KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2006/35: Offentlig telenett og forsyningsforskriften
Faktum
KystTele AS ble stiftet i april 2005 med Salten Kraftsamband AS og Hålogaland Kraft AS som eiere med 50 prosent hver. Begge eierselskapene var kommunalt eide kraftforetak. Selskapets formål var å eie, bygge og drive infrastruktur for telekommunikasjon samt levere tilknyttede tjenester. Innklagede gjennomførte en konkurranse om levering og installasjon av en fiberoptisk sjøkabel på anslagsvis 960 km mellom Narvik og Trondheim, med 26 landingspunkter langs norskekysten. Konkurransen ble ikke kunngjort. Konkurransegrunnlaget ble distribuert til 27 forhåndsgodkjente leverandører 27. juni 2005, med tilbudsfrist 22. august 2005. Innklagede mottok 14 tilbud, og to leverandører ble satt på en «short list». Kontrakt ble tildelt General Cable AS i desember 2005. Innklagede la til grunn at anskaffelsen ikke var omfattet av forsyningsforskriften, og avslo å gi klager nærmere begrunnelse for tildelingsbeslutningen på dette grunnlag. Innklagede hadde i mai 2005 inngått avtale med BaneTele AS om leie av seks fiberpar mørk fiber og bredbåndstjenester på WDM-nivå.
KOFAs vurdering
1. Klageadgang og saklig klageinteresse. Rettsregelen er at klager må ha deltatt i konkurransen og ha saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. KOFA la til grunn at Nexans Norway AS som deltaker i konkurransen og forbigått tilbyder oppfylte dette vilkåret. Klagen ble ansett rettidig. Delkonklusjon: Klagen fremmes til realitetsbehandling.
2. Forsyningsforskriftens anvendelsesområde – «offentlig telenett». Rettsregelen fremgår av forsyningsforskriften av 5. desember 2003 nr. 1424 § 4 (1) d), som bestemmer at forskriften kommer til anvendelse på virksomhet som har til formål å «stille til rådighet eller drive offentlige telenett eller ytelse av en eller flere offentlige teletjenester». KOFA tolket begrepet «offentlig telenett» slik at det avgjørende er om infrastrukturen er stilt til disposisjon for allmennheten – ikke om enhver abonnent har ubetinget tilgang. De avgjørende faktiske forholdene var at innklagede ifølge egne opplysninger skulle tilby bredbåndsoverføringstjenester og leie ut mørk fiber til bredbåndsselskaper som konkurrerte om kapasitet, og at BaneTele AS allerede hadde inngått leieavtale om seks fiberpar. KOFA konkluderte med at kabelen «må sies å være stilt til disposisjon for allmennheten», og at anskaffelsen gjaldt «å stille til rådighet eller drive offentlig telenett». Delkonklusjon: Anskaffelsen er omfattet av forsyningsforskriften § 4 (1) d).
3. Unntaket for teletjenester i § 10 (1) c). Rettsregelen er at anskaffelser som «utelukkende» skal gjøre det mulig for oppdragsgiver å yte én eller flere teletjenester, jf. forsyningsforskriften § 10 (1) c), er unntatt. «Teletjenester» er i § 1 f) definert som tjenester som «helt eller delvis består i overføring og ruting av signaler i det offentlige telenett ved bruk av telekommunikasjonsteknikk». KOFA tolket forskriften § 4 d) slik at den oppstiller et distinkt skille mellom det å stille til rådighet eller drive offentlig telenett på den ene siden, og det å yte teletjenester på den andre. Utleie av kapasitet i kabel, lyssetting og tilbud av bredbåndstjenester på WDM-nivå ble ikke ansett som ytelse av «teletjenester» i forskriftens forstand; snarere måtte innklagedes virksomhet henføres under «å stille til rådighet eller drive offentlige telenett». KOFA uttalte at «utleie av denne [kabelen kan] ikke regnes som en 'teletjeneste' i seg selv». Delkonklusjon: Unntaket i § 10 (1) c) kom ikke til anvendelse.
4. Konsekvens og øvrige anførsler. KOFA fastslo at anskaffelsen var over terskelverdi og fullt ut underlagt forsyningsforskriften av 5. desember 2003, og at innklagedes feilaktige rettsoppfatning om at anskaffelsen falt utenfor forskriften utgjorde et brudd på regelverket. Øvrige anførsler – blant annet om manglende kunngjøring, ugyldig tildelingsevaluering og begrunnelsesplikt – ble ikke behandlet, da disse ikke ble ansett egnet for skriftlig behandling.
Konklusjon
KystTele AS brøt regelverket for offentlige anskaffelser ved uriktig å legge til grunn at anskaffelsen av den fiberoptiske sjøkabelen ikke var omfattet av forsyningsforskriften av 5. desember 2003. Saken er en rådgivende sak, og KOFA tok ikke stilling til de øvrige anførslene om prosedyrebrudd og tildelingsevaluering.
Praktisk betydning
Avgjørelsen presiserer rekkevidden av begrepet «offentlig telenett» i forsyningsforskriften: det avgjørende er om infrastrukturen faktisk gjøres tilgjengelig for en krets av aktører i markedet, ikke om tilgangen er åpen for enhver privatperson. Utleie av mørk fiber og tilhørende kapasitetstjenester ble ikke ansett som ytelse av «teletjenester» i forskriftens forstand, og kan følgelig ikke begrunne bruk av unntaksbestemmelsen i § 10 (1) c). Avgjørelsen illustrerer videre at kommunalt kontrollerte infrastrukturselskaper innen telekommunikasjonssektoren kan falle inn under forsyningsforskriftens personelle og materielle virkeområde, selv om de organiserer seg som aksjeselskaper og opererer i et delvis kommersielt marked.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
2006/35 KystTele AS
Innklaget: KystTele AS
Klager: Nexans Norway AS
Avgjørelse: Brudd på regelverket
Type sak: Rådgivende sak
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innkiagedegjennomførteen konkurranse om leveringog installasjon av enjiberoptisk sjakabel. Klagenemndakom tilatanskaffelsen varomfattetavforsyningsforskr~ften.Da oppdragsgiver hadde lagt tilgrunnat konkurransenfalt utenforforsyningsforskr~ften,og sakens øvrige anforslerfor øvrig ikke egnetsegtilskriftligbehandling, tokikke klagenemnda stillingtil disse. Klagenemndas avgjørelse 12. februar 2007i sak2006/35 Klager: NexansNorwayAS Imikiaget: KystTeleAS Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Morten Goller, Jakob Wahi. Saken gjelder: Forsyningsforskriftens anvendelsesområde.
Bakgrunn
(1)KystTele AS (heretter kalt iniiklagede) ble stiftet 26. april 2005 med Salten Kraftsamband AS og HålogalandKraftAS som eiere med 50 hver. Detfremgår av innklagedes tilsvar av 7. mars 2006 at Hålogaland Kraft AS er eid av 8 kommuner, mens Salten Krafisamband AS er eid av Bodø kommune (46,91 ), Fauske kommune (12,61 ), Energi E2 AS (20 ) og andre (20,48). Det fremgår samme sted at selskapets vedtekter § 3 angirfølgende formål for selskapet: “Selskapet har tilformål åeie, bygge ogdrive infrastrukturfor telekommunikasjon og levere tjenester i tilknytning tildette. KystTele ASskal også kunne hainteresser i annen virksomhetitilknytningtildetteformål.”
(2)Videre angirinnkiagede selskapets forretningsidéslik itilsvaret: “Forretningsideen er å tilby bredbånds overføringstjenester og å leie ut markfiber til bredbåndsselskaper som har behov for hoykapasitets data- og telekomforbindelser mellom Sør- og Nord-Norge samt å gi lokale bredbåndsselskaper mulighettilbredbåndsoverfaring innenfor sittområde.”
(3)Innkiagede arrangerte en konkurranse om levering og installasjon av en fiberoptisk sjøkabel mellom Narvik og Trondheim. I tillegg skulle det foretas kartlegging/undersøkelse av sjøbunnen og nødvendig landarbeid. Innklagede inngikk 10. mai2005 en avtale med bredbåndsdistributøren BaneTele omleie avkabelen.
(4)Konkurransegrunnlaget “THE POLAR CIRCLE CABLE” inneholdt i “Technical Spec~fIcation”pkt. 1.1 “The Polar Circle Cable project” følgende fremstilling av anskaffelsen: Postadresse Besøksadresse Til.: 5559 7500 E-post: Postboks439 Sentrum Olav Kyrresgate 8 postmottak©kofa.no
“KystTele is establishing a fibre optic cable route between Narvik in Northern Norway and Trondheim in Southern Norway. The length ofthe cable is estimatedto be 960 km with and involving 26 landingpoints on the northern coast ofNorway. Approximately 80-85 ofthe cable is estimated to be sea cable. The projectwill be executed in two sections, section1from Narvik to Bodø starting in the winter of 2005. Section 2 from Bodø to Trondheim will be established during 2006 and will crossthePolar Circle.”
(5)Konkurransen ble ikke kunngjort. Det fremgikk ikke av konkurransegrunnlaget hvilkenanskaffelsesprosedyre som skulle følgesfor anskaffelsen.
(6)Konkurransegrunniaget inneholdt en liste over “COMPANIES PREQUALIFIED FOR THE POLAR CIRCLE CABLE PROJECT’. Innkiagede sendte ut konkurransegrunnlaget til disse 27. juni 2005. Videre fremgikk det følgende av “QuotationInstructions” pkt. 1.2 “Pre qual~Iedsupplier”: “This quotation has been sent to all companies on the “Pre-qual~fiedCompanies” list. Each company in this list can only deliver equipment/services which they are pre-qual~le~dffor. However, this does not disqual~fyfor taking a main contractor position in the quotationon behalfofown company andsub contractorsfrom other sub contract areas on thepre-qual~~flelidst. KystTele will even encourage the quote for a complete solution. We expect however that the conditions inparagraph 2.3 is maintainedwithin theprequal~fledareas.”
(7)“Quotation Instructions” pkt. 1.16 krevdeat: “Vendor shall comply with requirements from KTE regarding health, safely and environment. Vendor shall hold all necessary permits and comply with all requirementsfrom public authoritiesfor the prevention ofthe environment at all stages up to delivery ofthe Goods.”
(8)Av pkt. 1.2 “Objective” i“Technical Specification” fremgikk det at det skulle leveres tilbudpåhele ellerdeler av følgende arbeid innen22. august 2005: “a) Cable route supply b) Cablesupply c) Cable installation d)Landings, BMHandequipments cabins”
(9)Tildelingskriteriene ble oppgitt som følger i pkt. 1.3: “KTEevaluation criteria in a non rankedorder: Quality Completenessofsolution Price Delivery ability”
(10)I konkurransegrunnlaget “Quotation Instructions” pkt. 5.0 “Handling ofQuotation” het det:
“5.1Acceptance ofQuotation KTE is not committed to accept the Quotation with lowest price or part of the Quotation orall ofany Quotation. The acknowledgement ofreceipt ofanysubmitted Quotation shall not constitute any actual or implied agreement between KTE and the Vendor. KTE reserves the right to acceptnone, anypart, or all ofany Quotation as itssole discretion without notification ofreason.”
(11)Innkiagede mottok 14 tilbud. Etter en vurdering av de innkonme tilbud ble to leverandører, Nexans AS (heretter kalt klager) og General Cable AS, satt på en “short list”, og detble sendt utbrevtil alletilbyderne om dette 10. oktober 2005.
(12)Tilbudene ble deretter sendt over til en ekstem ingeniør for gjennomgang og kommentering. Påbakgrunn av deneksterne gjennomgangen, samtinnkiagedes egen gjennomgang, ble det sendtut tre “Bid ClarUlcationNotices” til hverav tilbyderne. I tillegg ble det holdt møter med begge tilbyderne angående “Non-Compliance” punkter til “General Conditions of Purchase (II)”. Det ble avholdt presentasjonsmøter for en av tilbydeme 31. oktober 2005, og for den andre 1. november2005.
(13)Av innstillingsnotat datert 14. november 2005 fremgikk det av pkt. i “Oppsummering—pristilbud”: “1.1. Turn-keytilbud. Tilbyder Pris GeneralCable(PP-yarn) NOK69682 731,GeneralCable(HDPE) NOK69887931,Nexans (HDPE) NOK70360000,(14) “Score-Cardoppsummering (fra teknisk evalueringsrapport)” ble fremstilt slik i pkt. 2.1: Beskrivelse Vekt NxN GC KommentarKT Kabeldesign(HDPE) 10 7.0/10 8.0/10 GC tilbyr bedre beskyttelse mot hydrogeninntrengningved brukavkobber i stedetforstål og haretfysiskHDPEskille mellom armeringslagene som sannsynliggjør at levetiden blir lengre enn ______________________ tilbudtkabelfraNxN. ______ ________ ________ Kabelproduk~jon 18 9/10 9/10 Begge tilbydere har 2 produksjonslinjer, noe som minsker risiko for at kabelproduksjonen vil stoppe helt opp ved ________________________ feilpå deleravproduk~jonsutstyret. _______ _________ _________ Survey 10 8.7/10 9.5/10 GCvilforetanysurveypå helestrekningen ogikke benytte eksisterendeogelektroniske sjøkart. _________________ _____ ______ ______ Kabelinstallasjon 50 6.5/10 7.8/10 NxN tilbyr enkabellegging medstrekk, GC ______________________ harlittmednøyaktigas-laid. ______ ________ ________ Landtak 7 8/10 8/10 NxN og GC har valgt samme ________________________ underleverandørogsammeløsning. Dokumentasjon 3 10/10 10/10 Mange formater å velge mellom gjør at ________________________ sluttdokumentasjonerfieksibel. _______ _________ _________ Prosjektorganisasjon 1 9/10 9/10 Ingensign~JIkanteforskjeller. GeneralConditions 1 8.5/10 9/10 NxN stiller noen flere krav enn GC som medfører litt større risiko for å bli eksponertfor ekstrakostnader ved avvik i ________________________ prosjektet. I tillegg vil Cash-flow i _______ _________ _________
prosjektet bli noe dårligere ved bruk av NxN. Totalvektetscore 6.6/10 8.4/10 GCstillermedetbedrekonseptennNxN. 2.2 Tekniskkonklusjon Deter ikke tatt en endeligavgjørelse mhtvalgav kabelkappe. Begge leverandører kanlevere kappe avHDPEellerPP-yarn. Dette blir derforunderordnetvedvalgaventreprenør. General Cableharet noe bedre totalkonsept, men også Nexans tilfredsstiller våre tekniske krav. Det bør derfor være totaiprisjustertfor økonomiskerisikoforskjellersomavgjørvalgetaventreprenør.”
(15)Innstillingsnotatetkonkluderte i pkt. 3 “Innstilling”: “General Cable tilbyr bedre kvalitet og lavere pris sammenlignet med Nexans. Administrasjonen anbefaleratLetterofIntent/kontraktinngås medGeneralCable.”
(16)Klager mottok e-postfra innkiagede 7. desember2005 om atkontrakt ville bli tildelt GeneralCable AS (heretterkaltvalgte tilbyder).
(17)Klager ba ibrev av 13. desember 2005 om å få en nærmere begrunnelsefor valg av tilbyder.
(18)I brev av 20. desember2005 la innklagede tilgrunnat anskaffelsenikke var omfattet av forsyningsforskriften, og at klager derfor ikke hadde krav på nærmere begrunnelse.Videre hetdet: “Deres klient er likevelgjort kjentmedatvalget av leverandør er basertpå samtlige momenter ipkt. 1.3, men hvorpris har vært utslagsgivendeforat General Cable ble valgtforan Nexans.”
(19)Klager fastholdt anmodingenom nærmere begrunnelse i brev av 23. desember 2005. Innklagede viste til i brev av 30. desember 2005 at klager i telefonsamtale 7. desember 2005ble informertom atårsaken tilvalg av tilbudvarpris. Anforsler:
Klagers anførsler
(20)Klager bestriderinnklagedes påstandom atklagenskal avvises.
(21)Klager anfører at forsyningsforskriften kommer til anvendelse. For det første vil innkiagedes virksomhetbestå i å stille til rådighet eller drive et “offentlig”telenett, jf forsyningsforskriften § 4 d). Polarsirkelkabelen er en de! av den “offentlige infrastruktur for telekommunikasjon”,jf definisjonen i forsyningsforskriften § 1 g). På bakgrunn av enlangvarig og konsistent praksis knyttet til forståelsenav begrepet “offentlig” slik dette er benyttet i telekommunikasjonssektorenog telelovgivningen, både i tidligere og gjeldende forsyningsforskrift, samt i den tidligere teleloven og tidligere forskrift om offentlig telenett og offentlige teletjeneste (offentlignettforskriften), så vel som i gjeldende ekomlov og ekomforskrift, anser klager det klart at polarsirkelkabelen vil være et “offentlig telenett” i forsyningsforskriftens forstand.
(22)Et offentlig telenett er et telekommunikasjonsnett som er ment for allmennhetens bruk. I dette ligger ikke at alle som ønsker tilgang skal ha ubetinget rett eller
mulighet til adgang. Det er tilstrekkelig at eventuell ledig kapasitet i nettet i prinsippet er tilgjengelig for en krets av kommersielle aktører i et marked. Det har videre vært vanlig å avgrense de offentlige telenettene mot de rene interne nettverkene. Det omtalte nettverketer ikke internt. Klager viser ogsåtil forarbeidene til tidligere lov om telekommunikasjon, Ot.prp. nr. 36 (1994-1995), der det i kommentarene til definisjonen av “telenett” i § 1-6 e) er uttalt at “Det er derfor bruksmulighetene som avgjør offentlighetskriteriet, og ikke hvordan nettet rent teknisk er oppbygget”. Dette taler for at innldagedes virksomhet er omfattet av forsyningsforskriftens § 4 d).
(23)For det andre er innidagedes virksomhet omfattet av forsyningsforskriften § 5 h), jf lov av 4.juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)jf § 1-2, jf § 1-5 nr. 1, 4, 6 og 7. Ekomloven omfatter alle typer elektronisk kommunikasjonsteknikk, virksomhet og myndighetsutøvelse i forbindelse med bruk ogutvikling av slik kommunikasjon.
(24)Imildagede har på subsidiært grunnlag gjort gjeldende at forsyningsforskriften ikke kommer til anvendelse fordi anskaffelsen omfattes av unntaket i forskriften § 10 (1) c). Klager anfører at det ikke er snakkom“teletjenester”,jf forsyningsforskriften § i f). Ytelse av offentlige teletjenester og det å stille til rådighet/drift av offentlige telenett er alternative grunnlag for å falle inn under forsyningsforskriften § 4 d). Innklagedes virksomhetomfatter å stilletil rådighet eller driveoffentlige telenettved åleieut mørk fiber. Typisk er dettjenesteleverandører som etterspør mørk fiberfor å kunne bli i stand til å tilby teletjenester i markedet. Tilbud av mørk fiber er altsåå likestillemed å stilletil rådighetinfrastruktur for elektroniskkommunikasjon.
(25)Innklagede henviser til EU-retten og EU-kommisjonens meddelelser. Forsyningsdirektiv 93/83/EF inneholder nøyaktig det samme skillet mellom teletjenester og det å tilby eller drive offentlig telenett. Klager påpeker at meddelelsene omtaler det å tilby teletjenester, og at disse derfor ikke omhandler den aktuelle virksomhet. Kommisjonens uttalelse om kategoriene av teletjenester som unntas fra direktivet, må uansett forstås som en henvisning til den tekniske definisjonen, jf legaldefinisjonen av offentlige telenett i forsyningsforskriften § i f) Henvisningen kan ikke forstås som at alt som omfattes av legaldefinisjonen i art. i nr. 14 ogsåskal gåinnunderuimtaket.
(26)Formuleringen innklagede henviser til i Dragsten og Lindalen s. 364 er upresis. Denne antas å ha sin opprinnelse i Nærings- og Handelsdepartementets veileder til den tidligere EØS-forskriften om anskaffelser til forsyningssektorene punkt 3.4. Av denne veilederen fremgårdet imidlertid at unntaket er begrensettil anskaffelser som foretas i forbindelse medtilbud avteletjenestersom leveres i fri konkurranse.
(27)Også ekomloven skiller mellom det å tilby tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og det åvære tilbyderav enslik tjeneste,jf ekomloven § 1-5 og forarbeidene til ekomloven. Etter ekomloven vil innklagede i forhold til BaneTele være entilbyder avtilgang til et elektroniskkommunikasjonsnett. BaneTele vilvære en bruker av slik tilgang i forholdet til innklagede, men vil være en tilbyder av elektronisk konimunikasjonstjeneste når selskapet lyssetter fibrene og tilbyr for eksempel bredbåndstrafikk til sine kunder. Men bare den som tilbyr kapasitet i et
telenett han har leideller andre teletjenester er en tjenesteleverandør. Det samme må gjelde i forholdtil forsyningsforskriften.
(28)Det er gode legislative grunner for at forsyningsforskriftens unntak ikke skal gjelde for anlegg, drift og tilbud av offentlige telenett. I Norge er det fremdeles slik at markedet for tilbud av tilgang til offentlige telenett er preget av ufullstendig konkurranse.
(29)Skillet i forsyningsforskriften og forsyningsdirektivet har sin naturlige begrunnelsei attilbudet avteletjenesterog tilbud/drift avtelenett både etter sin art og sitt formåler to forskjellige virksomhetsformer. Det er vanskelig å begrunne hvorfor forsyningsforskriften skulle operere med skillet dersom ikke dette ogsåskulle ha en rettslig betydning ved at det knyttes ulike rettsvirkninger til det å drive innenfor den ene ellerdenandre virksomhetsdefinisjonen.
(30)Innldagedeindikerer at det ogsåskal leveres teletjenesteri forbindelsemed driften av kabelen, jf opplysninger om at innidagedes leveranse til BaneTele også inkluderer bredbåndstjenester. Dette erimidlertid ikketilstrekkelig grunnlag forat anskaffelsen er unntatt fra forskriften i medhold av § 10 (1) c). Dersom innklagede også skulle være tilbyder av teletjenester, vil anskaffelsen av kabelen likevel ikke være en anskaffelse som “utelukkende” skal gjøre selskapeti stand tilåyte slike teletjenester. Anskaffelsen vil være en nødvendig forutsetning for å sette innkiagede i stand til å stilletil rådighetellerdrive etoffentligtelenett.
(31)Områdene der det kan være aktuelt for innklagede å tilby teletjenester, finnes det ikke tilgjengelig konkurrerende tilbud, idet Telenor ikke har ledig kapasitet i disse områdene. Medandre ordtilfredsstilles heller ikke vilkåret i unntakshjemmelen om atandre foretak skal ha adgangtil åtilby de samme tjenestene i sammeområde.
(32)Klager anfører at anskaffelsen ikke er skjedd i samsvar med forsyningsforskriftens prosedyreregler. For det første ble ikke konkurransen kunngjort i tråd med forsyningsforskriftens § 18.
(33)For det andre bleprekvalifiseringenutførtvia invitasjoner, utenat denble annonsert, og uten atprekvalifiseringenble foretatti samsvarmed forskriftens § 23.
(34)Videre anfører klager at referanser ikke har vært kontrollert. Klager anfører ogsåat enrekke av foretakene som erprekvalifiserte ikke harslike referanser.
(35)Klager anfører at valgtetilbyders brukav ikke-prekvalifiserte underleverandører eri strid med konkurransegrunnlagets minstekrav,jf “Quotation Instructions” pkt. 1.2, og utgjøretbruddpåkravenetil likebehandling ogforutberegneligheti lovens § 5 og forsyningsforskriften § 30 (2). Verken NSW som underleverandør på kabelleveransen ellerArtec som underleverandørpå kurtleggingen erprekvalifiserte.
(36)To av valgte tilbyders underleverandorer har ikke egen kompetanse og utstyr til utførelse av det de skal levere. Dette gjelderkabelleveransen, som valgtetilbyder er prekvalifisertfor, ogbunnkartlegging, som Seløy erkvalifisert for.
(37)Klager anfører at innklagede har brutt kravene til likebehandling og forutberegnelighet i lovens § 5 ved å velge et tilbud som inneholder flere avvik fra minstekravene i kravspesifikasjon. Klager anfører at kravene til kartlegging, leggenøyaktighet og kabelkonstruksjon ikke er oppfylti valgtetilbyders tilbud.
(38)Vedrørende kravene til kartlegging, mangler valgte tilbyders underleverandør påkrevdsikkerhetsklarering.
(39)I tillegganføres det at denvalgte leverandøren med underleverandørerikke eri stand til å utføre kartleggingen slik konkurransegrunnlaget forutsetter. Underleverandører vil benytte utstyr som de på nåværendetidspunkt ikke har. Klager viser ogsåtil at kontraktens verdi vil medføre en stor belastning for underleverandør Artec. Denne oppfyller derfor ikke forutsetningene i konkurransegrunnlaget, herunder “General Conditionsfor Purchase (II)” pkt. 11.1.
(40)Vedrørende kravene til leggenøyaktighet, innehar valgte leverandør verken nødvendig utstyr eller kompetanse til å overholde kravene i konkurransegrunnlaget, jf”TechnicalSpecification” pkt. 4.3. Valgte tilbyders underleverandør vil anvendeen leggemetode som ikke vil kunne følge den forhåndsbestemte ruten. I tillegg har underleverandør heller ikke fartøy somkan forestå operasjonenpå entilfredsstillende måte. Videre har underleverandøren Seløy aldri gjennomført en installasjon av fiberoptisk sjøkabel med ettilsvarende kravtil leggenøyaktighet.
(41)Vedrørende kravene til kabelkonstruksjon, er det valgte tilbudet ikke i overensstemmelse med de kravene som følger av “Technical Specification” pkt. 3.3 i konkurransegrunnlaget. Det kreves minimum3 mm tråddiameter ikabelens ytre lag. Valgte tilbyders underleverandor benytter 2.6 mm tråder, som gir envekt på kabelen som er 0,5 kg/rn lettere enn klagers tilsvarende kabel. Godkjennelsen av tilbudet i “Clar~/lcationNote no.” forutsatte at kravene til styrke, synkehastighetog stabilitet på bunnen ble opprettholdteller bedre. Innklagede anfører at valgte tilbyder har økt trådkvaliteten for å kompensere for den reduserte diarneteren. økt trådkvalitet medfører at det er mulig å opprettholde styrken med en mindre dimensjon, men vekten på kabelen blir lavere. At vekten blir lavere, medførerat synkehastigheten og stabiliteten på bunnen blir dårligere. Materialkostnaden for kabelen blir mindre og prisen lavere, hvilket valgtetilbyderhar nytt godtav i motsetningtil klager
(42)Videre gavvalgte tilbyder tilbud under forutsetningom bruk av “PP-garn”, hvilket er et billigere alternativ enn “PE-kappe”. Konkurransegrunnlaget forutsatte brukav “PE-kappe”.
(43)Klager anfører at det var uforsvarlig saksbehandling å ikke foreta tekniske avklaringeravvalgte tilbyderstilbudmed bistand fraeksternekspertise.
(44)Videre fremgår det av “Turn-key Supplier Score-card” at innklagede endret kravspesifikasjonen i løpet av prosessen uten at dette er meddelt samtlige tilbydere. For det første var det i den opprinnelige kravspesifikasjonen nedfelt et krav om at kabelen skulle legges med stor nøyaktighet i forhold til en forutbestemt rute. I evalueringen punkt 6.1 synes det som om avvik fra planlagttrase er av underordnet betydning. For det andrevar deti kravspesifikasjonen krevdat kabelenskulle legges med et bunnstrekk på 50-100 kg. I evalueringens punkt 2 under “oppsummering —
teknisk evaluering” fremkommer det at innklagede likevel har akseptert at kabelen legges med slakk.
(45)Videre anfører klagerat det ikke er adgang til å se bort fraenkelte tildelingskriterier under henvisning til at leverandorene oppfyller kvalifikasjonskriteriene, jf klagenemndas sak 2004/162 premiss 24.
(46)Klager anfører at det foreligger bruddpå likebehandlingsprinsippeti lovens § 5 ved at oppdragsgiver ikke har gitt de aktuelle leverandorene like mulighetertil å endre sine tilbud. Klager fikk opplyst av innklagede itelefonsamtale av 7. desember 2005 at begge tilbydere skal ha fått anledning til å endre enhetsprisene påtilleggsarbeider, og at klager ville ha vunnet konkurransen dersom de hadde benyttet seg av denne muligheten. Klager har imidlertid ikke mottatt noen forespørsel om å endre enhetsprisenepåtilleggsarbeider.
(47)Innklagede kan heller ikke dokumentere at likebehandling har funnet sted. Dette innebærer bruddpåkravene til gjennomsiktighetog etterprovbarhet,jflovens § 5 (3).
(48)Det er i stridmed kravettilforutberegnelighet i lovens § 5 (3) å ikke informere omat anskaffelsen ville bli gjennomført som konkurranse med forhandlinger, der det var rom forjustering av anbudsprisene.
(49)Klager anfører at innklagedehar brutt begrunnelsesplikten,jfforsyningsforskriften § 31(1). Beslutningen om å ikke velge klager ble meddelt via SMS og e-post uten nærmerebegrunnelseog uten angivelse avkiagefrist.
(50)Klager anførervidere at det foreliggerbruddpå forsyningsforskriftens § 31(2) ved at oppdragsgiver ikke har gitt tilstrekkelig nærmere begrunnelse for valg av tilbyder etter anmodning fra klager. Den begrunnelseklager mottok fra innklagede har ikke satt klager i standtil å vurdere omoppdragsgivers valg av tilbud har vært saklig og forsvarlig, basert på korrekt faktisk grunnlag og i samsvar med tilbudsgrunnlagets tildelingskriterier.
(51)Innklagede har også satt betingelser om at klager skal akseptere tildelingsbeslutningen som forutsetning for at innklagede skal gi begrunnelse som klager etter regelverket har krav på. Dette er et brudd på grunnleggende anskaffelsesrettsligeprinsipper.
(52)Klager ber klagenemndauttale seg om vilkårene for å kreve erstatningi nærværende sak eroppfylt. Innklagedesanførsler:
(53)Innklagede anfører at saken må avvises. Klagen gjelder innklagede tekniske og innkjøpsfaglige vurderingersomklagenemndaikkekan overprøve.
(54)Innklagede anfører at anskaffelsen ikke er omfattet av forsyningsforskriften. Innklagede stiller ikke til rådighet/driver et “offentlig” telenett jf forsyningsforskriften § i g). Den omtalte kabelen er ikke stilt til disposisjon for allmennheten, så lenge det kun er tilbydere av teletjenester som vil ha tilgang til å leie kapasitet.
(55)Uansett anfører innklagede at anskaffelsen omfattes av unntaket i forskriftens § 10 (i) c). Unntaket gjelder ogsåder tjenesten er å stille nett til disposisjon for andre aktører. Det er på ingen måte grunnlag for å hevde at forsyningsforskriften har et klartskille mellomdet å stille tilrådighetog/eller drive offentligtelenett, og det åyte en eller flere teletjenester. Dragsten og Lindalen omtaler temaet i “Offentlige anskaffelser” s. 364 hvordet heter atanskaffelser som gjelderutstyr og tjenester som oppdragsgiver leverer i fri konkurranse med andre, omfattes ikke av forsyningsforskriften.
(56)Å stille til rådighetmørk fibermåvære å anse somen tjeneste. Til sammenligninger overføringskapasitet i ekomloven definert som en “elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste”, jf § i-S nr. 6. Post- og teletilsynet behandler mørk fiber som en elektronisk kommunikasjonstjeneste. Tjenesten mørk fiber er en nødvendig del av overføringen av signalene, og både fiberkabelen og overføringsutstyret må anses som “telekommunikasjonsteknikk”. “Offentlig telenett”, jf forskriftens § i g) er ingen motsats til “offentlig teletjeneste”. Nettet er ingentjeneste i seg selv, menden nødvendigeinfrastrukturen som benyttes til åtilby teletjenester.
(57)Innklagede skal leie ut kapasitet og overføringstjenestertil aktører i markedet. Dette vil falle inn under “overføring og ruting av signaler i det offentlige telenett”, jf forsyningsforskriften § i fj. Inriklagede vil yte teletjenester når selskapet stiller kabelen og WDM-tjenester til rådighet for aktører i markedet. Anskaffelsen av kabelen skal gjøre innklagede i standtil å yte disse teletjenestene. Utleie av fiber og tjenester skjer i fri konkurranse med andre leverandører. Innklagede presiserer at innklagede skal selge en teletjeneste, og er leverandør av overføringstjenester til grossister i telemarkedet. Tjenesten begrenser seg ikke til å eie og vedlikeholde en kabel som stilles til andres disposisjon. Innklagede er også operatør av linjen og foretar såkalt lyssetting av denne, samt står for den elektronikken som muliggjør kommunikasjonen.
(58)EU-kommisjonens meddelelse om hvem som er unntatt etter den tilsvarende bestemmelsen i forsyningsdirektiv 93/38/EF artikkel 8, jfEU-Tidende 1999/Cl56/03 viser at ogsåden erment å gjelde for oppdragsgivere som stillertilrådighet offentlig telenett.
(59)Klager hevder at legislative hensyn tilsier at unntaket ikke skal gjelde for anlegg, drift og tilbud av offentligtelenett. Det hevdes at markedet er preget av ufullstendig konkurranse, og at det derfor er behov for en regulering av anskaffelsesprosessen. Dette står i skarp kontrast til de vurderinger som er gjort av EU og den norske regjeringen. I forbindelse med vedtakelsen av nytt EU-direktiv for forsyningssektorene er telekommunikasjonssektoren utelatt fra anskaffelsesregelverket. Bakgrunnen fordette er at det innenfor sektorener oppnådd effektivkonkurransebåde faktisk og rettslig.
(60)Klager anfører at vilkåret om fri konkurranseikke er innfridd. Dethevdes at det i en del tettsteder langs kysten ikke finnes konkurrerende tilbud, idet Telenor ikke har ledig kapasitet i områdene. For det første er dette enmeget generell og udokumentert
påstand. Uansett er ikke tidvis kapasitetsbegrensninger til hinder for at det kan konstanteres fullkonkurranse.
(61)Uansett anføres det at prosessen er i tråd med prinsippene i lov om offentlige anskaffelser og generelle anbudsrettslige prinsipper.
(62)Innklagede bestrider at prekvalifiseringen er foretatt i strid med konkurransegrunnlagets minstekrav. De omtalte firmaer er underleverandører til de godkjente entreprenorer på delområdet, og det foreligger ikke krav i konkurransegrunnlaget til at disse skal være prekvalifiserte på lik linje med entreprenøren. Det er uansett ikke riktig at valgte tilbyders underleverandør NSW ikke er prekvalifisert. Valgte tilbyder ble prekvalifisert på vegne av NSW etter søknad av 8. juni 2005. På samme måte søkte Seløy Undervannservice AS prekvalifiseringbasertpå bl.a. utstyr ogkompetanse fraArtec SubseaAS.
(63)Klager peker på at to av valgte tilbyders leverandører ikke har egen kompetanse og ustyrtilutførelsen av detde skal levere. Dette erikke noekravfrainnkiagedes side.
(64)Innklagede innrømmer at samtlige referanser er ikke kontrollert. Imidlertid er referanserundersøkt for de leverandører som ikke harværtkjent forinnklagede.
(65)Innklagedebestrider at tilbudsevalueringener mangelfull. Innklagede har foretatt en omfattende tilbudsevaluering av begge tilbyderne, både teknisk, prosjektmessig og økonomisk. Innklagede viser til at det i forhold til regelverket gjelder et proporsjonalitetskrav. Innklagede har ikke som formål å bygge en verdensledende fiberoptiskkabel, men en kabel som er god nok for formålet. Begge leverandører tilfredsstiller innklagedes minimumskrav, og anses derfor som likeverdige. Manhar derforvalgtå avgjøretildelingenpå pris.
(66)Innklagede bestrider at valgte tilbyders oppfyllelse av kravene til kartlegging, leggenøyaktighet og kabelkonstruksjon ikke er i samsvar med konkurransegrunnlaget. Innklagede bestrider utilstrekkelig teknisk kompetanse og evne tilå vurdere de tekniske løsninger som er fremsatt i tilbudene, og at det er gjort uriktigevurderingerunder evalueringen.
(67)Spørsmålet om sikkerhetsklarering har vært tatt opp med begge leverandører i “Bid ClarUlcation no. 2” av 10. oktober 2005, og begge tilbydere bekrefter at de er i posisjontil åfåenslik godkjennelse. Dette erlagt til grunnav innklagede.
(68)Vedrørende kravene til kartlegging, er valgte tilbyders underleverandør Seløy godkjent somhovedansvarligpåsitt delområdeog den som iførsterekke er ansvarlig for at arbeidetblir utførtpå tilfredsstillende måte. Innklagede har ogsåvært ikontakt med valgte tilbyders underleverandør Artec og konstatert at selskapet har det nødvendigeutstyr som ikvalitet ikke erdårligere enndet som er tilbudtfraklager.
(69)Nårdet gjelder leggenøyaktighet, harvalgte tilbyderbekreftet at firmaeter i stand til å oppfylle de vilkår som er stillet i kontrakten, og at en disponerer tilfredsstillende utstyr. Innklagedehar ikkefunnet grunntil åtrekke dette itvil. iO
(70)Vedrørende kravenetil kabelkonstruksjon tilfredsstiller den kabel som er tilbudt fra valgte tilbyder de krav som er stilt i anbudsgrunnlaget. Spesielt påpekes at begge tilbydere har gitt tilbud på kabel med “HDPE-kappe”, og at det er prisen på denne som er vurdertoglagttil grunnfor avgjørelsen. Videre påpekes at det iforespørselen er satt krav til dobbel armering, noe valgte tilbyder har tilbudt. Innklagede har ikke spesifisert hvor armeringen i kabelen skal ligge. Når det gjelder trådtykkelsen har valgte tilbyder gått nedpå trådtykkelsen, mentil gjengjeld er styrke påtrådkvaliteten øket. Dette er vurdert å være tilfredsstillende i henholdtil “ClarUlcation Note no. av2.juli 2005. Valgte tilbyder leverer enkabel med høyegenvekt. Detvi si at dener tung i forholdtil sinstørrelse. Denvil derforsynke fortere ogvære mer stabil enn en kabel med lavere egenvekt av den typen klager leverer. I tillegg leveres valgte tilbyders kabel med armering av bedre kvalitet og høyere styrke enn klagers kabel. Denne armeringen erderformerkostbar åprodusereennden klagerhar tilbudt.
(71)Innklagede bestrider at det foreligger brudd på kravene til foruberegnelighet, likebehandlingog etterprøvbarhetved at klager ikke fikk anledningtil å fremleggeet nytt tilbud. Dette er feil. De to tilbyderne ble 1. november 2005 inviterttil å komme med nye priser på forespørselen, med frist til 8. november 2005. Begge tilbyderne hadde dafull anledningtil også åkommemed nyeenhetspriser.
(72)Det er ikke foretatt endringer av spesifikasjonene somikke er meddelt klager. Det er ikke riktig, slik klager påstår, at nøyaktighetskravet til leggingen er endret. Innklagede godtok valgte tilbyders løsning for kabelutleggelse uten positivt bunnstrekk, men med samme nøyaktighetskrav som ved bruk av andre løsninger, etterfelles utsendelseav spørsmål og svar.
(73)Innklagede har ikke misforstått skillet mellom kvalifikasjons- og tildelingskriterier. “Turn-Key Supplier Score-Card” viser at innklagede har vurdert tilbudene opp mot tildelingskriteriene.
Klagenemndas vurdering
(74)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om klagenemnd for offentligeanskaffelser§ 6. Klagen er rettidig. Forsyningsforskr~ftensanvendelsesområde:
(75)Partene er enige om atanskaffelsen reguleres avlov om offentligeanskaffelser, og at innklagede er et offentlig foretak. På bakgrunn av faktumi saken er nemndaenig i denne vurderingen. Spørsmålet er om anskaffelsen omfattes av forskrift om iniikjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon(forsyningssektorene) av 5. desember 2003 nr. i424.
(76)Avforsyningsforskriften § 4 (i) d) fremgårdet at forskriften kommer til anvendelse påvirksomhet som utøves av oppdragsgiver som nevnt i § 3 og som har til formål å “stille til rådighet eller drive offentligetelenett eller ytelse av en ellerflere offentlige teletjenester”. Spørsmålet er om kabelen stilles til disposisjonfor allmennheten, slik at det er snakk om et “offentlig” telenett. Det fremgårav imiklagedes tilsvar av 7. mars 2006 at innklagede skal tilby bredbåndsoverføringstjenester og leie ut mørk fiber til bredbåndsselskaper som har behov for høykapasitets data- og telekomforbindelser mellom Sør- og Nord-Norge, samt å gi lokale bredbåndsselskaper mulighet til bredbåndsoverføring innenfor sitt område. Kabelen li
skal således stilles til disposisjon for aktører som kan konkurrere om å leie kapasitet på denne, og videre tilby bredbåndstjenester for bedrifter og andre kunder. Det fremgår også av tilsvaret at innldagede 10. mai 2005 inngikk en leieavtale med bredbåndsselskapet BaneTele AS om leie av 6 fiberpar mørk fiber og bredbåndstjenester på WDM-nivå. Klagenemnda finnerpå dette grunnlag at kabelen utgjør et “offentlig telenett”, ved at denne må sies å være stilt til disposisjon for ailmenriheten,jf det som er referert i premiss (2) innledningsvis. Den angjeldende anskaffelsen omhandler “å stille til rådighet eller drive offentlig telenett”, og anskaffelsen er omfattet av forsyningsforskriften. Klagenemnda tar ikke stilling til ominnklagedes virksomhet omfattesav ekomloven,jfforsyningsforskriften § 5 Ii).
(77)Spørsmålet blir da om mnnklagedes virksomhet vil bestå i å tildele kontrakter som “utelukkende skal gjøre det mulig for ham å yte én eller flere teletjenester”, jf forskriftens § 10 (1) c), slik at anskaffelsen er unntatt forsyningsforskriften. Forskriftens § i f) definererteletjenesterslik: “Med teletjenester” menes tjenester som helt eller delvis består i overføring og ruting av signaleri det offentlig telenett ved bruk av telekommunikasjonsteknikk, med unntak avkringkasting overradio ogfjernsyn.”
(78)Forskriften § 10 (1) c) unntar anskaffelser som “utelukkende” skal gjøre det mulig for oppdragsgiverå yte en eller flere “teletjenester”. Forskriftens § 4 d) legger, slik klagenemndaser det, opp til et skille mellom det å “å stille til rådighet eller drive offentlige telenett” og yte “en eller flere offentlige teletjenester”. Klagenemnda kan ikke se at utleie av kapasitet i kabel, lyssetting, tilbud av bredbåndstjenester på WDM-nivå og overføringstjenester til aktører i markedet er å yte “teletjenester” i henhold til forskriftens § 1 f), men at innklagedes virksomhet, slik denne er fremstilt forklagenenmda, må henføres underforskriften § 4 d) “å stille til rådigheteller drive offentlige telenett”. Selv om installasjon av kabelen er en nødvendig del av den infrastrukturen som benyttes til å tilby teletjenester, kan ikke utleie av denne regnes somen “teletjeneste” i seg selv. Unntaketi § 10 vil derfor etter nemndas oppfatning ikkekomme til anvendelse.
(79)Anskaffelsen er over terskelverdi, og omfattes av forsyningsforskriften av 5. desember 2003. Det utgjør derfor et bruddpå regelverketfor offentlige anskaffelser at innklagede har lagt til grunn at anskaffelsenfaller utenfor forsyningsforskriftens område. Da klagers øvrige anførsler ikke er egnet til overprøving grunnet klagenemndas skriftlige behandlingsform, finner ikke nemnda grunnlag for å ta stilling tildisse.
Konklusjon
KystTele AS harbrutt regelverketfor offentlige anskaffelser veduriktig å leggetil grunn at anskaffelsen ikkevar omfattet av forsyningsforskriftenav 5. desember 2003. 1) ~-~_c~ Forklagenemnda i2.februar2007 Morten Goller
Refererte rettskilder
- Forsyningsforskriften 2006 § 4 — Virkeområde – oppdragsgivere som stiller til rådighet eller driver offentlige telenett eller yter offentlige teletjenester (2003-versjonen, FOR-2003-12-05-1424)
- Forsyningsforskriften 2006 § 1 — Definisjon av teletjenester (§ 1 f) og offentlig telenett (§ 1 g) (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 5 — Alternativt grunnlag for virkeområde – ekomloven (§ 5 h), ikke avgjort av KOFA (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 10 — Unntak for anskaffelser som utelukkende skal muliggjøre ytelse av teletjenester (§ 10 (1) c) (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 18 — Kunngjøringsplikt – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 23 — Krav til gjennomføring av prekvalifisering – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 30 — Likebehandlingskrav ved bruk av ikke-prekvalifiserte underleverandører – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet (2003-versjonen)
- Forsyningsforskriften 2006 § 31 — Begrunnelsesplikt ved tildeling – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet (2003-versjonen)
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende prinsipper om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet
- KOFA 2004/162 — Skillet mellom kvalifikasjons- og tildelingskriterier – påberopt av klager, ikke realitetsbehandlet av KOFA i denne saken
- Direktiv 93/38/EF art. 8 — EU-kommisjonens meddelelse om unntak for teletjenester i forsyningsdirektivet – påberopt av innklagede i drøftelsen av § 10 (1) c)