KOFA 2008/221: Ulovlig direkte anskaffelse – driftsavtale idrettsanlegg

2008/221 Verdal kommune

Innklaget: Verdal kommune

Klager: Verdal og omegn rideklubb, Helgådal IL, Inndal IL, Leksdal IL, Stiklestad IL, Vuku IL, Leirådal IL, Vinne IL, Vinne Skilag, Verdal Sportsskytterlag, Sul IL

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Gebyrsak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse av drifts-/utleie- og vedlikeholdstjenester. Klagenemnda fant at det forelå en ulovlig direkte anskaffelse, men at det ut fra en skjønnsmessig vurdering av overtredelsens manglende grovhet og andre forhold ikke var grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr. Klagenemndas avgjørelse 8. juni 2009 i sak 2008/221 Klagere: Verdal og omegn rideklubb, Helgådal IL, Inndal IL, Lek.sdal IL, Stiklestad IL, Vuku IL, Lerådal IL, Vinne IL, Vinne Skilag, Verdal Sportsskytterlag og Sul IL (heretter kalt klagerne) Innklaget: Verdal kommune Klagenemndas medlemmer: Per Christiansen, Siri Teigum og Jakob Wah1 Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse Bakgrunn:

(1) Verdal kommune (heretter kalt innklagede) sendte i brev av 8. september 2008 ut følgende forespørsel til Helgådal IL, Leirådal IL, Leskdal IL, Ness IL, Stiklestad IL, Verdal fotballklubb damer, Vinne IL og Vuku IL: "Drift av Verdal kommunes sentralidrettsanlegg (Verdal stadion) Verdal kommune er eier av Sentralidrettsanlegget på Ørmelen (Verdal stadion). Kommunen har driftsavtale med Verdal idrettslag som utløper 31.12.08. Verdal kommune ønsker å åpne opp for at alle idrettslag i kommunen som driver fotballaktivitet kan få mulighet til å drive anlegget i perioden 01.01. 2009 31.12. 2012. Framtidig interesserte drivere av anlegget kan henvende seg til Verdal kommune [...] innen 1. oktober 2008."

(2) Innen fristen 1. oktober 2008 mottok innkIagede ingen henvendelser fra mottakerne av brevet.

(3) Innklagede behandlet på kommunestyremøte 3. desember 2008 sak nr. 89/08. Dette gjaldt et avtaleforslag vedrørende fortsatt drift av sentralidrettsanlegget for 2009-2012 med Verdal idrettslag. Fra sakspapirene hitsettes: "Rådmannens innstilling:

Postboks4 39 Sentrum Olav Kyrresgate8 postmottak@kofa.no

I. Verdal kommunestyre godkjenner framforhandlet avtaleforslag, datert 19.11. 2008, mellom Verdal kommune og Verdal idrettslag om drift av sentralidrettsanlegget på Ørmelen og skøytebanen ved Verdal videregående skole. 2. Det framlagte forslaget til leiesatserf or 2009 vedtas. Saksopplysninger "Eksisterende driftsavtale ble inngått i forbindelse med bygging av kunstgressbanen, og ble vedtatt i kommunesret sak 96/04. I 2006 ble det gjort en mindre revidering av avtalen, pkt. 7, som gjaldt justering av eierforhold av maskinelt utstyr. Verdal idrettslag (VIL) signaliserte allerede i 2007 at økonomien er anstrengt i forhold til drift av anlegget, og at det drives med underskudd. VIL har før forhandlingene ble satt i gang signalisert at det må til en betydelig økning i driftstilskuddet dersom de skal videreføre driftsavtalen. I prosessen med ny driftsavtale har følgende vært gjort: - Forhandlinger med VIL ble innledetp å vårparten 2008 - Det ble sendt ut henvendelse til alle de andre idrettslagene i kommunen som driver fotballaktivitet om at de som kunne være interessert i å drifte sentralidrettsanlegget måtte melde seg. Ingen lag meldte seg interessert. - Kommunen utfordret VIL på å ta en gjennomgang av kostnadene på drift av baneanlegget med fokus på mulige besparelser. Konklusjonen på dette arbeidet er al anlegget drives kostnadseffektivt, og at det er lite å spare. Eneste muligheten for besparelser er på strømutgiftene dersom kommunen overtar abonnement og dekning av strømutgifter. Dette fordi en da sparer merverdiavgift, samt at kommunen har en mer gunstig prisavtale enn det VIL oppnån - Kommunen utfordret også VIL på å se på mulighei for økte inntekter på anlegget. De har hatt en gjennoingang og vært i drøftinger med et par faste leietakere hvor det er potensial for økte leieinntekter, samt at de har foreslått økte leiesatser på Coop-banen. I hht, avtalen, pkt. 6, skal leiesatser godkjennes av Verdal kommune. For 2009 legges leiesatsene fram sammen med behandling av ny driftsavtale, mens det for senere år forutsettes lagt inn i saken sammen med godkjenning av kommunens øvrige betalingssatser. Vurdering Det har vært kjørt en grundig og åpen prosess mellom de to partene i forhandlingsprosessen, og det framlagle forslaget til avtale er et resultat som representantene for både kommunen og VIL er tilfreds med VIL vil med økningen kommunalt tilskudd, noe økning i leiesatsene samt kommunens dekning av strømutgifter kunne drifte med tilsvarende kvalitet og aktivilet på anlegget som i dag. For kommunen innebærer avtalen en vesentlig økning i utgiften men er likevel langt billigere enn om kommunen skulle drevet anlegget selv, og rådmannen mener dette er den mest gunstige

måten å drive anlegget på. Det er tatt høyde for den foreslåtte økningen i rådmannens forslag til budsjett.

(4) Etter dette ble utkast ti1 driftsavtale vedtatt i Verdal kommunestyre den 15. desember 2008, i kommunestyresak 142/08.

(5) Innklagede inngikk 17. desember 2008 en avtale med Verdal idrettslag om drift av sentra1idrettsanleggetp å ønnelen og skøytebanen ved Verdal videregående skole. Fra avtalen hitsettes: 1. "Avtalen gjelder for perioden 01.01. 2009 —3 1.12. 2012. 2. Verdal kommune betaler et driftstilskudd for drift og løpende vedlikehold, kr. 640.000 i 2009. Driftstilskuddet økes i henhold til økningen i konsumprisindeksen pr. 01.01 hvert år, første gang 01.01. 2010. Driftstilskuddet utbetales med henholdsvis 60 % den 15.01, og 40 % den 15.06 hvert år. 3. Verdal kommune betaler all strøm for klubbhus, flomlys kunstgressbane og skøytebane, og står som abonnent og fakturamottaker. Dersom Kwh-forbruk øker mer enn 5 % fra 2008-nivå forbeholdet kommunen seg retten til å reforhandle avtalen. 4. Det nedsettes en styringsgruppe med følgende sammensetning: (cid:127) 2 representanterf ra Verdal kommune, oppnevnt av driftskomiteen (cid:127) 1 representantf ra Verdal kommune, rådmannen (cid:127) 1 representantfra Yerdal IL (cid:127) 1 representant valgt av Verdal idrettsråd (cid:127) Ved evt. tvistespørsmål vedr. utleie og bruk er styringsgruppen klageinstans. 5. Styringsgruppen skal behandle de generelle driftsvilkår og bruk av sentralidrettsanlegget med utgangspunkt i tinglyst overtakelsesavtale fra 1989. Styringsgruppen skal involveres i planlegging av rehabilitering og videreutvikling av anlegget. Styringsgruppe avholder møter for å behandle ordimere saker etter behov. Styringsgruppen utvides med banemester og 1 representant fra Verdal IL og en representant fi-a teknisk etat, Verdal kommune, i møter hvor forslag til investeringer, videreutvikling av anlegget og behov for større vedlikeholdsarbeider diskuteres. Slike møter avholdes minimum 2 ganger prår, i mars og august. Utviklingsplaner og forslag til investeringer oversendes Verdal kommune. 6. Verdal IL har i perioden ansvar for drift, løpende vedlikehold og utleie av sentralidrettsanlegget, samt drift av skøytebanen ved Verdal videregående skole. Verdal IL skal kreve inn baneleie for bruk av anlegget. Leiesatser skal godkjennes av Verdal kommune, og legges fram til politisk behandling i samme dokument som øvrige kommunale betalingssatser. Baneleien skal sammen med driftstilskuddet gå til drift og løpende vedlikehold ved sentralidrettsanlegget. Verdal IL skal hvert år legge fram spesjfisert regnskap og kostnadsbeskrivelse, samt budsjett for drift av sentralidrettsanlegget.

7, Verdal kommune har ansvar for pålagt vedlikehold og investeringer slik at anlegget tilfredsstiller krav fra offentlige myndigheter. 8. Verdal IL stiller eksisterende maskinelt utstyr ved anlegget til disposisjon. Maskinelt utstyr til drift av kunstgressbanen eies av Verdal kommune, og leies ut vederlagsfritt til Verdal IL. Verdal IL dekker løpende drifiskostnader på utstyret. 9. Verdal kommune har ansvar for å forsikre bygninger, innbo og anlegg. Verdal IL har ansvar for å forsikre .eget innbo, løsøre og utstyr som oppbevares ved anleggene. 10. Verdal IL disponerer vederlagsfritt tilgjengelig reklameplass ved sentralidrettsanlegget 11. Drifiskomiteen er politisk styringsorgan for sentralidrettsanlegget. 12. Avtalen kan sies opp skriftlig av begge parter med minst 6 måneders varsel i hver driftsperiode. 13. Forhandlinger om en eventuell ny drifisperiode fo.m. 01.01. 2013 skal være igangsatt senest 01.03. 2012 og avsluttet innen 30.09. 2012."

(6) I tilsvar av 12. januar 2009 hadde innklagede vedlagt Verdal idrettslags budsjett for sentralidrettsanlegget i 2009: "Buds'ett sentralidrettsanle et 2009 Konto Kontonavn Anle Offentli tilskudd 640000 t.(cid:127) Leieinntekt baner 890000 Sum dri tsinntekter 1530000 [.-3 Personalkost inkl sosiale ut . [....7 Renovas'on vann avlø (cid:127)(cid:127)(cid:127) ....] L s/varme [...] Renholdsartikler ... ...] Vakthold [...] [....1 Leie traktor/maskin [...1 [...] Verktø ... [... Inventar [... [... Arbeids- o vernetø [...] [...] Andre driftsut i ter anle ... [... Re . Vedlikeh.B nin [... [...] Re . Vedlikeh. Anle ... Mål ..1 [...] Salt, "ødselo .l. [—.7 [..3 Rep. Vedlikeh. Uis r [...] ...1 Forsikrin er uts r [...] Revisjonshonorar (cid:127)(cid:127)(cid:127)

[... Regnska shonorar 1-...1 [...] Kontorrekvisita f...1 ...1 Internettut i ter ...1 f... Telefon f...1 [...] Porto f...1 [... Drivsto kjøretø ...] ... Vedlikehold kjøretø [... [.(cid:127)(cid:127) Forsikrin "øretø ...I [ -..] Reklame annonser [...] Annen dri skostnad ...] Dri tsresultat Rentekostnader banklån f..(cid:127) Resultat mans oster Årsresultat -2000" Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser i brev av 16. desember 2008. I tilsvar av 12. januar 2009 var det vedlagt en avtale av 21. juni 2006 mellom innklagede og Verdal idrettslag om drift av sentralidrettsanlegget på ørmelen og skøytebanen ved Verdal videregående skole. Avta1en gjaldt for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2008. Fra avtalens punkt 12 hitsettes: "Forhandlinger om en eventuell ny driftsperiode fo.m. 01.11.2009 skal være igangsatt senest 01.03. 2009 og avsluttet innen 30.06. 2008. I e-post av 21. mai 2009 bekreftet klagerne at anførseIen om ulovlig direkte anskaffelse både rettet seg mot sentralidrettsanlegget og skøytebanen ved Verdal videregående skole.

(10) I e-post av 25. mai 2009 opplyste innklagede at det var Nord-Trøndelag fylkeskommune, og ikke Verdal kommune, som var eier av skøytebanen ved Verdal videregående skole. Det ble også opplyst at avtalen av 17. desember 2008 ikke spesifiserte en fordeling på de ulike oppgavene knyttet til drift og vedlikehold. Innklagede betalte i stedet en rund sum i kommunal støtte, og forutsatte at VerdaI idretts1ag gjorde de nødvendige oppgaver knyttet til drift samt løpende vedlikehold.

(11) Heller ikke Verdal idretts1ag kunne spesifisere hvordan oppgavene knyttet ti1 drift og vedlikehold var fordelt, jf. e-post til klagenemndas sekretariat av 28. mai 2009: "I dette ligger at det for oss ikke er helt lett å svare på hvorvidt vi bruker mest ressurser på enten drifihttleie eller vedlikehold. Det er på mange måter et definisjonsspørsmål, som vi heller ikke har noen registrering over,"

Anforsler: Klagernes anfersler:

(12) Det anføres at driftsavtalen mellom Verdal kommune og Verdal idrettslag av 17. desember 2008 er av et slikt omfang at den skulle blitt kunngjort. Innklagede hadde ikke anledning til å forhandle frem en så stor avtale om forretningsførsel, vedlikehold og drift av sentralanlegget, men var forpliktet til å kunngjøre dette dersom man ikke ønsket å utføre oppgavene selv. At ytelsene er satt bort til et lag eller en forening med ideelt formål, fritar ikke fra å følge reglene om offentlige anskaffelser. Det er heller ikke tvilsomt at forretnings- og driftsavtalen har et så stort omfang at den kommer inn under lov om offentlige anskaffelser. Det bestrides for øvrig ikke at innklagede står fritt til å yte offentlig støtte til lag og foreninger som ikke har forretningsmessige formål. Da må det imidlertid fremlegges i full åpenhet for de politiske organer, og ikke som en forretningsmessig innkjøpsavtale.

(13) Det er på det rene at innIdagede er den faktiske eier av idrettsanlegget. Etter at innklagede overtok idrettsanlegget fra Verdal idrettslag i 1991, har det blitt kalt "Sentralidrettsanlegget", og alle i kommunen har rett til å leie anlegget. Overfor politikerne kaller man betalingen til idrettslaget for oppgjør etter en driftsavtale, mens det overfor Kofa kalles driftstilskudd til et idrettslag. Det man her kaller tilskudd, er på kr 640 000, og er reelt sett oppgjør i en avtale med Verdal idrettslag for forretningsførsel, drift og vedlikehold av innklagedes sentralidrettsanlegg. Innklagede betaler strømutgiftene for anlegget, årlig ca. kr 140 000, og holder stort sett driftsutstyret. Alle Ieieinntektene for utleie av baneanleggene faktureres ut av Verdal idrettslag og tilfaller idrettslaget. Dette er ifølge regnskapet til Verdal idrettslag på ca. kr 800 000. Innklagedes samlede utgifter for å drifte anlegget blir da ca. kr 1 580 000.

(14) I forbindelse med at det ble bygget kunstgressbane i 2005 påstår innklagede at Verdal idrettslag finansierte dette med kr 1 million i tilskudd og kr 1,7 millioner i dugnad. Dette er etter klagernes syn uriktig. Inkludert i disse tallene ligger både tippemidler på nesten kr 2 millioner og sponsing fra Coop Inntrøndelag på kr 0,8 millioner. For øvrig er det uten interesse for saken om deler av idrettsanlegget er etablert gjennom dugnad og tilskudd.

(15) I innklagedes tilsvar av 12. januar 2009 er det opplyst at Verdal idrettslag betaler baneleie på samme linje som andre leietakere. Dette gjelder imidlertid bare vinterleie. For sommerleie eksisterer det en egen avtale for Verdal idrettslag som er mye bedre enn for andre leietakere. Slik klagerne har forstått det, er denne avtalen ikke behandlet i kommunen.

(16) Innklagede har videre opplyst at før det ble inngått ny avtale med Verdal idrettslag, sendte man den 8. september 2008 ut tilbudsbrev til alle idrettslag i Verdal vedrørende drift av sentralidrettsanlegget. Dette er etter klagemes syn uriktig. Av 27 lag var det bare åtte tilfeldig utvalgte lag som fikk denne forespørselen. Forespørselen ble kun oppfattet som et skalkeskjul, og ikke som en reell forespørsel. Bakgrunnen for dette er at det i driftsavtalen med Verdal idrettslag fra 2005 punkt 12, fremgår at ny avtale skal være ferdigforhandlet med Verdal idrettslag innen 30. juni 2008. Det vil si at avtalen skulle vært ferdigforhandlet med Verdal idrettslag tre måneder før forespørselen ble sendt ut. Forespørselen viser uansett klart at det er tale om kjøp av tjenester, og ikke tilskudd.

(17) Det er åpenbart at det er et stort samrøre mellom innklagede og Verdal idrettslag i hvem som gjør hva og hvordan i denne saken. Det hadde vært ryddigere å etablere sentralidrettsanlegget i et eget kommunalt driftsseiskap. Imidlertid er det uten interesse hvordan innklagede selv ser på dette og hvilke begreper som er benyttet i ulike instanser. Avgjørende for at regelverket for offentlige anskaffelser kommer til anvendelse er at innklagede eier sentralidrettsanlegget, har det ree1le kostnadsmessige ansvaret, og at det drives forretningsmessig utleie/fremleie av anlegget. Innklagedes anførsler:

(18) Det bestrides av driftsavtalen mellom Verdal kommune og Verdal idrettslag av 17. desember 2008 er en ulovlig direkte anskaffelse. Etter innklagedes syn er avtalen ikke en offentlig anskaffelse, men en lovlig støtte til et allmennyttig formål. Saken må derfor avvises.

(19) Verdal idrettslag var eier av sentralidrettsanlegget på Ørmelen frem til 1. januar 1991, da innklagede overtok anlegget. Gjennom ulike avtaler mellom imiklagede og Verdal idrettslag, har idrettsIaget driftet anlegget frem til i dag. Før innklagede inngikk en ny avtaIe med Verdal idrettslag, ble det sendt ut et tilbudsbrev til åtte idrettslag som driver fotballaktivitet. Innklagede vurderte det slik at det kun var aktuelt og ønskelig for disse å drifte anleggene. Ingen av de forespurte ønsket å drifte sentralidrettsanlegget, og innklagede gikk derfor inn i nye forhandlinger med Verdal idrettslag. Innklagede har, siden den første avtalen ble inngått med Verdal idretts1ag den 3. september 1987 og frem til i dag, sett på denne organiseringen som en lovlig offentlig støtte til et allmennyttig formål.

(20) Innklagede er klar over at saken kan sees på som en offentlig anskaffelse, der innklagede kjøper tjenester av Verdal idrettslag. Kofa må imidlertid legge vekt på innklagedes vurdering og praksis i denne saken. Innklagede har siden den første avtalen ble inngått i 1987 benyttet begrepet "årlig tilskudd", og ikke kjøp av tjenester Denne holdningen/løsningen er ikke valgt for å omgå reglene om offentlige anskaffelser. Dersom Kofa finner at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, bør det ikke iIegges gebyr. Det vises til at ingen aktør har lidt et økonomisk tap ved at driften ikke ble lagt ut på anbud, da det ikke ligger noen økonomisk gevinst i å drifte anlegget.

(21) Klagerne har anført at innklagede overfor politikerne har kalt betalingen til idrettslaget for oppgjør i forhold til en driftsavtale, men overfor Kofa kalt det driftstilskudd til et idrettslag. Dette er en udokumentert påstand. Realiteten er at innklagede har benyttet begrepet tilskudd ved alle inngåtte kontrakter siden 1989, og at disse avtalene er blitt behandlet i kommunestyret.

(22) Til klagernes argumentasjon om hvordan innklagede driver anlegget, og hvordan det burde vært drevet, vil innklagede påpeke at organisering av idrettsanlegget er innklagedes anliggende. At driften kunne vært organisert anneriedes, er ikke en sak for Kofa. Videre er det opp til imIklagede å vurdere hvordan man ønsker å gi støtte. At støtten oppleves urettferdig, er ikke det samme som at støtten er ulovlig.

(23) I\Iår det gjelder EØS-avtalens regler om offentlig støtte, er det ikke bare kapitaltilskudd som regnes som offentlig støtte. Støttebegrepet tolkes vidt og omfatter i utgangspunktet

alle økonomiske fordeler som blir tildelt. Leie av offentlig eiendom til underpris og gratis strøm m.m. regnes også som offentlig støtte. EØS-avtalens artikkel 61 bestemmer at offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt. Det blir oppstilt seks vilkår som må være oppfylt for at tiltaket anses for ulovlig offentlig støtte iht. E0S-avtalen artikkel 61(1). I den foreliggende sak er ikke samtlige seks vilkår oppfylt, og den offentlige støtten er således lovlig. Klagenemndas vurdering:

(24) Etter forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 nr. 1288 § 13a er det ikke krav om saklig klageinteresse i saker som gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Klagen er også rettidig. Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse

(25) Klagerne har anført at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å inngå driftsavtalen med Verdal idrettslag av 17. desember 2008, mens innklagede har gjort gjeldende at det er tale om offentlig støtte til et allmennyttig formål, og at forholdet således faller utenfor regelverket for offentlige anskaffelser.

(26) I lovens § 7b (1) er en ulovlig direkte anskaffelse definert som "en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven".

(27) Etter forskriftens § 9-1/18-1 skaI en offentlig oppdragsgiver kunngjøre tildeling av en offentlig kontrakt, jf. § 1-3 (1) hvor det fremgår at forskriften kommer til anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter av blant annet levering av tjenester. I forskriftens § 41a fremgår det videre at med kontrakt menes "gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører".

(28) Spørsmålet er om det i dette tilfellet foreligger en kontrakt som skulle vært kunngjort etter forskriften. Ut fra faktum i saken er det på det rene at Verdal idrettslag både har mottatt vederlag i form av penger, og retten til å utnytte leieinntekter for banen, som gjenytelse for drift av anlegget.

(29) I klagenemndas praksis er det lagt til grunn at ensidig støtte/tilskudd fra oppdragsgiver ikke omfattes av forskriften, da det i slike tilfeller ikke er tale om gjensidig bebyrdende avtaIer. For at det skal være tale om en gjensidig bebyrdende avtate, må tilskudd og støtteordninger ha preg av å være et kontraktsrettslig vederlag, jf. klagenemndas saker 2003/228 og 2005/180 premiss (23).

(30) Av punkt 2 i avtalen av 17. desember 2008 fremgår det at innklagede skal betale et samlet "drifistilskudd" for drift og vedlikehold på kr 640 000 i 2009, og at denne summen skaI justeres årlig i takt med konsumprisindeksen. Av avtalens punkt 6 fremgår det at idrettslaget skal kreve inn og beholde baneleie for bruk av anlegget, budsjettert av Verdal idrettslag til kr 890 000 for 2009. Videre fremgår det av punkt 6 at Verdal idrettslag skal ha ansvaret for drift, løpende vedlikehold og utleie av sentralidrettsanlegget, samt drift av skøytebanen.

(31) Budsjettet for 2009 viser at Verdal idretts1ag regner med å gå med underskudd ved oppfyllelsen av avtalen. Klagenemnda kan heller ikke se at andre forhold skulle tilsi at innklagedes kontraktsmessige ytelser fremstår som tilskudd til Verdal idrettslag. Baneinntektene og "driftstilskudder må i stedet sies å være et kontraktsmessig vederlag

for tjenestene Verdal idrettslag skal utføre. Det foreligger således en gjensidig bebyrdende avtale, jf. forskriftens § 1-3 (1) jf. § 4-1 bokstav a, og klagenemnda legger da til grunn at innklagede ikke kan høres med anførselen om at det er tale om offentlig støtte.

(32) Det neste spørsmålet blir imidlertid om den delen av kontrakten som omfatter retten til å kreve inn og beholde baneleie (verdi ca. kr 890 000) er en "tjenestekonsesjonskontrakt", og således er unntatt forskriftens virkeområde (og dermed også kunngjøringsplikten), jf. forskriftens § 1-3 (2) bokstav j. En tjenestekonsesjonskontrakt er det samme som en tjenestekontrakt, med det unntak at vederlaget for tjenesten som skal utføres "enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten eller i en slik rett sammen med betaling",jf. forskriftens § 4-1 bokstav e.

(33) Det sentrale i sondringen mellom en tjenestekontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt, er om ansvaret og den økonomiske risikoen for driften av tjenesten som blir levert, overføres fra oppdragsgiver til leverandør, jf. blant annet klagenemndas saker 2005/24 premiss (27) og 2005/86 premiss (23).

(34) Av avtalens punkt 6 fremgår det at Verdal idrettslag har rett til å leie ut sentralidrettsanlegget, og til å beholde utleieinntektene. Dette kan isolert sett tale for at avtalen må karakteriseres som en tjenestekonsesjonskontrakt. Imidlertid fremgår det videre at det er innklagede selv som skal godkjenne leiesatsene, jf. avtalens punkt 6, 3. til 5. setning. Idrettslaget har således begrensede muligheter til å påvirke inntjeningen. Nemnda antar også at innklagede ved fastsettingen av størrelsen på driftstilskuddet har sett hen til den antatte størrelsen på inntektene fra baneleie. Klagenemnda kan etter dette ikke se at ansvaret og den økonomiske risikoen er overført fra innklagede til Verdal idrettslag. Avtalen kan således ikke anses som en tjenestekonsesjonskontrakt, og unntaket i forskriftens § 1-3 (2) bokstav j kommer ikke til anvendelse.

(35) Nenmda er etter dette kommet til at avtalen av 17. desember 2008 er en gjensidig bebyrdende kontrakt som er omfattet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser, jf. forskriftens § 1-3 (1) jf. § 4-1 bokstav a. Siden verdien på kontrakten totalt sett beløper seg til ca. 4,6 millioner, skulle den vært kunngjort i tråd med forskriftens § 9-11§ 18-1. Klagenemnda har ikke fått klarhet i om tjenestene idrettslaget skal utføre for Verdal kommune må anses som prioriterte eller uprioriterte, men dette vil uansett ikke ha betydning for kunngjøringsplikten. Det foreligger dermed en ulovlig direkte anskaffelse. Hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr

(36) Av lovens § 7b (1) fremgår det at en oppdragsgiver kan ilegges overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne, forsettelig eller grovt uaktsomt foretar en ulovlig direkte anskaffelse. Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved fastsettelsen av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på "overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets preventive virkning", jf. lovens § 7b (2). Oppregningen av de relevante momenter er ikke uttømmende, jf. blant annet klagenemndas saker 2008/5 premiss (71) og 2008/56 prerniss (36).

(37) Klagenemnda har adgang, men ikke plikt til å ilegge gebyr ved ulovlige direkte anskaffelser, jf. ordet "kan" i § 7b (2), Klagenemnda har kommet til, etter en samlet vudering av saken, at det ikke skal ilegges overtredelsesgebyr.

(38) Preventive grunner er hovedformålet bak reglene om overtredelsesgebyr. I Ot.prp. nr. 62 (2005-2006) s. 6 viste departementet til AUDA-rapporten og St.meld. nr. 15 (20042005), og gjengav følgende uttalelse fra sistnevnte dokument: "Bevisste og overlagte brudd på et regelverk som er overkommelig å forstå og praktisere, kan ikke tillates. Regjeringen vil innføre egnede sanksjoner mot dette i det reviderte regelverket. Dette vil ha en klar preventiv virkning som sikrer større etterlevelse."

(39) I Ot.prp nr. 62 (2005-2006) s. 6 ble det videre vist til følgende uttalelse fra Innst. S. nr. 193 (2004-2005): "Når regelverket blir mer overkommelig å praktisere vil flertallet samtidig understreke at bevisste/overlagte brudd på regelverket må slås hardt ned på."

(40) I klagenemndas sak 2007/90 premiss (52) uttalte nemnda følgende om hensynet bak reglene om overtredelsesgebyr: "Hensynet bak reglene om overtredelsesgebyr er at fravær av konkurranse fører til mindre effektiv ressursbruk og risiko for prioritering av utvalgte leverandører. Manglende kunngjøring av en konkurranse iht regelverket vil normalt føre til mindre transparens omkring en anskaffelsesprosess, og dermed mindre konkurranse og mindre mulighet for markedet og andre til å påse at konkurranse gjennomføres. Mangel på kunngjøring av en konkurranse bør derfor sanksjoneres hardere enn andre overtredelser av regelverket for offentlige anskaffelser."

(41) Klagenemnda har kommet til at overtredelsen ikke kan anses for å være grov, og at de preventive hensyn ikke er sterke til tross for at kontraktens verdi ikke er ubetydelig. Nemnda har i denne vurderingen vektlagt at innklagede har invitert i alle fall åtte idrettslag til å inngi tilbud. På denne måten har innklagede forsøkt å skape konkurranse om oppdraget, jf. innklagedes tilbudsinvitasjon av 8. september 2008, og dermed en viss transparens rundt kontrakten. Hensynet til i hvilken grad det er avholdt en forutgående konkurranse om anskaffelsen, er også vektlagt i en del av de andre gebyrsakene klagenemnda har behandlet, jf. sakene 2007/108 premiss (47), 2008/5 premiss (77) og 2008/63 premiss (67). Klagenemnda har ikke holdepunkter for å fastslå at invitasjonen til å inngi tilbud ikke var reell, slik klagerne har hevdet.

(42) Videre har klagenenmda vektlagt at avtalen om drift av idrettsanlegget, med elementer av hva innklagede anså som offentlig tilskudd og utnyttelse av baneleie som vederlag, kan ha skapt uklarhet for innklagede mht. om dette var en gjensidig bebyrdende kontrakt som skulle kunngjøres eller ikke.

(43) Klagenenmda er etter dette kommet til at de preventive hensyn i dette tilfellet vil bli tilstrekkelig ivaretatt ved at nemnda konstaterer at det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse. Basert på dette finner nemnda ikke grunn til å vurdere skyldspørsmålet.

Konklusjon: Verdal kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å gjennomføre anskaffelsen i strid med forskriftens regier om kunngjøring, jf. forskriftens § 9-1/§ 18-1. For klagenemnda, 8. juni 2009 .‹.—, Siri Teigum