KOFA 2005/118: Kunstgressbaner – tildelingskriterier og terskelverdi

2005/118 Bergen kommune

Innklaget: Bergen kommune

Klager: Fyllingen Maskinstasjon AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

(cid:1)(cid:2)(cid:3)(cid:4)(cid:5)(cid:6)(cid:5)(cid:7)(cid:6)(cid:8)(cid:3)(cid:9)(cid:9) (cid:10)(cid:11)(cid:12)(cid:9)(cid:11)(cid:10)(cid:10)(cid:5)(cid:6)(cid:13)(cid:2)(cid:14)(cid:4)(cid:5)(cid:9)(cid:3)(cid:6)(cid:15)(cid:16)(cid:3)(cid:10)(cid:10)(cid:5)(cid:2)(cid:15)(cid:5)(cid:12) Hordaland fotballkrets gjennomførte en felles prekvalifisering for anskaffelse av fem kunstgressbaner. Klagenemnda fant at arbeidene med de fem banene måtte betraktes som én anskaffelse. Banene ble senere overdratt til Bergen kommune, og kommunen ble ansett som rett innklaget i saken. Konkurransen ble ansett å ligge under EØS-terskelverdiene for byggeog anleggsarbeider, og den måtte forstås som en begrenset konkurranse med forhandlinger. På bakgrunn av opplysninger i konkurransegrunnlaget fant klagenemnda at tildelingskriteriene kvalitet og valgte løsninger var tilstrekkelig klare. Klagenemnda fant heller ikke andre regelbrudd i saken. Klagenemndas avgjørelse 26. juni 2006 i sak 2005/118 Klager: Fyllingen Maskinstasjon Innklaget: Bergen kommune og Hordaland fotballkrets Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen, Siri Teigum, Bjørg Ven Saken gjelder: Beregning av anskaffelsens verdi. Utforming av tildelingskriterier. Gjennomføring av konkurranse med forhandlinger. Bakgrunn:

(1) Hordaland fotballkrets kunngjorde 17. september 2003 en konkurranse med forhandling – hastetilfelle – for totalentreprise av fem fotballbaner med kunstgress og banelys. Anskaffelsen var foranlediget av en gave fra en privatperson, men skulle også finansieres gjennom midler fra Norsk Tipping. Kontraktsverdien for de fem banene var anslått til kr 32.000.000 eks mva.

(2) Konkurransen var begrenset, og fristen for å søke om prekvalifisering var 26. oktober 2003. 13 leverandører søkte innen fristen, blant dem Fyllingen Maskinstasjon (heretter kalt klager).

(3) Det ble sendt ut separat konkurransegrunnlag for hver av de fem banene, til dels til forskjellig tid. Konkurransegrunnlag for bane på Åstveit idrettsplass var datert oktober 2004, og tilbudsfristen var 25. november 2004. Klagen gjelder denne konkurransen. På samme tid ble det også sendt ut to andre konkurransegrunnlag, for bane henholdsvis på Åsane/Myrdal og Stemmemyren.

(4) Klager ble opprinnelig ikke invitert til å inngi tilbud, men etter påtrykk fra Maskinentreprenørenes Landsforbund fikk klager likevel levere tilbud, og

tilbudsfristen ble utsatt til 1. desember 2004. Klager fikk ikke deltatt på befaring 18. november, men ble tilsendt referatet.

(5) I konkurransegrunnlaget var det opplyst at ”Bergen kommune og Hordaland fotballkrets som oppdragsgiver inviterer til begrenset tilbudskonkurranse for prosjektet”.

(6) Under punkt 1.4 ”Tilbudsbestemmelser” het det at: ”Anskaffelsesformen er Konkurranse med forhandlinger.”

(7) Videre het det om tilbudsevalueringen at: ”Kontrakt tildeles tilbyder etter evaluering mht. det økonomisk mest fordelaktige tilbud hvor pris, kvalitet og valgte løsninger inngår som evalueringskriterier.”

(8) Det var stilt krav om at tilbyderne la ved dokumentasjon på kvalifikasjonene, blant annet en referanseliste over tilsvarende anlegg, og gjennomføringsplan.

(9) Under punkt 1.7 ”Fremdrift” var det opplyst følgende om arbeidene på Åstveit: ”Anleggsarbeidet er av en slik karakter at det i mesteparten av perioden forventes at det ikke er mulig å drive idrettsaktivitet innenfor byggeområdet. Tilbyder må oppgi om det i sluttfasen er mulig å ferdigstille grusbanen på et tidligere tidspunkt (18.03.2005) slik at aktiviteten der kan starte ved sesongstart, mens kunstdekket på hovedbanen legges.”

(10) Fra punkt 2.3 ”Byggeprogram” er følgende særlig relevant for saken: ”2.3.7. Drenering Det legges stor vekt på at det endelige anlegg skal god drenering. Det forutsettes for begge baner parallelle sugedrensledninger lagt i forsterkningslaget med samme fall som banedekket og med maksimum 4 m. avstand mellom rørene, og koplet til samledrensledninger. 2.3.8. Overflatevann Generelt skal totalentreprenøren sikre at alt overflatevann for baner, parkeringsplass og nærmiljøanlegg blir fanget opp av kummer og ledet bort via ledningssystem. […] Det må sikres at overflatevann ikke renner inn på banen, og at overflatevann på banen enten fanges opp av dreneringssystemet i grunnen eller av sluker/slukrenner. […]”

(11) Klager innga tilbud på arbeidene både på Åstveit, Åsane/Myrdal og Stemmemyren. Med en pris før korrigeringer på kr 9.799.650 eks mva hadde klager det laveste tilbudet på arbeidene på Åstveit. Halvorsen Grave- og Transportservice (heretter kalt HGT), som senere ble tildelt kontrakten for Åstveit, hadde en tilbudspris før korrigeringer på kr 10.443.933 eks mva.

(12) Den 2. desember 2004 ble HGT innkalt til det som i referatet er betegnet som et ”avklaringsmøte”. Om arbeidene på Åstveit hitsettes følgende fra referatet: ”01.Tilbud er gitt i samsvar med forespørsel. 02. Baserer seg på å knuse steinmasser på stedet av utsprengte masser 03. Medtatt utskiftning av eksisterende ledningsanlegg. Innlagt kostnad er 315.000,04. Medtatt 700 m singelrenner mellom terreng og baneanlegg. Kostnad ca. 35.000,05. Dersom overbygningen oppbygges med tykkere pukklag og sugedrens sløyfes, kan prisen reduseres med kr 300.000,Dette er oppgitt i tilbud. 06. Det var klart mulig å prioritere 1 bane slik at denne ble ferdig til ønsket tidspunkt, og kunne brukes mens man ferdiggjorde den andre banen. 07. Dersom Halvorsen også fikk kontrakten for Åsane/Myrdal kan arbeidet legges opp slik at det kan gies ytterligere utover de punkter som er påpekt i tilbudet. Dette er angitt i tilbudet, men er ikke prissatt.”

(13) Samme dag sendte Hordaland fotballkrets’ konsulent en e-post til HGT der det ble bedt om et tall på besparelsen dersom HGT fikk tildelt kontrakten både for Åstveit og Åsane/Myrdal. I e-post av 8. desember skrev HGT tilbake: ”Vi har gjennomgått prosjektene i Åsane (Myrdal og Åstveit) på nytt og kan tilby fradraget øket fra 300 til 600 000 eks mva dersom vi får begge prosjektene. Dette er tillegg til alternative løsninger med fradrag på 900 000 og 300 000,-. Totalt fradrag med valg av alternativ løsning og begge prosjektene kr 1 800 000,- eks mva.”

(14) Dette ble fulgt opp med en ny e-postveksling av 16. og 17. desember 2004. I e-post av 17. desember skrev HGT: ”Dersom dere skal ha sugedrens på Åstveit har vi funnet å kunne gi et fradrag stort kr 180 000,- på tilbud av 31.11.04. Tilbudssummen vil være kr 10 263 033,- eks mva. Vi kan ikke forstå at det ikke er aktuelt å bruke annen oppbygging enn sugedrens. Dette fordi vi har bygget andre baner med samme underlag uten denne drensen og jeg har forstått det slik at byggherren på disse banene (Bergen kommune) er tilfreds med løsningen. Ved valg av denne løsningen vil Åstveit koste kr 10 143 933 (alt 9 843 933) Myrdal kr 11 081 987 (alt 10 781 987). Alt dersom vi får begge jobbene.”

(15) Klager var i tilsvarende ”avklaringsmøte” 6. desember 2004. Om arbeidene på Åstveit heter det følgende i referatet: ”01. Tilbud er gitt i samsvar med forespørsel. 02. Eksisterende ledningsanlegg forutsettes kun skiftet i nordøstre hjørne av anlegget. Overvannsledning forutsettes fundamentert på bæredyktige masser og unødvendig å skifte. 03. Forutsatt å knuse masser til forsterknings-/bærelag på stedet.

04. M. Thunestvedt valgt som leverandør av banslys. 05. Drenering av banene medtatt.”

(16) Den 15. desember 2004 sendte innklagede en e-post til klager der det het følgende: ”Vedr- Åstveit er både vi og Idrettsetaten tvilende til at overvannsledning, vannledning og spillvannsledning i nordre ende av anlegget kan bli liggende. Andre tilbydere har også regnet med full omlegging i sine pristilbud. Jeg er derfor bedt om å skaffe følgende tilleggsopplysninger knyttet opp til Deres tilbud: 1, Be om pris på full omlegging av nevnte VA-ledninger i den sonen som blir berørt av baneomlegging. 2, Be om en informasjon om hvordan man tenker seg en løsning som hindrer overflatevann fra skråninger å renne inn på asfalt/kunstgress […] 3, Litt mer informasjon om tilbudt banelys […]”

omlegging av VA-ledninger. Om punkt 2 skrev klager: ”I tilbud er medtatt antall sandfangskummer vist på mottatt baneplan. Langs banens langsider er medtatt 200 mm overvannsledning, hvor SF-kummer tilknyttes med grenrør og hvor dreneringsrør fra baner tilsluttes topp rør. Langs banenes ender forsøkes vannet å bli ledet mot terreng/sluker.”

”frigraving og håndtering av rør”.

(19) I brev av 20. desember 2004 ble tilbyderne meddelt konsulentens innstilling. For arbeidene på Åstveit var HGT innstilt. Det ble opplyst at HGTs pris for disse arbeidene var kr 10.108.933 eks mva, mens klagers pris var kr 9.999.920 eks mva. På anmodning fra klager ga konsulenten en begrunnelse i brev av 21. desember, der det blant annet het følgende: ”De 2 billigste tilbyderne ble innkalt til avklaringsmøter for å avklare hva som lå i tilbudene, deriblant avklaring innhold og av forbehold som var gitt. Disse møtene var avklaringsmøter, ikke kontraktsforhandlingsmøter […] [V]i mener Halvorsens tilbud er det totalt gunstigste fordi: 1. Alle ytelser som er bedt om er medtatt i pristilbudet 2. De har tenkt gjennom viktige detaljløsninger (som f.eks. singelrenner) og tatt det med i tilbudet. 3. De har tatt hensyn til ønsket om at 1 bane ferdigstilles for aktivitet tidligere. 4. De har medtatt forslag om ytterligere prisavslag, som om ønskelig kan medtas i kontrakten som opsjonspriser som kan utløses senere. 5. De har ingen forbehold.

6. De har gitt alle opplysninger som var bedt om inklusive hvem som er engasjerte rådgivere. […]”

(20) Den 31. januar 2005 ble det inngått kontrakt med HGT.

(21) De fem banene ligger alle på eiendommer som er eid av Bergen kommune. Ved avtale mellom Hordaland fotballkrets og Bergen kommune datert 28. april 2005 ble kommunen eier av de fem banene med tillegg av noen andre, i alt ti baner, mens Hordaland fotballkrets skulle ha en nærmere fastsatt bruksrett. Finansieringen av alle ti banene hadde et budsjett på kr 80.300.000, der Hordaland fotballkrets skulle betale kr 42.298.436 og kommunen skulle betale kr 14.076.564, mens de resterende kr 23.925.000 ble finansiert gjennom spillemidler fra Norsk Tipping. Anførsler: Klagers anførsler:

(22) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

(23) Hordaland fotballkrets har valgt å kunngjøre anskaffelsen i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser og er derfor forpliktet til å følge regelverket på avtalerettslig grunnlag. Uansett er Bergen kommune omfattet av regelverket.

(24) Innklagede var ikke berettiget til å benytte seg av hasteprosedyre. Etter forskriftens § 7-4 kan hasteprosedyren bare brukes dersom det er ”umulig” å overholde fristene i § 7-2 eller § 7-3. Hensynet til finansiering er ikke en tilstrekkelig grunn for å benytte denne unntaksregelen. Det faktum at innklagede først ett år etter kunngjøringstidspunktet sendte ut konkurransegrunnlaget til de kvalifiserte tilbyderne med invitasjon om å inngi tilbud, illustrerer at det ikke hastet å gjennomføre anskaffelsen.

(25) Videre er det ikke godtgjort at vilkårene for å benytte konkurranse med forhandling er oppfylt. Innklagede har i konkurransegrunnlaget oppgitt at konkurransen skal gjennomføres i tråd med forskriftens del III. Ettersom konkurransen er kunngjort som en totalentreprise for fem kunstgressbaner, må verdien av alle de fem banene legges til grunn ved beregning av anskaffelsens verdi. Det fremgår av møtereferatet fra befaringen at prisen for tre av de fem prosjektene vil utgjøre kr 30 millioner. Det er derfor sannsynlig at den samlede verdien av alle fem prosjektene vil overstige terskelverdiene for bygge- og anleggskontrakter.

(26) Innklagede har for øvrig benyttet ulike betegnelser på konkurranseformen som er valgt. Slik motstridende informasjon gir dårlig forutberegnelighet og liten tillit til at konkurransen er blitt gjennomført i overensstemmelse med regelverket.

(27) Når konkurransen er kunngjort som en konkurranse med forhandling, må den også gjennomføres etter de reglene som gjelder for denne prosedyren. Innklagede har imidlertid ikke ført forhandlinger med klageren. De møtene som ble gjennomført, var avklaringsmøter, ikke forhandlingsmøter. Motsetningsvis ble det forhandlet med den tilbyderen som senere ble valgt. Med dette har innklagede også brutt likebehandlingskravet.

(28) Et annet forhold er at tilbudsprisene ble offentliggjort før innklagede gikk i forhandlinger med HGT. Dette er et brudd på de forutsetningene som gjelder for gjennomføring av konkurranser med forhandlinger.

(29) Det fremgår av innklagedes begrunnelse for tildelingen at det er vektlagt om tilbyderen ”kan legge opp arbeidet slik at idrettslagenes bruk av anlegget blir minst mulig berørt”. Også klagers tilbud ble vurdert med hensyn til dette kriteriet, uten at tilbudet nådde opp. Dette kriteriet var verken oppgitt i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, og innklagede kan da heller ikke vektlegge forholdet. At dette ble vektlagt, er dessuten først opplyst etter forespørsel fra klager.

(30) Videre er det oppgitt at det er lagt vekt på om tilbudet er komplett i forhold til de opplysningene som det er bedt om i forespørselen. Dette er et ulovlig tildelingskriterium som uansett ikke er nevnt i konkurransegrunnlaget.

(31) Innklagede har lagt til grunn at masseutskiftning og eventuell omlegging av eksisterende vann- og avløpsledninger ikke er inkludert i klagers tilbud. Dette er presisert av klager i en e-post.

(32) Endelig har innklagede i konkurransegrunnlaget oppstilt ”kvalitet” og ”valgte løsninger” som tildelingskriterier. Så lenge innklagede ikke har forklart hva disse kriteriene innebærer, tilfredsstiller de ikke lovens krav til forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

(33) Klager hadde lavest pris for legging av kunstgress på Åstveit idrettsanlegg og skulle derfor fått denne kontrakten.

(34) Det bes om at klagenemnda tar stilling til om det er grunnlag for å kreve erstatning for negativ eller positiv kontraktsinteresse. Innklagedes anførsler:

(35) Innklagede bestrider å ha brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

(36) Hordaland Fotballkrets er en privat organisasjon og dermed ikke omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser. Bergen kommune er imidlertid omfattet.

(37) Anskaffelsens verdi er under EØS-terskelverdiene og følger forskriftens del I og III. På det tidspunktet anskaffelsesprosessen ble igangsatt, var denne terskelverdien kr 40.500.000 eks mva for bygge- og anleggskontrakter. Klager har opplyst at prisen for tre av prosjektene er kr 30 mill eks mva, og at kostnadene ved bygging av fem baner dermed må overstige terskelverdien. Dette er ikke riktig; kontraktssummen er klart lavere. Ved beregning av terskelverdiene er det uansett avgjørende hvilken verdi oppdragsgiveren legger til grunn ved kunngjøringstidspunktet. Norges fotballforbund la til grunn en pris per kunstgressbane på kr 4.610.000 eks mva. Med utgangspunkt i denne summen og med noen tillegg, blant annet til banelys, la Hordaland fotballkrets til grunn en sum på kr 8 mill inkl mva per bane

(38) Subsidiært anføres det at de fem fotballbanene utgjør fem anskaffelser. Riktignok er byggingen av dem kunngjort som én konkurranse, men det var laget et eget konkurransegrunnlag for hver bane. Selv om konkurransegrunnlaget åpnet for å

levere inn tilbud for tre av prosjektene samlet, er de behandlet som fem ulike prosjekter. Banene skal bygges fem forskjellige steder og til ulikt tidspunkt. Den eneste begrunnelsen for å kunngjøre byggearbeidene samlet var å spare kostnader og eventuelt oppnå en rabatt for tre av prosjektene.

(39) Atter subsidiært må kostnadene ved Nesttun idrettsplass holdes utenfor. Denne banen ble ferdigstilt før Bergen kommune trådte inn som tiltakshaver i prosjektet.

(40) Ettersom verdien av prosjektet uansett er under EØS-terskelverdiene, følger konkurransen forskriftens del I og III, og konkurranse med forhandling kan fritt benyttes. Forskriftens del III opererer ikke med bestemte minimumsfrister, men stiller som krav at leverandørene skal ha ”tilstrekkelig tid til å foreta de nødvendige undersøkelser og beregninger”, jf § 14-1. I dette tilfellet ble leverandørene gitt 39 dagers frist for å melde sin interesse for å bli prekvalifisert. For oppdragsgiveren var det et poeng å få prosjektene klare så fort som mulig for å søke om statlige tilskudd, men fristen er uansett lang nok.

(41) Når konkurransegrunnlaget på side 2 innbyr til ”begrenset konkurranse”, beror dette på en skrivefeil. Det er opplyst andre steder at prosedyren er konkurranse med forhandlinger, og innklagede kan ikke se hvordan én åpenbar skrivefeil kan gi manglende forutberegnelighet med hensyn til konkurranseform. Klager kunne uansett tatt kontakt innen tilbudsfristen dersom noe var uklart.

(42) Når det gjelder tildelingskriteriene, er disse tilstrekkelig klart utformet. Selv om det kan være vanskelig å finne et klart meningsinnhold i formuleringene kvalitet og valgte løsninger isolert sett, er dette i betydelig grad presisert i tilbudsgrunnlaget for øvrig.

(43) En velfungerende kunstgressbane er avhengig av løsninger som drenerer vann gjennom overflaten. Det er også essensielt at vann fra omgivelsene ikke renner inn på banen og drar med seg slam, skitt, løv eller annet. Dette er typiske elementer som vektlegges ved vurderingen av løsningens kvalitet. Når det i konkurransegrunnlaget er gitt en beskrivelse av dreneringsproblemene, kan det ikke ha vært tvilsomt at dette vil bli vurdert ved tilbudsevalueringen.

(44) Til vurderingen av kriteriet ”valgte løsninger” fremgår det av tilbudsgrunnlaget for Åstveit idrettsplass at muligheten for å benytte de andre banene i anleggsperioden skal opplyses. Dermed var også dette kriteriet presisert nærmere.

(45) På bakgrunn av dette har innklagede heller ikke tatt utenforliggende hensyn ved evaluering av disse tildelingskriteriene. Videre er det ikke i seg selv lagt vekt på om tilbudet er komplett. Ved sammenligningen av priser er det derimot tatt hensyn til at klagers tilbud manglet slukrenne, og tilbudet fikk et påslag for dette. Tilbudet ble

presiserer klager at vannet vil bli forsøkt ledet mot terreng eller sluk. Dette er et forbehold og innebærer en risikoforskyvning over på innklagedes side.

(46) I henhold til forskriftens § 16-3 fjerde ledd kan det forhandles om alle sider ved tilbudene. Så lenge alle tilbyderne gis lik mulighet til å revidere sine tilbud, gir imidlertid ikke regelverket nærmere anvisning på hvor langt forhandlingene skal gå.

I møtene mellom partene ble det lagt særlig vekt på å avklare det som måtte være uklart i tilbudene i forhold til konkurransegrunnlaget. Det var sentralt hvilke løsninger tilbyderne presenterte. I møtene ble det lagt vekt på oppbygging av bane og dreneringsforhold. Videre ble det diskutert alternative løsninger, forbehold og mulighet til å bruke deler av banene under anleggsperioden. Etter forhandlingsmøtene fant konsulenten ut at tilbudene var tilstrekkelig klare. Gjennomføringen av forhandlingene var lik for alle tilbyderne, og regelverket er derfor ikke brutt.

(47) Ingen av tilbyderne fikk informasjon om prisene før ved meddelelsen om kontraktstildeling i brev av 21. desember 2004. Denne anførselen bygger på en misforståelse fra klagerens side.

(48) Selv om klagenemnda skulle konstatere at regelverket er brutt, er feilen ikke erstatningsbetingende. Klagenemndas vurdering:

(49) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig.

(50) Konkurransen er gjennomført av Hordaland fotballkrets, som er en privat organisasjon, og som dermed i utgangspunktet ikke er forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Riktignok kan også oppdragsgivere som ikke er omfattet av regelverket, forplikte seg til å følge dette på privatrettslig grunnlag, men klagenemnda har ikke kompetanse til å behandle spørsmålet om en privat oppdragsgiver bryter en eventuell privatrettslig forpliktelse overfor tilbydere i en slik konkurranse. Imidlertid er banene gitt til Bergen kommune, som også har vært med på å finansiere byggingen av de i alt ti banene. Videre er banene delvis finansiert av midler fra Norsk Tipping, som er et offentligrettslig organ. Klagenemnda finner derfor at anskaffelsen er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, og at Bergen kommune er rett innklaget. Hordaland fotballkrets er et privat organ som bare er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser dersom det offentlige subsidierer finansieringen med mer enn 50%, jf forskriftens § 1-2 (3). I denne saken er fotballbanene i hovedsak privat finansiert, jf avtalen det er redegjort for i avsnitt 21. Klagen mot Hordaland fotballkrets avvises derfor. Bergen kommune er i det følgende kalt innklagede. I den grad konkurransen er gjennomført av Hordaland fotballkrets, anses den å ha handlet på vegne av innklagede.

(51) Anskaffelsen gjelder bygge- og anleggsarbeider, og på tidspunktet for kunngjøringen var EØS-terskelverdiene, jf forskrift om offentlige anskaffelser § 2-2, kr 40,5 mill eks mva.

(52) Kunngjøringen gjaldt en begrenset konkurranse med forhandling for bygging av fem baner på forskjellige steder i Bergen kommune. Selv om hvert prosjekt hadde et eget konkurransegrunnlag, og fremdriften til dels var ulik, finner klagenemnda det riktig å betrakte de fem banene som én anskaffelse. Det dreier seg om én type arbeider som skal leveres til samme oppdragsgiver. Motsetningsvis ville prekvalifiseringen gjelde for flere konkurranser og i realiteten innebære en kvalifiseringsordning som forskrift om offentlige anskaffelse ikke tillater. Klagenemnda finner det derfor riktig

å legge til grunn kostnadene for alle de fem banene ved beregningen av anskaffelsens verdi.

(53) Det avgjørende for beregningen av anskaffelsens verdi er den verdien oppdragsgiveren med rimelighet kan legge til grunn på kunngjøringstidspunktet, jf § 2-3 (1). Innklagede har forklart at det ble anslått at byggingen av én bane ville koste kr 8 mill inkl mva, dvs kr 40 mill inkl mva totalt, altså godt under terskelverdien, som beregnes eksklusive mva. Selv om anslaget ligger noe under summen av de endelige tilbudsprisene, har ikke klagenemnda grunnlag for å overprøve dette. Konkurransen følger derfor forskriftens del I og III, jf § 2-2.

(54) Etter forskriftens del III kan oppdragsgivere fritt benytte konkurranse med forhandling, jf § 2-2. I motsetning til forskriftens del II, gir ikke del III bestemte minimumsfrister for levering av tilbud og søknad om prekvalifisering. Etter § 14-1 skal tilbudsfristen fastsettes slik at leverandørene får tilstrekkelig tid til å foreta de nødvendige undersøkelser og beregninger. Frist for søknad om prekvalifisering er ikke regulert, men fristen må være tilstrekkelig til at leverandørene kan fremskaffe den dokumentasjonen som er etterspurt. Klagenemnda har ingen kommentar til de fristene som er satt.

(55) Regelverket for offentlige anskaffelser opererer med to hovedprosedyrer: anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling, jf forskriftens § 11-1. Begge prosedyrene kan gjennomføres som en åpen konkurranse, hvilket vil si at alle som vil, kan inngi tilbud, eller som en begrenset konkurranse, som innebærer at bare kvalifiserte leverandører får inngi tilbud. I dette tilfellet har konkurransen vært gjennomført som en begrenset konkurranse med forhandling. Både kunngjøringen og konkurransegrunnlaget opplyste at prosedyren var konkurranse med forhandling. Riktignok oppga konkurransegrunnlaget også at det var en ”begrenset tilbudskonkurranse”, men ut fra de øvrige opplysninger i konkurransegrunnlaget kan klagenemnda ikke se at dette kan ha forledet tilbyderne til å tro at prosedyren skulle være anbudskonkurranse.

(56) Spørsmålet er så om forhandlingene var ført i samsvar med forskriftens § 16-3. I møtene og den etterfølgende korrespondansen ble både klager og HGT bedt om å gjøre tekniske endringer av de løsningene som var tilbudt, og dette medførte prisjusteringer. Selv om møtene ble betegnet som avklaringsmøter, ble det altså foretatt langt mer enn bare avklaringer av de løsningene som i utgangspunktet var tilbudt. De endringene som ble gjort, gjorde ikke bare tilbudene lettere sammenlignbare, men innebar også til dels tekniske forbedringer og prismessige endringer. Innklagede har med dette oppfylt forhandlingsplikten etter § 16-3.

(57) Begge tilbyderne fikk oppfordringer om å gjøre tekniske endringer i løsningene. De to tilbydernes løsninger var ulike i utgangpunktet, og det var derfor ikke naturlig å be dem om å gjøre identiske endringer. Klagenemnda har ikke holdepunkter for å si at HGT fikk bedre anledning til å forbedre sitt tilbud gjennom forhandlinger enn det klager fikk, tatt i betraktning de ulikhetene som forelå.

(58) Innklagede har bestridt klagers anførsel om at tilbudsprisene ble offentliggjort før kontraktstildelingen, og anførselen er ikke fulgt opp i kommentarene til tilsvaret. Klagenemnda baserer seg på innklagedes forklaring.

(59) I medhold av kravet til forutberegnelighet skal tildelingskriteriene formuleres så klart at rimelig aktsomme leverandører kan forstå hva som vil bli vektlagt under evalueringen. Tildelingskriteriene må imidlertid ikke vurderes isolert, men ses i sammenheng med opplysningene i konkurransegrunnlaget og forutsetningene for anskaffelsen for øvrig.

(60) Spørsmålet i denne saken er om tildelingskriteriene ”kvalitet og valgte løsninger” var tilstrekkelig klart utformet. På bakgrunn av konkurransegrunnlagets opplysninger finner klagenemnda at tilbyderne hadde grunn til å forvente at de løsningene de presenterte, særlig mht. drenering og i hvilken grad banen ville være utsatt for søle, skitt m.v., ville bli vurdert. Videre var det oppgitt at innklagede ønsket en ferdigstillelse av grusbanen så snart som mulig. På bakgrunn av dette kan klagenemnda ikke se at tildelingskriteriene kvalitet og valgte løsninger var for uklare, eller at evalueringen av dem har vært i strid med det som var oppgitt i konkurransegrunnlaget. Klagenemnda har heller ikke andre kommentarer til evalueringen av tilbudene. Konklusjon: Bergen kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Klagen mot Hordaland fotballkrets avvises. For klagenemnda, 26. juni 2006 Inger Marie Dons Jensen