Miljøkrav i offentlige anskaffelser — klima, vekting og dokumentasjon

Offentlige anskaffelser utgjør en betydelig andel av norsk BNP, og lovgiver har gjort det klart at innkjøpsmakten skal brukes aktivt for å fremme klima- og miljømål. Anskaffelsesloven § 5 pålegger oppdragsgiver å innrette anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Dette er ikke en programerklæring — det er en rettslig plikt som preger hele anskaffelsesprosessen.

Det rettslige grunnlaget

Plikten til å ivareta miljøhensyn følger av flere bestemmelser. Anskaffelsesloven (LOA) § 5 fastslår den overordnede plikten. Anskaffelsesforskriften (FOA) § 7-9 konkretiserer hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas, herunder den såkalte 30-prosentregelen. I tillegg gir FOA §§ 15-1 og 15-2 regler om kravspesifikasjoner og bruk av merkeordninger.

Regelverket implementerer deler av direktiv 2014/24/EU, men de norske reglene om miljøvekting går lenger enn direktivet krever. Norsk rett stiller strengere krav til bruk av miljøhensyn i tildelingsevalueringen enn det som følger av EU-retten alene.

30-prosentregelen

FOA § 7-9 fastsetter at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minst 30 prosent i tildelingsevalueringen. Alternativt kan oppdragsgiver stille miljøkrav i kravspesifikasjonen eller som kvalifikasjonskrav, forutsatt at dette ivaretar miljøhensynet like godt eller bedre enn vekting i tildelingskriteriene.

Regelen gjelder for anskaffelser over 100 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Oppdragsgiver som velger en annen innretning enn 30 prosent miljøvekting, har en skjerpet begrunnelsesplikt — valget skal dokumenteres og forklares i anskaffelsesdokumentene.

KOFA har i flere saker vurdert om oppdragsgiver har oppfylt kravene i § 7-9. Praksis viser at det ikke er tilstrekkelig å nevne miljø som et vagt hensyn — kravene må være konkrete, etterprøvbare og egnet til å skille mellom tilbudene.

Miljømerking og dokumentasjonskrav

Oppdragsgiver kan kreve at varer eller tjenester oppfyller bestemte miljøegenskaper, og kan bruke miljømerkeordninger som dokumentasjon på at kravene er oppfylt, jf. FOA § 15-2. EU-domstolen har i sak C-368/10 (Max Havelaar) presisert at oppdragsgiver ikke kan kreve et spesifikt merke, men kan kreve at produktet oppfyller de underliggende kriteriene som merket bygger på.

Likeverdige merker og annen passende dokumentasjon må aksepteres. Dette betyr at en leverandør som kan dokumentere at produktet oppfyller de samme miljøkriteriene uten å ha det aktuelle merket, ikke kan avvises. KOFA har i flere saker understreket at oppdragsgiver må angi tydelig hvilke miljøegenskaper som kreves, og at det ikke er tilstrekkelig å vise til en merkeordning uten å spesifisere hvilke kriterier som er relevante.

Miljøkrav som kvalifikasjonskrav og kravspesifikasjoner

Miljøkrav kan stilles på ulike nivåer i anskaffelsesprosessen. Som kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver for eksempel kreve at leverandøren har et miljøledelsessystem. Som kravspesifikasjoner kan det stilles krav til produkters energiforbruk, utslippsnivåer eller materialsammensetning. I tildelingsevalueringen kan miljøegenskaper utover minstekravene premieres.

Valg av riktig nivå er avgjørende. Kvalifikasjonskrav er absolutte — leverandøren er enten kvalifisert eller ikke. Kravspesifikasjoner er obligatoriske minstekrav til ytelsen. Tildelingskriterier gir rom for differensiering mellom tilbud som alle oppfyller minstekravene. KOFA har i sin praksis påpekt at oppdragsgiver ikke kan gjøre et kvalifikasjonskrav til tildelingskriterium, og at sammenblanding av nivåene kan medføre brudd på regelverket.

Klimahensyn i tildelingsevalueringen

Når miljø vektes i tildelingsevalueringen, må kriteriene være tilknyttet leveransens gjenstand, jf. FOA § 18-1. Kriteriene skal være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Typiske miljørelaterte tildelingskriterier er livssykluskostnader, CO2-utslipp ved transport, energieffektivitet og andel resirkulerte materialer.

Oppdragsgiver har et betydelig skjønnsrom ved utformingen av evalueringsmodellen for miljøkriterier, men skjønnet er ikke fritt. Evalueringen må være etterprøvbar, og KOFA har overprøvd evalueringer der det ikke fremgår av dokumentasjonen hvordan miljøegenskapene faktisk er vurdert og vektet mot hverandre.

Ofte stilte spørsmål

Hva er 30-prosentregelen?

30-prosentregelen i FOA § 7-9 innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minst 30 prosent i tildelingsevalueringen. Alternativt kan oppdragsgiver stille miljøkrav i kravspesifikasjonen eller kvalifikasjonskravene, men dette krever en begrunnet vurdering av at miljøhensynet ivaretas like godt.

Kan man kreve spesifikke miljømerker?

Nei. Oppdragsgiver kan kreve at produkter oppfyller de underliggende kriteriene som et miljømerke bygger på, men kan ikke kreve selve merket. Likeverdige merker og annen passende dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt, må aksepteres. Dette følger av FOA § 15-2 og EU-domstolens praksis.

Hvordan dokumentere miljøkrav?

Oppdragsgiver skal dokumentere hvilke miljøhensyn som er vurdert, hvorfor de valgte kravene er relevante for anskaffelsens gjenstand, og hvordan kravene ivaretar LOA § 5. Dersom 30-prosentregelen fravikes, skal begrunnelsen fremgå av anskaffelsesdokumentene. Leverandører kan dokumentere oppfyllelse gjennom miljømerker, sertifiseringer, testrapporter eller egenerklæringer.