KOFA 2025/1524: Evalueringsmetode og miljøvekting

Saken gjelder: Evaluerings- eller prismodell. Miljøbestemmelsen § 7-9. Ettersending/supplering. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av mykpapir, renholdsprodukter og engangsprodukter. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å benytte en ulovlig evalueringsmetode for evaluering av tildelingskriteriet «Miljø – generelt». Klager anførte videre at klima- og miljø i realiteten hadde blitt vektet mindre enn 30 prosent og at innklagede foretok en ulovlig innhenting av dokumentasjon. Til sist anførte klager at to av leverandørene skulle vært avvist på grunn av vesentlige avvik. Klagen førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 24. mars 2026 i sak 2025/1524 Klager: Maske AS Innklaget: Asker kommune Klagenemndas medlemmer: Tarjei Bekkedal, Hanne S. Torkelsen og Elisabeth Wiik Bakgrunn:

(1) Asker kommune (heretter innklagede) kunngjorde 14. mai 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av mykpapir, renholdsprodukter og engangsprodukter. Anskaffelsens verdi var estimert til en maksimal verdi på 90 000 000 kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 19. august 2025.

(2) Som tildelingskriterium skulle «Pris og kostnader» vektes med 30 prosent, «Service og kompetanse» skulle vektes med 20 prosent, «Produktkvalitet» med 20 prosent, «Miljø – generelt» med 20 prosent og «Miljø – transport» med 10 prosent.

(3) Om tildelingskriteriet «Miljø – generelt» fremgikk følgende: «Tilbyder skal besvare spørsmål i de svarboksene som oppdragsgiver har opprettet. Evalueringen bygger BARE på det som fremkommer i svarboksene og det skal ikke vises til vedlegg. Det vil bli sett bort fra eventuelle vedlegg ved evalueringen av tilbudet. Dersom det i svarboksen kun oppgis «Se vedlegg» vil dette svaret gis maksimalt poengtrekk i evalueringen. Unntak gjelder for de svarbokser der det spesifikt bes om vedlegg. Kunden vil under dette tildelingskriteriet også vurdere andelen miljømerkede produkter. I prisskjema skal det oppgis om produktet som tilbys er miljømerket iht type I (ISO14024), Postadresse: Besøksadresse:

ved å skrive inn type miljømerking og lisensnummer i kolonnen "Miljømerking". Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å be om nærmere dokumentasjon. For utvalgte varelinjer i prisskjemaet er det i tillegg obligatorisk å levere produkter med miljømerking type 1. I feltene merket rødt i prisskjemaet skal det obligatorisk oppgis miljømerking type I. I øvrige tomme felt kan det oppgis miljømerking type I. Antallet utover de obligatoriske feltene vil bli vurdert under tildelingskriteriet Miljø. Beskriv hvordan miljømessige vurderinger i utførelsen av oppdragene ivaretas, blant annet med tanke på bruk av miljøstyringssystem og konkrete miljøtiltak i gjennomføringen. Fritekst».

(4) Om evaluering av tildelingskriteriene som ikke gjaldt «Pris» fremgikk følgende: Evalueringen av kriteriene der poeng ikke allerede er angitt i konkurransegrunnlaget baseres på en helhetsvurdering hvor de momenter som er spesifisert i konkurransegrunnlaget legges til grunn. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet.

(5) Innklagede mottok flere spørsmål med hensyn til forståelsen av tildelingskriteriet «Miljø – generelt». Det ble blant annet stilt følgende spørsmål: Vi viser til punkt 2.2.4 «Miljø» i konkurransegrunnlaget, hvor det fremgår at oppdragsgiver vil evaluere både andel miljømerkede produkter og tilbyderens beskrivelse av hvordan miljømessige vurderinger i utførelsen av oppdragene ivaretas. Vi ber om en presisering av om disse to elementene vil vektes likt i evalueringen, eller om det foreligger en undervekting mellom dem. Dersom sistnevnte er tilfelle, bes det om at oppdragsgiver oppgir fordelingen.

(6) Innklagede svarte følgende: Vektingen av tildelingskriteriene er oppgitt i konkurransegrunnlaget. Det er ikke underkriterier i denne konkurransen. Spørsmålene under hvert tildelingskriteriene er vurderingsmomenter.

(7) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede fire tilbud, herunder fra Maske AS (heretter klager) og Lyreco Norge AS.

(8) Den 2. september 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Lyreco Norge AS (heretter valgte leverandør).

(9) Av resultatrapporten fremgikk innklagedes evaluering av de innkomne tilbud. Klagers tilbud ble rangert som nummer fire. Med hensyn til evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø - generelt» fremgikk det at klagers tilbud ble vurdert som best og ble tildelt 100 poeng. Tilbudene til valgte leverandør og leverandør rangert som nummer 2 fikk 90 poeng på dette punkt, mens leverandør rangert som nummer 3 fikk 95 poeng.

(10) Den 5. september 2025 stilte klager spørsmål til innklagede om evalueringen:

«[…] Kan oppdragsgiver redegjøre for hvordan lisensnumrene er blitt kontrollert og hvordan evalueringen er gjennomført i de tilfeller hvor lisensnummer ikke er oppgitt? […] Vi ber om en redegjørelse for hvordan oppdragsgiver har evaluert miljømerkene, herunder hvilke kontrollrutiner som er benyttet for å sikre korrekt vurdering. Videre ber vi om innsyn i hvor mange produkter med miljømerking hver tilbyder er kreditert for utover de obligatoriske kravene, slik at vi kan forstå grunnlaget for poenggivningen».

(11) Den 9. september 2025 svarte innklagede følgende: «Lisensnummer: Det er gjort oppslag på aktuelle lisensnummer for å sjekke at disse er korrekte. Videre er det gjort oppslag i nettbutikken til de leverandørene som ikke hadde oppgitt lisensnummer for å sjekke at tilbudte produkter er sertifisert. I resultatrapporten er det redegjort for trekket som er gitt til tilbydere som ikke hadde oppgitt lisensnummer i prisskjemaet. Antall miljøprodukter utover obligatorisk produkter: I konkurransen var det flere produkter som det var obligatorisk å levere type I sertifisert produkt. Det ble sjekket at alle leverte iht dette. I tillegg ble det evaluert på antall utover de obligatoriske. Det redegjort for dette i resultatrapporten. 2 tilbydere hadde levert 22 og 23 miljømerkede produkter type 1, mens to hadde levert 12 og 14. Det er gitt 5 poeng trekk for de to som hadde lavest andel».

(12) Den 18. september 2025 ble tildelingsbeslutningen påklaget. Klagen ble svart ut av innklagede i brev av 22. september 2025. Klagen ble ikke tatt til følge.

(13) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 10. oktober 2025. Klagebehandling startet 16. oktober 2025, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.

(14) Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 24. september 2025.

(15) Nemndsmøte i saken ble avholdt 23. mars 2026. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(16) Innklagede har benyttet en ulovlig evalueringsmetode. Evalueringsmetoden tar utgangspunkt i en irrelevant størrelse som gjorde det umulig å oppnå poengforskjeller som samsvarte med de relevante forskjellene mellom tilbudene. Evalueringsmetoden må få frem og gi uttelling for reelle, relevante forskjeller mellom tilbudene, eksempelvis hvor mange miljømerkede produkter som tilbys.

(17) Prisskjema bestod av 200 varelinjer. Blant disse var det et obligatorisk minstekrav om miljømerking for 104 varelinjer. Dermed var det 96 varelinjer hvor det var teoretisk mulig å tilby miljømerker. Klager var den leverandøren som tilbudte flest miljømerkede produkter utover de obligatoriske, ved at 23 av 96 produkter var miljømerkede. Etterfølgende undersøkelser har bekreftet at det vanskelig lar seg gjøre å tilby produkter med miljømerker utover dette. Innklagede ga leverandører som tilbudte langt færre

miljømerkede produkter, nesten like høy score som klager, og poengforskjellen mellom beste og svakeste tilbud var bare 5 poeng av 100.

(18) Konkurransegrunnlaget ga klager en berettiget forventning om at en leverandør som eksempelvis tilbød miljømerker på halvparten av de 23 produktene, ville oppnå halv score på denne delen av tildelingskriteriet. Innklagede har imidlertid opplyst å ha tatt utgangspunkt i totalverdien av de miljømerkede produktene, holdt opp mot kontraktens totalverdi. Det relevante omfanget å ta utgangspunkt i, er de produktene hvor det rent faktisk var mulig å tilby miljømerkede produkter, nærmere bestemt cirka 350 000 kroner.

(19) To av leverandørene unnlot å oppgi lisensnummer i prisskjemaet, men har likevel fått uttelling for antallet produkter med miljømerker basert på innklagedes egne

ved å ikke se bort fra de produktene hvor lisensnummer ikke var angitt. Konkurransegrunnlaget etterspurte uttrykkelig at lisensnummer måtte oppgis i prisskjemaet. Det var bedt om lenke til leverandørens nettbutikk, men dette var i forbindelse med et annet tildelingskriterium, nærmere bestemt «Produktkvalitet». Lenkene var dessuten til leverandørens nettbutikk og ikke til de konkrete produktene.

undersøkt. Klagers undersøkelser tilsier at denne informasjonen ikke ligger offentlig tilgjengelig. Videre stiller klager spørsmål ved om det, av hensyn til etterprøvbarhet, i det

oppfyllelse av et tildelingskriterium.

(20) Leverandørene som ikke oppga lisensnummer på produktene med obligatorisk miljømerking har ikke dokumentert at kravet er oppfylt. Dette utgjør et vesentlig avvik. Tilbudene fra de aktuelle leverandørene skulle dermed vært avvist.

(21) Evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø – generelt» har medført at tildelingskriteriet i realiteten har fått en lavere vekt enn 30 prosent. Det foreligger dermed et brudd på plikten til å vektlegge klima og miljø med 30 prosent jf. forskriften § 7-9 andre ledd. Innklagede har i det vesentlige anført:

(22) Innklagede har ikke benyttet en ulovlig evalueringsmetode. Det fremgår klart av konkurransegrunnlaget at det ville bli foretatt en skjønnsmessig evaluering av tildelingskriteriet som knyttet seg til miljø. Miljøbeskrivelser og andelen miljømerkede produkter var momenter i denne vurderingen, som igjen var underlagt et innkjøpsfaglig skjønn. Momentet miljøbeskrivelser er omfattende og kan romme flere forhold.

(23) Alle de 200 produktene som var oppgitt i prisskjema skulle anskaffes innenfor rammeavtalen. På bakgrunn av en tanke om behov og volum var det kun en andel av disse, 104 produkter, som måtte være miljømerkede. De øvrige 96 produktene måtte altså ikke være miljømerkede, men miljømerking ville gi uttelling. Fire leverandører leverte miljømerkede produkter utover minstekravet, der klager leverte ett produkt mer enn en av tilbyderne. At merverdien av noen flere miljømerkede produkter ansees mindre, ligger innenfor det innkjøpsfaglige skjønn. Videre bemerker innklagede at flere av de varelinjene hvor det ble tilbudt miljømerkede produkter utover de obligatoriske kravene, gjelder produkter som oppdragsgiver anskaffer i begrenset volum. Dette fremgikk av statistikk som leverandørene hadde tilgang til. Forskjellene mellom leverandørene på disse punktene representerte derfor en liten praktisk eller økonomisk merverdi.

(24) Evalueringsmetoden la opp til at det beste tilbudet ville bli tildelt 100 poeng mens øvrige tilbud ville bli gitt et skjønnsmessig trekk. Evalueringsmetoden er beskrevet i konkurransegrunnlaget og alle leverandørene hadde lik informasjon.

(25) Oppdragsgiver må ikke vektlegge enhver forskjell mellom tilbudene dersom forskjellene ikke representerer en merverdi for oppdragsgiver. At valgte leverandør fikk et trekk på 5 poeng indikerer at merverdien i denne sammenhengen ikke var satt særlig høyt i den skjønnsmessige vurderingen. Innklagede mener evalueringen er i tråd med prinsippet om at det kun er reelle forskjeller med faktisk merverdi for oppdragsgiver som skal premieres.

(26) Innklagede har ikke brutt kravet til likebehandling eller forutberegnelighet ved å ha innhentet lisensnummer på produktene til to av leverandørene. At leverandørene hadde sendt inn selve lenken på grunn av instruksjonen i tildelingskriteriet «Produktkvalitet» kan ikke være avgjørende. Tilbudet må sees under en helhet. Det var også en uklarhet i selve prisskjemaet på dette punkt, hvilket innklagede tar selvkritikk på. Det var ikke en egen boks i prisskjema som foranlediget leverandørene å oppgi lisensnummer ved lesing av prisskjemaet isolert. I alle tilfeller hadde innklagede i konkurransegrunnlaget tatt forbehold om å be om nærmere dokumentasjon. Dette var imidlertid ikke nødvendig da informasjonen langt på vei var inntatt i svarboksen ved siden av miljømerking. Leverandører som manglet lisensnummer, har også blitt trukket skjønnsmessig for dette, grunnet innklagedes merarbeid med å trykke på lenken.

(27) Uansett må det ligge innenfor avklaringsadgangen å innhente selve lisensnumrene via lenken i skjemaet så lenge leverandøren hadde opplyst at produktet var miljømerket. Dette er noe annet enn å operere med vedlegg, som ikke ble akseptert i henhold til konkurransegrunnlaget. Lisensnummerets funksjon var å verifisere miljømerkingen. Når det allerede var oppgitt at produktet var miljømerket vil ikke en verifikasjon av lisensnummeret føre til at tilbudet ble forbedret. Det var presisert i konkurransegrunnlaget at leverandørene skulle svare i svarboksene som var opprettet.

(28) Manglende oppføring av lisensnummer i prisskjemaet utgjør ikke et vesentlig avvik og gir ikke grunnlag for avvisning.

(29) Innklagede har ikke brutt anskaffelsesforskriften § 7-9. Klagenemndas vurdering:

(30) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av mykpapir, renholdsprodukter og engangsprodukter som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens er estimert til en maksimalverdi på kroner 90 000 000 ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(31) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede benyttet en ulovlig evalueringsmetode.

(32) Ved valg av evalueringsmetode har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Temaet for den rettslige overprøvingen er ikke om evalueringsmetoden er optimal, men om den er lovlig, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2024/0854. Sentralt for om evalueringsmetoden er lovlig, er om den er

egnet til å gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene, se lagmannsrettens avgjørelse i LB-2017-100799. Oppdragsgiver er i utgangspunktet ikke forpliktet til å informere om evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget, se EU-domstolens avgjørelse i sak C-6/15 (Dimarso) avsnitt 27. Dersom evalueringsmetoden er gjort kjent i konkurransegrunnlaget, må leverandørene kunne innrette seg i tillit til den beskrevne fremgangsmåten. Dette er tilfelle i saken her, og terskelen for å sette til side evalueringsmetoden som uegnet, er derfor høy.

(33) Tildelingskriteriet «Miljø – generelt» var vektet med 20 prosent. Evalueringsmetoden fremgikk av konkurransegrunnlaget, og skulle baseres på en «helhetsvurdering» på bakgrunn av «de momenter som er spesifisert i konkurransegrunnlaget». Videre fremgikk at det skulle gis poeng på en «skala fra 0 til 100» og at «Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet».

(34) Av selve tildelingskriteriet fremgikk at leverandørene skulle «besvare spørsmål i de svarboksene som oppdragsgiver har opprettet». I svarboksen under det aktuelle tildelingskriteriet fremgikk det at leverandørene skulle «Beskriv[e] hvordan miljømessige vurderinger i utførelsen av oppdragene ivaretas, blant annet med tanke på bruk av miljøstyringssystem og konkrete miljøtiltak i gjennomføringen». Det fremgikk også at «Kunden vil under dette tildelingskriteriet også vurdere andelen miljømerkede produkter». Miljømerking skulle skrives inn i prisskjema og det var presisert at «For utvalgte varelinjer i prisskjemaet er det i tillegg obligatorisk å levere produkter med miljømerking type 1. I feltene merket rødt i prisskjemaet skal det obligatorisk oppgis miljømerking type I. I øvrige tomme felt kan det oppgis miljømerking type I. Antallet utover de obligatoriske feltene vil bli vurdert under tildelingskriteriet Miljø».

(35) Ordlyden legger opp til en helhetlig vurdering av miljøkriteriet, hvor beskrivelse av miljømessige vurderinger, samt andelen miljømerkede produkter ville inngå i en samlet vurdering. Dette innebærer at poengskalaen fra 0-100 poeng skulle reflektere både leverandørenes besvarelse og andelen miljømerkede produkter. Det kan ikke utledes noen innbyrdes vektfordeling mellom nevnte momenter og dermed heller ikke hvordan de ulike momentene ville legge føringer for hvor mange poeng leverandørene ville få. Innklagede har også gjennom svar på spørsmål underveis redegjort for at tildelingskriteriet ikke hadde underkriterier, og at spørsmålene under hvert tildelingskriteriene var vurderingsmomenter. Det skjønnsmessige trekket leverandørene skulle få, skulle dermed skje både på bakgrunn av leverandørenes besvarelse og andelen miljømerkede produkter.

(36) Klagenemnda finner det klart at evalueringsmetoden legger opp til en helhetsvurdering. Innklagede har forklart at flere av produktene som det kunne leveres miljømerking på utover minstekravet, var produkter som innklagede skulle anskaffe i begrenset volum. Av denne grunn var det ikke hensiktsmessig å bruke en ren matematisk justering basert på antall tilbudte miljømerkede produkter. Evalueringsmetoden er saklig begrunnet og tilstrekkelig klart beskrevet i konkurransegrunnlaget. En evalueringsmetode hvor både miljøbeskrivelse og andel miljømerkede produkter inngår i en helhetsvurdering, er etter nemndas syn egnet til å identifisere og gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene. Klagers anførsel fører ikke frem.

(37) Klagenemnda tar så stilling til om evalueringsmetoden har endret vekten av tildelingskriteriet.

(38) Det følger av det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet at tildelingskriterienes vekt skal respekteres i tilbudsevalueringen. I C-6/15 (Dimarso) hadde ikke oppdragsgiver opplyst om den valgte evalueringsmetoden på forhånd. EU-domstolen uttalte da at valg av evalueringsmetode ikke kan «føre til en ændring af tildelingskritererne eller en ændring af den relative vægtning heraf» jf. avsnitt 32. Dette vurderingstemaet forutsetter at man vurderer poengsettingsmetoden oppdragsgiver har benyttet, opp mot hva tilbyderne måtte forvente, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2024/721.

(39) Hva en forstandig leverandør forventer, vil basere seg på hvordan en rimelig opplyst og forstandig leverandør leser konkurransegrunnlaget, se HR-2019-830-A avsnitt 36 flg.

(40) Klager har anført at leverandørene hadde en berettiget forventning om at andelen miljømerkede produkter ville bli evaluert på bakgrunn av hva som var mulig å oppnå av antall miljømerkede produkter. En konsekvens av dette er at en leverandør som tilbød miljømerking på halvparten av produktene ville oppnå halv score. Klagenemnda er ikke enig i dette. Som redegjort for i avsnitt 35 fremgikk det av konkurransegrunnlaget at poengskalaen skulle reflektere både leverandørenes besvarelse og andelen miljømerkede produkter. Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at artiklene i prisskjemaet var antatt å dekke innklagedes vesentlige behov og skulle dermed representere størstedelen av omsetningen på avtalen. I prisskjemaet var volumet som skulle anskaffes av de ulike produktene svært varierende. Det hadde dermed formodningen mot seg at miljømerking av ulike produkter ville vektes likt i evalueringen. Det kan ikke utledes noen innbyrdes vektfordeling og dermed heller ikke hvordan de ulike momentene ville legge føringer for hvor mange poeng leverandørene ville få. Det skjønnsmessige trekket skulle dermed skje både på bakgrunn av en helhetsvurdering av leverandørenes besvarelse og andelen miljømerkede produkter, ikke en matematisk sammenligning av antall miljømerkede produkter. Nemnda mener etter dette at klager ikke kunne ha en berettiget forventning om at andelen miljømerkede produkter fikk større utslag i evalueringen. Tildelingskriteriets vekt er dermed ikke endret.

(41) Klagers anførsel om brudd på forskriften § 7-9 er fremsatt under forutsetning av at tildelingskriteriets vekt er endret. Klagenemnda har kommet til at tildelingskriteriets vekt ikke er endret. Klagers anførsel om brudd på forskriften § 7-9 fører dermed ikke frem.

(42) Klagenemnda tar videre stilling til om innklagedes innhenting av de miljømerkede produktene sitt lisensnummer var ulovlig.

(43) Det er ikke omtvistet at «lisensnummer» skulle oppgis «i kolonnen «Miljømerking». To av leverandørene hadde imidlertid ikke skrevet produktenes lisensnummer inn i prisskjema. Utgangspunktet er at det er leverandørene som har risikoen for utformingen av tilbudene, jf. forskriften § 23-3. Innklagede har forklart at de med hensyn til disse tilbudene innhentet lisensnumrene ved å trykke på en lenke til produktet. Lenkene var angitt i tilbudet, likevel slik at disse var angitt i forbindelse med dokumentasjon av tildelingskriteriet «Produktkvalitet». Det har dermed ikke skjedd en formell avklaring, slik at § 23-5 ikke kommer til anvendelse.

(44) Det følger av HR-2019-1801-A avsnitt 93 at et tilbud skal ses som et hele. Dette innebærer at oppdragsgiver kan ta i betraktning alle opplysningene i tilbudet, ikke bare opplysninger som er gitt som dokumentasjon for et tildelingskriterium. Forutsetningen er at leverandørene likebehandles.

(45) Av tildelingskriteriet miljø fremgikk at «Evalueringen bygger BARE på det som fremkommer i svarboksene og det skal ikke vises til vedlegg». Klagenemnda forstår denne presiseringen slik at den gjelder beskrivelsene av leverandørenes miljømessige vurderinger som skulle inntas i svarboksen. Dette underbygges av at leverandørene, med hensyn til miljømerkede produkter, ble bedt om å fylle ut prisskjema og dermed et vedlegg. Formuleringen kan dermed ikke tas til inntekt for at innklagede var avskåret fra å innhente dokumentasjon fra andre steder i tilbudet.

(46) At lisensnummeret skulle oppgis må forstås som et krav om dokumentasjon for miljømerkingen av det aktuelle produktet. Når innklagede kunne innhente disse opplysningene et annet sted i tilbudet, muliggjorde dette en effektiv kontroll med opplysningene på tilsvarende måte som tilbudene med opplysninger om lisensnummer.

sikrer forutberegnelighet og etterprøvbarhet bemerker klagenemnda at dokumentasjonskrav har til hensikt at oppdragsgiver skal kunne kontrollere riktigheten av opplysningene i tilbudet. Klagenemnda har ingen innvendinger mot at innklagede har

med opplysningene i tilbudene. Klager har ikke anført at evalueringen for øvrig er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4.

(47) Ettersom klagenemnda har kommet til at innhentingen av lisensnummer var lovlig, inneholdt tilbudene som ikke hadde oppgitt lisensnummer på produktene hvor miljømerking var obligatorisk heller ikke avvik fra konkurransedokumentene. Klagers anførsel om avvisning på grunn av vesentlige avvik fører ikke frem. Konklusjon: Asker kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Hanne S. Torkelsen