KOFA 2008/67: Poengmodell, skjønn og innsyn – DSS

2008/67 Departementenes servicesenter

Innklaget: Departementenes servicesenter

Klager: Group 4 Security Systems AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en begrenset anbudskonkurranse for komplett høysikkerhets alarm- og adgangskontrollsystem for departementsbygningene i Oslo. Klagenemnda konstaterte at det å gi full poengscore til det beste tilbudet under hvert tildelingskriterium, ikke var i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5. Videre var poengberegningsmetoden under priskriteriet ikke i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling i lovens § 5. Metoden medførte heller ikke at de øvrige tildelingskriteriene fikk større vekt enn det som var angitt i konkurransegrunnlaget. Klagenemnda kom videre til at innklagede ikke hadde bygget på feil faktum eller uforsvarlig skjønn i tildelingsevalueringen, og at det ikke var i strid med anskaffelsesregelverket å nekte klager innsyn i anskaffelsesprotokollen. Klagenemndas avgjørelse 27.oktober 2008 i sak 2008/67 Klager: Group 4 Security Systems AS (G4S) Innklaget: Departementenes servicesenter (DSS) Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Magni Elsheim og Jakob Wahl. Saken gjelder: Kvalifikasjonskrav. Valg av poengutregningsmodell. Tildelingsevaluering. Innsyn i anskaffelsesprotokoll.

Bakgrunn

(1)Departementenes servicesenter (heretter kalt innklagede) kunngjorde 8. oktober 2007 en begrenset anbudskonkurranse for komplett høysikkerhets alarm- og adgangskontrollsystem for departementsbygningene i Oslo.

(2)Fra kvalifikasjonsgrunnlagets punkt 4.3 hitsettes følgende av kvalifikasjonskravene til leverandørens teknisk/faglige kvalifikasjoner:  ”Leverandøren må ha tilstrekkelig systemkompetanse både på hardware og software for å kunne gjennomføre leveransen på en fagmessig måte og i henhold til lover og forskrifter. Leverandøren må likeledes ha nødvendig kapasitet og systemkompetanse for å kunne vedlikeholde leveransen i dens tekniske levetid.”

(3)Innen fristen for innlevering av kvalifikasjonssøknad den 2. november 2007, mottok innklagede 11 søknader om deltagelse i konkurransen. Av disse ble følgende fire leverandører invitert til å delta i konkurransen: Group 4 Security Systems AS (heretter kalt klager), Securitas Systems AS, YIT Building Systems AS og Siemens AB.

(4)Fra søknaden til Securitas Systems AS hitsettes fra punktet ”Aksept av vilkår”:

”Det er på det rene at vårt systemvalg til et eventuelt tilbud først vil skje etter en evaluering av en detaljert forespørsel. Dette da det i Kvalifikasjonsgrunnlaget ikke er spesifisert detaljer om tekniske og funksjonelle krav til anlegget. Med dette som bakgrunn har vi valgt ikke å levere ren teknisk dokumentasjon på dette tidspunkt.”

(5)I søknaden til Securitas Systems AS fremgikk det under punkt 4.3 om leverandørens tekniske kvalifikasjoner, at kvalifikasjonskravet om tilstrekkelig systemkompetanse var dokumentert i vedlegg 08A KOMPETANSE OG OPPLÆRING. I vedlegget fremgikk det at ett av de generelle kravene til prosjektledere, teknikere og montører i Securitas Systems AS, var ”systemkompetanse”. I tillegg fremgikk det at det ble gitt jevnlig opplæring og oppdatering innen systemkompetanse.

(6)Den 5. desember 2007 ble konkurransegrunnlaget sendt ut til de inviterte tilbyderne. Fra konkurransegrunnlaget hitsettes følgende fra punkt 4 om tildelingskriterier: ”Det økonomisk mest fordelaktige tilbud velges etter en total vurdering i henhold til følgende tildelingskriterier: TILDELINGSKRITERIUM VEKT TILBUDETS SCORE 1. Totalkostnad 40 (score 0-10) 2 Leveransekvalitet 50 (score 0-10) 2.1 Funksjonalitet (35) (score 0-10) 2.2 Miljø (10) (score 0-10) 2.4 Systemopplæring (5) (score 0-10) 3 Leveringssikkerhet 10 (score 0-10) 3.1 Oppgaveforståelse (8) (score 0-10) 3.2 Kompetanse bemanning (2) (score 0-10) TOTALSUM 100 (sum vektede scoringer) Økonomisk mest fordelaktig er tilbudet som oppnår størst total scoringssum (summen av tilbudets vektede scoringer). Scoringsskalaen går fra 0 (minst gunstig/lavest verdi) til 10 (mest gunstig/høyeste verdi). Manglende egenskap scorer 0. Summen av vekttall er 100. Nærmere om tildelingskriteriene: TOTALKOSTNAD – (vekt 40) – omfatter pris for utstyr, programvare og installasjon/vedlikehold- og service/ Det vises til et eget prisskjema LEVERANSEKVALITET – (vekt 50) – omfatter de viktigste egenskapene ved leveransen som bidrar til å dekke oppdragsgivers behov og formål med anskaffelsen. Kriteriet er delt inn i 3 underkriterier: Funksjonalitet – (v35) Følgende funksjoner vil bli tillagt likeverdig vekt:  Alarmbehandling  Vaktlogg/elektronisk vaktjournal  Systemkonfigurering  Kortleserutvalg  Logg-/rapportfunksjoner (rapportgenerator)  Brukervennlighet klient/resepsjon  Loggfunksjoner for kortproduksjon

 Operatørgrensesnitt for styring av periferiutstyr  Import og eksport av tekniske-/byggtegninger  Datakommunikasjonsmuligheter, import og eksport  Kapasiteter undersentraler  Nettverksadministrasjon Miljø – (v10) – omfatter følgende underunderkriterier CO2 utslipp som […] følge av produksjon CO2 utslipp som […] følge av enhetens forbruk av strøm Utslipp av farlige […] kjemikalier til naturen Utslipp av farlige Størst mulig grad av resirkulering/gjenvinning ved avhending kjemikalier til av utstyr naturen Systemopplæring – (v5) – målt iht sammenlignet iht leverandørens konkrete opplæringsplan av det tilbudte systemet for oppdragsgivers forskjellige personellkategorier LEVERINGSSIKKERHET – (vekt 10) – omfatter risikoen for forsinkelser og mangelfulle ytelser. Kriteriet er delt inn i 2 underkriterier: Oppgaveforståelse – (v8) – målt iht sammenlignet iht leverandørens opplegg for gjennomføring av denne leveransen, herunder oppstartstidspunkt, implementering og fremdriftsplaner. Bemanning – (v2) – målt iht sammenlignet iht antall og kompetanse til personell som vil bli anvendt til dette oppdraget.”

(7)Fra kravspesifikasjonen for alarm- og adgangskontrollsystem hitsettes følgende fra punkt 1.2.2 om dimensjoneringsforutsetninger: ”De viktigste dimensjoneringskriteriene for alarm- og adgangskontrollanlegget er at anlegget skal kunne bygges ut for:  Kortleserkapasitet mer enn 10.000  Alarmpunkter mer enn 10.000  Antall kortholdere mer enn 50.000  Arbeidsstasjoner mer enn 100  Antall hendelser i transaksjonsdatabase min. 10.000.000  Utvidelsesmulighet innenfor leveransen N + 25% (N= levert mengde kortlesere og alarmpunkter) Det skal innenfor denne leveransen installeres og leveres ca 600 kortlesere derav ca. 50 stk. som er plassert utendørs og 17 stk. i heisstoler. Antall kortlesere er hentet fra eksisterende anlegg. Det er planlagt tilvekst i nye bygg i kontraktsperioden, antallet kan i perioden fram til utgangen av 2009 øke med inntil 10 % av dagens anlegg.”

(8)Den 18. desember 2007 avholdt innklagede en tilbyderkonferanse. I referatet fra konferansen, datert 20. desember 2007, fremgår det hvilke forhold som ble gjennomgått. Det fremgår ikke at det ble opplyst hvilken beregningsmodell innklagede ville benytte ved poengberegningen av tilbydernes priser.

(9)Innen tilbudsfristens utløp 28. februar 2008 mottok innklagede tilbud fra alle de fire inviterte tilbyderne. Tilbudet fra Siemens AB ble imidlertid avvist.

(10)Fra tilbudet til Securitas Systems AS, hitsettes følgende fra punktet ”Systemvalg”: ”Lenel Securitas Systems kompetanse 10 sertifiserte medarbeidere i Oslo pt. Planlagt 22 i løpet av 2008.”

(11)I innklagedes innstilling av 28. mars 2008 fremgår det at Securitas Systems AS hadde levert det dyreste pristilbudet på totalt kr 19 370 000 eks mva. Dette hadde under tildelingskriteriet ”totalkostnad”, gitt selskapet en score på 7,81, som etter vekting ga 3,12 poeng. Videre fremgår det at klagers tilbud var bedømt som det nest dyreste, med en totalpris på kr 15 878 362 eks mva. Dette hadde under priskriteriet gitt en score på 9,53, som etter vekting ga 3,81 poeng. Tilslutt fremgår det at tilbudet fra YIT Building Systems AS var det rimeligste, med en totalpris på kr 15 135 700 eks mva. Dette hadde gitt tilbyderen en score på 10, som etter vekting ga 4 poeng under priskriteriet.

(12)I brev av 31. mars 2008 ble tilbyderne meddelt at kontrakten var tildelt Securitas Systems AS (heretter kalt valgte leverandør). Klagefristen var 15. april 2008, og det var gitt følgende begrunnelse: ”Rettidige og korrekte tilbud som oppfylte kravspesifikasjonen ble sammenlignet i henhold til tildelingskriteriene. Det relative forholdet mellom tilbudene var: Tildelingskriterium Vekt Tilbyder 01 Tilbyder 02 Tilbyder 03 Tilbyder 04 Securitas G4S YIT (avvist) Score Vektet Score Vektet Score Vektet Score Vektet 1 Totalkostnad 40 7,81 3,12 9,53 3,81 10,00 4,00 2 Leveransekvalitet 50 2.1 -Funksjonalitet (35) 10,00 3,50 9,48 3,32 9,72 3,40 2.2 -Miljø (10) 10,00 1,00 8,00 0,80 10,00 1,00 2.3 -System- (5) 10,00 0,50 4,50 0,23 2,50 0,13 opplæring 3 -Leverings- 10 sikkerhet 3.1 -Oppgave- (8) 10,00 0,80 3,00 0,24 4,00 0,32 forståelse 3.2 -Kompetanse (2) 10,00 0,20 9,00 0,18 7,00 0,14 bemanning Totalsum 100 9,12 8,58 8,99 Den valgte tilbyder Securitas Systems AS, fikk høyest score.”

(13)Den 9. april 2008 ble det avholdt et møte mellom klager og innklagede, hvor klager fikk overlevert en mer utførlig begrunnelse, datert 8. april 2008. Herfra hitsettes begrunnelsen for poenggivningen under tildelingskriteriene ”leveransekvalitet” og ”leveringssikkerhet”: ”Tildelingskriterium 2 – Leveransekvalitet (v50) Underkriterium 2.1 – funksjonalitet (v35) […] Alle 3 tilbydere vil levere hovedsystemet fra samme produsent (Lenel). Dette innebærer at 11 av de 12 ovennevnte underpunktene vil gi lik score. Underpunktet Kapasiteter undersentraler er således det eneste hvor tilbyderne har ulike løsninger. Tilbyder 01 Securitas Systems AS Tilbudet anses å omfatte klart større kapasitet mht undersentraler enn tilbudene fra tilbyder 02 og 03, fordi tilbudet omfatter 111 undersentraler, 37stk/50 % flere enn tilbudet fra tilbyder 03 og 69stk/164 % flere enn tilbudet fra tilbyder 02. Delscore 10,00x1/12. Tilbudet anses for øvrig likeverdig med tilbudene fra tilbyder 02 og 03 mht funksjonalitet, litt mer gunstig enn tilbudet fra tilbyder 03, og mer gunstig enn tilbudet fra tilbyder 02. Score 10,00/vektet score 3,5. Tilbyder 02 G4S Security Systems AS Tilbudet anses å omfatte mindre kapasitet mht undersentraler enn tilbudene fra tilbyder 01 og 03, fordi tilbudet omfatter 42 undersentraler, 69stk/62 % færre enn tilbudet fra tilbyder 01 og 32stk/52 % færre enn tilbudet fra tilbyder 03. Delscore 3,78x1/12. Tilbudet anses for øvrig likeverdig med tilbudene fra tilbyder 01 og 03 mht funksjonalitet, mindre gunstig enn tilbudet fra tilbyder 01, og litt mindre gunstig enn tilbudet fra tilbyder 03. Score 9,48/vektet score 3,32. Underkriterium 2.2 – miljø (v10) Tilbyder 01 Securitas Systems (Niscayah). Tilbudet anses likeverdig med tilbudene fra tilbyder 02 og 03 mht CO2 utslipp som følge av produksjon, mht enhetens forbruk av strøm og mht utslipp av farlige kjemikalier til naturen, fordi aller tre tilbyr det samme tekniske utstyret fra den samme underleverandør. Delscore 10,00x3/4. Tilbudet anses likeverdig med tilbudet fra tilbyder 03 og klart bedre enn tilbudet fra tilbyder 02 mht grad av resirkulering/gjenvinning ved avhending av utstyr, fordi tilbyder har inngått avtale om returavfallsordning med Stena Miljø. Delscore 10,00x1/4. Tilbudet anses mest gunstig mht miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, på nivå med tilbudet fra tilbyder 03, og klart mer gunstig enn tilbudet fra tilbyder 02. Score 10,00/vektet score 1,00. Tilbyder 02 G4S Security Systems AS

Tilbudet anses likeverdig med tilbudene fra tilbyder 02 og 03 mht CO2 utslipp som følge av produksjon, mht enhetens forbruk av strøm og mht utslipp av farlige kjemikalier til naturen, fordi aller tre tilbyr det samme tekniske utstyret fra den samme underleverandør. Delscore 10,00x3/4. Tilbudet anses klart mindre gunstig enn tilbudene fra tilbyder 01 og 03 mht grad av resirkulering/gjenvinning ved avhending av utstyr, fordi tilbyder i liten grad har synliggjort noen konkret, operativ returavfallsordning. Delscore 2,00x1/4. Tilbudet anses minst gunstig mht miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og klart mindre gunstig enn tilbudene fra tilbyder 01 og 03. Score 8,00/vektet score 0,80. Underkriterium 2.3 – systemopplæring (v5) Tilbyder 01 Securitas Systems AS (Niscayah). Tilbudet anses mest omfattende mht leverandørens konkrete opplæringsplan for det tilbudte systemet mhp oppdragsgivers forskjellige personellkategorier. Delscore ressurser 10,00x1/2. Delscore beskrivelse 10,00x1/2, fordi omfang kursinnhold var meget godt beskrevet, og kursdager er klart størst (28 dager), mer omfattende enn tilbudet fra tilbyder 02, og betydelig mer omfattende enn tilbudet fra tilbyder 03. Score 10,00/vektet score 0,50. Tilbyder 02 G4S Security Systems AS Tilbudet anses nest mest omfattende mht leverandørens konkrete opplæringsplan for det tilbudte systemet mhp oppdragsgivers forskjellige personellkategorier. Delscore ressurser 6,00x1/2. Delscore beskrivelse 3,00x1/2, fordi omfang kursinnhold og kursdager er nest størst (22 dager), klart mindre omfattende enn tilbudet fra tilbyder 01, men klart mer omfattende enn tilbudet fra tilbyder 03. Score 4,50/vektet score 0,23. Tildelingskriterium 3 – Leveringssikkerhet (v10) Underkriterium 3.1 – oppgaveforståelse (v8) […] Tilbyder 02 G4S Security Systems AS Tilbudet anses minst hensiktsmessig mht leverandørens opplegg for gjennomføring av denne leveransen, herunder oppstartstidspunkt, implementering og fremdriftsplaner, fordi løsningen er klart mindre hensiktsmessig med sen oppstart installasjon, med leveringsrisiko på nivå med tilbudet fra tilbyder 03, og med klart større leveringsrisiko enn tilbudet fra tilbyder 01. Score 3,00/vektet score 0,24. Underkriterium 3.2 kompetanse bemanning (v2) Tilbyder 01 Securitas Systems AS (Niscayah)

Tilbudet anses mest omfattende mht antall og kompetanse til personell som vil bli anvendt til dette oppdraget. Delscore antall 10,00x1/2. Delscore kompetanse 10,00x1/2, fordi tilbudet omfatter noe mer personell (2 team, 7 personer, meget kompetente) enn tilbudet fra tilbyder 02, og klart mer personell enn tilbudet fra tilbyder 03. Score 10,00/vektet score 0,20. Tilbyder 02 G4S Security Systems AS Tilbudet anses nest mest omfattende mht antall og kompetanse til personell som vil bli anvendt til dette oppdraget. Delscore antall 8,00x1/2. Delscore kompetanse 10,00x1/2, fordi tilbudet omfatter mer personell (2 team, 6 personer, meget kompetente) enn tilbudet fra tilbyder 03, men noe mindre personell enn tilbudet fra tilbyder 01. Score 9,00/vektet score 0,18.”

(14)Det ble også utarbeidet et referat fra møtet av 9. april 2008. Fra møtereferatet hitsettes innklagedes forklaring på spørsmål fra klager om hvilken poengberegningsmetode som er benyttet under tildelingskriteriet ”totalkostnad”: ”Laveste pris scorer 10. Det er så brukt en brøk, der et tilbuds høyere pris blir satt som nevner, og beste tilbud pris som teller. Brøken multipliseres med beste tilbuds score 10. Produktet blir en proporsjonalt, relativt lavere score for et tilbud jo høyere tilbudets pris er ift laveste pristilbud.”

(15)Den 11. april fremsatte klager en begjæring om midlertidig forføyning, og fra påstanden hitsettes: ”(1) Staten v/Departementenes Servicesenter plikter å gi G4S innsyn i følgende dokumenter: faglig skriftlige vurdering fra oppdragsgiver i de to innstillingene som oppdragsgiver har nevnt i møte 9. april 2008, anskaffelsesprotokoll og Securitas’ søknad om deltakelse i anbudskonkurransen og tilbud. Alt dette med unntak av eventuelle forretningshemmeligheter som ennå ikke er bekjentgjort i oppdragsgivers begrunnelse.

(2)Staten v/Departementenes Servicesenter plikter å ikke inngå kontrakt med Securitas Systems AS før minimum 5 dager etter at påstandens punkt 1 er oppfylt.”

(16)I brev av 11. april 2008 påklagde klager tildelingsbeslutningen. Klagen ble avslått av innklagede i brev av 18. april 2008. I prosesskrift av 21. april 2008 trakk klager tilbake begjæringen om midlertidig forføyning, og kontrakt i saken ble da inngått 22. april 2008. Saken ble så brakt inn for klagenemnda den 30. april 2008.

Anførsler

Klagers anførsler

(17)Innklagedes bruk av poengskalaen, hvor det beste tilbudet har fått 10 poeng, er i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5. Innklagede har anvendt poengskalaen slik at et tilbud er vurdert som best uten at poengskalaen er brukt, mens det korrekte er at tilbudene skal vurderes i forhold til konkurransegrunnlaget, og ikke i forhold til hva oppdragsgiver på fritt grunnlag måtte mene er det beste tilbudet. At poengberegningen skulle gjøres etter den metoden innklagede har anvendt, fremgikk ikke av

konkurransegrunnlaget, hvor det kun var opplyst at det skulle benyttes en poengskala fra 0-10, hvor høyere poeng var mer gunstig.

(18)Innklagedes bruk av forholdsmessighetsmodellen ved evalueringen av tildelingskriteriet ”totalkostnad”, er i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling i lovens § 5. Innklagede har benyttet en forholdsmessig metode, hvor hvert poeng som ble trukket på grunn av høyere pristilbud, representerte en progressivt økende prisforskjell. Den reelle prisforskjellen fikk således mindre betydning for poengtrekket etter hvert som prisforskjellen ble større, for eksempel måtte prisen være dobbelt så høy for å bli trukket 5 poeng. Ettersom poengskalaen på pris ikke er lineær, er den følgelig heller ikke proporsjonal. Innklagede tar således feil når det i begrunnelsene for klager er anført at poengsummen er proporsjonal med prisforskjellen. Med mindre oppdragsgiver opplyser om noe annet, eller det foreligger særlige forhold, bør det brukes en lineær metode og ikke en forholdsmessig metode ved transformering fra pris til poeng. Den lineære metoden bør utformes slik at en pris som er 50 % høyere enn laveste tilbudt pris får halvparten av mulig score. I klagenemndas sak 2004/294 la klagenemnda til grunn at det var påregnelig at en 50 % høyere pris skulle gi halvparten av tilgjengelige poeng på pris. Dette tilsier at det samtidig ikke kan være påregnelig at en 100 % høyere pris også kan gi halvparten av tilgjengelige poeng uten at det er opplyst om dette på forhånd.

(19)Evalueringsmodellen i den foreliggende sak medførte for øvrig at det ikke var mulig å oppnå 0 poeng, da dette forutsatte en uendelig høy pris, og modellen var således ikke forenlig med en poengskala fra 0 til 10. Videre var valgte leverandørs tilbud 28,0 % høyere enn klagers, mens det bare fikk 21,90 % mindre poeng enn klager under priskriteriet. Siden prisen teller 40 %, har valgte leverandør dermed fått en fordel knyttet til sluttresultatet som tilsvarer 40 % av 6,1 %, nemlig 2,4 %. Hadde valgte leverandør ikke blitt tilgodesett med denne fordelen, ville den tredje leverandøren kommet ut med best sluttscore. Dette ville under normale omstendigheter medført at denne leverandøren ble tildelt kontrakten.

(20)Dersom klagenemnda likevel skulle godta innklagedes forholdsmessige metode ved transformering fra pris til poeng, anføres det at kravet til forutberegnelighet uansett er brutt ved at metoden gir en uforutsigbar betydning av tildelingskriteriene ”leveransekvalitet” og ”leveringssikkerhet”. Når innklagede har valgt å benytte en forholdsmessig metode for transformering fra pris til poeng, har innklagede samtidig valgt å ikke benytte den laveste ¾ av poengskalaen i forhold til dette tildelingskriteriet. Når hele poengskalaen samtidig tas i bruk under de andre tildelingskriteriene, påvirkes i realiteten den fastsatte vektingen mellom tildelingskriteriene. Evalueringsmodellen under ”totalkostnad” medfører at et tilbud som er tre ganger så høyt (200 %) som laveste tilbud, likevel oppnår tre poeng.

(21)Under ”oppgaveforståelse”, fikk klager tre poeng fordi innklagede var av den oppfatning at tidligere installasjonsoppstart var bedre forenlig med et ønske om ikke å overbelaste innklagedes personellressurser. Tidligst mulig installasjonsoppstart ble vektlagt selv om det verken i konkurransegrunnlaget eller under tilbudskonferansen fremkom at dette ville telle positivt i evalueringen. Etter klagers syn burde det avgjørende vært at begge tilbyderne tilbød å installere anlegget i betryggende tid forut for det ferdigstillelsestidspunktet innklagede hadde oppgitt. Videre er det vanligvis sent oppstartstidspunkt, og dermed kortere byggefase frem til ferdigstillelse, som må bedømmes best, da dette skaper minst forstyrrelse for oppdragsgiver og dermed også

minst belastning på vedkommendes personellressurser. For øvrig er det ikke forholdsmessig og påregnelig at man kan levere et tre ganger så høyt pristilbud og likevel oppnå tre poeng under ”totalkostnad”, mens man blir trukket ned til tre poeng under ”oppgaveforståelse”, på grunn av mindre god oppfyllelse av et ønske som innklagede ikke engang har gitt uttrykk for å ha. Forskjellene i poeng under ”oppgaveforståelse” tilsvarer en økonomisk verdi på nesten kr 2,9 millioner, og det fremstår under ingen omstendighet som påregnelig at sent oppstartstidspunkt skal ha større betydning for sluttresultatet enn en slik prisforskjell.

(22)Når det gjelder poengdifferansen mellom klager og valgte leverandør under ”systemopplæring”, har innklagede begrunnet denne med at valgte leverandør har tilbudt et bedre kursprogram. At innklagede er villig til å betale nesten kr 1 386 385 (poengdifferanse på 0,27) mer for et bedre kursprogram, fremstår imidlertid som upåregnelig for tilbyderne. Hadde det fremgått av konkurransegrunnlaget at innklagede var villig til å betale så mye for et bedre kursopplegg, må det antas at de andre tilbyderne også kunne tilbudt dette.

(23)Vedrørende miljøkriteriet skyldes klagers poengtrekk at innklagede uriktig har lagt til grunn at klager ikke har returordning med et avfallsselskap. Dette innebærer altså at innklagede har lagt til grunn feil faktum. I konkurransegrunnlaget var det ikke varslet om at det skulle eller burde opplyses om slike avtaler utover at det skulle bekreftes at alt avfall ville bli håndtert i tråd med gjeldende krav. Det fremstod derfor som upåregnelig for tilbyderne at manglende opplysninger om avtaler med avfallsselskaper, skulle få betydning for evalueringen av tilbudene. Videre var det under enhver omstendighet upåregnelig at en opplysning som ikke engang var etterspurt, skulle få en betydning som sammenholdt med kontraktssummen tilsvarte en verdi på kr 1 026 952 (poengdifferanse på 0,20). Skulle innklagede vektlagt dette, skulle det for øvrig først vært avklart med klager om selskapet faktisk hadde en returordning med et avfallselskap.

(24)Under evalueringen av underkriteriet ”funksjonalitet”, er det bygget på et uforsvarlig skjønn, ved at innklagede har favorisert ekstrem grad av overkapasitet når det ikke er uttalt i konkurransegrunnlaget at overkapasitet vil verdsettes. Det vises til at det i kravspesifikasjonen er antydet et behov for kapasitet på 750 kortlesere, mens valgte leverandør, som fikk 10 poeng, har tilbudt 111 undersentraler, noe som tilsvarer en kapasitet på 7104 kortlesere. Klager, som fikk 9,48 poeng, har tilbudt 42 undersentraler noe som tilsvarer en kapasitet på 2688 kortlesere. Poengdifferansen på 0,18 utgjør en økonomisk verdi på kr 924 256. Dette er ikke påregnelig.

(25)Under evalueringen av underkriteriet ”kompetanse/bemanning”, er klager og valgte leverandør vurdert som likeverdige under kompetansedelen. Klager har imidlertid personell som har betydelig bedre erfaring og kompetanse, og innklagedes skjønn fremstår dersom som uforsvarlig. Det vises til at klager er sertifisert av produsenten Lenel, mens det i den reviderte begrunnelsen er opplyst at valgte leverandør ikke selv har slik sertifisering, men samarbeider med et selskap som har slike sertifikater. Dette selskapets sertifikater antas imidlertid å knytte seg til tidligere versjoner av produktet Lenel, og har dermed liten overføringsverdi i forhold til systemet som innklagede nå skal anskaffe. Når det gjelder bemanningsdelen av dette kriteriet, mener klager før øvrig at det var upåregnelig at det ble gitt 0,02 poeng bedre til valgte leverandør da dette tilsvarer en økonomisk verdi på kr 102 695.

(26)Selv om forskrift om offentlige anskaffelser ikke gjelder for denne anskaffelsen, er protokollplikten i forskriftens § 8-1 utslag av lovens krav til etterprøvbarhet, og det må derfor legges til grunn at innklagede hadde plikt til å føre anskaffelsesprotokoll. Klager har krevd innsyn i denne protokollen, men innklagede har ikke gitt innsyn, og dette er ikke begrunnet i svaret på klagen. At innklagede ikke har villet gi innsyn i anskaffelsesprotokollen, utgjør etter klagers oppfatning et selvstendig brudd på anskaffelsesregelverket.

(27)Tilslutt anføres det at valgte leverandør muligens skulle vært avvist på grunn av manglende dokumentasjon av kvalifikasjonskravet om tilstrekkelig systemkompetanse på hardware og software. Dersom leverandøren ble kvalifisert ut fra kompetanse knyttet til Securimaster, skulle det vært gjort en ny vurdering da det ble klart at leverandøren istedenfor kom til å tilby Lenel. Dersom leverandøren faktisk ble kvalifisert ut fra Lenel, mener klager at selskapet istedenfor skulle vært avvist. Dette fordi selskapet umulig kan ha dokumentert tilstrekkelig systemkompetanse på hardware og software hva angår dette systemet – heller ikke gjennom å vise til underleverandører.

Innklagedes anførsler

(28)Innklagede bestrider at en bruk av poengskalaen fra 0 til 10, hvor det beste tilbudet fikk 10 poeng, var i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5. Før kontraktstildelingen mottok innklagede ingen henvendelse fra klageren eller fra andre deltakere som kunne indikere at metoden for sammenligning av kvalifikasjoner og utvelgelse av deltakere ikke var tilstrekkelig forutberegnlig. På tilbyderkonferansen ble det opplyst om at beste tilbud ville få 10 poeng, og at de øvrige ville få et forholdsmessig nedtrekk fra dette. Det følger av klagenemndas sak 2004/294 at det ikke er vilkårlig å gi laveste tilbud full score, mens andre leverandører får score som er pro rata prisforskjellen. Det vil fremstå som langt mer forholdsmessig og forutberegnlig for tilbyderne at poenggivningen gjenspeiler de faktiske relative forskjeller mellom tilbudene slik som etter innklagedes metode.

(29)Innklagede bestrider at forholdsmessighetsmodellen som er brukt for å transformere tilbudenes prisforskjell til poeng er i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling. Modellen som er brukt gjengir med matematisk nøyaktighet de relative forskjeller mellom tilbudsprisene med 2 desimalers nøyaktighet, og det er derfor godt samsvar og høy grad av forholdsmessighet og forutberegnelighet mellom de faktiske tilbudspriser i kroner og de tilhørende poengscorene. Innklagede har utarbeidet en matrise i et forsøk på å tydeliggjøre prosentberegningene og sammenhengen for klager. Matrisen viser at forskjellen i score gjenspeiler tilnærmet nøyaktig forskjellen i pris, uansett om prosentberegningen baseres på den lavere eller høyere tallverdi: Forskjell i pris i % Forskjell score i % Securitas 21,86 4.234.300 27,98% YIT 21,90% 2,19 28,04% pris: YIT pris score: Securitas 19 370 000 15 135 700 10,00 score: 7,81

(30)Valget av modell ga heller ikke noen fordel for valgte leverandør. Modellen er også i bruk på mange samfunnsområder. Blant annet har jurister som Robert Myhre (i kompendiet ”Evalueringsmetoder og poengsystemer” side 67, 71 og 77-87), og Kristian Dahle Trygstad (i boken ”Tildeling av offentlige kontrakter” side 182 og 201-204), bidratt mht vurderinger av metoder for poengscore. Når det gjelder tidligere praksis fra

klagenemnda, har nemnda i blant annet sakene 2004/294, 2005/201 og 2007/130 uttalt at oppdragsgivers vurderinger og valg av beregningsmetode tilhører det innkjøpsfaglige skjønnet.

(31)For øvrig mener innklagede at klagers modell for lineær metode er uegnet. Det vises til at en prisforskjell på 50 % ville medført en score på 5, som ville utgjøre 100 % forskjell i score. Dess større prisforskjellen er, dess mer uproporsjonal blir poengscoren etter klagers lineære modell. Videre synes ikke klagers lineære metode å ta høyde for at prisøkningen relativt sett blir mindre når prisen øker. En prisøkning fra kr 15 135 700,til kr 22 703 550,- (dvs + kr 7 567 850,-) vil utgjøre en økning på 50 %. Når prisen øker fra kr 22 703 550,- til kr 30 271 400 (dvs + 7 567 850,-) utgjør økningen 33,33 %. Likevel vil begge disse pristilleggene i henhold til klagers lineære metode gi den samme endringen i uttellingen på priskriteriet, her 5 poeng. Tilslutt vil innklagede understreke at bruken av prinsippet om forholdsmessighet og oppdragsgivers metode for scoring ble nøye gjennomgått på tilbydermøtet den 18. desember 2007. Det ble her presisert at beste tilbud ville få 10 poeng og at de øvrige ville få et forholdsmessig nedtrekk.

(32)Innklagede vil også tilføye at det forhold at ¾ av prisskalaen ikke fikk anvendelse, utelukkende var et resultat av den proporsjonale scoringen basert på den foreliggende prisspredning og det relative forholdet mellom tilbudsprisene.

(33)I tilknytning til vurderingen av underkriteriet ”oppgaveforståelse”, vil innklagede vise til at det tydelig fremgikk av punkt 4 i konkurransegrunnlaget at oppstartstidspunkt skulle være ett av flere vurderingspunkter. Dette var derfor relevant å vektlegge.

(34)Videre burde det være påregnelig for tilbyder at en nærmere beskrivelse av rutiner knyttet til returordninger ville få betydning for poengscoren på underkriteriet ”miljø”, da det fremgår av konkurransegrunnlaget at utslipp av farlige kjemikalier til naturen, herunder størst mulig grad av resirkulering/gjenvinning ved avhending av utstyr var relevant. Innklagede kan for øvrig ikke sies å ha hatt plikt til å avklare spørsmålet om returordninger med klager.

(35)Innklagede bestrider så at det ble bygget på et uforsvarlig skjønn ved evalueringen av underkriteriet ”funksjonalitet”. Det var kun på underpunktet ”kapasitet undersentraler”, som var ett av 12 likeverdige underpunkt, at det var mulig å skille tilbyderne. Antall kortlesere gir oppdragsgiver en stor grad av fleksibilitet i videre suppleringer og utbygginger samt stor fleksibilitet ved gjennomføring av prosjektet. Innklagede vurderte valgte leverandørs tilbud med 111 undersentraler som en vesentlig styrke både ved installasjon og idriftsettelse.

(36)På underkriteriet ”systemopplæring” har oppdragsgiver fulgt den vektingen av de ulike tildelingskriteriene som ble opplyst i konkurransegrunnlaget.

(37)Under tildelingskriteriet ”leveringskvalitet” er underkriteriet ”oppgaveforståelse” vektet 80 % og ”bemanning” vektet 20 %. Når det gjelder sertifisering, fremgikk det av valgte leverandørs tilbud at det ved tilbudsinnleveringen var 10 medarbeidere som var sertifiserte på Lenel-systemet, og at det var planlagt 22 i løpet av 2008. Innklagede har forholdt seg til opplysningene som fremkom i de innleverte tilbudsdokumentene.

(38)Når det så gjelder påstanden om innsyn i anskaffelsesprotokollen, bestrider innklagede at anskaffelsesregelverket oppstiller noen plikt til å gi slikt innsyn. Innklagede har forsøkt å være mest mulig åpen i forhold til å gi klager nødvendig informasjon om anskaffelsesprosessen. Anskaffelsesprotokollen består av et formelt hoveddokument vedlagt en innstilling. Innstillingen er et omfattende dokument på 45 sider som gir en detaljert fremstilling av anskaffelsen, og innklagede har i sine begrunnelser for klagen derfor referert fra denne og ikke fra den formelle protokollen. Protokollen inneholder ingen opplysninger som ikke er referert fra innstillingen.

Klagenemndas vurdering

(39)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 69. Innklagede har opplyst at anskaffelsen er unntatt fra forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 etter bestemmelsen i forskriftens § 1-3 (2) bokstav a. Da dette ikke er bestridt av klager, legger klagenemnda dette til grunn i den videre behandlingen av saken. Hvorvidt valgte leverandør skulle vært avvist

(40)Klager har anført at dersom valgte leverandør ble bedømt ut fra selskapets kompetanse knyttet til Securimaster, skulle det vært gjort en ny vurdering da det ble klart at leverandøren istedenfor ville tilby Lenel. Dersom leverandøren ble bedømt ut fra Lenel, skulle selskapet vært avvist, da selskapet etter klagers mening umulig kan ha dokumentert tilstrekkelig systemkompetanse på hardware og software hva angår dette systemet, heller ikke gjennom å vise til underleverandører.

(41)Av kravet til likebehandling i lovens § 5 følger det at oppdragsgiver har plikt til å avvise leverandører som ikke tilfredsstiller de krav som er satt til leverandørenes kvalifikasjoner. Spørsmålet her blir derfor om det var tilfellet for valgte leverandør i forhold til kvalifikasjonsgrunnlagets krav til systemkompetanse.

(42)Av grunnlagets punkt 4.3 fremgår det at leverandøren må ha ”tilstrekkelig systemkompetanse både på hardware og software for å kunne gjennomføre leveransen på en fagmessig måte og i henhold til lover og forskrifter”. Det er imidlertid ikke oppstilt noe krav om at denne systemkompetansen må være knyttet til et bestemt system.

(43)Av valgte leverandørs prekvalifiseringssøknad fremgår det at selskapet på dette tidspunkt ikke hadde bestemt seg for hvilket system som eventuelt skulle tilbys. Dette tyder ikke på at innklagedes vurdering av selskapets systemkompetanse har skjedd ut fra et bestemt system. Videre fremgikk det av søknaden at samtlige av selskapets prosjektledere, teknikere og montører innehadde generell systemkompetanse, da selskapet selv hadde dette som et absolutt krav til sine ansatte. Det fremgikk også at systemkompetanse var blant de områdene det ble gitt jevnlig opplæring innen. Basert på dette finner klagenemnda det fullt forsvarlig at innklagede la til grunn at kravet til systemkompetanse var oppfylt, og klagers anførsel om at valgte leverandør skulle vært avvist på dette grunnlag, kan derfor ikke føre frem. Innklagedes bruk av poengskalaen

(44)Klager anfører at det er i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 å benytte en poengmodell som gir det beste tilbudet full score (i dette tilfellet 10 poeng). Det skal

istedenfor gjøres en evaluering ut fra kravene i konkurransegrunnlaget, slik at alle tilbudene blir bedømt på det samme grunnlag.

(45)Av kravet til forutberegnelighet følger det at oppdragsgiver må benytte en evalueringsmodell som fanger opp relevante forskjeller mellom tilbudene, og premierer disse i samsvar med tildelingskriterienes angitte vekt, jf klagenemndas sak 2007/130 (premiss 30). Klagenemnda kan ikke se at det å gi beste tilbud full score skulle være til hinder for at en evalueringsmodell er egnet til å fange opp relevante forskjeller mellom tilbudene, jf også forutsetningsvis klagenemndas saker 2006/90 (premiss 35-36) og 2004/294. Klager kan således ikke høres med denne anførselen.

(46)Videre har klager anført at når bare den øverste ¼ av poengskalaen er benyttet under priskriteriet, og hele poengskalaen er tatt i bruk under de øvrige tildelingskriterier, har dette medført en forskyvning av vektingen av tildelingskriteriene.

(47)I konkurransegrunnlaget var det oppgitt at poengskalaen under samtlige tildelings- og underkriterier gikk fra 0-10. Denne poengskalaen ble da også benyttet ved evalueringen av samtlige av kriteriene. Begrunnelsen for at tilbyderne kun fikk poeng som lå innenfor den øverste ¼ av skalaen på priskriteriet refererer seg således direkte til de prisene tilbyderne innga, og innebærer derfor ikke at innklagede ikke har benyttet hele poengskalaen. På grunn av at prisdifferansen ikke var større, lå de poengene som ble gitt innenfor den øverste ¼ av skalaen. Bruk av forholdsmessighetsmodellen ved poengfastsettingen under priskriteriet

(48)Klager anfører at det i dette tilfellet var i strid med kravet til forutberegnelighet å benytte en forholdsmessighetsmodell ved utregningen av tilbydernes poeng under priskriteriet. Dette fordi denne modellen er bygd opp slik at det for hvert poeng som blir trukket vil foreligge en stadig større prisdifferanse mellom hver poengenhet. Dette betyr samtidig at den prosentvise prisforskjellen mellom tilbudene får mindre og mindre å si desto større prisforskjellen blir. Videre mener klager at valget av modell i dette tilfellet innebar en klar fordel for valgte leverandør, da dette gjorde at selskapet kun fikk et trekk på 21,90 % i poeng målt opp mot det beste tilbudet, mens den prosentvise prisforskjellen mellom de samme tilbudene var på 27,98 %. Etter klagers syn skulle det i stedet vært brukt en lineær beregningsmodell, og slik at en pris som var 50 % høyere enn det laveste tilbudet, skulle fått halvparten av tilgjengelig score.

(49)I den foreliggende sak er det klart at ulike beregningsmodeller ville gi forskjellig poengscore til de tre tilbyderne. I utgangspunktet ligger det imidlertid til oppdragsgivers skjønn å avgjøre hvilken beregningsmodell som skal benyttes ved poenggivningen av pris. Poengberegningen må likevel sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene tilbudene gis, jf klagenemndas sak 2007/30 (premiss 39) med videre henvisninger til klagenemndas praksis.

(50)Poengberegningen har i den foreliggende sak skjedd ved at innklagede har gitt 10 poeng til det beste tilbudet. Deretter er det benyttet en brøk, hvor det beste tilbudet er delt på prisen til et høyere tilbud. Denne summen er så multiplisert med 10.

(51)Etter klagenemndas syn må en slik fremgangsmåte sies å være egnet til å premiere relevante forskjeller mellom tilbudene, og utpeke det beste tilbudet. Ut fra dette kan klagenemnda ikke se at det kan reises noen vesentlig innvending mot den

beregningsmodell innklagede har benyttet. Det ble i konkurransegrunnlaget informert om tildelingskriterienes vekt og om den poengskala som ville bli brukt. Klagenemnda kan heller ikke se at forholdsmessighetsmodellen som ble benyttet av innklagede fremstår som upåregnelig, i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5. Det vises til klagenemndas sak 2006/90 (premiss 36). Evalueringen av underkriteriet ”oppgaveforståelse”

(52)Etter klagers syn var det ikke påregnelig at man kunne levere et tre ganger så høyt pristilbud og likevel få tre poeng under priskriteriet, mens man ble trukket ned til 3 poeng under ”oppgaveforståelse”, på grunn av mindre god oppfyllelse av et ønske som innklagede ikke engang hadde gitt uttrykk for. Det vises til at innklagede har vektlagt tidligst mulig installasjonsstart selv om det verken i konkurransegrunnlaget eller under tilbudskonferansen fremkom at dette ville telle positivt i evalueringen. Videre vises det til at forskjellene i poeng under ”oppgaveforståelse” tilsvarer en økonomisk verdi på nesten kr 2,9 millioner, og at sent oppstartstidspunkt generelt må anses som det gunstigste.

(53)I konkurransegrunnlagets utdypning av underkriteriet ”oppgaveforståelse”, fremgår det at leverandørens opplegg for gjennomføring av leveransen, herunder oppstartstidspunkt, implementering og fremdriftsplaner, ville bli målt og sammenlignet. Selv om det ikke eksplisitt fremgår om det er tidlig eller sent oppstartstidspunkt som skal telle best, må det mest nærliggende når det ikke foreligger noen holdepunkter for det motsatte være at det er tidlig oppstartstidspunkt som bedømmes mest positivt. For øvrig fremgår det også av innklagedes nærmere begrunnelse for tildelingen at det var flere forhold enn sent oppstartstidspunkt som gjorde at klager kun fikk tre poeng på underkriteriet ”oppgaveforståelse”, jf innklagedes uttalelse om at klagers løsning var ”klart mindre hensiktmessig med sen oppstart installasjon, […], og med klart større leveringsrisiko enn tilbudet fra tilbyder nr 01.” Basert på dette kan nemnda ikke se at vurderingen på dette punkt må anses vilkårlig eller upåregnelig. Evalueringen av underkriteriet ”systemopplæring”

(54)Klager viser videre til at poengforskjellen under underkriteriet ”systemopplæring”, tilsvarer kr 1,4 millioner, og at det ikke var påregnelig at oppdragsgiver var villig til å vektlegge det interne kursopplegget i så stor grad som ble gjort.

(55)Ettersom det i konkurransegrunnlaget var oppgitt at det var leverandørenes konkrete opplæringsplan av det tilbudte systemet som skulle måles og sammenlignes under dette kriteriet, og det i den nærmere begrunnelsen for tildelingen fremgår at det nettopp er omfanget og beskrivelsen av den konkrete opplæringsplanen som har skilt tilbyderne, kan klagenemnda ikke se at evalueringen av ”systemopplæring” skulle være i strid med kravet til forutberegnelighet i lovens § 5. Evalueringen av underkriteriet ”miljø”

(56)Klager viser så til at innklagede under evalueringen av underkriteriet ”miljø”, har vektlagt at to av tilbyderne hadde avtaler med returselskap, selv om dette ikke direkte var etterspurt i konkurransegrunnlaget. Det fremstod etter klagers mening som upåregnelig at en opplysning som ikke engang var etterspurt, skulle få en betydning som sammenholdt med kontraktssummen tilsvarte en verdi på over kr 1 million.

(57)I konkurransegrunnlaget fremgår det at graden av resirkulering/gjenvinning ved avhending av utstyr er relevant under miljøkriteriet. Dette tilsier etter nemndas syn at det var påregnelig for tilbyderne at eventuelle avtaler med returselskaper ville vektlegges i evalueringen. Ettersom det i utgangspunktet er tilbyder som har risikoen for at tilbudet er klart og fullstendig, og oppdragsgivers vurderinger må bygges på de opplysningene som faktisk fremgår av tilbudene, kan klagenemnda ikke se at innklagede i dette tilfellet hadde noen plikt til å avklare dette forholdet med klager. Basert på dette kan innklagedes poenggivning på dette punkt heller ikke anses vilkårlig. Evalueringen av underkriteriet ”funksjonalitet”

(58)Klager har her anført at innklagede i evalueringen av underkriteriet ”funksjonalitet”, har bygget på et grovt uforsvarlig skjønn, ved å favorisere en ekstrem grad av overkapasitet på kortlesere.

(59)Selv om det i kravspesifikasjonen bare var antydet et behov på 750 kortlesere (600 + 25 %), fremgikk det under angivelsen av tildelingskriteriet ”leveransekvalitet” at ”kapasitet undersentraler” skulle være et konkurranseelement i tilknytning til dette kriteriet. I klagenemndas sak 2006/14 (premiss 31) fastslo nemnda at samtlige konkurranseelement skal skjønnsmessig evalueres og graderes. Basert på dette, legger nemnda til grunn at det var riktig av innklagede å gi mest poeng til den tilbyderen som tilbudte flest kortlesere. Evalueringen av underkriteriet ”kompetanse/bemanning”

(60)Neste spørsmål er om klager skulle blitt vurdert som bedre enn valgte leverandør under kompetansedelen av underkriteriet ”kompetanse/bemanning”. Klager har til støtte for dette vist til at hans selskap er direkte sertifisert av Lenel, mens valgte leverandør kun samarbeider med andre firma som har slik sertifisering, (slik at selskapet da ikke er sertifisert selv).

(61)Av valgte leverandørs tilbud fremgår det imidlertid at selskapet selv har 10 medarbeidere i Oslo som er sertifisert av Lenel, og at det i tillegg er planlagt at 22 medarbeidere skal bli sertifisert i løpet av 2008. Ved evalueringen av tilbudene kan oppdragsgiver i utgangspunktet legge tilbyders opplysninger til grunn, jf klagenemndas sak 2007/62 (premiss 48) med videre henvisninger til klagenemndas praksis. Basert på dette kan nemnda ikke se at det var vilkårlig å bedømme klager og valgte leverandør likt på dette punkt.

(62)Klager har i tillegg anført at det var upåregnelig at valgte leverandør ble gitt 0,02 poeng bedre score på bemanningsdelen av dette kriteriet. Dette er imidlertid ikke nærmere konkretisert, utover hvilken økonomisk verdi klager mener denne poengdifferansen utgjør. Anførselen er derfor for upresis til at klagenemnda kan behandle den. Innsyn i anskaffelsesprotokollen

(63)Det er på det rene at innklagede faktisk har ført anskaffelsesprotokoll i dette tilfellet. Spørsmålet under dette punkt blir derfor om innklagede hadde plikt til å gi klager innsyn i denne.

(64)I henhold til offentlighetslovens § 2 er forvaltningens saksdokumenter offentlige så langt det ikke er gjort unntak i eller i medhold av lov. I medhold av offentlighetslovens § 11 er det i forskrift av 14. februar 1986 nr 351 punkt V nummer 12 fastsatt at

forvaltningen har adgang til å unnta tilbud og protokoller i en konkurranse om offentlig anskaffelse. Dette innebærer at klager i utgangspunktet ikke hadde rett til innsyn i protokollen.

(65)Imidlertid følger det av offentlighetslovens § 2 (3) at oppdragsgiver også har en plikt til å vurdere innsyn etter prinsippet om meroffentlighet. I klagenemndas sak 2007/125 hadde innklagede bekreftet at meroffentlighet for de øvrige tilbyderes tilbud var vurdert, og klagenemnda hadde ikke grunnlag for å overprøve avgjørelsen om å unnlate innsyn (jf premiss 55-56). I tilsvaret har innklagede forklart at begrunnelsen for at det ikke ble gitt innsyn i anskaffelsesprotokollen, var at de begrunnelsene innklagede hadde gitt for tildelingen allerede inneholdt de relevante utdrag fra protokollen. Basert på dette legger klagenemnda derfor til grunn at innklagede også vurderte hvorvidt det skulle gis innsyn ut fra prinsippet om meroffentlighet. Regelverket er således ikke brutt på dette punkt.

Konklusjon

Departementenes servicesenter har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For klagenemnda, 27. oktober 2008 Jakob Wahl