KOFA 2025/1127: Miljøkriterium og endring av konkurransegrunnlag

Saken gjelder:

Endring av konkurransegrunnlag. Tilbudsevaluering. Ulovlig tildelingskriterium.

Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling om inngåelse av rammeavtaler for kjøp av nettverksutstyr. Klager anførte at innklagede hadde ulovlig endret et tildelingskriterium, at kriteriet var ulovlig da det manglet nødvendig tilknytning og ikke var forholdsmessig, og at det var gjort feil i evalueringen av tilbudene. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 21. oktober 2025 i sak 2025/1127 Klager:

Innklaget:

Ikomm AS

Klagenemndas medlemmer:

Tarjei Bekkedal, Sverre Nyhus og Hanne S. Torkelsen

Bakgrunn:

Ikomm AS (heretter innklagede) kunngjorde 27. november 2024 en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring for inngåelse av parallelle rammeavtaler for kjøp av nettverksutstyr. Anskaffelsens verdi var estimert til 50 til 75 millioner kroner ekskl. mva., og hadde en varighet på to år med mulighet for innklagede å forlenge avtalen i ytterligere to år, totalt fire år. Tilbudsfrist var 31. januar 2025.

Det var presisert at det ville inngås rammeavtale med en til tre leverandører. Det var spesifisert at produktene som skulle tilbys, skulle være av merkene Cisco, Aruba eller Fortinet. Leverandørene hadde mulighet til å inngi tilbud på ett, to eller alle tre av disse merkene.

Kontrakt skulle tildeles basert på kriteriene «Pris på oppgitte produkter», vektet 30 prosent, «Kompetanse om relevante produkter», vektet 20 prosent, «Miljø», vektet 30 prosent, og «Partnerfordeler», vektet 20 prosent.

Tildelingskriteriet «Miljø» var angitt slik i konkurransegrunnlaget: Tildelingskriterier

Dokumentasjonskrav

Beskrivelse av følgende: 1: Hvordan jobber tilbyder for å redusere negative miljøaspekter knyttet til salg av produktene? Dette kan eksempelvis omfatte reduksjon av emballasje, håndtering av defekt/utgått utstyr, miljøvennlig frakt, påvirkning mot produsent etc.

2: Hvordan kan tilbyder gi oss råd og/eller synliggjøre miljøvennlige produkter fra produsentens portefølje?

I kunngjøringen fremgikk det under tildelingskriteriet «Klima- og miljøhensyn» at innklagede «ønsker lavest mulig klimapåvirkning». Dokumentasjonskravet var identisk til det inntatt i tabellen like over.

Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede tilbud fra tre leverandører på produkter fra Fortinet, herunder fra Netnordic Norway AS, ATEA AS og Move AS (heretter klager).

Innklagede inviterte så leverandørene til forhandlinger. Under forhandlingene ble innklagede forespurt om det kunne utdypes hva som ble etterspurt under miljøkriteriet, og hvordan dette ville bli evaluert. Innklagede utarbeidet derfor et dokument som ble sendt til samtlige leverandører den 7. april 2025. Av dokumentet fremgikk: «Informasjon til leverandører: […] Følgelig må vi evaluere leverandørens eget arbeid for bærekraft innenfor angitt kategori. Også utvelgelse av produkter framover og hvordan bærekraft sikres som en del av beslutningsgrunnlaget er relevant. Ikomm har altså behov for beslutningsstøtte på produkter for å ivareta klima og miljø, og for å sikre at vi ikke kjøper inn unødvendig/suboptimalt utstyr. Da vil også systemer for

kunder i dag ikke bestiller selv. En landingsside for Ikomm hvor vi har full oversikt over hva kunder har av utstyr, og hva dette bidrar til i form av tall (klimautslipp over leveranse per kunde av Ikomm per år) er gunstig. Vi ønsker å anskaffe utstyr med lengst mulig levetid og kvalitet, slik at produkter som leases kan selges og benyttes i et 2. håndsmarked dersom aktuelt. Tiltak som reduserer klimautslipp og øker sirkularitet på produktnivå er ønsket. Vi ønsker at leverandøren fokuserer på det vesentlige i sin besvarelse. Hva slags miljøproblemer er viktigst å imøtegå, og hva kan leverandør gjøre for å minimere disse? Vi ønsker en kortfattet redegjørelse, og tallfesting der mulig, for å kunne sammenlikne effekter av ulike tiltak. Krav 1: Hvordan jobber tilbyder for å redusere negative miljøaspekter knyttet til salg av produktene? Dette kan eksempelvis omfatte reduksjon av emballasje, håndtering av defekt/utgått utstyr, miljøvennlig frakt, påvirkning mot produsent etc. Krav 2: Hvordan kan tilbyder gi oss råd og/eller synliggjøre miljøvennlige produkter fra produsentens portefølje? Kravene oppsummeres i følgende underkriterier, der krav 1.1-1.3 er underkriterier til krav 1 og krav 2.1-2.3 er underkriterier til krav 2: Krav Miljø 1.1 Har leverandør GHGprotokollen

fullstendig

klimaregnskap

Vekt med 15 %

1.2 1.3 2.1 2.2 2.3

Leverandørens arbeid med klimareduksjoner i dag og fremover – vesentlighet Leverandørens arbeid med å fremme sirkularitet i dag og fremovervesentlighet Leverandørens løsning for å løfte fram bærekraft gjennom

Leverandørens løsninger for samarbeid med Ikomm om bærekraft/ nye forretningsmuligheter Leverandørens tallfesting av klima/miljøeffekter fra leveranse i dag og fremover

15 % 15 % 20 % 15 % 20 %

I krav 1 vurderer vi hva leverandøren gjør for å redusere negative effekter av egen drift, oppover og nedover i leverandørkjeden, i dag og fremover. Grunnlaget for å vurdere vesentlighet i 1.2 og 1.3 er klimaregnskapet i krav 1.1. I krav 2 er vi ute etter å vurdere hvordan leverandøren kan sørge for at selve anskaffelsen har minst mulig negative effekter for klima og miljø, gjennom ulike løsninger. Dette kan være ulike typer beslutningsstøtte og rådgiving, i tillegg til samarbeid med andre for å løse/redusere et miljøproblem. Litt momenter i de ulike underkriteriene: 1.1 Har leverandør et fullstendig klimaregnskap i tråd med GHG-protokollen? o Klimaregnskapet må være åpent tilgjengelig o Og fange opp mest mulig av relevante scope 3-utslipp, med nedstrøms effekter 1.2 Leverandørens arbeid med klimareduksjoner i dag og fremover – vesentlighet o Har leverandøren for eksempel satt seg noen mål om klimareduksjoner innenfor vesentlige aktiviteter, med tiltak som enten er planlagte eller satt i verk? o Har leverandøren systemer for å følge opp tiltak og mål gjennom for eksempel KPIer? 1.3 Leverandørens arbeid med å fremme sirkularitet i dag og fremover- vesentlighet o Har leverandøren for eksempel satt seg noen mål om sirkularitet innenfor vesentlige aktiviteter, med tiltak som enten er planlagte eller satt i verk? o Har leverandøren systemer for å følge opp tiltak og mål gjennom for eksempel KPIer? 2.1 Leverandørens løsning for å løfte fram bærekraft gjennom

o Beskrevet prosess for å utvelgelse av produkter som er miljøvennlige, eller beslutningsstøtte for å veie bærekraft mot andre hensyn. o Det viktige er at det foreligger systemer/informasjon som gjør at bærekraft hensyntas når valg av systemer/ produkter og innkjøpsbeslutninger skjer 2.2 Leverandørens løsninger for samarbeid med Ikomm om bærekraft/ nye forretningsmuligheter o Har leverandør initiativer som bidrar til økt bærekraft, og som Ikomm kan ta del i? 2.3 Leverandørens tallfesting av klima/miljøeffekter fra leveranse i dag og fremover o Ikomm anskaffer produkter på vegne av kunder, både i offentlig og privat sektor. For å vurdere hvorvidt anskaffelsen/avtalen over tid bidrar til mindre klimabelastning, ønskes det at leverandør gir oss en årlig oversikt over hva som er levert over avtalen, og redegjør for klimautslippene knyttet til dette.

o Måle utvikling, for eksempel om andel resirkulerte produkter eller produkter som er levert inn for liv nr 2 o Klimaavtrykket fra leveransen skal føres på ulike poster i Ikomm sitt klimaregnskap, avhengig av om det er anskaffelser til Ikomm som selskap (oppstrøms) eller kunderelatert (nedstrøms). Det ønskes at leverandør har en løsning for å rapportere klimaavtrykk til oss, fordelt på oppstrøms og nedstrøms aktiviteter.

Frist for å levere revidert, endelig tilbud var 29. april 2025.

Den 22. mai 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Atea AS for produkter fra Fortinet. Klagers tilbud ble rangert som nummer tre.

(10) Klager påklaget så tildelingsbeslutningen. Innklagede besvarte klagen 21. juli 2025, og tok den ikke til følge.

(11) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 26. august 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(12) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse avventes til klagenemnda har behandlet klagen, og saken er derfor gitt prioritert behandling.

(13) Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. oktober 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(14) Klagen gjelder omfanget av miljøkravene og vurderingen av disse opp imot tilknytningen til leveransen.

(15) Innklagede har endret tildelingskriteriet som ble angitt i konkurransegrunnlaget. Gjennom dokumentet som ble sendt ut etter forhandlingene, har innklagede lagt vekt på andre forhold enn det som fremkom opprinnelig. Dette har gjort at det også i evalueringen er vektlagt forhold som ikke var synlig fra konkurransegrunnlaget.

(16) Miljøkriteriet er i strid med forholdsmessighetsprinsippet. I denne konkurransen var det forhåndsbestemt hvilke produkter som skulle leveres. Man kan da ikke evaluere på forhold knyttet til produsentene, og de forhold som vektlegges for leverandørenes del blir da uproporsjonalt store. Leverandørene belønnes for forhold som går utover relevante, offentlige godkjente sertifiseringsordninger. Når produktforespørselen er så konkret, åpnes det for urimelige krav og skjønnsvurderinger i evalueringen av miljøkriteriet. Det å stille krav til en leverandør på en produktleveranse om å opptre som rådgivningsselskap på alle typer miljøaspekter, er urimelig.

(17) Vektlegging av momentet generell bærekraftsrådgivning mangler tilknytning til leveransen, sett hen til anskaffelsen natur og formål med de CPV-kodene anskaffelsen er utlyst med. Heller ikke generelle rutiner for utredning og evaluering av produsentleddet har tilstrekkelig tilknytning.

(18) Det er i tilbudet opplyst om flere relevante punkter for miljøkriteriet, som burde vært vurdert. Tilbudet inneholder blant annet opplysninger om bærekraftig transport og logistikkhåndtering, uttalelser om rådgivning om hvordan konfigurasjon og bruk av

utstyret bidrar til minst mulig miljøbelastning, og forpliktelse om å sikre bærekraftig gjenbruk av brukt utstyr. Det er også dokumentert i tilbudet at det kan fremskaffes utslippstall for det enkelte produkt, som kan gjøres tilgjengelig for innklagede på forskjellige måter. Innklagede har i det vesentlige anført:

(19) Det bestrides at regelverket er brutt. Det er ikke gjort en endring av tildelingskriteriet. Underkriteriene som er formulert i veiledningsskrivet til leverandørene etter forhandlingsmøtet, må anses som veiledning og presiseringer snarere enn endringer. Veiledningen ble gitt for å gi leverandørene beskrivelse av hva som ble etterspurt under kriteriet, og hvilke forhold som ville vektlegges i den etterfølgende evalueringen. Dette følger av veiledningsplikten. Skulle man likevel komme til at det er gjort endringer i konkurransegrunnlaget, er disse uansett ikke vesentlige. Det er også større adgang til å gjøre endringer i konkurranser med forhandling enn i alminnelige konkurranser. Hensynet til forutberegnelighet og likebehandling ble også ivaretatt ved at leverandørene fikk samtidig og samme informasjon.

(20) Det kan ikke være tvilsomt at det foreligger tilstrekkelig tilknytning for tildelingskriteriet til de produkter og tjenester som skal anskaffes. Anskaffelsen gjelder varer i form av blant annet switcher og aksesspunkter. Gjennom dokumentasjonskravet til tildelingskriteriet synliggjøres det også at anskaffelsen gjelder tilknyttede tjenesteelementer som rådgivning og/eller synliggjøring av miljøvennlige produkter fra porteføljen. Underkriteriene har noen generelle elementer, men har likevel en klar tilknytning til de ovennevnte leveransene. Formålet med kriteriet er å vurdere i hvilken grad leveransene i denne kontrakten vil belaste miljøet. Konkurransegrunnlaget kunne selvfølgelig ha beskrevet konteksten bedre, men denne fulgte uansett av ordlyden i miljøkriteriet og innledningen i skrivet. Miljøkriteriet la opp til en vurdering av sterke og svake sider ved ytelsene som skulle tilbys, og angikk forhold som leverandørene ville bli kontraktsrettslig forpliktet til ved inngåelse av kontrakt.

(21) Lovgiver har valgt å stille krav om at miljø skal tillegges betydelig vekt i anskaffelser, minst 30 prosent. Jo større anskaffelse det er snakk om, desto mer omfattende og strengere krav og kriterier må det være rom for å stille. Miljøkriteriet er ikke spesielt omfattende holdt opp mot kontraktens verdi. Den nærmere utformingen ligger til oppdragsgivers skjønn. Kriteriet er ikke uforholdsmessig.

(22) Evalueringen er kun basert på dokumentasjonen leverandørene la frem i sine tilbud, og bare vurdert opp mot hva som er relevant for denne leveransen. Klagenemndas vurdering:

(23) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder rammeavtale for kjøp av nettverksutstyr som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 50 til 75 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(24) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har ulovlig endret tildelingskriteriet «Miljø».

(25) Det følger av forskriften § 14-2 (1) at oppdragsgiver frem til tilbudsfristens utløp kan foreta «rettelser, suppleringer og endringer» av konkurransegrunnlaget «som ikke er vesentlige». Lagmannsretten har i LB-2016-035199 lagt til grunn at oppdragsgivers adgang til å gjøre endringer i konkurransegrunnlaget i konkurranser med forhandling, gjelder frem til fristen for endelig tilbud, og dermed også i perioden etter fristen for det opprinnelige tilbudet.

(26) Det er klart at bestemmelsen tillater at oppdragsgivere gjør mindre korreksjoner og presiseringer av opplysningene i konkurransegrunnlaget, herunder tekniske spesifikasjoner og tildelingskriterier, dersom dette er nødvendig, se også EU-domstolens dom i sak C-298/15 Borta, avsnitt 71 følgende. Videre uttales det at relevant for vesentlighetsvurderingen er om endringene har hatt betydning for hvilke leverandører som er interessert i å delta i konkurransen, eller vil gjøre at kontrakten får en merkbart annerledes karakter enn det som i utgangspunktet var fastsatt, se avsnitt 74, og klagenemndas avgjørelse i sak 2001/1600, avsnitt 39.

(27) Spørsmålet er først om innklagede har foretatt rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget. Dette beror på en tolkning av tildelingskriteriet og innholdet i det ettersendte dokumentet. Utgangspunktet for tolking av anskaffelsesdokumentene er hvordan de fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører. Ordlyden står sentralt, men det kan også være nødvendig å se anskaffelsesdokumentene i sammenheng, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2012 s. 1729, avsnitt 67-69. I tillegg kan det være relevant å se hen til for eksempel formålet med anskaffelsen, hva kontrakten går ut på, hvilke dokumentasjonskrav som er satt, samt sammenhengen med de ulike bestemmelsene i konkurransegrunnlaget, jf. blant annet klagenemdas sak 2024/759, avsnitt 26.

(28) Tildelingskriteriene var i konkurransegrunnlaget angitt i en tabell, som for miljøkriteriets del er inntatt i sakens bakgrunn avsnitt 4. I kolonnen «Tildelingskriterer» var det skrevet «Miljø», og i kolonnen «Dokumentasjonskrav» var det vist til to krav som leverandørene skulle beskrive. I kunngjøringen var det angitt at tildelingskriteriet var av typen «Klimaog miljøhensyn», og var beskrevet slik: «Vi ønsker lavest mulig negativ klimapåvirkning», etterfulgt av de to samme dokumentasjonskravene som nevnt.

(29) Ordlyden i tildelingskriteriet «Miljø» legger opp til en svært vid og skjønnspreget vurdering og setter kun en grense for at det innklagede kan vektlegge innenfor dette kriteriet, må være knyttet til miljø. Det, sammenholdt med at innklagede ønsket lavest mulig negativ klimapåvirkning, viser at også forhold knyttet til klima og negativ klimapåvirkning kunne være aktuelt å evaluere.

(30) Det tilhørende dokumentasjonskravet oppstilte to forhold som leverandørene skulle beskrive. I mangel på andre holdepunkter i selve tildelingskriteriet, måtte derfor leverandørene kunne forvente at forholdene nevnt i dokumentasjonskravet ville bli vektlagt i evalueringen. Listen kan imidlertid ikke leses som å være uttømmende, og en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør måtte derfor også forvente at eventuelle andre forhold som gjaldt klima og miljø kunne gi uttelling i evalueringen.

(31) Innholdet i dokumentet som innklagede har utarbeidet og sendt til samtlige leverandører, er gjengitt i avsnitt 7 i sakens bakgrunn. I dette dokumentet forklarte innklagede mer om hvordan miljøhensyn var relevant for anskaffelsen. Det var så oppstilt tre underkriterier for hvert av de to dokumentasjonskravene, og det var angitt momenter for hvert av disse

totalt seks underkriteriene. Hvilken vekt underkriteriene ville ha i evalueringen, var også angitt.

(32) Alle underkriteriene, og de tilhørende momentene, knytter seg til klima og miljø. Det er derfor ikke gjort en endring av selve tildelingskriteriet til å gjelde noe annet enn det opprinnelig gjorde. Samtidig har innklagede, gjennom å angi underkriterier, vekting av disse, samt hvilke momenter som ville være relevante i evalueringen av hvert underkriterium, bundet seg til å gjennomføre evalueringen av kriteriet basert på de angitte underkriteriene. Når vektingen totalt sett utgjør 100 prosent, er det heller ikke rom for å innta andre elementer i evalueringen, selv om de er relatert til klima- og miljø. Innklagede har dermed innsnevret hva som kan trekkes inn i den senere evalueringen av miljøkriteriet, og dette utgjør en endring av tildelingskriteriet.

(33) Klagenemnda kan imidlertid ikke se at endringen er vesentlig. Selv om tildelingskriteriene er svært viktig for hvordan tilbyderne velger å utarbeide tilbudene sine, har innklagede gjennom endringen kun presisert hvilke momenter som ville vektlegges i evalueringen av kriteriet, og hvilken intern uttelling disse ville ha. Selv om dette utgjør en innskrenkning av innklagedes skjønn i evalueringen, utgjør det etter nemndas syn klart ikke en endring som påvirker leverandørers valg om å delta i konkurransen eller ikke. Kriteriet i seg selv gjelder fortsatt det samme. Anskaffelsen har heller ikke fått en merkbart annen karakter enn det som var opprinnelig fastsatt.

(34) Endringen av konkurransegrunnlaget var derfor lovlig. Klagers anførsel fører ikke frem.

(35) Klagenemnda tar så stilling til om tildelingskriteriet «Miljø», etter endringen, er ulovlig.

(36) Det følger av forskriften § 18-1 (4) første punktum at tildelingskriteriene skal ha «tilknytning til leveransen». I andre punktum er det utdypet at slik tilknytning foreligger når tildelingskriteriene «relaterer seg til […] tjenestene […] som kontrakten gjelder».

(37) I klagenemndspraksis er det lagt til grunn at tilknytningskravet er oppfylt når tildelingskriteriet «legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved ytelsene som tilbys», se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/296, avsnitt 17 med videre henvisninger. For at tildelingskriteriet skal ha tilknytning til leveransen, gjelder det også et krav om at kriteriet må legge opp til en evaluering av forpliktende sider ved tilbudet, se klagenemndas avgjørelse i sak 2023/1135, avsnitt 25 med videre henvisninger.

(38) Klager har vist til at det er bedt om generell bærekraftsrådgivning, og forhold som angår leverandørenes generelle rutiner for utredning, som klager mener mangler tilknytning til leveransen.

(39) Slik klagenemnda forstår klager, mener klager at tildelingskriteriet etter endringen må tolkes slik at det åpner for at innklagede kan vektlegge generelle forhold hos leverandøren, som ikke er knyttet opp mot den aktuelle anskaffelsen. Klagenemnda kan ikke se at dette er tilfellet. Selv om enkelte av momentene som er angitt under hvert underkriterium lest isolert, kan fremstå svært generelle, må de leses i den kontekst de er gitt. Innledningsvis i dokumentet som utdyper tildelingskriteriet, skriver innklagede en del om at det er behov for å ivareta klima og miljø gjennom kjøp av produktene anskaffelsen gjelder, for eksempel ved at det er vist til at det skal sikres at unødvendig eller suboptimalt utstyr ikke kjøpes, at det ønskes lengst mulig levetid og kvalitet, og at det ønskes tiltak som reduserer klimautslipp og øker sirkularitet på produktnivå. Når

dokumentasjonskrav nummer en ber om at leverandørene beskriver hvordan tilbyderne jobber for å redusere negative miljøaspekter «knyttet til salg av produktene», må dette ut fra konteksten leses som at kravet retter seg mot produktene i denne anskaffelsen. Videre er det for dokumentasjonskrav nummer to eksplisitt spesifisert at innklagede er ute etter hvordan leverandørene kan sørge for «at selve anskaffelsen har minst mulig negative» effekter for klima og miljø, blant annet beslutningsstøtte og rådgivning. Både underkriteriene, og de ulike momentene tilhørende disse, må leses i samme kontekst. Tildelingskriteriet åpner derfor for å vektlegge rådgivning og rutiner for utredning, som er relevant for denne anskaffelsen.

(40) Når samtlige underkriterier og momenter må tolkes som at de knytter seg til forhold relevant i den konkrete anskaffelsen, gjelder kriteriet også sterke og svake sider ved tilbudet, og har derfor den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen.

(41) Klagers anførsel fører ikke frem.

(42) Til klagers anførsel om at tildelingskriteriet er uforholdsmessig når innklagede har fastsatt hvilke produkter som skal leveres, bemerker klagenemnda at det følger av forskriften § 7-9 (2) at oppdragsgivere i utgangspunktet er forpliktet til å vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent i sine anskaffelser. Så lenge vilkårene for tildelingskriteriene er oppfylt, vil det også være innenfor innklagedes skjønn å avgjøre hvilke forhold de vil belønne i evalueringen og ikke. Selv om anskaffelsen gjelder en rammeavtale for leveranse av forhåndsbestemte produkter, er det flere forhold ved gjennomføringen som har påvirkning på klima og miljø. Innklagede har identifisert og valgt å vektlegge flere av disse.

(43) Klager har også vist til flere forhold inntatt i klagers tilbud, som klager mener er relevant å vurdere under miljøkriteriet, herunder at det er tilbudt bærekraftig transport og logistikkhåndtering, at det er tilbudt rådgivning på hvordan konfigurasjon og bruk av utstyret bidrar til minst mulig miljøbelastning, at det er opplyst om at klager kan fremskaffe utslippstall for hele verdikjeden knyttet til CO2 regnskap, og at klager har forpliktet seg til å sikre bærekraftig gjenbruk av brukt utstyr. Slik saken er opplyst, har innklagede vurdert disse forholdene ved klagers tilbud i evalueringen, og det er gitt uttelling for disse etter innklagedes skjønn. Sammenlignet med valgte leverandør er likevel ikke klagers tilbud vurdert som like godt. Hvilken nærmere poengsetting som skal gis under et tildelingskriterium, og hvordan et forhold skal gis utslag, ligger innenfor oppdragsgivers skjønn som ikke kan overprøves, jf. Rt. 2007 s. 1783, avsnitt 44.

(44) Klagers anførsler fører ikke frem. Konklusjon: Ikomm AS har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Tarjei Bekkedal

────────────────────────────────────────────────────────────