KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2006/111: Styrt nummervisning og monopoltjeneste
Faktum
Møre og Romsdal fylkeskommune kunngjorde 29. mars 2006 en konkurranse med forhandling om rammeavtale for telefonitjenester (fasttelefoni og mobiltelefoni) på vegne av fem nordnorske og midt-norske fylkeskommuner samt samarbeidende kommuner. Avtaleperioden var 29. september 2006 til 30. september 2008, med opsjon på to års forlengelse. Umoe IKT leverte tilbud med Ventelo Norge AS som eneste underleverandør. Telenor Business Solutions vant konkurransen med totalpoeng 4,4 mot Umoes 4,2. Umoe skåret best på pris (karakter 5 mot Telenors 4), men ble trukket under tildelingskriteriene «service og kvalitet» og «andre forhold», blant annet fordi Ventelo ikke kunne tilby styrt nummervisning på videresolgte Telenor-abonnementer, og fordi tilbudet ble vurdert å mangle fokus på produktutvikling og nye løsninger. Ventelo påklaget tildelingen som underleverandør med påberopt selvstendig klageinteresse.
KOFAs vurdering
1. Klageinteresse. Rettsregelen er at klager må ha saklig klageinteresse etter forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 (FOA 2001-regime). KOFA tolket bestemmelsen slik at en underleverandør som fremstår som den reelle leverandøren overfor oppdragsgiver, og som har det samme interessefellesskap som hovedleverandøren, kan ha slik interesse. Det avgjørende faktum var at Ventelo var eneste underleverandør, at tilbudet uttrykkelig var basert på samarbeid med Ventelo, og at Umoes klage til innklagede var fulgt opp av Ventelos advokat. Delkonklusjon: Klageinteresse forelå.
2. Styrt nummervisning – lovlighet av funksjonsbeskrivelse med én mulig leverandør. Rettsregelen er at oppdragsgiver ikke kan kreve en bestemt tjeneste som bare én leverandør kan tilby dersom alternativer finnes på markedet, jf. FOA 2001 § 12-2 (2) om varer og produksjonsmetoder. KOFA tolket bestemmelsen slik at det avgjørende er om oppdragsgiver har knyttet kravet til en bestemt leverandørs produkt, eller om det er tale om en nøytral funksjonsbeskrivelse. Det avgjørende faktum var at innklagede hadde beskrevet en funksjon uten å knytte den til Telenors produkter, og at innklagede selv ikke var kjent med at bare Telenor i praksis kunne levere denne funksjonen fullt ut. Delkonklusjon: En funksjonsbeskrivelse kan ikke underkjennes alene fordi det i dagens marked bare finnes én leverandør som kan innfri; likebehandlingsprinsippet var ikke brutt.
3. Evaluering av produktutvikling og forbedringer. Rettsregelen er at innkjøpsfaglig skjønn ved evaluering av tildelingskriterier i utgangspunktet ikke overprøves av KOFA, så fremt evalueringen er gjennomført innenfor de kunngjorte kriteriene. KOFA viste til at lavere uttelling for Umoe under tildelingskriteriet «andre forhold» med begrunnelsen «ikke veldig stort fokus på forbedring / nye løsninger» hørte «anskaffelsesmyndighetens innkjøpsfaglige skjønn». Det ble ikke funnet feil ved skjønnsutøvelsen. Delkonklusjon: Ingen rettslig feil.
4. Begrunnelse og etterprøvbarhet. Rettsregelen er at oppdragsgiver skal gi tilstrekkelig begrunnelse til at tapende tilbyder kan vurdere om det er grunnlag for å klage, jf. FOA 2001 § 17-3. KOFA fant at tildelingsbrev av 16. juni 2006 og svarbrev av 4. juli 2006 samlet ga Umoe tilstrekkelig innsyn i evalueringsgrunnlaget. Delkonklusjon: Begrunnelsesplikten var oppfylt.
Konklusjon
KOFA kom til at Fylkeskommunene Nord ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser på noen av de påberopte punktene. En nøytral funksjonsbeskrivelse som i praksis bare én leverandør kan oppfylle, er ikke i seg selv i strid med likebehandlingsprinsippet eller forbudet mot diskriminerende krav, forutsatt at oppdragsgiver ikke har ment å favorisere den aktuelle leverandøren.
Praktisk betydning
Avgjørelsen illustrerer at funksjonsbeskrivelser i konkurransegrunnlaget ikke automatisk er ulovlige selv om kun én markedsaktør i praksis kan innfri dem fullt ut på anskaffelsestidspunktet. Avgjørende er om oppdragsgiver har utformet kravet nøytralt og uten kjennskap til den faktiske markedssituasjonen. Saken viser videre at KOFA som hovedregel ikke overprøver det innkjøpsfaglige skjønnet ved evaluering av tildelingskriterier som produktutvikling og innovasjonsfokus, så lenge kriteriene er kunngjort og evalueringen er konsekvent gjennomført. Underleverandørers klageadgang avhenger av om de reelt sett fremstår som den bærende leverandøren.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
2006/111 Møre og Romsdal fylke
Innklaget: Møre og Romsdal fylke
Klager: Ventelo Norge AS
Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket
Type sak: Rådgivende sak
Klagenemnda foroffentlige anskaffelser Innkiagede gjennomførteenkonkurranse medforhandlingangående rammeavtalepå telefonitfenester. Klagenemndakom tilat det ikke var i stridmedforskriften at innklagede etterspurte en telefonitjenestesom idagens markedbare kunne leveres komplett avén § leverandor—forskr~ftens 5-2 (2). En sammenligning mellomkonkurrerende tilbudi spørsmål omproduktutvikling ogforbedring, somkunngjort i konkurransegrunnlaget, var hellerikke istrid medregelverket. Klagenemndas avgjørelse 18. september2006 isak 2006/111 Klager: Ventelo NorgeAS Innkiaget: Fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark med samarbeidende kommuner/virksomheter Klagenemndas medlemmer: IngerMarieDons Jensen, KaiKruger, Andreas Wahi. Saken gjelder: Utlysning av tjeneste som bare kan leveres komplett av én produsent. Vurderinger knyttet til tilbydemes antatte evne til produktutvikling og forbedringer. Begrunnelse vedtildeling.
Bakgrunn
(1)Møre og Romsdal fylkeskommune kunngjorde den 29. mars 2006, på vegne av Fylkeskommunene Nord (fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark), heretter kalt innkiagede, en konkurranse med forhandling vedrørende en rammeavtale på telefonitjenester. Rammeavtalen omfattet både fasttelefoni og mobiltelefoni. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at ogsåsamarbeidendekommuner/virksomheter skulleomfattes av avtalen.
(2)Rammeavtalen skulle gjelde fra 29. september 2006 til og med 30. september 2008, medopsjon påto års forlengelse.
(3)Av konkurransegrunnlaget fremgikk det under punktet “Evaluering” følgende om tildelingskriteriene: Valg av leverandor vil skje på basis av det økonomisk mestfordelaktige tilbodet. Følgende kriterier, medvektingfor hvormye de vil telle, blir lagttilgrunnfor innstilling ogvalgavleverandør: Pris 40 . Prispå de tjenestene vi har bedt omi vedlegg 2. Postaciresse Besøksadresse TIf.: 2233 70 10 E-post:
• Rabattpå øvrige tjenester. • Prisendringsmekanisme Serviceogkvalitet 40 • Organisering oggjennomføringavde tjenestene som er beskrevet ivedlegg1. • Kompetanse og erfaring for den som skal ha hovedansvaret for tjenesteleveransen • Kompetanseog erfaringfor nokkelpersonene somskal utføre oppgavene • Kapasitet/framdr~fi’i oppstartsperioden Andreforhold20 • Andreproduktogtjenestersom kan gimerverdi”
(4)Umoe IKT (heretter kalt Umoe) leverte inn tilbud i konkurransen den 26. april 2006medVentelo NorgeAS (heretter kaltklager) som eneste underleverandør. Fire andre leverandører leverte også inn tilbud, herunder Telenor Business Solutions (heretter Telenor), som senere ble tildelt kontrakten. Tre av tilbyderne deriblant klager ble — invitert til forhandlingsmøter somble gjennomført 23. mai2006. Tilbyderne kom deretter medkorrigerte/supplerende tilbud.
(5)Av møtereferat fra forhandlingsmøte med Umoe og Telenor 24.5.2006 fremgår at Umoe teknisklutviklingsmessig har “potensiale for forbedringer”. På spørsmål fra innklagede ble det i følge referatet fra Umoes side (underleverandør Ventelo) svart at manglende uttelling for samlet tjeneste “vil bli vurdert”. Videre het det om mobilabonnement: “Abonnementet kan bare kjopes direkte hos Ventelo. Kommer med et tilbud på et mobilabonnementtil,for de medlite trafikk” Om styrtnummervisning het det: Ventelokan ikke levere dettepå videresolgteabonnementfra Telenor.”
(6)I brev av 16. juni 2006 ble Umoe informert om at innklagede hadde valgt Telenor som leverandør av telefonitjenestene. Det fremgikk av valgprotokollen at Umoe ble innstilt som nummer to med en totalkarakter på 4,2. Telenor oppnådde en poengsum på 4,4.
(7)I valgprotokollen opplyste innkiagede om hva som var vektiagt ved evalueringen av kriteriene “service ogkvalitet” og “andre forhold”. “Kvalitetogservice Vi har hersettpå hvordan tilbyderne oppf5~’llerde kravtilproduktog tjenestersomer bedt om i vårtkonkurransegrunnlag. De som har oppfylt våre kravpå beste måte harfått karakteren 5, også har vi trukket i karakter for manglende oppfyllelse i henhold til hvor viktig vi anser disse manglene å være. Detgårfrem av de vedlagte karakterskjemaene hvilke kriterier som hargitt trekki karakter. Andreforhold
Vi har hersettpå hvilke tjenester som kan tilbys utoverdet vi har bedtom, ogi hvor stor graddisse kan gi oss en merverdi. Vi har også settpå implementeringskostnader (våre interne) underdettepunktet.”
(8)Umoes totalkarakter ble summert somfølger: Karakter Vekt Delkarakter Totalkarakter __________________ Pris 5 40 2 4,2 Kvalitet og 4 40 1,6 service Andre Forhold 3 20 0,6 ____________ Dentilsvarende oppstilling forTelenor var somfølger: Karakter Vekt Delkarakter Totalkarakter __________________ Pris 4 40 1,6 4,4 Kvalitet og 5 40 2 service Andre Forhold 4 20 0,8 ____________
(9)Det fremgikk videre følgende om bakgrunnen for poenggivningen til Umoe og Telenor i kommentartil detre rubrikkene: “Pris” Umoe “Nr 2påpris, nesten likmednr 1” Telenor “Liggca6 over nri påpris” “Service ogkvalitet” Umoe “har ikke alle tenester vi etterspor, for eksempel styrt nr-visning og A-visning for alle sentrallyper, detteforventes øke. Løsningen med etablering av nye mobilabb bare gjennom Ventelo trekkerned.” Telenor “Tilbyr alt, god organisering avtenestene” “Andreforhold” Umoe “Ikke veldig stort fokus på forbedring/nye løsninger. Trekker også ned at konvertering av mobilabb vil bli komplisert (vår side av jobben).” Telenor “Fokus påforbedring/nye løsninger, men kunne synliggjort bedre verdi disse gir. Gir 1,5 mill i apparatstotte for nye abb, og kr 2 mill til forbedringsprosjekt. Konvertering av abb vil bli komplisert (vår sideavjobben)”
(10)Umoe påklaget avgjørelsen om tildeling i brev av 22. juni 2006. I brev av 4. juli 2006fra innklagede fremgår det følgende omkarakterfastsettelsen: . . .1 “Dei 2 tilbydarane med tilnærma lik pris har begge fått karakteren 5. Vi ser at formuleringa i karakterskjemaet “nr 2 på pris, nesten lik med nr. 1” kan mislydast. Med nr. i meiner vi den tilbydaren som hadde den beste prisen. Dette var ikkje Telenor. Telenoroppnådde karakter4.”
. .. Anforsler: Klagersanførsler:
(11)Klager anfører at innklagedeharbrutt regelverketfor offentligeanskaffelser.
(12)Umoe er den tilbyderen som innga det økonomisk mest fordelaktige tilbud og dermed skulle værttildeltkontrakten.
(13)Innklagede har basert seg på uriktig faktisk grunnlag når Umoe er trukket for poeng i forhold til kriteriene “service og kvalitet” og “andre forhold”. Umoe ble trukket under henvisning til at de ikke tilbyr alle de etterspurte tjenestene. Dette gjelder for det første A-nummervisning for alle sentraltyper. Denne tjenesten kan leveres av Umoe,jf. brev til innklagede av 22. juni 2006 der detble uttalt at: “Tjenesten A- nummervisning er også tilgjengelig i offentlig nett, hvorfor UIKTogsåkan levere denne tjenesten iproduktetDirekteAksess”
(14)Det er under enhver omstendighet ikke stilt krav om denne tjenesten i innklagedes kravspesifikasjon.
(15)Når det gjelder styrt nummervisning for nummer som ligger innenfor kundens nummerserie, så kan Umoe levere denne tjenesten i henhold til innkiagedes kravspesifikasjon. Styrt nummervisning av nummer utenfor kundens nummerserie vil imidlertid ikke kunne tilbys av andre enn Telenor som eier av fastnettet i Norge. Klager vil likevel kunne løse kundens behov fra 1. september 2006 ved levering ved hjelp av Ventelo-tjenesten Direkte Aksess, Dette ble ogsåpresisert i Umoes utfylte kravspesifikasjon. Det er således ikke korrekt at Umoe ikke kan levere denne tjenesten.
(16)Det vil uansett være uforholdsmessig å trekke klager poengmessigpå dette punkt ettersom styrt nummervisning av videresolgte Telenor abonnementer på fasttelefoni, kun er en av mange etterspurte tjenester, samt at denne tjenesten generelt er svært lite benyttet.
(17)Innklagedes påstand om at Umoe ikke har veldig stort fokus på forbedring/nye løsninger, samt at merverdien av disse produktene ikke er blitt sannsynliggjort/dokumentert, medfører ikke riktighet, og Umoe har blitt urettmessigtrukketi poengpå dette punkt.
(18)Tildelingen har videre skjedd i strid med kravet til likebehandling, og tildelingen har ikke skjedd på grunnlag av ikke-diskriminerende kriterier, jf. anskaffelsesloven § 5 og forskriftens § 3-1. Dette som følge av at innkiagede i sin evaluering har trukket Umoe for ikke å kunne tilby styrt nummervisning for videresolgte abonnementer fra Telenor, som er en tjeneste Telenor har monopol på.
(19)Det er også feil at Umoe ikke kan tilby alle tjenestene som innklagede krever. Innklagede har uansett ikke utdypet hvilke tjenester dette dreier seg om. Det er videre feil, slik innkiagede hevder, at bestilling av mobilabonnement gjennom
klager nødvendiggjor oppbygging av administrative rutiner/systemer for oppdragsgiver.
(20)Innklagede har videre vektlagt andre momenter i sin vurdering av tilbyderne enn de angitte. Det fremgår av valgprotokollen at implementerings/konverteringskostnader er blitt vurdert. Dette er ikke angitt som tildelingskriterium, og kan således ikke lovlig vektlegges. Uansett vil det være i strid med lovens § 5 å trekke en leverandør for at det må skje en konvertering til nytt abonnement.
(21)Klager anfører videre at apparatstøtten for nye abonnenter og støtten til forbedringsprosjekter er blittvurdert under etannet tildelingskriterium ennpris, og at dette er istridmed forskriftens § 17-2. Videre anføresat det i prisberegningener fremlagt tall som bidrar til å fremstille prisforskjellen som mindre enn den i realiteten er.
(22)Under enhver omstendighet er ikke kravet til etterprøvbarhet oppfylti foreliggende anskaffelsesprosess, jf, lovens § 5. Det påpekes i denne sammenheng at oppdragsivers begrunnelseer mangelfull/misvisende,jf. forskrifiens § 17-3. Heller ikke da klager etterspurte ytterligere begrunnelse, redegjorde innklagede tilstrekkelig for hvilket faktiske grunnlag beslutningenom tildeling av kontrakttil Telenor hviltepå. Innklagedesanførsler:
(23)Innklagede bestrider åha bruttregelverketfor offentlige anskaffelser.
(24)Det er ikke riktig at innklagede har lagt til grunn feil faktum i evalueringen av tilbudene. I forhandlingsmotet fikkvi informasjonom atdirekte aksess/IP Telefoni forutsetter installasjon av SIP trunk i IP nettverket med kommunikasjon med Ventelos egen sentral. Dette innebærer en anskaffelse som ikke vil bli valgt hos alle aktuelle brukere av avtalen. Vi mener derfor at vi ikke harbasert oss på feil faktum i evalueringav hvilken nytte vifår avproduktet.
(25)Det stemmer heller ikke at innklagede har lagt vekt på andre momenter enn de tildelingskriteriene som lovlig kan vektlegges. Når det gjelder konverteringskostnader, ble dette ikke diskutert som en del av karakterseftingen. Uansettville dette daha slått ut likt for bådeUmoe og Telenor, davi har behovfor konvertering av enavtale hos begge leverandørene.
(26)Nårdet gjelderklagers anførsel om diskriminerende krav i konkurransegrunnlaget, vil innklagede først poengtere at det ikke ble bedt spesielt om produktet “Anummervisning”. Dette er kommet inn som en del av Umoes supplerende tilbud under punktet styrt nummervisning. Kravet som fremgikk i kravspesifikasjonen var Beskrivhvordan tjeneste tilsvarende Styrtnummervisningerløst/kan løses “ “. Innklagede var ikke kjent med at dette skullevære et monopolprodukt fra Telenor da dette kravet ble stilt i kravspesifikasjonen. Dette fremkom heller ikke under forhandlingsmøtene. Umoe måtte ha informert innklagede i klare ord i tilbudet ellerpåforhandlingsmotet om kravet vardiskriminerende.
(27)Detbestrides at anslaget for kontraktens verdi er forlavt. De prisdifferansene som mnnklagedehar regnet utfra erhelti overensstemmelsemed dagens volum.
(28)Videre bestrides at begrunnelsene som er gitt i tildelingsbrevene, ikke er i overensstemmelse med regelverket. Klagenemndasvurdering:
(29)Klager Ventelo var påtenkt underleverandør for hovedleverandor Umoe i konkurransen. Klagenenmda forstår saken slik at Umoes klage til innklagede senere er fulgt opp av Ventelos advokat, slik at Umoe og Ventelo står sammen i saken. Venteloforklarerved sin advokat dette slik: “KlagerVentelo, som eneste underleverandor, er densom har størst interesse i å bli tildelt kontrakten, og må ogsåfor oppdragsgiver hafremstått som den reelle leverandoren. Det blefor øvrigpresisert iforbindelse med Umoes innlevering av tilbudat dette var basertpå etsamarbeidmedVentelo ...“
(30)Slik dette er forklart, og i lys av det foreliggende interessefellesskap på klagersiden, mener klagenemnda at klager har saklig kiageinteresse, jf forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen reguleres etter sin verdi av lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelserdel I og II. Pris
(31)Klager kom gunstigst ut på tildelingskriteriet pris, og dette kriteriet ga sammen med service og kvaliteten uttelling på 40 forhvert kriterium. Klagenemndakan da ikke se at det er grunnlag for å gå inn på om momenter under “service og kvalitet” så som tilskudd til apparatstotte skulle vært vurdert som en del av dette kriteriet. Dettehar uansettikke hattbetydning for resultatet. Styrtnummervisning A-nummervisning —
(32)Innklagede har under rubrikken “Annet” etterpurt en funksjon som gjør det mulig å få nummervisning av innkommende anrop hos mottager, med valgmuligheter i tilknytning til sentralbord samt muligheter for stedsuavhengige 5- eller 8-sifrede numre (f eks 800---). Denne tjenesten med kombinasjonsmuligheter er tilnærmet komplett i Telenors tilbud (med reservasjon for teletorgnumre). Klager kan ikke tilby en tjeneste på samme nivå fordi Telenors løsning ikke er tilgjengelig for Ventelo (tilbudet: “det ligger en begrensning i Telenor sitt tilgjengelige produkt”). Såkalt Direkte aksess/IP telefoni kan tilbys fra september 2006, men forutsetningen for slikttilbud eren tilknytning til et Ventelo abonnement.
(33)Klagenemnda forstår saken slikat funksjonen styrt nummervisning er berørtunder forhandlingene, menat det der ikkefremkom noe som rokker ved at klagerstilbud er vurdert som mindreverdig i forhold til Telenor. I møtereferatet fra forhandlingene er det sagt at Ventelo ikke kan levere funksjonen på videresolgte abomiementer fra Telenor, og dette er ikke imøtegått av klager i forbindelse med tilbakemeldinger etter forhandlingsmøtet. Klagenemndakan da ikke se at det er en feil å gi klager ennoe lavereuttelling under “Service og kvalitet”, slik innklagede har gjort vedå settekiagers tilbudtil 1.6 mensTelenor oppnåddekarakteren2.
Likebehandlingog ikke-diskriminerende kriterium
(34)Innklagede har ikke bestridt at Telenor har et faktisk monopol på tjenesten “Styrt nunmiervisning”for nummer somligger utenfor nummerserien.
(35)Klagenemnda er enig med klager i at anskaffelsesmyndigheten ikke kan kreve en tjeneste som kun én leverandør kan tilby, dersom det finnes alternativer på markedet som vil kunne gi oppdragsgiver en tilsvarende tjeneste, og dersom det favorisererenkelte foretakå kreve denne tjenesten, jf. bestemmelsen om varer og produksjonsmetoder i forskriftens § 12-2 (2). Nemnda konstaterer imidlertid at innklagede har nøyd seg med åbeskrive en funksjon som anses som attraktiv uten nødvendigvis å knytte den til Telenors produkter. Det fremgår at innklagede selv ikke var kjent med at det ipraksis bare var Telenor somkunne tilbyavansert styrt nummervisning. Slik saken da ligger an, mener klagenemnda at det ikke er grunnlag forå underkjenne en funksjonsbeskrivelse bare med henvisning til at det i dagensmarkedbare finnes én leverandor somkan mnnfri. Klagenemndahar ingen foranledning til å gåinn på eventuelle konkurranserettslige forhold knyttet til den omstendighet at Telenors tekniske løsninger ikke er tilgjengelige for andre operatører imarkedet.
(36)Medhenvisning til dette kan klagenemndaheller ikke se at innklagede har brutt prinsippet omlikebehandling avtilbyderne. Omstillings- ogimplementeringskostnader
(37)Innklagede har vurdertegne kostnader forbundet med valg av leverandør, men det fremgårat både klager og Telenor har fått samme uttelling. Klagenemnda går da ikke inn på spørsmålet om innklagede burde opplyst hvilke kostnader tilbyderne skulletahensyntil i sine tilbud. Produktutviklingogforbedringer
(38)Det fremgår at klager har fått noe lavere uttelling under “Andre forhold” (“ikke veldig stort fokus på forbedring / nye løsninger”). Dette hører anskaffelsesmyndighetens innkjøpsfaglige skjønn som klagenemnda ikke overprøver. Kravettil begrunnelse ogetterprøvbarhet
(39)Klagenemnda er av den oppfatning av Umoe, gjennombåde tildelingsbrev av 16. juni 2006 og svarbrev av 4. juli 2006, har fått tilstrekkelig begrunnelse til å vurdere om det er faktisk og rettsliggrunnlag for åklage på avgjørelsen.
Konklusjon
Fylkeskommunene Nord med samarbeidende kommuner/virksomheter har ikke brutt regelverketom offentlige anskaffelser. Åi(CVtLLt~r For klagenemnda, 18. september2006 ai Kruger
Refererte rettskilder
- FOA 2001 § 5-2 — Utlysning av tjeneste som i dagens marked bare kan leveres komplett av én leverandør
- FOA 2001 § 12-2 — Forbud mot krav om varer og produksjonsmetoder som favoriserer bestemte foretak
- FOA 2001 § 17-2 — Krav til tildelingskriterier og prisrelaterte elementer
- FOA 2001 § 17-3 — Begrunnelsesplikt ved tildeling av kontrakt
- FOA 2001 § 3-1 — Grunnleggende krav om likebehandling og ikke-diskriminerende kriterier
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende prinsipper, herunder likebehandling og etterprøvbarhet
- FOA 2001 § 6 — Klagenemndforskriften § 6: saklig klageinteresse for underleverandør