Miljø som tildelingskriterium: verifiserbarhet og dokumentasjon

Et miljøtildelingskriterium må være formulert og dokumentert slik at oppdragsgiver kan kontrollere opplysningene som ligger til grunn for miljøscoren. Denne siden forklarer kravene til verifiserbarhet, dokumentasjon og etterprøvbar evaluering.

Redaksjonell merknad: Denne siden gjelder reglene slik de gjelder før 1. juli 2026. Dagens anskaffelsesforskrift § 7-9 er opphevet fra 1. juli 2026 ved forskrift 14. april 2026 nr. 617. Siden handler likevel primært om de mer generelle kravene til dokumentasjon og etterprøvbarhet ved miljø som tildelingskriterium. Disse kravene vil fortsatt være relevante også etter regelendringen.

Kort svar

Når miljø brukes som tildelingskriterium, må oppdragsgiver angi hvilken dokumentasjon leverandørene skal levere, og dokumentasjonen må gjøre det mulig å kontrollere opplysningene som ligger til grunn for miljøscoren.

Kjernen er enkel:

Oppdragsgiver kan ikke premiere miljøpåstander som ikke kan kontrolleres på en objektiv, etterrettelig og forholdsmessig måte.

Dette følger både av FOA § 18-1 niende ledd, som krever dokumentasjon for hvert tildelingskriterium, og av anskaffelsesrettens grunnprinsipper om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

EVN/Wienstrom og Fosen-Linjen viser at et miljøkriterium kan være ulovlig dersom det ikke er ledsaget av dokumentasjonskrav som gjør effektiv kontroll mulig. Samtidig viser Fosen I og nyere KOFA-praksis at kontrollkravet er forholdsmessig. Oppdragsgiver trenger ikke alltid tredjepartsverifisering eller full sikkerhet. Leverandørens egne tilbudsopplysninger kan i mange tilfeller være tilstrekkelige dersom de er etterspurt, relevante og bindende.

Når oppstår spørsmålet?

Spørsmålet oppstår når oppdragsgiver bruker klima eller miljø som konkurranseparameter.

Typiske eksempler er tildelingskriterier om:

Jo mer miljøscoren bygger på tekniske, fremtidige eller vanskelig kontrollerbare opplysninger, desto viktigere er det å angi presise dokumentasjonskrav.

Rettslig utgangspunkt

FOA § 18-1 niende ledd krever at oppdragsgiver angir krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium.

Dette er særlig viktig for miljøkriterier. Miljøpåstander kan være vanskelige å kontrollere dersom konkurransegrunnlaget ikke sier hva som skal dokumenteres, hvordan det skal dokumenteres, og hvordan opplysningene skal brukes i evalueringen.

Dokumentasjonskravet har tre hovedfunksjoner:

• Det gjør konkurransen forutberegnelig for leverandørene.
• Det gir oppdragsgiver grunnlag for å evaluere tilbudene objektivt.
• Det gjør evalueringen etterprøvbar for leverandører, KOFA og domstoler.

Et miljøkriterium kan derfor være saklig og relevant, men likevel ulovlig dersom dokumentasjonskravet er for svakt.

EVN/Wienstrom: effektiv kontroll

Saken gjaldt et miljøkriterium knyttet til elektrisitet fra fornybare energikilder. Domstolen la til grunn at tildelingskriterier må anvendes objektivt og ensartet, og at gjennomsiktighet er nødvendig for å kontrollere at likebehandlingsprinsippet overholdes.

Det sentrale poenget er at en objektiv og gjennomsiktig vurdering forutsetter at oppdragsgiver, på grunnlag av opplysningene og dokumentasjonen i tilbudene, effektivt kan kontrollere om tilbudene oppfyller tildelingskriteriene.

Et miljøkriterium som ikke er ledsaget av krav som gjør effektiv kontroll mulig, er derfor i strid med anskaffelsesrettens prinsipper.

Praktisk betyr dette:

• Oppdragsgiver må vite hva som skal kontrolleres.
• Leverandørene må vite hva de skal dokumentere.
• Dokumentasjonen må knytte seg til den konkrete leveransen.
• Oppdragsgiver må kunne sammenligne tilbudene på et forsvarlig grunnlag.

Fosen I: kontrollkravet er forholdsmessig

Oppdragsgiver må kunne kontrollere om opplysningene er plausible, om leverandøren kan levere det som er tilbudt, og om tilbudet svarer til kriteriet. Men kontrollkravet er forholdsmessig. Det kan ikke strekkes så langt at oppdragsgiver må fastslå alle forhold med en sikkerhet som grenser mot visshet.

Dette er praktisk viktig.

Wienstrom betyr ikke at oppdragsgiver alltid må kreve tredjepartsdokumentasjon, full prosjektering eller endelig teknisk bevis for alle miljøopplysninger. Men oppdragsgiver må ha nok dokumentasjon til å foreta en objektiv og etterprøvbar evaluering.

En god praktisk formulering er:

Dokumentasjonen må være sterk nok til at oppdragsgiver kan kontrollere at miljøopplysningene er plausible og relevante, men den trenger ikke alltid gi full sikkerhet.

Kontraktsoppfølging er ikke nok

Kontraktsoppfølging er viktig, men den kan normalt ikke erstatte dokumentasjon som trengs for å evaluere tilbudene.

Hvis oppdragsgiver skal velge det beste tilbudet på grunnlag av et miljøkriterium, må oppdragsgiver ha et forsvarlig grunnlag for å vurdere tilbudene på tildelingstidspunktet.

En kontraktssanksjon kan gi leverandøren insentiv til å oppfylle det som er tilbudt. Men den løser ikke nødvendigvis problemet med at oppdragsgiver mangler grunnlag for å vite hvilket tilbud som er best.

Sanksjonen kunne gi bedre grunnlag for å stole på opplysningene, men kunne ikke tre i stedet for effektiv kontroll ved evalueringen.

Hvor strengt må dokumentasjonskravet være?

Dokumentasjonskravet må tilpasses det som skal evalueres.

Det må være strengt nok til at oppdragsgiver kan kontrollere opplysningene, men ikke strengere enn nødvendig.

Eksempler:

• Hvis miljøscore bygger på CO₂-utslipp ved produksjon, bør dokumentasjonen vise utslippene på en sammenlignbar måte.
• Hvis score bygger på levetid, bør dokumentasjonen gi grunnlag for å vurdere levetiden for det tilbudte produktet.
• Hvis score bygger på EPD/GWP, må det fremgå hvilken EPD-type, standard, beregningsmetode og verdi som skal brukes.
• Hvis score bygger på fremtidige miljøtiltak, må tilbudet inneholde en bindende og kontrollerbar forpliktelse.

Dersom dokumentasjonskravet blir uforholdsmessig tungt, bør oppdragsgiver vurdere om miljøhensynet heller bør ivaretas gjennom:

• et annet tildelingskriterium,
• et minstekrav,
• et kontraktsvilkår,
• eller en enklere dokumentasjonsmodell.

Produktdatablad, EPD og egenerklæringer

Nyere KOFA-praksis viser at effektiv kontroll ikke alltid krever tredjepartsverifisering.

Når er tredjepartsdokumentasjon nødvendig?

Tredjepartsdokumentasjon er ikke alltid nødvendig.

Det kan likevel være nødvendig eller hensiktsmessig når:

• miljøscoren bygger på tekniske beregninger som leverandøren ikke kan dokumentere selv på en etterprøvbar måte,
• opplysningene har stor betydning for rangeringen,
• det er risiko for usammenlignbare beregningsmetoder,
• markedet bruker etablerte standarder som EPD, miljømerker eller sertifikater,
• eller oppdragsgiver ellers ikke kan kontrollere opplysningene effektivt.

Oppdragsgiver bør ikke stille krav om tredjepartsdokumentasjon automatisk. Kravet må vurderes mot forholdsmessighet, konkurranse og hva som faktisk trengs for å evaluere miljøprestasjonen.

Manglende eller avvikende dokumentasjon

Manglende eller avvikende dokumentasjon for et tildelingskriterium fører ikke nødvendigvis til avvisning.

Utgangspunktet i nyere KOFA-praksis er at manglende oppfyllelse av dokumentasjonskrav til tildelingskriterier ofte kan håndteres med svakere uttelling eller 0 poeng. Dette gjelder særlig der dokumentasjonen gjelder graden av oppfyllelse av et kriterium, ikke et absolutt krav.

Men dette har grenser.

Det sentrale spørsmålet er om oppdragsgiver kan evaluere og sammenligne tilbudene forsvarlig på grunnlag av den dokumentasjonen som faktisk er levert.

Hvis dokumentasjonen avviker fra kravet, må oppdragsgiver spørre:

• Viser dokumentasjonen den miljøprestasjonen som skal evalueres?
• Er verdiene sammenlignbare med de øvrige tilbudene?
• Er avviket bare en svakhet ved dokumentasjonen, eller gjør det evalueringen uforsvarlig?
• Gir konkurransegrunnlaget grunnlag for 0 poeng, poengtrekk eller annen håndtering?
• Er det adgang til avklaring eller ettersending?

Leverandøren bærer normalt risikoen for at dokumentasjonen i tilbudet er riktig og i tråd med konkurransegrunnlaget.

Trekk, 0 poeng eller avvisning?

Ved dokumentasjonsmangler knyttet til tildelingskriterier vil konsekvensen ofte være svakere uttelling eller 0 poeng.

Avvisning er mer aktuelt dersom dokumentasjonen gjelder et absolutt krav, et kvalifikasjonskrav eller et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene.

For miljøkriterier er den praktiske hovedregelen:

• Manglende dokumentasjon for uttelling: normalt poengtrekk eller 0 poeng.
• Avvikende dokumentasjon som fortsatt gir sammenlignbar informasjon: kan eventuelt evalueres med usikkerhet/trekk.
• Dokumentasjon som ikke gjør sammenligning mulig: kan gjøre evaluering uforsvarlig.
• Manglende dokumentasjon for et minstekrav: kan gi avvisningsspørsmål.

Dette må alltid vurderes opp mot konkurransegrunnlaget og de konkrete reglene om avklaring, ettersending og avvisning.

Tilbudet skal ses som et hele

Oppdragsgiver kan ta hensyn til dokumentasjon andre steder i tilbudet, men bare innenfor rammene av likebehandling og forutberegnelighet.

Det er en viktig begrensning:

Oppdragsgiver bør være tilbakeholden med å bruke opplysninger som er gitt for ett formål, til å evaluere et annet forhold, hvis leverandørene ikke kunne forvente dette.

Høyesterett la i Fosen-Linjen vekt på at sakkyndige måtte bygge på slutninger fra opplysninger gitt med andre formål og på erfaringer om hva som var vanlig. Dette ga ikke tilstrekkelig grunnlag for objektiv og etterrettelig etterprøving.

Fremtidige miljøforpliktelser

Miljøkriterier kan gjelde tiltak som først skal realiseres i kontraktsperioden. Det er ikke i seg selv ulovlig.

Men da må tilbudet inneholde en bindende og kontrollerbar forpliktelse.

Eksempler:

• Leverandøren forplikter seg til å bruke en bestemt andel utslippsfrie kjøretøy.
• Leverandøren forplikter seg til en bestemt materialandel.
• Leverandøren forplikter seg til en bestemt utslippsverdi.
• Leverandøren forplikter seg til en dokumentert løsning eller metode.

Oppdragsgiver bør ikke gi uttelling for løse ambisjoner, generelle planer eller formuleringer som ikke binder leverandøren.

Hvis miljøprestasjonen først kan kontrolleres i kontraktsperioden, bør oppdragsgiver kombinere:

• dokumentasjon i tilbudet,
• bindende kontraktsforpliktelse,
• rapporteringskrav,
• kontrollmekanismer,
• og sanksjoner.

Kontraktsoppfølgingen er da et supplement, ikke en erstatning for nødvendig dokumentasjon ved evalueringen.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.