmet en rekke anførsler mot gjennomføringen av konkurransen og evalueringen. Manglende veiledning under forhandlingene

(37) Det første klagenemnda skal ta stilling til er om innklagede ga tilstrekkelig veiledning under forhandlingene.

(38) Klager har anført at de ikke fikk tilstrekkelig veiledning under forhandlingene. Klager har særlig fremhevet det burde blitt informert om at den foreslåtte tekniske løsningen burde blitt endret eller forbedret.

(39) Det følger av forsyningsforskriften § 19-11 (1) at «[o]ppdragsgiveren skal behandle leverandørene likt i forhandlingene», og at oppdragsgiver «ikke på en diskriminerende måte [kan] gi opplysninger som kan gi noen leverandører en fordel fremfor andre».

(40) Kravet til å føre reelle forhandlinger innebærer at oppdragsgiver må gi leverandørene konkrete tilbakemeldinger på tilbudene. Omstendigheter i den enkelte sak kan medføre at det foreligger en plikt til å påpeke et forhold, dersom det blir tillagt vesentlig eller avgjørende betydning i den etterfølgende evalueringen, jf. eksempelvis Borgarting lagmannsretts kjennelse i LB-2015-8828 med videre henvisninger. Oppdragsgiver kan imidlertid ikke pålegges en plikt til å påpeke alle sider ved tilbudet som kan forbedres.

(41) Slik saken er opplyst for klagenemnda, har innklagede gitt konkrete tilbakemeldinger og påpekt relevante forhold ved klagers tilbud som kunne forbedres. Innklagede informerte ikke om at bruk av foravskiller ville føre til poengtrekk. Overfor nemnda har innklagede forklart at slik de opprinnelige tilbudene fremstod på tidspunktet for forhandlingsmøtet, ble ikke prosessen med foravskilling ansett som et vesentlig eller avgjørende moment i konkurransen. Nemnda vil i denne sammenheng bemerke at prosesstrinnet foravskilling bare er ett av mange momenter i evalueringen, og at oppdragsgiver ikke har plikt til å påpeke alle sider ved tilbudet som kan forbedres. I tillegg setter kravet om likebehandling begrensninger for hvor langt en oppdragsgiver kan gå i å veilede leverandørene.

(42) På bakgrunn av det overnevnte er nemnda kommet til at innklagede har gitt tilstrekkelig veiledning under forhandlingene. Evalueringen av tilbudene

(43) Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om innklagedes evaluering var lovlig som følge av at innklagede har lagt vekt på hvilket fabrikat tilbudt PLS hadde.

(44) Innklagede ga opprinnelig klager poengtrekk fordi klager ikke tilbød en PLS av merket Allen Bradley, som innklagede hadde fra før. Begrunnelsen var at andre fabrikater krever andre reservedeler, protokoller og en annen programmering enn det innklagede har på sine andre anlegg, som igjen går utover robusthet og beredskap. I etterkant av tildelingen til valgte leverandør, erkjente innklagede at det ikke var anledning til å vektlegge hvilket PLS-fabrikat som ble tilbudt, ettersom det kunne være i strid med forsyningsforskriften § 11-1 (4) å gi trekk for å ikke tilby et bestemt fabrikat. Innklagede foretok derfor en ny

evaluering av tilbudene 1. september 2023, uten at dette endret utfallet av konkurransen. Spørsmålet blir dermed om den nye evalueringen var lovlig.

(45) Det følger av forsyningsforskriften § 21-1 (4) at «[d]ersom oppdragsgiver finner at beslutningen om valg av leverandør er i strid med forskriften, kan beslutningen omgjøres frem til kontrakt er inngått». Dersom oppdragsgiver har gjort feil i anskaffelsesprosessen, foreligger det en plikt til å rette dette, se eksempelvis LB-2019-145192. Saken gjaldt en tilsvarende bestemmelse i anskaffelsesforskriften og har dermed overføringsverdi. Såfremt de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 overholdes, er det i utgangspunktet opp til oppdragsgiver hvordan feilen rettes, jf. LB-2019-145192. Det må skilles mellom feil som kan rettes uten at det endrer utfallet av konkurransen, og feil hvor bruddet kan ha hatt innvirkning på valget av leverandør. I sistnevnte tilfelle vil utgangspunktet være at det foreligger en omgjøringsplikt, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2020/73 avsnitt 21, med videre henvisninger. Feil i evalueringen er en type feil som ofte kan rettes.

(46) En oppdragsgiver har videre plikt til å avlyse en konkurranse dersom det er begått feil som kan ha påvirket utfallet av konkurransen, eller deltakerinteressen, og som ikke kan rettes på annen måte enn ved avlysning, se blant annet HR-2019-1801-A, avsnitt 85 og EFTA-domstolens uttalelse i sak E-16/16, avsnitt 106. Klager må sannsynliggjøre at det er en nærliggende faktisk mulighet for at feilen enten har påvirket deltagerinteressen eller utfallet av konkurransen for klager.

(47) Ettersom det er enighet om at den første evalueringen var i strid med regelverket, hadde oppdragsgiver plikt til å rette feilen. Klager har ikke sannsynliggjort at deres tilbud ville hatt et annet innhold dersom innklagede ikke hadde informert om at det ville gis poengtrekk for tilbudt PLS fra andre merker enn det innklagede hadde fra før. Innklagede har for øvrig forklart at momentet ble tillagt marginal vekt som ett av flere momenter i underkriteriet «Driftsvennlighet» under tildelingskriteriet «Anlegg». Da informasjonen om poengtrekk ikke fremgikk av konkurransegrunnlaget, har informasjonen heller ikke påvirket deltagelsen i konkurransen. Nemnda har derfor kommet til at innklagede hadde anledning til å rette feilen ved å foreta en ny evaluering der det ikke ble gitt poengtrekk for PLS fra andre merker.

(48) Klager har videre innvendt at selskapet ikke fikk nok tid til å forbedre andre sider ved tilbudet, ettersom de brukte tid på å kunne tilby «Allen Bradley» som en opsjon. Dersom klager har fått mindre tid til å forbedre tilbudet sitt enn andre leverandører, som følge av den opprinnelige informasjonen om at det ville gi poengtrekk for PLS fra andre merker, vil det kunne være i strid med likebehandlingsprinsippet. Klager har imidlertid ikke underbygget eller sannsynliggjort at dette var tilfellet. Klagers anførsel på dette punktet kan derfor ikke føre frem.

(49) Klager har også innvendt at den reviderte evalueringen var subjektiv, og at innklagede ønsket å tildele kontrakten til en leverandør som tilbød PLS av merket Allen Bradley, ettersom innklagede ved flere anledninger har uttalt at de ønsket en PLS av dette merket.

(50) I forkant av den første evalueringen hadde innklagede uttrykt at de ønsket en PLS av merket «Allen Bradley». Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for at reevalueringen var subjektiv, eller at det ble lagt vekt på hvilket PLS-fabrikat som ble tilbudt ved den nye evalueringen. Etter klagenemndas syn er det ingen holdepunkter for at reevalueringen bygger på andre hensyn enn de som konkurransegrunnlaget la opp til.

(51) Til slutt har klager innvendt at leverandøren Purac AB ikke skulle ha vært med ved den reviderte evalueringen fordi de ikke hadde fastholdt sitt tilbud.

(52) Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå kontrakt innenfor vedståelsesfristen, og fristen er utløpt, må oppdragsgiver enten avlyse konkurransen, eller, innen rimelig tid, be leverandørene om å fastholde tilbudet, jf. § 20- 6 (3), se også note 5 til § 20-6 i Karnovs lovkommentar.

(53) Anskaffelsesretten bygger på en forutsetning om at det bare er leverandører som har inngitt tilbud, som skal få sine tilbud evaluert. Dersom en leverandør har trukket tilbudet sitt, er det en naturlig følge at tilbudet ikke skal tas med i evalueringen. Dette følger etter nemndas forståelse også av prinsippet om forutberegnelighet i loven § 4. En leverandør vil ikke kunne forvente at et tilbud som er trukket fra konkurransen, blir evaluert mot de øvrige som har inngitt tilbud. En leverandør som ikke har fastholdt sitt tilbud etter at vedståelsesfristen er utløpt, vil ha samme stilling som en leverandør som har trukket sitt tilbud.

(54) I denne saken ba innklagede leverandørene om å forlenge sin vedståelse, men leverandøren rangert som nummer tre svarte imidlertid ikke på anmodningen om forlenget vedståelsesfrist. Det ble så gjennomført en ny evaluering av de allerede innkomne tilbudene der det ikke ble trukket i poeng for andre merker PLS. Også tilbudet til leverandørene rangert som nummer tre ble evaluert. Innklagede har forklart overfor klagenemnda at rangeringen ikke ville endret seg, selv om denne leverandøren ble tatt ut av reevalueringen. Denne leverandøren scoret totalt sett dårligst, og det er kun ett punkt der valgte leverandør eller klager ikke ble rangert som det beste tilbudet. På det aktuelle punktet, der tredje leverandør var best, manglet valgte leverandør kun 0,04 poeng fra toppscore. Den relative poengforskjellen mellom valgte leverandør og klagers tilbud ville derfor i svært begrenset grad endret seg selv om innklagede ikke hadde tatt med tredje leverandør i den nye evalueringen. Nemnda legger innklagedes forklaring på dette punktet til grunn, og klagers anførsel fører ikke frem.

(55) På denne bakgrunn har klagenemnda kommet til at den nye evalueringen ikke er i strid med regelverket.

(56) Klager har også fremmet en rekke andre anførsler om at evalueringen er ulovlig.

(57) Ved prøving av innklagedes tildelingsevaluering, kan klagenemnda prøve om oppdragsgiver har forholdt seg til tildelingskriterienes rammer, om tilbudenes innhold er fastlagt på korrekt måte og om skjønnsutøvelsen er usaklig eller vilkårlig, eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, jf. eksempelvis Rt. 2007 side 1783 (NIDA), avsnitt 42 til 44. Leverandørene har ingen berettiget forventning om at ethvert fortrinn ved tilbudet vil gi utslag i poengscoren, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2020/144 avsnitt 91.

(58) Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at det skulle foretas en relativ evaluering på en skala fra 0-10, hvor 10 var best. Beste leverandør ville bli gitt 10 poeng, og de andre leverandørene ville bli gitt poeng forholdsmessig til dette.

(59) I konkurransegrunnlaget punkt 2.2 stod det at delkriteriet «Driftsvennlighet» skulle evalueres basert på punktene «Service- og vedlikeholdsbehov (prosess)» og «Adkomstforhold og driftsvennlighet (fysisk anleggsutforming)».

(60) Innklagede begrunnet poengtrekket for klager på dette punktet med at den tilbudte prosessen ville ha et mer omfattende service- og vedlikeholdsbehov, blant annet på grunn av prosesstrinnet foravskilling. Innklagede viste til at tilbudet var godt, men at enkelte egenskaper ga behov for økt arbeidsinnsats sammenlignet med andre tilbud.

(61) Overfor klagenemnda har innklagede forklart at prosesstrinnet foravskilling ville gi en høyere grad av kompleksitet, ettersom det er mer som skal styres og mer som kan gå galt ved ordinær drift. Prosesstrinnet foravskilling er et ekstra trinn i prosessen hvor organisk materiale skilles ut mekanisk, før det biologiske rensetrinnet. En av fordelene med et slikt rensetrinn er at det biologiske rensetrinnet kan dimensjoneres ned, noe som kan gi lavere energiforbruk og dermed lavere klimagassutslipp. Innklagede har imidlertid forklart at et slikt rensetrinn har ulemper i form av at renseanlegget vil kunne få økt service- og vedlikeholdsbehov.

(62) Slik saken er opplyst for klagenemnda, har innklagede vist til konkrete egenskaper ved tilbudet som kan gi både fordeler og ulemper. Innklagede har foretatt en skjønnsmessig vurdering av klagers tilbud, hvor egenskapene ved prosesstrinnet foravskilling både har en merverdi og merkostnad. En av forskjellene mellom tilbudene var at prosesstrinnet ga økt service- og vedlikeholdsbehov, og nemnda kan ikke se at evalueringen er basert på feil faktum eller at evalueringen er usaklig eller vilkårlig. Etter nemndas syn har innklagede evaluert tilbudene på bakgrunn av informasjonen i konkurransegrunnlaget, og evalueringen er ikke i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4.

(63) Klager anfører videre at innklagede har brutt regelverket ved å gi klager trekk under delkriteriet «prosessens robusthet».

(64) Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 2.2 at delkriteriet «prosessens robusthet» skulle evalueres på bakgrunn av «driftssikkerhet og driftsstabilitet», «fleksibiliteten i driften av anlegget, inkludert evne til å håndtere varierende belastninger og ulike driftssituasjoner», «hydraulisk kontroll og dimensjonering», «anleggets evne til å overholde rensekrav & ytelsesgaranti, og oppdragsgivers vurdering av dette».

(65) Overfor klagenemnda har innklagde forklart at for «prosessens robusthet» er ikke foravskiller i seg selv ansett som negativt, men at et tilleggssystem har konsekvenser for driftssikkerhet og driftsstabilitet. Det ble ikke gitt trekk knyttet til bruk av foravskiller i seg selv for undermomentene «fleksibilitet» og «hydraulisk kontroll». Det er konsekvensen av hvordan foravskilling er dimensjonert sammenholdt med retningslinjer i Norsk Vann og operasjonsrammen som konkurransegrunnlaget oppstilte, som ga grunnlag for trekk. I den skjønnsmessige vurderingen konkurransegrunnlaget la opp til, har klager derfor fått en skjønnsmessig score på dette punktet. Klagenemnda kan ikke se at innklagede med dette har gått utenfor de rettslige rammene for det innkjøpsfaglige skjønnet.

(66) Det neste klagenemnda skal ta stilling til er om tildelingskriteriene «pris» og «klimagassutslipp» er motstridende og dermed ulovlige.

(67) Klager anfører at et tilleggssystem som har en positiv effekt på klimafotavtrykket, burde gi en lavere driftskostnad. Klager mener derfor at det foreligger motstrid mellom tildelingskriteriene «pris» og «klimagassutslipp».

(68) Det følger av forsyningsforskriften § 14-1 (4) og (5) at tildelingskriteriene må ha tilknytning til leveransen og ikke være så skjønnspregede at de gir oppdragsgiver en ubegrenset valgfrihet. Tildelingskriteriene må imidlertid være i samsvar med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. I tillegg må tildelingskriteriene være klart utformet og angitt i konkurransegrunnlaget eller kunngjøringen.

(69) Tildelingskriteriene var angitt i konkurransegrunnlaget, hvor det var presisert hvilke momenter som ville vektlegges ved evalueringen av hvert enkelt tildelingskriterium.

(70) Klager mener at enkelte egenskaper ved klagers tilbud har fått forskjellig utslag på ulike tildelingskriterier. Til dette vil klagenemnda bemerke at det er vanlig at en egenskap vil kunne ha fordeler og ulemper, noe som vil kunne slå ulikt ut under ulike tildelingskriterier. Etter nemndas syn foreligger det derfor ikke noe motstrid mellom tildelingskriteriene.

(71) På bakgrunn av det overnevnte er klagenemnda kommet til at det ikke foreligger motstrid mellom tildelingskriteriene «pris» og «klimagassutslipp». Innsyn

(72) Klager anfører endelig at innklagede har gitt for lite innsyn i sakens dokumenter, samt at innklagede inngikk kontrakt under en pågående klageprosess.

(73) Klagenemnda er etablert for å overvåke anskaffelsesregelverket, jf. loven § 11 første ledd og forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 1. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til spørsmålet om manglende innsyn. Dette reguleres av offentleglova, jf. forsyningsforskriften §§ 7-2 og 7-3. Det at en sak er brakt inn for klagenemnda er for øvrig i seg selv ikke til hinder for at innklagede inngår kontrakt. Konklusjon: Bergen kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser i evalueringen av de innkomne tilbudene. Bergen kommune har også gitt tilstrekkelig veiledning under forhandlingene. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,

Wenche Sædal

────────────────────────────────────────────────────────────