foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2024/373

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2024/373: Etterprøvbarhet og sladdet evalueringsmatrise

Saksnummer
2024/373
Avgjort
2024-08-30
Kunngjort
2023-12-01
Innklaget
Universitetet i Oslo
Klager
Arnor E Jenssen Turbusstransport AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på tildeling
Anskaffelsens verdi
Estimert til 6 millioner kroner
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over EØS-terskel
KOFA fant i avgjørelse av 30. august 2024 at Universitetet i Oslo ikke hadde brutt prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4 ved å sladde evalueringsmatrisen under tildelingskriteriet miljø, underkriteriet «Klimavennlige busser», i en konkurranse om busstjenester estimert til 6 millioner kroner.
Hovedspørsmål
Spørsmålet var om Universitetet i Oslo brøt prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4 ved å unnta evalueringsmatrisen for underkriteriet «Klimavennlige busser» fra innsyn. Et tilknyttet prosessuelt spørsmål var om klagen skulle avvises fordi den i realiteten gjaldt et innsynsspørsmål utenfor KOFAs kompetanse.

Faktum

Universitetet i Oslo kunngjorde 1. desember 2023 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for busstjenester for ansatte, studenter og gjester, med en estimert verdi på 6 millioner kroner og varighet på 2+1+1 år. Tildelingskriteriene var pris (40 %), tjenestekvalitet (30 %) og miljø (30 %), der miljøkriteriet var inndelt i underkriteriene «Klimavennlige busser» (70 %) og «Miljømerket vaskehall» (30 %). Leverandørene skulle fylle ut et skjema, vedlegg 4, med opplysninger om andelen oppdrag gjennomført med ulike drivstoffteknologier. Batterielektrisk, hydrogen og biogass ga 10 poeng; øvrige teknologier ga 0 poeng. Etter tilbudsmeddelelsen ba klager, som ble rangert tredje, om innsyn. Innklagede ga innsyn i kjøretøyslister, men holdt matrisen med prosentandeler per drivstoffteknologi sladdet som forretningshemmeligheter. Alle tre beste tilbydere fikk kontrakt. Klager brakte saken inn for KOFA 14. mars 2024.

KOFAs vurdering

1. Avvisningsspørsmålet. Rettsregel: Etter klagenemndsforskriften § 9 kan en klage avvises dersom den klart ikke kan føre frem; KOFA har ikke kompetanse til å behandle rene innsynsspørsmål. KOFAs tolkning: Spørsmålet om manglende innsyn henger imidlertid «nøye sammen med muligheten for å få etterprøvd tildelingsbeslutningen», og KOFA har kompetanse til å vurdere om anskaffelsesloven § 4 er overholdt. Avgjørende faktum: Klager hadde eksplisitt presisert at klagen ikke gjaldt innsynsspørsmål, men etterprøvbarhet. Delkonklusjon: Klagen ble ikke avvist.

2. Rettslig ramme for etterprøvbarhetsprinsippet. Rettsregel: Anskaffelsesloven § 4 (LOA 2017) krever at vesentlige forhold i konkurransen kan etterprøves, slik at leverandørene kan kontrollere at regelverket er overholdt, jf. Prop. 51 L (2015–2016) punkt 7.4.5 og EU-domstolens avgjørelse i sak C-324/98 (Telaustria) avsnitt 62. KOFAs tolkning: Tilbyderne skal «kunne vurdere om prosessen har gått riktig for seg», men trenger ikke settes i stand til å foreta en «fullstendig overprøving» av evalueringen. Etterprøvbarheten ivaretas primært gjennom oppdragsgivers begrunnelsesplikt, jf. KOFA 2020/146 avsnitt 38. Delkonklusjon: Terskelen for brudd er om leverandøren er avskåret fra å vurdere om evalueringen er gjennomført i tråd med konkurransegrunnlaget, ikke om full tilgang til all underlagsdokumentasjon foreligger.

3. Konkret vurdering av om etterprøvbarheten var ivaretatt. Rettsregel: Oppdragsgivers plikt til å gi innsyn rekker ikke lenger enn plikten til å overholde taushetspliktreglene i forvaltningsloven § 13 og offentleglova § 13, jf. FOA 2017 §§ 7-3 og 7-4. KOFAs tolkning: Det avgjørende er om den samlede informasjonen som er gitt — gjennom konkurransegrunnlag, tilbudskonferanse, tilbudsmeddelelse og etterfølgende begrunnelse — setter leverandøren i stand til å etterprøve evalueringsmetoden. Avgjørende faktum: Evalueringsmodellen var transparent: poenggivning per drivstoffteknologi fremgikk av konkurransegrunnlaget, tilbudskonferansen ga nærmere veiledning, innsyn i kjøretøyslister var gitt, og poengsummene per underkriterium var opplyst. Matrisen med prosentandeler var en matematisk beregning av leverandørenes egne oppgaver. Delkonklusjon: Den informasjonen som var gitt, ga «leverandørene tilstrekkelig mulighet til å etterprøve innklagedes evaluering», og prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4 var ikke brutt.

Konklusjon

KOFA konkluderte med at Universitetet i Oslo ikke hadde brutt anskaffelsesregelverket i tilbudsevalueringen. Sladding av evalueringsmatrisen med leverandørenes prosentandeler per drivstoffteknologi utgjorde ikke et brudd på etterprøvbarhetsprinsippet i anskaffelsesloven § 4, ettersom den øvrige informasjonen som var gitt var tilstrekkelig til at klager kunne kontrollere at evalueringen var gjennomført i samsvar med konkurransegrunnlaget.

Praktisk betydning

Avgjørelsen presiserer grensen mellom oppdragsgivers begrunnelsesplikt etter etterprøvbarhetsprinsippet og leverandørers innsynsrett i konkurrenters forretningshemmeligheter. KOFA bekrefter at det ikke kreves full åpenhet om underlagsdata som inneholder kommersielt sensitive opplysninger, så lenge evalueringsmodellen er transparent og poengsummene kommuniseres. Avgjørelsen viser at en matematisk evalueringsmodell der metoden er kjent, kan gjennomføres uten at alle innsatsfaktorer gjøres tilgjengelige, forutsatt at oppdragsgiver gir tilstrekkelig informasjon om metode og resultat. Dette er relevant for alle anskaffelser med miljøkriterier der leverandørers kapasitetsdata kan utgjøre forretningshemmeligheter.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

Saken gjelder: De generelle kravene i § 4 Universitetet i Oslo (UiO) kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for levering av busstjenester for ansatte, studenter og gjester ved UiO. Klager fikk ikke medhold i sin anførsel om at prinsippet om etterprøvbarhet var brutt på grunn av manglende opplysninger om evalueringen av underkriteriet «Klimavennlige busser». Klagenemndas avgjørelse 30. august 2024 i sak 2024/0373 Klager: Arnor E Jenssen Turbusstransport AS Innklaget: Universitetet i Oslo Klagenemndas Kjersti Holum Karlstrøm, Christina Paludan Melson og Elisabeth Wiik medlemmer: Bakgrunn:

(1) Universitetet i Oslo (heretter innklagede) kunngjorde 1. desember 2023 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse på rammeavtale av busstjenester for ansatte, studenter og gjester ved Universitet i Oslo. Rammeavtalens varighet var 2 år +1 +1 år. Anskaffelsens verdi ble estimert til 6 millioner kroner. Tilbudsfristen var 12. januar 2024.

(1) I konkurransegrunnlaget punkt 1.8 «Tildelingskriterier og evaluering» sto det at tjenestekvalitet skulle vektes med 30 prosent, miljø 30 prosent og pris 40 prosent. Under tildelingskriteriet miljø var det to underkriterium «Klimavennlige busser» som skulle vektes med 70 prosent og «Miljømerket vaskehall» som skulle vektes med 30 prosent.

(2) Under kriteriet «Klimavennlige busser» sto det at vurderingstemaet var: «lavets mulig CO2 utslipp per kjørte kilometer. I vurderingen vil Leverandørenes forpliktelse til å benytte nullutslippskjøretøy og fossilfrie kjøretøy i kontraktsperioden vektlegges.»

(3) Leverandørene skulle i den forbindelse fylle ut vedlegg 4 i konkurransegrunnlaget, hvor informasjon angående dette vurderingstemaet skulle oppgis.

(4) I konkurransegrunnlagets punkt 1.11.3 om «klimavennlige busser» sto det at: «Informasjonen oppgitt i «Skjema for klimavennlige busser» i leverandørens tilbud er forpliktende og bindende for hvert kontraktsår i avtaleperioden. Prosentandel klimavennlige kjøretøy for opsjonsårene (år 3 og 4) skal være lik eller høyere enn høyest oppgitte andel i dette skjemaet. Det tillates kun å avvike fra leverandørens tilbudte løsning for transport for denne kontrakten hvis den totale miljøbelastningen blir redusert som følge av en slik endring.» Postadresse: Besøksadresse:

(5) Innklagede avholdt tilbudskonferanse 12. desember 2023 hvor det ble gitt informasjon og veiledning om blant annet tildelingskriteriet miljø og hvordan tabellene i vedlegg 4 i konkurransegrunnlaget skulle fylles ut.

(6) Vedlegg 4 inneholder to tabeller som skulle fylles ut av leverandørene. I den første tabell skulle evalueringsgrunnlaget utfylles. Evalueringen var basert på et estimat på 80 turer på inntil 150 km radius fra Universitet på Blindern i Oslo. Tilbudene skulle gis poeng basert på hvor stor andel av oppdraget som ville bli gjennomført med busser som kjøres på elektrisitet, hydrogen eller biogass, i de to første kontraktsårene. Busser basert på «Batterielektrisk/Hydrogen» og «Biogass» ville bli tildelt 10 poeng. Busser som bruker drivstoff HVO / Biodiesel / Bioetanol eller Diesel / Bensin / Naturgass / Hybrid skulle bli tildelt 0 poeng.

(7) Neste tabell i vedlegg 4 skulle registreringsnummer på kjøretøy oppgis sammen med drivstoff og periode kjøretøyet skulle benyttes. Under overskriften «Dokumentasjonskrav ved tilbudsinngivelse» fremgikk det at formålet var å dokumentere at tilbyder hadde tilstrekkelig med nullutslipp- og biogasskjøretøy for å kunne gjennomføre oppdraget i henhold til oppgitte prosentandeler i matrisen. Det fremgikk også at kjøretøyet som ble oppgitt ikke måtte dedikeres til denne kontrakten, så lenge prosentandel av andel oppdrag innen kjøretøykategorien ble overholdt.

(8) I konkurransegrunnlaget punkt 1.9.2.1 kunne leverandører opplaste sitt tilbud i sladdet versjon og oppgi hvilke deler av tilbudet som de ønsket skulle være unntatt offentligheten ved eventuelt innsynskrav.

(9) Innen tilbudsfristen kom det inn fire tilbud, fra blant annet Vy Buss AS, Oslobuss AS og Arnors E Jenssen Turbuss AS (heretter klager).

(10) I tilbudsmeddelelsen fremgikk det at de tre beste tilbudene fikk tilbud om kontrakt. Oslobuss AS oppnådde best score, Vy Buss ble nummer to og klager nummer tre. Under tildelingskriteriet miljø, fikk Vy Buss AS best score, Oslobuss AS nest best og klager tredje best.

(11) Etter meddelelsen ba klager om innsyn i tilbudene. I tilbudene var vedlegg 4 fylt ut av leverandørene, og disse ble sladdet i sin helhet. Klager fremmet innsigelse mot sladdingen og fikk innsyn i kjøretøyslistene. Matrisen som viste evalueringsgrunnlaget under miljøkriteriet var sladdet hos alle leverandørene.

(12) Klager klaget på tildelingen 25. februar 2024. Klagen ble ikke tatt følge.

(13) Alle de tre leverandørene inngikk kontrakt med innklagede. Oslobuss inngikk kontrakt 28. februar 2024, Vy Buss 29. februar 2024 og klager 6. mars 2024.

(14) Saken ble bragt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 14. mars 2024.

(15) Nemndsmøte i saken ble avholdt 26. august 2024.

Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(16) Klager anfører at innklagede har brutt prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. Matrisen som har vært det sentrale evalueringsgrunnlaget under tildelingskriteriet miljø er sladdet. Innklagede har ikke gitt klager opplysninger som gjør dem i stand til å foreta en forsvarlig vurdering av valgte leverandørs tilbud og det er heller ikke gitt noen begrunnelse som tilsier at dokumentasjonen er skadelig for konkurranseforholdene. Innklagede har i det vesentlige anført:

(17) Innklagede anfører prinsipalt at saken skal avvises da klagen klart ikke kan føre fram. Avgjørelse om nektet innsyn skal påklages til nærmeste overordnet organ. Klagenemnda er ikke et overordnet klageorgan for innsynsbegjæringer. Klagens anførsler knyttet til manglende innsyn, gjelder derfor ikke brudd på anskaffelsesreglene og skal dermed avvises, jf. klagenemndsforskriften § 9.

(18) Subsidiært anfører innklagede at det ikke foreligger brudd på prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. Prinsippet om etterprøvbarhet innebærer at leverandører skal ha innsyn i hvordan anskaffelsesprosessen er gjennomført. Denne plikten rekker imidlertid ikke lenger enn det som følger av oppdragsgivers plikt til å følge reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 og offentleglova § 13, jf. anskaffelsesforskriften § 7-3 og § 7-4. Innklagede har gitt opplysninger om hvordan tildelingskriteriet skulle evalueres etter en matematisk modell. Videre har innklagede gitt innsyn i evalueringsmatrisen der leverandørenes poeng under tildelingskriteriet «miljø» fremgikk. Senere er evalueringen ytterligere beskrevet. Prinsippet om etterprøvbarhet er dermed ikke brutt. Klagenemndas vurdering:

(19) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder levering av busstjenester for ansatte, studenter og gjester hos innklagede som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 6. millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Avisning som følge av at klagen er uhensiktsmessig

(20) Klagenemnda tar først stilling til om saken skal avvises som følge av at den klart ikke kan føre fram. Det følger av klagenemndsforskriften § 9 at sekretariatet skal avgjøre om en klage kan tas til behandling eller kan avvises som følge av at det er en uhensiktsmessig klage.

(21) Klagers anførsler er at innklagede har brutt anskaffelsesloven § 4, herunder etterprøvbarheten. Det er et spørsmål som nemnda har kompetanse til å ta stilling til. Klager har presisert at klagen ikke gjelder innsynsspørsmål, noe nemnda heller ikke kan ta stilling til. Spørsmål om det er gitt tilstrekkelig innsyn henger imidlertid nøye sammen med muligheten for å få etterprøvd tildelingsbeslutningen, og dette spørsmålet vil nemnda i det videre drøfte.

(22) Klagen gjelder ikke innsynsspørsmål og skal derfor ikke avvises, jf. klagenemndsforskriften § 9. Prinsippet om etterprøvbarhet

(23) Klagenemnda skal ta stilling til om prinsippet om etterprøvbarhet er brutt ved at klager ikke har fått tilstrekkelig informasjon om evalueringen av tildelingskriteriet «miljø», nærmere bestemt underkriteriet «Klimavennlige busser». Anskaffelsesloven § 4 inneholder generelle prinsipper som skal følges i

(24) anskaffelsesprosesser, herunder prinsippet om etterprøvbarhet som sammen med prinsippet om forutberegnelighet tilsvarer det EØS-rettslige gjennomsiktighetsprinsippet, jf. Prop. 51 L (2015-2016) Anskaffelsesloven punkt 7.4.5. Det er videre uttalt på side 82 at oppdragsgivere som følge av dette prinsippet, må «sikre at vesentlige forhold i konkurransen kan etterprøves, slik at leverandørene faktisk gis mulighet til å kontrollere at oppdragsgiver har overholdt anskaffelsesregelverket». Tilsvarende er understreket i EU-domstolens avgjørelse i sak C-324/98 (Telaustria) avsnitt 62.

(25) Anskaffelsesloven § 4 stiller dermed krav om at det skal være mulig for leverandørene å kunne etterprøve evalueringen innklagede har foretatt. Tilbyderne skal kunne vurdere om prosessen har gått riktig for seg, men skal ikke settes i stand til å foreta en fullstendig overprøving av oppdragsgivers evaluering. Etterprøvbarheten ivaretas gjennom oppdragsgivers begrunnelsesplikt, se klagenemndas avgjørelse i sak 2020/146 avsnitt 38. Klagenemnda vil videre vurdere om begrunnelsen og informasjonen som er gitt om evalueringen er tilstrekkelig.

(26) I konkurransegrunnlaget fremgikk det at vurderingstemaet for tildelingskriteriet «klimavennlige busser» var lavest mulig CO2 utslipp per kjørte kilometer. Leverandørenes tilbudte forpliktelse til å benytte nullutslippskjøretøy skulle vektlegges. Denne vurderingen skulle baseres på leverandørenes vedlegg som ga opplysninger om andelen av oppdrag i prosent som benyttet drivstoffteknologi «Batterielektrisk/Hydrogen», «Biogass», «HVO/Biodiesel/Bioetanol» og «Diesel/Bensin/Naturgass/Hybrid». Dette gjaldt turer på inntil 150 km radius. Det skulle gis ti poeng for «Batterielektrisk/Hydrogen» og «Biogass». De øvrige drivstoffteknologiene ga null poeng.

(27) I tilbudskonferansen ble det gitt nærmere informasjon om hvordan vedlegget skulle fylles ut og hvordan opplysningene fra leverandørene ville bli vurdert. Det kom klart fram hvilke drivstoffteknologier innklagede anså for å være de mest gunstige i evalueringsprosessen. Hvor stor andel leverandørene kunne tilby innen de mest ønskede drivstoffteknologiene ville dermed være avgjørende for hvilken leverandør som fikk høyest poengsum under dette tildelingskriteriet.

(28) Evalueringen som er kommet til utrykk i matrisen er basert på hva leverandørene har oppgitt selv. Ut fra utfylt skjema er det foretatt en matematisk beregning av poeng. Innklagede har ikke gitt innsyn i prosentandelene per kontraktsår for de ulike drivstoffteknologiene som leverandørene har oppgitt, ettersom innklagede har vurdert dette som forretningshemmeligheter. Det er imidlertid gitt innsyn i listen over kjøretøy, der det fremgår hvilke kjøretøy som tilbys og hvilket drivstoff disse bruker. Videre har innklagede gitt informasjon om leverandørenes poengsum på det aktuelle underkriteriet,

samt at alle leverandørene ble vurdert til å være gode på dette kriteriet. Dette gir etter nemndas syn leverandørene tilstrekkelig mulighet til å etterprøve innklagedes evaluering.

(29) Klagers anførsel fører dermed ikke frem. Konklusjon: Universitetet i Oslo har ikke brutt anskaffelsesregelverket i tilbudsevalueringen. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kjersti Holum Karlstrøm

Refererte rettskilder

  • LOA 2017 § 4 — Generelle prinsipper, herunder etterprøvbarhet og forutberegnelighet
  • FOA 2017 § 5-1 — Anvendelsesområde del I og III — grunnlag for at anskaffelsen følger del I og III
  • FOA 2017 § 5-3 — Anvendelsesområde del III — tjenesteanskaffelse over EØS-terskel
  • FOA 2017 § 7-3 — Taushetsplikt — begrensning på innsynsrett ved forretningshemmeligheter
  • FOA 2017 § 7-4 — Taushetsplikt — begrensning på innsynsrett, nevnt i innklagedes anførsler og KOFAs drøftelse
  • FOA 2017 § 13 — Taushetsplikt — begrenser rekkevidden av etterprøvbarhetsplikten
  • Prop. 51 L (2015-2016) punkt 7.4.5 — Etterprøvbarhet og forutberegnelighet som uttrykk for EØS-rettslig gjennomsiktighetsprinsipp; krav om at vesentlige forhold kan etterprøves
  • C-324/98 (Telaustria) — Gjennomsiktighetsprinsippet — avsnitt 62 sitert om leverandørers mulighet til å kontrollere oppdragsgivers etterlevelse
  • KOFA 2020/146 — Etterprøvbarhet ivaretas gjennom begrunnelsesplikt — avsnitt 38 sitert
  • FOA 2017 § 6 — Klagenemndsforskriften § 6 — klagerett forutsetter saklig klageinteresse
  • FOA 2017 § 9 — Klagenemndsforskriften § 9 — avvisning av uhensiktsmessig klage

Lignende saker

KOFA 2024/0373
KOFA 2024/0373 – Etterprøvbarhet og sladdet evalueringsmatrise
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Universitetet i Oslo ikke hadde brutt prinsippet om etterprøvbarhet ved å sladde...
KOFA 2023/392
KOFA 2023/392: Brudd på etterprøvbarhet ved miljøevaluering
Klagenemnda fant at Viken Vest Innkjøpssamarbeid brøt prinsippet om etterprøvbarhet ved evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø –...
KOFA 2009/204
KOFA 2009/204: Miljøkriterium og underleverandørpåslag
Klagenemnda kom til at tre kommuner ikke hadde brutt regelverket ved gjennomføringen av en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for maling,...
KOFA 2023/0392
KOFA 2023/392: Brudd på etterprøvbarhet – miljøevaluering
Klagenemnda for offentlige anskaffelser kom i sak 2023/0392 til at Viken Vest Innkjøpssamarbeid v/Øvre Eiker kommune brøt prinsippet om...
KOFA 2025/0910
KOFA 2025/910: Brudd på miljøkrav som tildelingskriterium § 7-9
Klagenemnda fastslo at Sykehusinnkjøp HF brøt anskaffelsesforskriften § 7-9 ved å unnlate å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30...
KOFA 2024/0687
KOFA 2024/0687 – Mangelfull begrunnelse tildelingsevaluering
Trondheim kommune brøt regelverket om offentlige anskaffelser ved ikke å gi tilstrekkelig begrunnelse for poenggivningen under...
KOFA 2025/1561
KOFA 2025/1561: Unormalt lavt tilbud og karensperiode
KOFA fant ikke brudd på anskaffelsesregelverket da Anskaffelser i Akershus, Buskerud og Østfold KO tildelte kontrakt om teknisk arrangør av...
KOFA 2025/0293
KOFA 2025/0293 – Tilbudsevaluering ventilasjonstjenester
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Indre Østfold kommunes evaluering av tildelingskriteriene «Kvalitet» og «Miljø» ved...

Ofte stilte spørsmål

Kan en oppdragsgiver sladde evalueringsmatrisen i sin helhet uten å bryte prinsippet om etterprøvbarhet?
KOFA la i sak 2024/373 til grunn at sladding av en evalueringsmatrise som inneholder leverandørers prosentandeler per drivstoffteknologi, ikke i seg selv brøt etterprøvbarhetsprinsippet i anskaffelsesloven § 4. Det avgjørende var om den samlede informasjonen som var gitt — gjennom konkurransegrunnlaget, tilbudskonferansen, poengsummene og kjøretøyslistene — ga leverandørene tilstrekkelig grunnlag til å kontrollere at evalueringen var gjennomført i tråd med konkurransegrunnlaget.
Hva er forskjellen mellom etterprøvbarhet etter anskaffelsesloven § 4 og innsynsrett etter offentleglova?
KOFA understreket i sak 2024/373 at etterprøvbarhetsprinsippet i anskaffelsesloven § 4 og innsynsretten er to ulike spørsmål. Etterprøvbarhet innebærer at leverandøren skal kunne vurdere om prosessen er gjennomført korrekt, mens innsynsbegjæringer behandles etter offentleglova og eventuelt påklages til nærmeste overordnede organ — ikke til KOFA. Oppdragsgivers begrunnelsesplikt rekker ikke lenger enn taushetspliktreglene i forvaltningsloven § 13 og offentleglova § 13, jf. FOA 2017 §§ 7-3 og 7-4.
Hvilke krav stilles til transparens i en matematisk evalueringsmodell under et miljøkriterium?
Ifølge KOFA 2024/373 er det tilstrekkelig at evalueringsmetoden er kjent for leverandørene — herunder hvilke drivstoffteknologier som gir hvilke poeng, og hvordan poengsummen beregnes — selv om de konkrete innsatsdataene fra konkurrerende leverandørers tilbud er unntatt innsyn som forretningshemmeligheter. Poengsummene per kriterium må kommuniseres, men oppdragsgiver er ikke forpliktet til å gi full åpenhet om alle underlagsdata som inngår i den matematiske beregningen.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...