EPD, merkeordninger og produktdokumentasjon som grunnlag for miljøscore

EPD, miljømerker og produktdokumentasjon kan gi et godt grunnlag for miljøscore, men bare hvis dokumentasjonen passer til det som evalueres, er sammenlignbar og håndteres i tråd med kravene til likebehandling og etterprøvbarhet.

Kort svar

EPD, miljømerker og produktdokumentasjon kan brukes som grunnlag for miljøscore når de dokumenterer miljøegenskapene ved den konkrete leveransen.

Oppdragsgiver må angi:

• hva som premieres,
• hvilken dokumentasjon som kreves,
• hvordan dokumentasjonen skal brukes,
• om likeverdig dokumentasjon godtas,
• og hvordan avvikende dokumentasjon håndteres.

Det viktigste er at dokumentasjonen gjør det mulig å evaluere tilbudene på en objektiv, sammenlignbar og etterprøvbar måte.

Når er EPD og produktdokumentasjon nyttig?

EPD og produktdokumentasjon er særlig nyttig når oppdragsgiver skal evaluere produktets eller materialets miljøprestasjon.

Eksempler:

• GWP total,
• CO₂-utslipp ved produksjon,
• levetid,
• materialinnhold,
• miljømerkede produkter,
• FSC/PEFC,
• gjenvunnet innhold,
• kjemikalieegenskaper,
• energiforbruk.

Slike kriterier har ofte god tilknytning til leveransen fordi de gjelder det som faktisk skal leveres.

Rettslig utgangspunkt

EVN/Wienstrom krever at miljøkriterier må kunne kontrolleres effektivt. Dokumentasjonen må derfor være egnet til å vise den miljøprestasjonen som skal evalueres.

Max Havelaar er relevant for merkeordninger. Oppdragsgiver kan vise til merkeordninger og underliggende krav, men må håndtere likeverdig dokumentasjon der regelverket krever det.

FOA § 18-1 krever at tildelingskriterier har tilknytning til leveransen og at dokumentasjon angis for tildelingskriteriene.

EPD og GWP

EPD kan være en god dokumentasjonsform når oppdragsgiver vil evaluere miljøpåvirkningen fra produkter eller materialer.

Konkurransegrunnlaget krevde prosjektspesifikk EPD etter ISO 14025 og en bestemt PCR. KOFA la til grunn at kriteriet var klart fordi det fremgikk:

• hva som skulle evalueres,
• hvilken dokumentasjon som skulle leveres,
• hvilken evalueringsmetode som skulle brukes.

Saken viser at EPD-krav bør utformes presist.

Sammenlignbarhet

Sammenlignbarhet er nøkkelspørsmålet ved EPD og miljødata.

Dersom tilbudene bygger på ulike standarder, ulike PCR-er eller ulike beregningsmetoder, kan verdiene bli vanskelige å sammenligne.

Hvis sammenlignbarhet mangler, kan evalueringen bli uforsvarlig.

Oppdragsgiver bør derfor angi:

• hvilken EPD-type som kreves,
• hvilken standard som gjelder,
• hvilken PCR som skal brukes,
• hvilken verdi som evalueres,
• hvordan poeng beregnes,
• hva som skjer ved avvik.

Produktdatablad

Produktdatablad kan også være tilstrekkelig dokumentasjon.

Dokumentasjonskravet var produktdokumentasjon. KOFA la til grunn at produktdatablad eller lignende dokumentasjon kunne være tilstrekkelig, og at oppdragsgiver som utgangspunkt kan stole på opplysninger leverandøren gir i tilbudet.

Dette betyr ikke at produktdatablad alltid er nok. Det kommer an på:

• hva som evalueres,
• hvor sentral opplysningen er,
• om opplysningen binder leverandøren,
• om den er sammenlignbar,
• om oppdragsgiver kan kontrollere den på en forsvarlig måte.

Miljømerker og sertifiseringer

Miljømerker kan brukes som dokumentasjon på produktets miljøegenskaper.

Max Havelaar viser at oppdragsgiver må være forsiktig med å gjøre et bestemt merke til eneste mulige bevis. Det bør normalt åpnes for likeverdig dokumentasjon der regelverket krever det.

Saken gjaldt PEFC- og FSC-merkede produkter. KOFA la til grunn at kriteriet var produktbasert, ikke leverandørbasert.

Den praktiske regelen er:

Hvis miljøkriteriet gjelder produktet, bør dokumentasjonen også knyttes til produktet.

Produktmerking vs miljøledelse

Oppdragsgiver må skille mellom produktmerking og leverandørens miljøledelse.

Produktmerking gjelder det som leveres.

Miljøledelse gjelder leverandørens systemer og rutiner.

Hvis oppdragsgiver vil premiere produktets miljøegenskaper, bør kriteriet og dokumentasjonen knyttes til produktet. Hvis oppdragsgiver vil sikre at leverandøren har et miljøledelsessystem, bør dette normalt vurderes som kvalifikasjonskrav.

Likeverdig dokumentasjon

Krav om merke eller sertifisering bør normalt utformes slik at likeverdig dokumentasjon kan godtas der regelverket krever det.

Eksempel:

Produkter med FSC- eller PEFC-sertifisering, eller annen likeverdig dokumentasjon for bærekraftig skogbruk, vil bli vurdert positivt.

Dette er tryggere enn å kreve ett bestemt merke som eneste bevis, med mindre regelverket og anskaffelsen gir grunnlag for det.

Avvikende dokumentasjon

Hvis leverandøren leverer annen dokumentasjon enn konkurransegrunnlaget krever, må oppdragsgiver vurdere om dokumentasjonen likevel gir forsvarlig grunnlag for evaluering.

Spørsmålene er:

• Dokumenterer den samme miljøprestasjon?
• Er den sammenlignbar med øvrige tilbud?
• Er avviket uvesentlig for evalueringen?
• Kan det håndteres med poengtrekk?
• Eller gjør avviket evalueringen uforsvarlig?

Men hvis standardene ikke er sammenlignbare, er situasjonen mer alvorlig.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.