Reell og formell miljøvekting

Det er ikke alltid nok å se på den formelle prosentsatsen. Et miljøkriterium kan være oppgitt med 30 prosent vekt, men evalueringsmodellen avgjør hvilken faktisk betydning kriteriet får. Denne siden forklarer når evalueringsmodellen kan uthule, endre eller lovlig konkretisere miljøvektingen.

Redaksjonell merknad: Denne siden gjelder anskaffelsesforskriften § 7-9 slik bestemmelsen gjelder frem til 1. juli 2026. Bestemmelsen er opphevet fra 1. juli 2026 ved forskrift 14. april 2026 nr. 617. For hovedregelen, se temasiden om FOA § 7-9 og 30 prosent klima- og miljøvekting.

Kort svar

Formell miljøvekting er prosentsatsen som står i konkurransegrunnlaget. Reell eller faktisk miljøvekting er hvilken betydning klima- og miljøkriteriet faktisk får gjennom evalueringsmodellen og poengsettingen.

Et miljøkriterium kan være oppgitt med 30 prosent vekt, men likevel få liten betydning dersom evalueringsmodellen nesten ikke skiller mellom tilbudene. Motsatt kan en modell gi store poengutslag på miljø, uten at det nødvendigvis er ulovlig.

Det avgjørende er ikke om modellen er optimal. Oppdragsgiver har et innkjøpsfaglig skjønn ved valg av evalueringsmodell. Den rettslige kontrollen gjelder først og fremst om modellen er:

• saklig,
• forutberegnelig,
• egnet til å gjenspeile relevante forskjeller,
• i samsvar med konkurransegrunnlaget,
• og ikke endrer tildelingskriteriene eller den relative vektingen.

Miljøkriterier står ikke i en særstilling. De vurderes etter de alminnelige reglene om tildelingskriterier, evaluering og forutberegnelighet, men FOA § 7-9 gjør vektingsspørsmålet særlig praktisk viktig.

Hva er forskjellen mellom formell og faktisk miljøvekting?

Den formelle vekten er det som står i konkurransegrunnlaget.

Eksempel:

Pris: 50 % Klima og miljø: 30 % Kvalitet: 20 %

Dette viser den formelle vektingen.

Den faktiske vekten avhenger av hvordan tilbudene evalueres. Et miljøkriterium kan få større eller mindre praktisk betydning avhengig av blant annet:

• hvor store poengforskjeller modellen gir,
• hvordan poengskalaen brukes,
• om evalueringen er relativ eller absolutt,
• om miljø vurderes matematisk eller skjønnsmessig,
• hvilke dokumentasjonskrav som stilles,
• om tilbudene faktisk inneholder forpliktende miljøopplysninger,
• og om underkriterier eller momenter gis den betydningen leverandørene kunne forvente.

Spørsmålet er derfor ikke bare om miljø står med 30 prosent i konkurransegrunnlaget. Spørsmålet er også om evalueringsmodellen respekterer denne vekten.

30 prosent er et minimum, ikke et tak

FOA § 7-9 andre ledd fastsetter at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent der regelen gjelder.

Det betyr at 30 prosent er et gulv, ikke et tak.

Saken gjaldt en modell hvor tilbudsprisen ble dividert med en faktor basert på andel estimert elektrisk energiforbruk for maskiner på anlegget. Klager anførte at modellen innebar at miljø kunne få større betydning enn 30 prosent. KOFA la til grunn at § 7-9 er en minimumsstandard, og at bestemmelsen ikke hindrer oppdragsgiver i å gi miljøkriterier mer enn 30 prosent vekt.

Saken viser to praktiske poeng:

• 30 prosent-regelen er ikke et makstak.
• Dersom konkurransegrunnlaget beskriver en evalueringsmodell, må modellen tolkes og følges.

Evalueringsmodellen må følge konkurransegrunnlaget

Forutberegnelighetsprinsippet innebærer at oppdragsgiver må følge den evalueringsmetoden som er beskrevet i konkurransegrunnlaget.

Hvis konkurransegrunnlaget sier at en bestemt modell skal brukes, kan ikke oppdragsgiver senere bruke en annen metode fordi den virker mer hensiktsmessig etter at tilbudene er åpnet.

Dette gjelder også miljøkriterier.

KOFA vurderte hva konkurransegrunnlagets modell faktisk innebar, og kom til at hele intervallet fra 0 til 100 prosent elektrisk energiforbruk skulle evalueres etter modellen. Oppdragsgivers evaluering var derfor i tråd med konkurransegrunnlaget.

Den praktiske regelen er:

En evalueringsmodell som er beskrevet i konkurransegrunnlaget, binder oppdragsgiver. Modellen kan ikke endres eller tolkes innskrenkende etterpå dersom konkurransegrunnlaget ikke gir grunnlag for det.

Når endrer modellen kriteriets relative vekt?

En evalueringsmodell kan være ulovlig dersom den i realiteten endrer tildelingskriteriene eller den relative vektingen.

Poenget er at oppdragsgiver kan velge evalueringsmetode, men metoden må ikke endre tildelingskriteriene eller deres relative vekt.

Det kan for eksempel være problematisk dersom:

• et miljøkriterium på 30 prosent i praksis får minimal betydning,
• ett miljømoment får langt større betydning enn konkurransegrunnlaget tilsier,
• et underkriterium gis en skjult vekt,
• oppdragsgiver bruker en matematisk modell som gir upåregnelige utslag,
• eller oppdragsgiver evaluerer forhold leverandørene ikke var bedt om å beskrive.

Det er likevel ikke nok at en leverandør hadde forventet et annet poengutslag. Spørsmålet er om modellen objektivt sett endrer den oppgitte vekten eller gir upåregnelige utslag.

Skjønnsmessig helhetsvurdering av miljø

Miljøkriterier må ikke alltid evalueres matematisk. En skjønnsmessig helhetsvurdering kan være lovlig.

Tildelingskriteriet «Miljø – generelt» var vektet 20 prosent. Evalueringsmetoden skulle baseres på en helhetsvurdering av miljøbeskrivelse og andel miljømerkede produkter.

Klager mente at andelen miljømerkede produkter ikke hadde fått den betydningen leverandøren kunne forvente. KOFA avviste dette. Nemnda la vekt på at konkurransegrunnlaget ikke oppstilte noen innbyrdes vektfordeling mellom momentene. En helhetsvurdering av miljøbeskrivelse og miljømerkede produkter var saklig begrunnet, tilstrekkelig klart beskrevet og egnet til å identifisere relevante forskjeller.

Saken viser at det ikke er nok å peke på at ett miljømoment fikk mindre poengmessig utslag enn leverandøren forventet. Hvis konkurransegrunnlaget legger opp til en helhetsvurdering, kan oppdragsgiver ha et relativt vidt skjønn.

Men dette forutsetter at helhetsvurderingen faktisk er beskrevet og at den gjelder relevante miljøforskjeller.

Matematiske modeller og store poengutslag

Store poengutslag under et miljøkriterium er ikke automatisk ulovlig.

Hvis konkurransegrunnlaget gjør det forutberegnelig at poengsettingen skal bygge på faktiske utslipp, energibruk, karbonavtrykk eller andre målbare forskjeller, kan store utslag være lovlige.

Oslo tingretts sak 25-071061TVI-TOSL gjaldt Statnetts rammeavtale om kabelberedskap. Tildelingskriteriene var pris 50 prosent, klima og miljø 30 prosent og kvalitet 20 prosent. Klima- og miljøkriteriet var delt i underkriterier knyttet til karbonavtrykk og «shelf-life».

Retten la til grunn at miljøkriterier ikke står i noen særstilling. De må vurderes etter de alminnelige rettslige utgangspunktene. Retten uttalte også at det i praksis kan aksepteres store skjevheter i poenguttellingen under ulike kriterier uten at dette uten videre er ulovlig. Det sentrale er om modellen er saklig, forsvarlig, forutberegnelig og knyttet til relevante forskjeller.

Saken bør likevel brukes med presisjon. Dette er en tingrettsavgjørelse i en forføyningssak, ikke en endelig Høyesterettsavklaring.

Absolutt og relativ evaluering

Miljøkriterier kan evalueres med absolutte eller relative metoder.

• En relativ metode gir det beste tilbudet i konkurransen full uttelling, og de øvrige tilbudene vurderes i forhold til dette.
• En absolutt metode vurderer tilbudene mot et forhåndsdefinert eller hypotetisk idealnivå, uavhengig av hvilke andre tilbud som er inngitt.

Begge metoder kan være lovlige. Valget må likevel være saklig og i samsvar med konkurransegrunnlaget.

Forskjellen er praktisk viktig. Ved relativ evaluering vil tilbudene sammenlignes med hverandre. Da kan det være usaklig å trekke inn tilbud som er avvist eller ikke lenger er med i konkurransen. Ved absolutt evaluering kan oppdragsgivers forventning til et idealtilbud i større grad påvirkes av markedskunnskap og tilbudsbildet, men metoden må fortsatt være forutberegnelig.

Tilbudets faktiske og forpliktende innhold

Miljøevalueringen må bygge på det tilbudet faktisk forplikter leverandøren til.

Oppdragsgiver bør ikke gi miljøuttelling basert på antakelser som ikke følger av tilbudet eller konkurransegrunnlaget.

Saken gjaldt evaluering av miljøbesvarelser, blant annet transport. Nemnda la til grunn at oppdragsgiver ikke kunne legge inn forutsetninger om transport som ikke fremgikk av tilbudene, og som leverandørene ikke var forpliktet til å oppfylle. Det var ikke forutberegnelig at tilbud som manglet beskrivelse skulle få uttelling basert på oppdragsgivers egne antakelser.

Den praktiske regelen er:

Miljøpoeng bør gis for forpliktende tilbudsinnhold, ikke for oppdragsgivers gjetninger om hvordan leverandøren vil løse oppdraget.

Dette er særlig viktig ved miljøkriterier som gjelder:

• transport,
• utslipp,
• drivstoff,
• energibruk,
• materialvalg,
• avfallshåndtering,
• miljømerkede produkter,
• eller fremtidige miljøtiltak.

Notoritet: Når ble evalueringsmetoden fastsatt?

Oppdragsgiver bør kunne dokumentere at evalueringsmetoden var fastsatt før tilbudene ble åpnet.

I Oslo tingretts sak 25-071061TVI-TOSL vurderte retten om evalueringsmetoden for klima- og miljøkriteriet var fastsatt før tilbudsåpning. Det forelå ikke skriftlig dokumentasjon som viste når metoden ble fastsatt, og retten fremhevet at dette svekket bevisverdien av oppdragsgivers forklaring.

Det betyr ikke at enhver detalj må stå i konkurransegrunnlaget. Men dersom oppdragsgiver bruker en nærmere poengsettingsmetode som ikke er fullt ut beskrevet, bør det finnes notoritet for at metoden var fastsatt før tilbudene ble åpnet.

Praktisk bør oppdragsgiver derfor lagre:

• evalueringsinstruks,
• poengmatrise,
• notat om metodevalg,
• vurderingsskjema,
• og dato for når metoden ble fastsatt.

Hva viser KOFA-praksis?

Oslo tingrett 25-071061TVI-TOSL: Store utslag kan være lovlige

Saken gjaldt Statnett og miljøkriterium på 30 prosent. Retten la til grunn at miljøkriterier vurderes etter alminnelige evalueringsregler. Store poengutslag er ikke automatisk ulovlige dersom de er forutberegnelige, saklige og knyttet til relevante forskjeller.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.